Jeg har rota meg inn i noe sykt som jeg sliter med å komme meg ut fra....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er gift. Vært sammen med mannen min i 8 år. Vi har to gutter sammen. I fjor høst var jeg utro i fylla med en fyr jeg ikke kjenner, sa ingenting til mannen min, for følte det ikke var vits fordi jeg trodde aldri jeg kunne gjøre noe slikt igjen....

Etter dette begynte jeg å virkelig tenke over ting, og fant egentlig ut at jeg ikke elsker mannen min slik jeg bør gjøre... Føler mer som han er en venn enn en kjæreste, og ikke mer enn det..

Så møter jeg en fyr på en fest... Kjenner han litt fra før og før jeg vet ordet av det har jeg blitt med han hjem... roter ikke med han, vi sitter bare å prater i flere timer...

Møter han neste gang jeg er ute på byen også, og neste gang, og neste gang... Vi prater masse sammen de gangene vi møtes, og jeg begynner å få følelser for han...

Så tar jeg endelig mot til meg og tar en prat med mannen min. Forklarer at jeg sliter med følelsene mine, og at jeg vil gå fra han. Han får panikk, og ber om at vi kan fortsette å prøve, og oppsøke samlivsterapi... Jeg sier det er greit, og vi prøver enda... Men jeg føler egentlig at det ikke er noe vits, jeg vil egentlig ikke dette, jeg vil være fri, uten mann og denne fæle samvittigheten min...

Vi har time hos samlivsterapeut neste uke....

Så møter jeg samme fyren neste gang jeg er ute på byen igjen... Denne gangen fører det ene til det andre og vi havner til sengs... Ja, utrolig dumt, men jeg klarte ikke styre meg... Jeg sliter syyyykt med følelsene mine for tida... har egentlig mest lyst bort fra det hele, men jeg har jo to barn og kan jo ikke bare stikke fra de!!!

Tenker jo på denne andre fyren hele tiden 24/7....

Mannen min jobber på plattform, så han er mye vekke. Borte 4 uker og hjemme 4 uker...

Han kommer hjem neste uke, og jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg... føler ikke jeg kan se han i øynene mer...

Hvorfor roter jeg til ting slik??? Jeg trodde jeg var lykkelig, men så har jeg rotet meg inn i dette forferdelig mønsteret...

Jeg har (hadde) en mann som er perfekt, han elsker meg høyt, er en utrolig flink pappa, hjelper til hjemme, og er i det store og hele den perfekte mannen... Også roter jeg det til slik...

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå...

Vær så snill å ikke gi meg pes, vet utmerket godt selv hva jeg har gjort og ødelagt så det trenger jeg ikke...

Noen som har vært borti noe lignende situasjon, som kan råde meg litt????

[Lissi]

Noe som heter at man vet ikke hva man har før man har mistet det, og at det ikke er grønnere på andre siden!

Mannen din fortjener hvertfall at du er ærlig med han. Jeg har ikke så mye til overs for de som starter et nytt forhold FØR de har avsluttet det forholdet de er, men her er ærlighet det beste.

Tenk om du etter 6 mnds samboerskap med nymannen finner ut at hverdagen kommer der også, og at du ikke elsker han heller? Eller finner ut at det er ting med han du ikke liker? Vil du da tilbake til mannen din?

Ønsker du tid for seg selv til å sjekke dette ut? Virker som du allerede har bestemt deg for å gå?

[Gjest Gjest_gjest_*]

ikke gå ut på byen, og ikke treff den andre mannen igjen før du har ordna opp med mannen din.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Men jeg vil jo ikke ha et forhold til han andre heller! Det kommer aldri til å bli noe mellom oss pga mange grunner. Det er ikke pga han jeg føler det slik...

TS

[Lissi]

Men jeg vil jo ikke ha et forhold til han andre heller! Det kommer aldri til å bli noe mellom oss pga mange grunner. Det er ikke pga han jeg føler det slik...

TS

Beklager, da misforsto jeg. Jeg tolket det slik at du var forelsket i han andre og ville være sammen med han.

Jeg trodde også tråden handlet om at du har et dilemma pga dette nye bekjentskapet.

Det du sier da er at du vil ut av forholdet du er i?

Men ikke for å være sammen med han andre?

[Bambimor]

Du bør iallefall gi mannen din informasjon om hva du har gjort, slik at han kan velge om han faktisk ønsker deg fortsatt i livet sitt.

Det er litt vanskelig å gi noen gode råd her. Det er vel ikke valget ditt som er avgjørende men følelsene dine. Det at du vil ut og bort, leve livet? Det du har nå er for kjedelig?

Så hvis din mann som elsker deg og er trofast mot deg, sier at han ikke vil mer, da vil kanskje du mer? Fordi det er spenningen som trekker deg ut i dette?

Kan nesten bare råde deg til to ting; vær ærlig mot mannen din, og slutt å gå på byen alene.

[lulle]

For meg høres det ut som dette dreier seg om en virkelighetsflukt. Kanskje kjeder du deg litt og trenger noe annet å konsentrere deg om. Det har blitt denne nye mannen som du skriver at du tenker på 24/ 7, men som du ikke skal/vil ha et forhold til.

Kanskje er en seperasjon det du trenger nå, eller kanskje du bare trenger litt spenning - at livet ditt er "for safe?" (jeg mener ikke du skal leve den ut med den nye mannan før du evt er separert). Prøv å ro ned situasjonen, kanskje du kan bo litt for deg selv, reiser på ferie med noen venninner... Prøve å få hverdagen litt på avstand.

Lykke til.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod