Tidenes fylleangst

[Gjest dummemeg]

Kanskje ikke riktig forum,men må få skrevet dette uansett.

Jeg sitter med tidenes fylleangst!! Det er faktisk noen uker siden, men jeg er fortsatt like flau og merker at det er en ordentlig angst-følelse jeg har.

Klarer ikke komme over det. Er ikke bare at jeg angrer på dumme ting jeg gjorde, jeg har VIRKELIG driti meg ut. Og ordet er spredd til hele vennegjengen, det var nesten ikke til å unngå. Det er så utrolig ubehagelig og jeg klarer ikke få tankene over på noe annet. Tør ikke gå ut og møte de jeg dreit meg ut for, det er så fryktelig flaut. Har aldri følt meg så ille etter å ha drikki før som nå. Tør ikke skrive hva jeg har klart å gjøre engang i frykt for å bli gjenkjent, men det var ille nok..

Noen som har noen tips? Må jo komme meg over dette en gang:/ Den gnagende følelsen i magen/brystet og tankene som spinner av gårde orker jeg snart ikke mer.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Nå vet ikke jeg hva du har gjort, men prøver å gi noen generelle råd her:

Har du fornærmet eller såret noen så er første bud å kontakte dem og be om unnskyldning. Dvs. at hvis du har sagt eller gjort noe dumt mot noen bestemt så vis at dette ikke er noe de kan regne med fra deg i fremtiden og be om tilgivelse.

Dersom tåpelighetene er noe ala danse mer eller mindre naken på bordene - get over it. Dette er vel noe flere har gjort og blir sett på som et morsomt minne om ikke alt for lenge.

Har du lagt an på venninnen dins type eller lignende ja så har du en større jobb. Hvis det ble utroskap er det enda verre. Da er det i alle fall en god ide å snakke med de det gjelder og be om uforbeholden unnskyldning.

Har du gjort "ubotelig" skade så får du prøve å rette skaden. Har du stjålet penger, eller ødelagt noe så må du erstatte dette og jo før du melder deg jo bedre er det.

Men som oftest så er fylleangst en overdreven frykt for å skjemt seg ut, der du ser noe annet enn de rundt. Jeg fikk en melding dagen derpå av en bekjent med tusen beklagelser over det vedkommende så på som katastrofalt dårlig oppførsel og som jeg knapt nok la merke til. Jeg ringte vedkommende opp igjen og sa fra om at jeg godtok beklagelsen, selv om jeg ikke helt forstod at det var noe å beklage.

[Gjest dummemeg]

Tusen takk for svar, alt hjelper litt nå..

Jeg har heldigvis ikke såret noen, eller lagt an på typen til venninner eller vært med noen som har kjæreste. Heldigvis.

"Dersom tåpelighetene er noe ala danse mer eller mindre naken på bordene - get over it. Dette er vel noe flere har gjort og blir sett på som et morsomt minne om ikke alt for lenge."

Det er vel mer i denne kategorien, bare tusen ganger verre.Hadde dansa naken på bordet mange ganger før jeg hadde gjort det jeg gjorde igjen! Neida, så ille er det vel kanskje ikke,men den angstfølelsen slipper ikke taket. Pluss at jeg vet at noen i den gjengen som har fått med seg alt dette ikke er så snille og forståelsesfulle. Noen av de er typen til å legge ut videoklipp av nakne meg på facebook og sørge for at alle får vite hvor ille jeg var. Det er kanskje derfor frykten ikke slipper taket, fordi jeg vet at noen kommer til å "bruke det mot meg" senere. Det er bare så ekkel følelse dette, hadde trodd det skulle gå over, men nei, sliten enda..

Som du sier er det sant at det ofte er en overdreven frykt, men denne gangen VAR jeg helt idiot. Og det fikk jeg også høre dagen etter av noen av dem, vil bare grave meg ned for en stund!!