Navnefest

[Gjest Gjest]

Marihønen:

"(bare ordet borgerlig konfirmasjon er jo merkelig, ettersom konfirmasjon betyr å bekrefte, og ved en borgelig konfirmasjon er det ikke noe som bekreftes) "

Det du skriver her er helt FEIL!

Ordet konfirmasjon betyr IKKE å bekrefte, selv om mange tror det. (Misforståelsen kommer av det engelske ordet "confirm", som folk tror er opphavet)

Ordet konfirmasjon kommer av det latinske ordet confirmare, og det betyr STØTTE/STYRKE!

Selve årsaken til at man startet med konfirmasjon var for å gi styrke/støtte til unge soldater som skulle ut i krigen. (Jeg tror det var romerne, men er ikke 100% sikker der) Da soldatene var gamle nok/"voksne" ble de konfirmert!

Ordet borgerlig konfirmasjon var kanskje ikke så merkelig likevel når man har gjort hjemmeleksa si....

Er forøvrig helt enig med Nala ang. voksenhet og tro. De fleste 15 åringer er ikke voksne nok til å velge tro.¨

Mvh Tidligere bruker

[Ullsokken]

I Den norske Kirke har konfirmasjonen siden 1981 vært regnet som en ren forbønnshandling, hvor det er Gud som bekrefter konfirmanten. Historisk sett har konfirmasjonen i Den norske kirke hatt en dobbel karakter, hvor ritualet også tjente som «en offentlig bekreftelse av dåpens nåde, hvor konfirmantene både var objekt for Guds bekreftelse og subjekt i sin personlige bekreftelse på at de ville leve i dåpens pakt»

Dette er den norske konfirmasjonen.

Og jeg for min del har valgt å ikke døpe mitt barn fordi relgion og tro er et personlig valg, og ikke et valg jeg har noen rett til å ta for han mens han er baby. Og som jeg forsåvidt ikke syns noen har rett til å ta for andre, og derfor bør ikke babyer døpes, men det burde være i forbindelse med eventuelt konfirmasjon som burde holdes når de blir myndige, ikke når de er 14-15 år og bare følger flokken og tenker gaver og penger.

Og vi valgte navnefest i privat regi fordi vi følte det var en fin måte å ønske guttungen velkommen i verden, og å gi han navnet hans. Det var absolutt ikke for gavenes skyld, men det var en kjempefin familiesammenkomst for å ære en ny verdensborger.

Endret 23. februar 2009 av Ullsokken

[Jade]

Ordet konfirmasjon betyr IKKE å bekrefte, selv om mange tror det. (Misforståelsen kommer av det engelske ordet "confirm", som folk tror er opphavet)

Ordet konfirmasjon kommer av det latinske ordet confirmare, og det betyr STØTTE/STYRKE!

Sitat fra Caplex:

konfirmasjon (av lat. confirmatio, stadfestelse, styrkelse). — 1. Kirkelig konfirmasjon, bekreftelse av den kristne dåp ved en kirkelig handling. Innført i Norge 1736, tvungen til 1912. K. skjer gjerne i 14-årsalderen.

stadfeste = bekrefte, fastslå gyldigheten av i følge ordboka

[Gjest antigartner]

Forsøk på å komme tilbake på sporet:

Jeg ser det er veldig mange som bemerker at det ikke er vanlig å holde taler i dåpsselskap eller navnefester. Jeg for min del har aldri vært i et eneste slik selskap uten taler. (Skikk og bruk-bøker nevner for tradisjonell barnedåp at det er vanlig at det ønskes velkommen og at en av foreldrene og minst en fadder holder tale.)

Til TS vil jeg si at det selskapet du var i høres litt merkelig ut, uavhengig av om det var en egenkomponert navnefest, en HEF-navnefest eller en tradisjonell dåp. (Diskusjoner rundt det religiøse ved dåp/konfirmasjon hører hjemme i andre tråder.) Jeg har inntrykk av at de fleste navnefester bruker å være en familiesamling der familieforøkelsen og det å hygge seg i hverandres selskap har stått i sentrum. Det du var i hørtes mer ut som en gaveinnsamling til barnet, som noen nevnte tidligere.

En eventyrsamling er en flott gave til et slik selskap, og er ikke uvanlig på noen som helst måte. (Barnets far har nok ikke fulgt med på KG. Det er i alle fall veldig mange som har nevnt de store hvite bøkene som dåpsgaveeksemper.) I tillegg synes jeg prisen på gaven er mer enn tilstrekkelig med tanke på det du sier om din økonomi. Dyrere gaver enn dette er det vel stort sett bare besteforeldre som gir? I de "tradisjonelle" barnedåpene jeg har vært i, har heller ikke de fadderne som har høy inntekt gitt gaver som koster tusenvis av kroner.

[Gjest]

Og ja, det har nok ikke noe med at det var navnfest i regi av egne, eller dåp i regi av kirken. Jeg har også vært i to bryllup, ene i hef and i kirken. Det i kirken var stort, galant og stæsjet. Der var det mye mindre og mindre personlige taler enn det var i hef bryllupet.

[Gjest Esbo]

Navnefesten til jenta vår var veldig fin og høytidelig.

Det begynte med seremoni (regi Hef) men taler, musikk og diktlesing.

Etter det samlet vi familien og vitner til middag. Under middagen holdt jeg (barnets mor) tale (hvor jeg blant annet redegjorde litt for valg av navn, hvem hun var oppkalt etter osv), barnets mormor og barnets farfar holdt også tale.

Etter middagen var det dessert, kaffe og kaker.

Vi hadde et gavebord så de som ville se på gavene fikk det, men gavene var absolutt ikke i fokus denne dagen. Vi sendte takkekort med bilde til alle som ga gave.

Synes det er en flott måte å feire den nye verdensborgeren på jeg

[Mariehønen]

Sitat fra Caplex:

stadfeste = bekrefte, fastslå gyldigheten av i følge ordboka

Takk, det ville gjest også ha visst hvis han hadde gjort hjemmeleksen sin

[Gjest Mora]

Jeg har opplevd at en dåpsfest var mye mindre høytidelig enn en navnefest.

Var i dåp hos min brors sønn. I kirken var det selvfølgelig høytidelig men etterpå var vi hjemme hos bror. Vi fikk et enkelt måltid med is til dessert. Min far (altså bestefar til barnet) holdt talen. Ingen andre. Min brors kone og hennes familie hadde knapt nok pyntet seg. Men for dem var det mest fokus på det religiøse. Det er veldig kristne og det var selve dåpssermonien i kirken som var det viktige for dem. Ikke selskapet etterpå. Av sine besteforeldre på morssiden fikk barnet kun et Jesus-bilde til å henge over sengen.

Mine barn har hatt navnefest. Vi har hatt sermoni via HumanEtisk forbund og vi har etterpå hatt selskap med koldtbord og kaker. Det har vært taler og vi har tatt familiebilder.

Man må huske at det å få navn egentlig ikke har så mye med dåpen å gjøre lenger. Navn får man uavhengig av dåp!

Når man døpes i kirken så er det fordi at barnet skal innlemmes i den kristne tro. For at kirken og menigheten skal få ta imot barnet.

For meg er ikke navnefest noe alternativ til dåp. Det er heller en helt egen sermoni som har fokus på at et barn har kommet til verden.

[Gjest ¤bella¤]

Hvor høytidlig det blir avhenger jo av menneskene som holder festen.

Man kan jo døpes i kirken og ikke ha noe selskap etterpå, og man kan ha navnefest med stort selskap og flotte kjoler...

Det er jo avhengig av hvordan foreldrene er.

Forøvrig er jeg ikke vandt med mange taler i fåp. Der jeg har vært har stort sett mamma/pappa ønsket velkommen o.l i en liten tale.

[Gjest Gjest_Aline_*]

Hva er poenget med navnedag uansett? Må si jeg ikke fatter poenget med det. Dersom barnet blir døpt i kirken eller det er en slags seremoni i regi av f.eks HEF er det jo greit, da er det det man feirer. Men navnefest? Feirer man at barnet har fått et navn? Eller er det rett og slett bare at dere foreldre tror at alle vi andre syns det er kjempespennende å komme på en sammenkomst fordi dere har fått barn? Greit nok at dere vil feire selv med besteforeldre og andre nære - men sånn som TS snakker om her, invitere 35 gjester til en sammenkomst? Nei, ærlig talt..det ville aldri jeg ha gjort.

Den dagen jeg blir mamma er det hvertfall helt sikkert at jeg vil ha en seremoni av noe slag hvis jeg skal ha fest på denne måten. Dessuten blir jeg veldig overrasket over det folk sier her om at det ikke er vanlig med taler i dåp. Uansett dåp eller ikke er det vanlig at man ved større selskaper ønsker velkommen. Det er også helt vanlig at mor eller far samt faddere (hvertfall en av dem) og kanskje besteforeldre holder en tale.

Hadde jeg blitt invitert i selskap som TS snakker om her tror jeg at jeg bare hadde ledd..snakk om harry. Høres helt klart ut som en gaveinnsamling. Å pakke opp gavene foran alle høres helt bak mål ut.

[Teriyaki]

Sitat fra Caplex:

stadfeste = bekrefte, fastslå gyldigheten av i følge ordboka

Det står ikke at ordet betyr bekreftelse, det der er jo en beskrivelse av konfirmasjon slik at man vet hva konfirmasjon er, ikke hva det betyr. Det som står i parantesen derimot, er riktig, at det er et latinsk ord som betyr styrke.

Hva selve ordets betydning og den sammenhengen ordet er knyttet til er jo to helt forskjellige ting. Og med tanke på at den norske stat anses som en kristelig stat, er det klart at i ordboken blir konfirmasjon knyttet til noe kristelig. Forstå meg den som kan, var ikke så filnk til å uttrykke mine ord bra i dag.