føler jeg har giftet meg med en venn..

[Gjest Gjest]

Av og til føler jeg at jeg har giftet meg med en venn, hvis dere forstår hva jeg mener? Meg og mannen min har vært gift i snart to år, og har på mange måter alt på plass. Et flott hus, to biler, en snill og lydig hund, kjekke venner, gode familier, egentlig alt utenom barn. Men jeg føler av og til at jeg er litt fanget, og at ting bare skjedde som en ball som har begynt å rulle.. Jeg tar meg selv i å sitte å se ut vinduet og lure på hvor livet ble av, om dette var alt. Jeg ser på mannen min som surfer på text-tv og føler ingen pasjon, ingen lidenskap, bare en rar tom følelse av at jeg lurer på hvem han egentlig er. Det føles som vi deler gjeld og utgifter og seng, men ingenting ellers. Og ikke si at det er p åtide med barn, for det føles bare helt feil nå. Jeg føler ikke at vi har et stabilt nok ekteskap og er der vi bør være for å sette barn til verden. Vi er ofte frustrerte og korte i lunten, og i det siste lukker jeg meg mer inne og gidder liksom ikke mer. Jeg har voksende uroen i magen og en følelse av at noe ikke stemmer, og jeg klarer ikke å sette fingeren på det. Rollen som hjemmeværende husmor føles fremmed for meg, jeg har aldri vært spesielt glad i barn selv om jeg har dette glansbildet av den lykkelige familien på søndagstur i varmedress og med termos. Jeg tar meg selv i å lure på om det egentlig er for meg, om jeg har lurt meg selv og mannen min til å tro jeg er en slik kone?

Er det andre her som giftet seg med bestekameraten sin men som savner pasjon og livsgnist? Funker det, eller gikk dere til slutt? Jeg kommer jo til å savne han noe ubeskrivelig, for han har mange sider jeg skatter høyt. Alt det man ser etter i en mann. Han er på mange måter perfekt.

Men jeg lurer på om han kanskje ikke er perfekt for akkurat meg?

[Gjest til deg]

Det jeg tenker når jeg leser innlegget ditt, er at det virker som om du kjeder deg i livet, og at det er et vel så stort problem som at du føler at du har giftet deg med kameraten din.

[^^Belle^^]

Jeg har en venninne som skilte seg fra mannen sin (etter rundt 2 år) akkurat på grunn av dette, at de ''bare'' var venner.

Jeg synes ikke det går an å ha en funksjonelt forhold dersom lidenskapen ikke er der. Heller ikke dersom det kun er lidenskap der.

Man må kunne snakke om ting samtidig som man tenner på vedkommende (gjerne ikke på akkurat samme tid selvfølgelig ).

Har du snakket med din kjære om dette? Kanskje han føler det på samme måte, og at dere må forsøke å finne denne gnisten igjen? Reise på kjærlighetstur? Finne på noe utenom sofaen og tekst-tv? Dette er jo dersom du virkelig vil prøve å få det til å fungere selvsagt. Det høres kanskje ut som om du tviler på om du elsker ham, at du heller ''bare'' er glad i ham?

Mitt råd er uansett å snakke med ham, høre hva han føler rundt dette. Kanskje dere får noe ut av samtalen som du aldri hadde trodd?

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg er enig i at det høres ut som om det er du som kjeder deg. Du trenger ikke å leve (bare) gjennom mannen. Finn på dine egne greier. Bli den personen du ønsker å være!

Jeg kjenner igjen både situasjonen og tanken på at jeg egentlig ikke vet hvem mannen er. Jeg gjorde det slutt og fikk det tilslutt veldig spennende, både på godt og vondt. Jeg vokste veldig på dette, og er nærmere den jeg vil være i dag.

Jeg tror at man må ta på alvor det at man kjeder seg. Det er et tegn på at du er klar for større utfordringer. Du kan finne det både i og utenfor parforholdet. Hva med å piffe opp sexlivet? Gå på samlivskurs? Begge deler kan gi dere nye perspektiver på den andre.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Med tanke på å gjøre det slutt med en mann som "har alt", pleier jeg å si at det er viktig å sette den personen fri, hvis man ikke føler noen glede med forholdet. Det er ikke mange perfekte menn der ute. Tenk på alle de single som virkelig ønsker seg en sånn mann! Tenk på hvor glad mannen din vil bli om han får følelsen av å virkelig bli satt pris på.

Om du velger å leve som singel en stund, vil du også sette pris på nettopp de egenskapene som en trygg og stabil mann vil gi deg. Kanskje du ikke er moden for det ennå?

[Gjest Gjest]

Med tanke på å gjøre det slutt med en mann som "har alt", pleier jeg å si at det er viktig å sette den personen fri, hvis man ikke føler noen glede med forholdet. Det er ikke mange perfekte menn der ute. Tenk på alle de single som virkelig ønsker seg en sånn mann! Tenk på hvor glad mannen din vil bli om han får følelsen av å virkelig bli satt pris på.

Om du velger å leve som singel en stund, vil du også sette pris på nettopp de egenskapene som en trygg og stabil mann vil gi deg. Kanskje du ikke er moden for det ennå?

Klart han har sine feil og mangler, vi har våre uenigheter og vår fortid. Men jeg sitter bare med en følelse av at den viktigste følelsen av alle mangler.. Og det gjør litt vondt. Samtidig som det gir en litt tom følelse?

Jeg kjeder meg nemlig ikke, jeg får utrolig mye utfoldelse i jobben min.

men ja, vi har snakket om terapi, men han er lite motivert for det. Han mener det er meg det er noe galt med?

[Gjest Gjest_pasta_*]

Klart han har sine feil og mangler, vi har våre uenigheter og vår fortid. Men jeg sitter bare med en følelse av at den viktigste følelsen av alle mangler.. Og det gjør litt vondt. Samtidig som det gir en litt tom følelse?

Jeg kjeder meg nemlig ikke, jeg får utrolig mye utfoldelse i jobben min.

men ja, vi har snakket om terapi, men han er lite motivert for det. Han mener det er meg det er noe galt med?

Tror ikke at noen menn synes at parterapi er gøy. Jeg tror at det en jentegreie, fordi vi er villig til å gjøre kjipe ting for å få det bedre.

Vet du eksakt hva du savner da? Jeg leser at du savner lidenskap, og muligens bedre kommunikasjonsevner (du skriver at dere har kort lunte og er frustret). Det siste er jo greitt å ta med en parterapeut. Eller hva med å kjøpe ei god samlivsbok?

Lidenskap må man skape på egenhånd. Du må prøve å konkretisere eksakt hva du mener med det, og formidle det til mannen. Det er ikke lett å plutselig oppføre seg lidenskapelig når man ikke vet hva det innebærer.

[Gjest gift]

Men jeg lurer på om han kanskje ikke er perfekt for akkurat meg?

Hvordan ville livet vært uten ham? Om du synes at noe ville manglet da, så hold deg til ham. Husk at kjærlighet er noe annet enn forelskelse. Så kan dere heller arbeide med samlivet deres. Det er viktig å ha plass til seg selv, og det er viktig å ha plass til hverandre. Gå på et samlivskurs, de er gull verdt enten man har problemer eller ikke. Les en bok sammen og samtal underveis om det dere leser, f.eks. denne boka, som har vært kjempefin i mitt ekteskap:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=107118

[Gjest Gjest]

Hvordan ville livet vært uten ham? Om du synes at noe ville manglet da, så hold deg til ham. Husk at kjærlighet er noe annet enn forelskelse. Så kan dere heller arbeide med samlivet deres. Det er viktig å ha plass til seg selv, og det er viktig å ha plass til hverandre. Gå på et samlivskurs, de er gull verdt enten man har problemer eller ikke. Les en bok sammen og samtal underveis om det dere leser, f.eks. denne boka, som har vært kjempefin i mitt ekteskap:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=107118

det er vel kanskje problemet det har manglet forelskelse ifra starten av, og alltid vært preget av fornuft og trygghet...

[Gjest Gjest]

det er vel kanskje problemet det har manglet forelskelse ifra starten av, og alltid vært preget av fornuft og trygghet...

Men da har du jo gått åpent inn i denne type forhold. Som man reder ligger man.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Les en bok sammen og samtal underveis om det dere leser, f.eks. denne boka, som har vært kjempefin i mitt ekteskap:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=107118

Les boka! Den finnes også som lydbok. Anbefales fordi dere da kan høre på den samtidig, og kommentere etterhvert. Veldig lærerik

[Gjest ---]

det er vel kanskje problemet det har manglet forelskelse ifra starten av, og alltid vært preget av fornuft og trygghet...

Du er ikke alene som har gått inn i et forhold på den måten. Og når alt kommer til stykket, så er det jo heller ikke forelskelsen som ligger til grunn for et femti år langt ekteskap, når den tid kommer. Forelskelse er slitsomt. Trygghet er en sjelden vare. Kan du tenke deg et liv uten ham? Hvis ikke, hold sammen, men arbeid med forholdet deres. Ingenting kommer av seg selv, bortsett fra i ukebladromanene.

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene som har gått inn i et forhold på den måten. Og når alt kommer til stykket, så er det jo heller ikke forelskelsen som ligger til grunn for et femti år langt ekteskap, når den tid kommer. Forelskelse er slitsomt. Trygghet er en sjelden vare. Kan du tenke deg et liv uten ham? Hvis ikke, hold sammen, men arbeid med forholdet deres. Ingenting kommer av seg selv, bortsett fra i ukebladromanene.

nei jeg vet det. trygghet er sjelden vare sier du. og ja, det er mye riktig i det. men alle sverd har to sider, også dette. det er sider i ham som ville blitt savnet sterkt og vondt, men andre sider jeg ikke vil ha i livet mitt. kjærlighet er så vanskelig. det virker som man enten må ha et lidenskapelig og vanskelig forhold eller et trygt og kjedelig forhold?