Gjest ts Skrevet 22. februar 2009 #1 Skrevet 22. februar 2009 For det har nemlig jeg klart, vært utro.. må innrømme det korte forholdet vi har hatt har vært kaotisk og dramatisk av yttelige omstendigheter.. og nå trenger jeg å vinne han tilbake. og aner ikke hvordan. tror jeg trenger noen gladhistorier hvor dette har skjedd. og kanskje noen ideer for å vinne han? jeg elsker han, og har aldri gjort noe sånt før. men han har vært borte så lenge, mennesker har kommet til meg å juget om han. det hele har vært vanskelig og ensomt, og det endte med fyll og utroskap
Gjest Gjest_meg_* Skrevet 22. februar 2009 #2 Skrevet 22. februar 2009 Jeg klarte det.. med å smiske, legge meg flat, innrømme alt, fortelle alt, ungå han jeg var utro med i alle sammenhenger. (vi jobbet sammen, ganske tett også). Vel, det gikk noen år, så ble det slutt. Om det var utroskapen sin skyld, eller bare det faktum at vi ikke var meant 2 be, det vet jeg ikke.
Gjest Gjest_mann_* Skrevet 22. februar 2009 #3 Skrevet 22. februar 2009 Eksen min var utro. Når jeg fant det ut så kutta jeg henne ut av livet mitt. Har ikke sagt et ord til henne nå på et halvt år. Utroskap er noe jeg ivertfall aldri kan tilgi.
Gjest ts Skrevet 22. februar 2009 #4 Skrevet 22. februar 2009 Eksen min var utro. Når jeg fant det ut så kutta jeg henne ut av livet mitt. Har ikke sagt et ord til henne nå på et halvt år. Utroskap er noe jeg ivertfall aldri kan tilgi. så hyggelig. akkurat det jeg trengte å høre.
Gjest j18 Skrevet 22. februar 2009 #5 Skrevet 22. februar 2009 Har du fortalt det til han enda da? Jeg tror det beste er å være helt ærlig om det. Få frem at du angrer. Ikke prøve å finne på masse unnskyldninger. Fortell han det han ber om å vite og gi han litt tid.. Jeg har på en måte vært det.. Eller vi var ikke sammen.. Men vi holdt på litt.. Hadde ikke så sterke følelser for han som han hadde for meg.. Og jeg møtte en annen. Angret utrolig etterpå, det var da jeg innså hvor mye han betydde for meg.. (da jeg mistet han på en måte).. Han snakket ikke til meg på 2-3 mnd.. Da møttes vi.. Etter det begynte vi å småsnakke litt.. Var litt frem og tilbake.. Også 1/2 år etter det igjen innså vi at vi ville være sammen.. Nå 2 år etterpå går det veldig fint.. Selvom begge kanskje har det i baktankene.. Vi hadde ikke hatt noe intimkontakt på forhånd på en måte.. Så jeg er ganske sikker på at det hjalp mye for at han tilgav meg.. Det hadde jo aldri vært meg og han egentlig..
firewater Skrevet 22. februar 2009 #6 Skrevet 22. februar 2009 Jeg tror det som hadde vært nødvendig for meg hvis jeg skulle tilgitt noe sånt (noe jeg aldri hadde gjort, har da mer selvrespekt enn som så) hadde vært en god grunn til hvorfor det skjedde, samt en forklaring på hvorfor det ikke ville skjedd igjen. Hvis man sier "det bare skjedde" så hører jeg "det kan "bare skje" igjen". Hvis man sier "Du var så lenge borte og jeg hørte ting om deg" så hører jeg "Drar du på lang tur i fremtiden så skal det ikke mer enn noen kommentarer fra venner før du finner meg på knærne foran en fyr jeg traff på byen".
Gjest ts Skrevet 22. februar 2009 #7 Skrevet 22. februar 2009 Har du fortalt det til han enda da? Jeg tror det beste er å være helt ærlig om det. Få frem at du angrer. Ikke prøve å finne på masse unnskyldninger. Fortell han det han ber om å vite og gi han litt tid.. Jeg har på en måte vært det.. Eller vi var ikke sammen.. Men vi holdt på litt.. Hadde ikke så sterke følelser for han som han hadde for meg.. Og jeg møtte en annen. Angret utrolig etterpå, det var da jeg innså hvor mye han betydde for meg.. (da jeg mistet han på en måte).. Han snakket ikke til meg på 2-3 mnd.. Da møttes vi.. Etter det begynte vi å småsnakke litt.. Var litt frem og tilbake.. Også 1/2 år etter det igjen innså vi at vi ville være sammen.. Nå 2 år etterpå går det veldig fint.. Selvom begge kanskje har det i baktankene.. Vi hadde ikke hatt noe intimkontakt på forhånd på en måte.. Så jeg er ganske sikker på at det hjalp mye for at han tilgav meg.. Det hadde jo aldri vært meg og han egentlig.. Takk for råd. ja, jeg fortalte det idag. jeg måtte jo det. Jeg kan ikke være sammen med en person og ha en sånn løgn liggende bak. Jeg fortalte det, og han bare gikk:( Sendt masse meldinger og sagt jeg er superlei meg og sagt jeg elsker han. Også sagt at all kontakt med personen er kuttet og all info er slettet (mobil, facebook osv..) prøvd å ringe mange ganger, men han tar ikke telefonen og noen ganger bare legger han på
Gjest MB Skrevet 23. februar 2009 #8 Skrevet 23. februar 2009 Takk for råd. ja, jeg fortalte det idag. jeg måtte jo det. Jeg kan ikke være sammen med en person og ha en sånn løgn liggende bak. Jeg fortalte det, og han bare gikk:( Sendt masse meldinger og sagt jeg er superlei meg og sagt jeg elsker han. Også sagt at all kontakt med personen er kuttet og all info er slettet (mobil, facebook osv..) prøvd å ringe mange ganger, men han tar ikke telefonen og noen ganger bare legger han på IKKE mas på han! Du har nettopp fortalt at du har jugd og bedratt han, selvfølgelig vil han være litt aleine/uten deg. Du må bare la han være, ikke bombadere han med mld og ringe. Et par mld går da fint, men det finnes grenser på lei seg og desperat. Han kommer nok tilbake skal du se, han vil nok ha en forklaring når han har roet seg
Gjest MB Skrevet 23. februar 2009 #9 Skrevet 23. februar 2009 Takk for råd. ja, jeg fortalte det idag. jeg måtte jo det. Jeg kan ikke være sammen med en person og ha en sånn løgn liggende bak. Jeg fortalte det, og han bare gikk:( Sendt masse meldinger og sagt jeg er superlei meg og sagt jeg elsker han. Også sagt at all kontakt med personen er kuttet og all info er slettet (mobil, facebook osv..) prøvd å ringe mange ganger, men han tar ikke telefonen og noen ganger bare legger han på IKKE mas på han! Du har nettopp fortalt at du har jugd og bedratt han, selvfølgelig vil han være litt aleine/uten deg. Du må bare la han være, ikke bombadere han med mld og ringe. Et par mld går da fint, men det finnes grenser på lei seg og desperat. Han kommer nok tilbake skal du se, han vil nok ha en forklaring når han har roet seg Husk at det er DU som har driti deg ut, så du må legge deg helt flat
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2009 #10 Skrevet 23. februar 2009 Takk for råd. ja, jeg fortalte det idag. jeg måtte jo det. Jeg kan ikke være sammen med en person og ha en sånn løgn liggende bak. Jeg fortalte det, og han bare gikk:(Sendt masse meldinger og sagt jeg er superlei meg og sagt jeg elsker han. Også sagt at all kontakt med personen er kuttet og all info er slettet (mobil, facebook osv..) prøvd å ringe mange ganger, men han tar ikke telefonen og noen ganger bare legger han på Tilpass til deg. Lærte vi noe av dette da? Han tenker sikkert,en gang utro,alltid utro. Jeg hadde og dumpa deg fortere enn du hadde skjønt hva som skjedde.
LitaPia Skrevet 23. februar 2009 #11 Skrevet 23. februar 2009 Jeg er ganske urokkelig i min mening om temaet utroskap, det er FORKASTELIG. Og jeg har full forståelse for kjæresten din om han forkaster deg.
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2009 #12 Skrevet 23. februar 2009 Ikke mas på han, han trenger nok litt tid for seg selv akkurat nå. Det er forferdelig å få vite noe sånt. Når han er klar for det kan du snakke med han om det.
Hilde Christina Skrevet 23. februar 2009 #13 Skrevet 23. februar 2009 så hyggelig. akkurat det jeg trengte å høre. Synes dette var en ganske så feil kommentar av deg... Logisk nok finnes det ikke mange gladhistorier rundt utroskap og det visste du nok når du var utro. Du kan ikke forvente masse "Det går nok bra skal du se!" innlegg når du har bedratt den du elsker (eller "elsker", jeg mener det ikke er mulig å bedra en man virkelig har de følelsene for) på det groveste. Du fortjener å bli forlatt i mine øyne.
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2009 #14 Skrevet 23. februar 2009 Sørgelige greier,men hvorfor måtte du fortelle han det. Han har det vondt bare for at du måtte lette din samvitighet. Hadde du virkelig regnet med at han skulle tilgi.
firewater Skrevet 23. februar 2009 #15 Skrevet 23. februar 2009 Han har det vondt fordi hun var utro, at hun fortalte ham det er en selvfølge.
Phaedra Skrevet 23. februar 2009 #16 Skrevet 23. februar 2009 Du får ikke gjort noe annet enn å snakke med ham hvis/når han har fått tid nok på seg til at han orker å høre hele historien din. Så får han velge om han vil ta deg tilbake eller ikke. Tror ikke det finnes noen god måte å "vinne ham tilbake" på.
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2009 #17 Skrevet 23. februar 2009 Det er ingen selvfølhe å fortelle om utroskap.
firewater Skrevet 23. februar 2009 #18 Skrevet 23. februar 2009 Det er ingen selvfølhe å fortelle om utroskap. Det burde være det. Det er da det minste man kan gjøre.
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2009 #19 Skrevet 23. februar 2009 Jeg har ikke vært utro selv men jeg trodde alle visste at det er den som er utro som egenltig sitter på "makta" og bestemmer om forholdet skal fortsette eller ei.
Phaedra Skrevet 23. februar 2009 #20 Skrevet 23. februar 2009 Jeg har ikke vært utro selv men jeg trodde alle visste at det er den som er utro som egenltig sitter på "makta" og bestemmer om forholdet skal fortsette eller ei. Dette er i hvert fall ikke noe jeg vet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå