Særeie ved arv

[flickan]

Mannen kommer til å motta forskudd på arv i løpet av dette året. Arven vil bestå av aksjer i et familieselskap opprettet av faren. For å sikre at eierandelene holdes i familien er det bestemt at dette skal være særeie. Jeg har forstått det som at arvlater har anledning til å bestemme at arven skal være særeie, og det er helt greit.

Må dette tinglyses på en eller annen måte? Vanlig særeie må vel tinglyses i ektepakt så langt jeg har skjønt.

Lurer også på hvordan dette vil fungere i fremtiden. Hvis vi skiller oss er jo saken grei. Da tar mannen med seg aksjene ut av ekteskapet.

Men la oss si at vi holder sammen til vi blir "oldinger". Vil jeg kunne ha anledning til å sitte på disse aksjene (gjennom min arverett etter mannen) om mannen dør før meg, eller vil barna våre måtte arve de direkte?

La oss tenke oss at dette hadde vært noe annet enn aksjer, f eks en hytte. Etter la oss si 40 års ekteskap ville det kansje være naturlig om vi så på det som begges hytte. La oss si at jeg på et eller annet vis kjøpte meg inn i den. De som mannen arvet fra vil være død for lengst, men vil deres bestemmelse om særeie måtte gjelde hele livet? Eller kan man i prinsippet gi fra seg en særeie-gjenstand som gave?

Har ikke tenkt å lure til meg noen aksjer eller noe her, jeg bare lurer på det rent prinsipielle i spørsmålet her. Og det er om en arvlater har anledning til å bestemme særeie over noe, og om denne evt må vare hele livet.

[Gjest Gjest]

Arv og gave er automatisk særeie. Dere kan opprette ektepakt/testamente om at særeie skal være felleseie ved død.

[flickan]

Arv og gave er automatisk særeie. Dere kan opprette ektepakt/testamente om at særeie skal være felleseie ved død.

Dette er bare delvis riktig. Arv og gaver er ikke automatisk særeie.

Fant svar på det jeg lurte på i denne artikkelen. Meget opplysende og interessant lesing

Artikkel

[Glitnir]

Dette er bare delvis riktig. Arv og gaver er ikke automatisk særeie.

Det stemmer. Men man kan automatisk skjevdele disse midlene dersom de klart kan tilbakeføres til arv eller gave.

[flickan]

Det stemmer. Men man kan automatisk skjevdele disse midlene dersom de klart kan tilbakeføres til arv eller gave.

Så vidt jeg skjønte ut i fra artikkelen, var det ikke noe automatikk i at det ble skjevdelt. Man kan kreve skjevdeling, men man må ikke.

[Glitnir]

Så vidt jeg skjønte ut i fra artikkelen, var det ikke noe automatikk i at det ble skjevdelt. Man kan kreve skjevdeling, men man må ikke.

Selvsagt, jeg krev da også "kan automatisk" For ordens skyld: Ved økonomisk oppgjør i bo mellom ektefeller er det fullstendig avtalefrihet. Det vil si at lovens ordninger kun kommer inn dersom partene er uenige om oppgjøret.

[teebie]

Arv og gave er automatisk særeie. Dere kan opprette ektepakt/testamente om at særeie skal være felleseie ved død.

Dette er jo helt feil! Arv og gave kan skjevdeles, hvis man har felleseie. Regner med at det er det gjest sikter til her. "Automatisk særeie" er et begrep som ikke eksisterer i norsk rett. Skjønner ikke helt motivasjonen for å svare på noe man åpenbart ikke har greie på.

For å svare på det opprinnelige spørsmålet. Ja, arvelater kan bestemme at del av pliktdelsarv skal være særeie, hjemmelen for dette er arveloven § 31.

Bestemmelsen om særeie vil som regel vare hele livet, men testamentet kan tolkes anderledes hvis det er holdepunkter for det. Arvingen kan som utgangspunkt "ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren." jfr. el. § 48.

Ektepakter trenger ikke å tinglyses for å være gyldige, de må imidlertid være gjort i ektepakts form, jfr. el. § 54. Betydningen av tinglysning, er at man oppnår rettsvern overfor kreditorene.

Aksjer i et familieselskap er etter min mening, ikke helt sammenlignbart med en hytte el.l. Grunnen til dette er at det i et slikt tilfelle ikke bare er verdien av akjsene man er vil sikre, men også de rettsposisjonene man har i kraft av å være aksjeeier, ved at man har innflytelse på driften av selskapet osv.

Håper dette var til noe hjelp;)

[flickan]

Dette er jo helt feil! Arv og gave kan skjevdeles, hvis man har felleseie. Regner med at det er det gjest sikter til her. "Automatisk særeie" er et begrep som ikke eksisterer i norsk rett. Skjønner ikke helt motivasjonen for å svare på noe man åpenbart ikke har greie på.

For å svare på det opprinnelige spørsmålet. Ja, arvelater kan bestemme at del av pliktdelsarv skal være særeie, hjemmelen for dette er arveloven § 31.

Bestemmelsen om særeie vil som regel vare hele livet, men testamentet kan tolkes anderledes hvis det er holdepunkter for det. Arvingen kan som utgangspunkt "ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren." jfr. el. § 48.

Ektepakter trenger ikke å tinglyses for å være gyldige, de må imidlertid være gjort i ektepakts form, jfr. el. § 54. Betydningen av tinglysning, er at man oppnår rettsvern overfor kreditorene.

Aksjer i et familieselskap er etter min mening, ikke helt sammenlignbart med en hytte el.l. Grunnen til dette er at det i et slikt tilfelle ikke bare er verdien av akjsene man er vil sikre, men også de rettsposisjonene man har i kraft av å være aksjeeier, ved at man har innflytelse på driften av selskapet osv.

Håper dette var til noe hjelp;)

Takk, ja det var til stor hjelp. Enig i at aksjer ikke helt kan sammenliknes med hytte, så det var nok en dårlig sammenlikning.

Problemstillingen ble interessant da jeg begynte å lure på hvor stor "makt" man kan ha på arven sin lenge etter sin død. Jeg forstår godt at man ønsker å holde aksjer i et familieselskap innen familien, og har ingen problemer med det aktuelle tilfellet hos oss.

Men bare for å spinne videre på tanken. Hva vil et slikt pålegg om særeie bety i praksis for arvtaker? Har man på en måte begrenset råderett over eiendelen man arver? Betyr det at han ikke fritt kan selge eller gi bort det han har arvet mens han enda er i live. Selv om det er mange tiår siden arvlater døde.

[teebie]

Men bare for å spinne videre på tanken. Hva vil et slikt pålegg om særeie bety i praksis for arvtaker? Har man på en måte begrenset råderett over eiendelen man arver? Betyr det at han ikke fritt kan selge eller gi bort det han har arvet mens han enda er i live. Selv om det er mange tiår siden arvlater døde.

For å begrense en arvings råderett over arven, antar jeg. (lenge siden jeg har vært bori dette) at man følge reglene i arvel.§ 32. Villkårene der er at det må være "særlege tilfelle" og "omsynet til arvingen" må tale for det. Ganske strenge krav, altså.

Arvingen må som regel stå fritt til å selge, men som tidligere nevnt kan han ikke "gi det bort" ved han gjør dette om til felleseie.

Se også el.§ 49.

[flickan]

For å begrense en arvings råderett over arven, antar jeg. (lenge siden jeg har vært bori dette) at man følge reglene i arvel.§ 32. Villkårene der er at det må være "særlege tilfelle" og "omsynet til arvingen" må tale for det. Ganske strenge krav, altså.

Arvingen må som regel stå fritt til å selge, men som tidligere nevnt kan han ikke "gi det bort" ved han gjør dette om til felleseie.

Se også el.§ 49.

Takker igjen for svar

[teebie]

Takker igjen for svar

Bare hyggelig:)

[bunadbrud]

det virker som teebie har litt pleiling på juss her - derfor benytter jeg sjangsen til å stille noen spørsmål vdr. særeie og et ekteskap som jeg går inn i om noen uker.

1) Jeg ønsker særeie på en del gjenstander av affeksjonsverdi (som jeg har tatt med inn i forholdet eller fått/arvet under), samt arv. Er det slik at dette skjer automatisk?

2) Vi ønsker særeie på sparepenger, aksjer ol. Hvordan går vi frem? Dette gjelder ved skilsmisse, men jeg ønsker det skal tilfalle mannen min ved evt. død.

3) Jeg ønsker også (litt vanskelig å forklare) at dersom jeg dør og han da arver mitt, skal min arv igjen gå tilbake til min familie ved hans død, og ikke til evt. ny kone/barn. Hva heter dette på jusspråket og hvordan løser vi det rent juridisk?

Kanskje jeg høres litt uromantisk og fæl ut, men vi har hatt så alt for mange stridighetene med arv og lignende i min familie, at jeg orker ikke det.

[flickan]

En del av spørsmålene finner du svar på i denne artikkelen: les

[teebie]

Kanskje jeg høres litt uromantisk og fæl ut, men vi har hatt så alt for mange stridighetene med arv og lignende i min familie, at jeg orker ikke det.

Synes ikke det er uromantisk i det hele tatt, det er realistisk. Vi har hatt våre stridigheter i vår familie også. Det er de færreste som unngår dette, så det er lurt å tenke fremover, på den måten unngår en ofte konflikt.

1. Nei, det blir ikke særeie på dette automatisk. Ved et evt. brudd kan partene derimot kreve at det skal skjevdeles. Det innebærer at verdien holdes utenfor, hvilket blir noe annet enn at selve eiendelen kan holdes utenfor. Det er derfor det er lurt å ha særeie på f.eks en familiehytte som har vært lenge i familien og har stor affeksjonsverdi. Særeie må inngås ved ektepakt etter el.§54.:

"§ 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. "

2. For å inngå en ektepakt, følger dere de krav som står over her, i tillegg til at dere selvfølgelig presiserer hvilke eiendeler som skal være særeie. Dere kan også bestemme at dere skal ha "særeie i live - felleseie i død"

3.Dette heter sekundærdisposisjon eller sekundærarverett. Å bestemme noe slikt må gjøres i testaments form.

Foreslår at du tar deg tid til å få gjort dette hos en advokat som har familie- og arverett som sitt felt. Tar neppe så lang tid, og da er du sikker på at det har blitt gjort riktig:) Lykke til, med det juridiske og bryllupet og ikke minst ekteskapet:)