treåringen slår seg vrang hver gang vi skal gå

[Gjest Gjest]

vi har en snill og flott tre år gammel gutt, som egentlig er ganske samarbeidsvillig, men ikke når vi er blant andre. Hjemme hører han etter og gjør som vi sier, om vi ikke har besøk, da hører han ikke etter.

Er vi på lekeplassen, på besøk hos noen eller skal forlate lekerommet på det lokale kjøpesenteret (etter 45 minutters intens lek i lekerommet) så slår han seg alltid vrang når vi sier at vi skal gå. Han raser og hyler, alle kikker på oss. Han blir rett og slett kjempesinna. Det er veldig flaut, og prøver vi å ta han ut bestemt og stille, så hyler han enda mer. Vi har prøvd å si: vi skal dra om fem minutter, vi skal snart dra osv, slik at han er forberedt, men det hjelper ikke.

Vi har prøvd å overtale, lokke, å si at om han blir med så kan vi lage ertersuppe når vi kommer hjem (han elsker det). Vi har til og med truet med sanksjoner (kommer du ikke nå, så blir det ingen BarneTV når vi kommer hjem) Men ingenting nytter.

Hvordan kan vi få han med oss uten at han slår seg vrang?

[Jade]

Det høres jo ut som at han tester ut grensene deres. "Tør mamma og pappa å være like bestemt når der er andre til stede?"

[Gjest Gjest]

Ta ham under armen og gå. Jeg synes det bare er bra om foreldre irettesetter barna sine også når det er andre til stede, men jeg har sett mange foreldre som ikke tør helt. Han har skjønt at dere ikke tør å være bestemte når det er andre til stede, og utnytter det.

[Gjest Gjest]

Det høres jo ut som at han tester ut grensene deres. "Tør mamma og pappa å være like bestemt når der er andre til stede?"

Vi opplever vel egentlig at han faktisk ikke tenker slik, men at han er bestemt på at han har lyst til å fortsette å leke, og rett og slett kjemper for sin "rett"... Det er veldig slitsomt, og vi tar han ofte under armen og går. Men senest i går måtte vi bære han ut av huset til et vennepar av oss, mens han hylte, han ville nemlig ikke dra... Skulle ønske det fantes en magisk metode for å få han til å samarbeide, ,men det er nytteløst samme hva vi frister med, han er kjempesint og sier "NEI! Jeg VIL ikke dra!"

[Phaedra]

Ta ham under armen og gå. Jeg synes det bare er bra om foreldre irettesetter barna sine også når det er andre til stede, men jeg har sett mange foreldre som ikke tør helt. Han har skjønt at dere ikke tør å være bestemte når det er andre til stede, og utnytter det.

Denne synes jeg er helt grei også. Løft ham opp, la ham skrike hele veien hjem/til bilen. Det er mye mer slitsomt å se på foreldre som står og ser brydd ut og fortsetter handlingen og later som om ungen ikke står der og bæljer (jeg ser at dere ikke gjør det). Men for min del så er ikke det så stort problem heller.

Unger er unger, og alle (?) har hørt om trassalder De fleste snur seg fordi ungen hyler og er sint, ikke fordi de tror dere er dårlige foreldre. Ganske mange av oss smiler litt og tenker "uff, lett skal det ikke være"

Endret 23. februar 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest_pasta_*]

Hører han ikke etter hva dere sier, kan dere jo som siste utveg prøve med et kraftig tak i overarmene eller et lite knips på fingrene for å understreke alvoret.

[Gjest Gjest]

Vi brukte forberede ham på at vi skulle gå snart. Så sa vi en gang at "nå går vi". Dersom han da ikke kom fikk han beskjed en gang til hvor vi sa at du kommer nå, hvis ikke bærer vi deg til bilen/hjem

Det har funket veldig bra her. Er ganske mange ganger vi har bært ham hjem, men da er han i alle fall inneforstått med at det er det som skjer. Og noen ganger kom han selv.

[storesøs]

Hører han ikke etter hva dere sier, kan dere jo som siste utveg prøve med et kraftig tak i overarmene eller et lite knips på fingrene for å understreke alvoret.

[Gjest Gjest]

Ta ham under armen og gå. Jeg synes det bare er bra om foreldre irettesetter barna sine også når det er andre til stede, men jeg har sett mange foreldre som ikke tør helt. Han har skjønt at dere ikke tør å være bestemte når det er andre til stede, og utnytter det.

godt råd!

[Gjest Gjest]

håper det er bare tøys det jeg leser om knips på fingrene og skvising av overarm. Fysisk maktbruk som dette hører ingen steds hjemme under barneoppdragelse i 2009.

er det mulig å snakke om lekerommet før han går inn der? at han kun får leke om han kommer med en gang dere roper? er en konsekvens som å ikke få leke der neste gang litt for langsiktig for en treåring? Jeg ville kanskje gitt han et "klistremerke" de gangene han fikk det til og når han ikke fikk det ville jeg nok tatt en trygt grep om barnet og båret det ut uten mer dramatikk enn det.

Endret 24. februar 2009 av jolie

[Gjest kaffedama]

Vi opplever vel egentlig at han faktisk ikke tenker slik, men at han er bestemt på at han har lyst til å fortsette å leke, og rett og slett kjemper for sin "rett"... Det er veldig slitsomt, og vi tar han ofte under armen og går. Men senest i går måtte vi bære han ut av huset til et vennepar av oss, mens han hylte, han ville nemlig ikke dra... Skulle ønske det fantes en magisk metode for å få han til å samarbeide, ,men det er nytteløst samme hva vi frister med, han er kjempesint og sier "NEI! Jeg VIL ikke dra!"

Da ville jeg sagt "Ja, jeg skjønner at du ikke vil dra, og at du har det gøy her og er sint fordi vi må reise. Men nå bestemmer mamma og pappa at vi skal hjem." og så tatt ham under armen. Uansett hvor mye hyling det blei. Noen ganger hjelper det meg hvis jeg viser sønnen forståelse for hans syn, selv om jeg ikke kan ta det til følge den gangen. Du kan jo evt også fortelle ham at dere skal tilbake dit en annen gang, at det blir flere anledninger for å besøke dem.

[Gjest Gjest]

håper det er bare tøys det jeg leser om knips på fingrene og skvising av overarm. Fysisk maktbruk som dette hører ingen steds hjemme under barneoppdragelse i 2009.

ja, det var bare tøys

Endret 24. februar 2009 av jolie

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)