Samboeren min har ikke lyst på barn...

[Gjest Gjest]

Jeg er så fortvilet...

Jeg er veldig glad i samboeren min og vil ha barn sammen med ham men det vil ikke han...Jeg er 33,har ingen barn og nesten ingen sjanser å bli gravid på naturlig måte dvs løsning er IVF (prøverør).

Han er 42 og har en sønn fra før på 14 år.

Når jeg begynner å snakke om felles barn da sier han at forstår mitt ønske å bli mor men har ikke lyst på barn likevel.Ham skremmer tanker om å ha en tiåringen i huset når han blir 60...

Jeg er så såret.Han har gitt barn til en annen kvinne for 14 år siden.Er jeg så mye verre enn hun?Jeg trenger denne glede å være mor

Jeg har ikke lyst bare på ET BARN-jeg har lyst på KJÆRLIGHETSBARN og jeg synes det er flott å skape et nytt liv sammen når to elsker hverandre Ikke sånn som mange gjør:"Åi,kjære,jeg er gravid..." Selvølgelig en veloppdraget mann skal ta ansvar for barnet.Egentlig jeg føler synd på menn som har blitt lurt av damene.De har ikke noe valg vel.Det er damer som bestemmer skal de beholde graviditeten sin eller ikke.Og mange rett og slett tror at de kan binde mannen med det.

Selv jeg er kjærlighetsbarn som var planlagt.Og mine foreldrer fortsatt er lykkelig gift

[angelou]

Har ingen råd å gi deg, annet enn at du skal tenke over om du er villig til å være sammen med han hvis han ikke vil ha barn.

Jeg måtte vente lenge på at sambo skulle bli klar for barn, men forutsetningen var iallefall at vi engang skulle ha det. Men, jeg måtte si det så direkte til han at jeg ikke kunne være sammen med han hvis det betydde at jeg ikke kom til å få barn. Kall det ultimatum, eller hva du vil. Jeg synes ikke det var det, for i samme åndedrag fikk han også beskjed om at jeg kom til å vente til han ble klar. Og det gjorde vi.

[Gjest Gjest_kitty_*]

Må virkelig si jeg er helt enig med deg. Jeg er selv sammen med en mann som har ett barn. Å ja vi ønsker oss barn sammen også. Men jeg hadde blitt fustrert om han ikke ville hatt flere barn. Da hadde jeg ikke ville satset så hardt på han egentlig. Men så klart er det jo vanskelig vist man har vært sammen i mange år også. Men du hadde vel vist noe om dette før dere ble samboere vel? jeg hadde ikke kunnet akseptere det. Det er jo naturlig å få barn. Å du har rett til å få barn vist du har lyst på det. Å tror egentlig du kommer til å angre deg når du blir eldre vist du ikke får noen.

Håper virkelig du finner utav dette.

[Gjest Gjest]

Må virkelig si jeg er helt enig med deg. Jeg er selv sammen med en mann som har ett barn. Å ja vi ønsker oss barn sammen også. Men jeg hadde blitt fustrert om han ikke ville hatt flere barn. Da hadde jeg ikke ville satset så hardt på han egentlig. Men så klart er det jo vanskelig vist man har vært sammen i mange år også. Men du hadde vel vist noe om dette før dere ble samboere vel? jeg hadde ikke kunnet akseptere det. Det er jo naturlig å få barn. Å du har rett til å få barn vist du har lyst på det. Å tror egentlig du kommer til å angre deg når du blir eldre vist du ikke får noen.

Håper virkelig du finner utav dette.

Før vi flyttet sammen for 2 år siden vi snakket om barna.Da var det greit at jeg vil få barn etter hvert.Men nå han forandret meningen.Kanskje det er meg som gjør noen feil?

Tror ikke at jeg vil gå fra ham.Han er veldig grei og snill.Jeg hatt et tøft forhold i fortiden min.Så,jeg har noe sammenligne med.Nåværende samboer er nesten perfekt

Det er kun dette problem-med barn.

Og en ting til.For å få IVF må bo sammen i 1 eller 2 år jeg tror (husker ikke helt).Hvis jeg går fra ham nå må jeg finne en annen til meg da.Det er ganske komplisert.Aldri vet hva slags person det kan være...Og jeg har ikke noen bryter i hodet eller hjertet mitt som kan skru av/på følelsene mine.Jeg elsker vel HAM!

[Gjest Gjest]

Har ingen råd å gi deg, annet enn at du skal tenke over om du er villig til å være sammen med han hvis han ikke vil ha barn.

Jeg måtte vente lenge på at sambo skulle bli klar for barn, men forutsetningen var iallefall at vi engang skulle ha det. Men, jeg måtte si det så direkte til han at jeg ikke kunne være sammen med han hvis det betydde at jeg ikke kom til å få barn. Kall det ultimatum, eller hva du vil. Jeg synes ikke det var det, for i samme åndedrag fikk han også beskjed om at jeg kom til å vente til han ble klar. Og det gjorde vi.

TAKK!

[Rosalie]

Du bør jo respektere at han ikke har lyst til å være gammel småbarnsfar. Det har ingenting med at han ikke vil gi deg det som han ga en annen for 14 år siden. Men da var han i 20-årene. Nå er han i 40-årene.

[Gjest Gjest]

Du bør jo respektere at han ikke har lyst til å være gammel småbarnsfar. Det har ingenting med at han ikke vil gi deg det som han ga en annen for 14 år siden. Men da var han i 20-årene. Nå er han i 40-årene.

Jada,jeg respekterer det fullt.Bare prøver å finne ut hvordan jeg skal takle det at jeg kan ikke bli mor...

[Gjest StockDama]

Vil bare påpeke at han ikke bare "ga" den forrige dama barn, dette var nok noe de jobbet ut i enighet? Pluss...det var for 14 år siden?

Kan godt skjønne han ikke vil ha småbarn i nesten pensjonsalder, og kan hende han nylig har begynt å innse det og derfor han har skiftet mening?

Men skal også sier at jeg godt skjønner at du ønsker "ditt eget" barn. Og da kommer som regel ultimatumet om du skal bli med han og forbli barnløs, eller ta sjansen på at du finner en ny som ønsker barn.

Evt håpe på at han du har nå skifter mening...

[Gjest Gjest]

Vil bare påpeke at han ikke bare "ga" den forrige dama barn, dette var nok noe de jobbet ut i enighet? Pluss...det var for 14 år siden?

Kan godt skjønne han ikke vil ha småbarn i nesten pensjonsalder, og kan hende han nylig har begynt å innse det og derfor han har skiftet mening?

Men skal også sier at jeg godt skjønner at du ønsker "ditt eget" barn. Og da kommer som regel ultimatumet om du skal bli med han og forbli barnløs, eller ta sjansen på at du finner en ny som ønsker barn.

Evt håpe på at han du har nå skifter mening...

Takk! Fint å høre forskjellige meninger...

Hans sønn ikke noe som de fikk i enighet.Hun bare informerte ham at hun er gravid og han måtte aktseptere det som en ordentlig mann.Det er forståelig på en måte.Han var nok ung i forhold henne.Hun er noen år eldre enn han og hadde et barn fra før.Så,da visste hun hvordan å få en mann på kroken.Men,men...Gjørt er gjørt,spist er spist.Jeg kan ikke forandre noe.

Men akkurat det gjør vondt til meg at jeg er ærlig med ham om mitt ønske om barn og prøver ikke å lure ham selv at har problemer med å bli gravid på vanlig måte.Sikkert hadde funnet noen løsninger ellers (i Danmark ikke noe problem å få donorsæd...)

[flickan]

Du må rett og slett bestemme deg for hva som er viktigst for deg. Mannen eller det å få barn.

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne vært sammen med en som ikke ønsker barn med meg. Det høres nok kaldt ut, men jeg har drømt om barn og familie siden jeg var liten, og hadde nok forlatt en mann som ikke ønsket det samme som meg på det området. Om vi ikke kunne få barn, ville jeg adoptert.

Å ikke få barn er ikke et alternativ jeg kan leve lykkelig med.

[*Numi*]

Vil bare påpeke at han ikke bare "ga" den forrige dama barn, dette var nok noe de jobbet ut i enighet? Pluss...det var for 14 år siden?

Kan godt skjønne han ikke vil ha småbarn i nesten pensjonsalder, og kan hende han nylig har begynt å innse det og derfor han har skiftet mening?

Men skal også sier at jeg godt skjønner at du ønsker "ditt eget" barn. Og da kommer som regel ultimatumet om du skal bli med han og forbli barnløs, eller ta sjansen på at du finner en ny som ønsker barn.

Evt håpe på at han du har nå skifter mening...

Den er vel litt drøy, for om de får barn nå snart, så vil barnet være myndig før han når pensjonsalder. Men selvfølgelig, noen mener jo det er for seint å få barn i midten av 40-åra.

Håper det løser seg for deg, TS!

[Gjest Gjest]

jeg er mamma og litt i samme situasjon som din mann. Jeg har en samboer, men har ingen felles barn, noe han ønsker seg over alt i denne verden. Det var vel egentlig et slags kriterie den dagen vi ble sammen og jeg har delvis slitt med denne tanken siden da. Nå har vi likevel kommet til det punktet at det er på tide å få barn og etter litt terapi faktisk er jeg nå klar for et nytt barn, jeg har lyst på en baby og føler meg babysyk for tiden :-)

Jeg bare tenker på meg selv og på samboeren din at det kan være årsaker til at det er vanskelig å ønske seg flere barn. Han vet hva det vil si å få barn og det vet ikke du ennå. Kanskje har han en fødselsdeprisjon som jeg selv hadde? Kanskje han synes bruddet med felles barn var vanskelig og redd dette kan skje igjen? Kanskje føler han for endelig å slappe av nå som sønnen er blitt så stor. Det kan være mange årsaker, ikke bare at han føler seg gammel. Kanskje han selv ikke er klar over hva som tynger han rundt dette.

Uansett så synes jeg at retten til å få barn her i livet overveier alt. Du vil aldri bli helt lykkelig om du får denne drømmen knust. Jeg synes dere skal finne nærmere ut av hva som plager han rundt det å få barn. Kanskje han vil komme på bedre tanker, at det faktisk ikke vil bli så ille og at det kanskje vil styrke forholdet deres optimalt.

[Gjest Gjest]

jeg er mamma og litt i samme situasjon som din mann. Jeg har en samboer, men har ingen felles barn, noe han ønsker seg over alt i denne verden. Det var vel egentlig et slags kriterie den dagen vi ble sammen og jeg har delvis slitt med denne tanken siden da. Nå har vi likevel kommet til det punktet at det er på tide å få barn og etter litt terapi faktisk er jeg nå klar for et nytt barn, jeg har lyst på en baby og føler meg babysyk for tiden :-)

Jeg bare tenker på meg selv og på samboeren din at det kan være årsaker til at det er vanskelig å ønske seg flere barn. Han vet hva det vil si å få barn og det vet ikke du ennå. Kanskje har han en fødselsdeprisjon som jeg selv hadde? Kanskje han synes bruddet med felles barn var vanskelig og redd dette kan skje igjen? Kanskje føler han for endelig å slappe av nå som sønnen er blitt så stor. Det kan være mange årsaker, ikke bare at han føler seg gammel. Kanskje han selv ikke er klar over hva som tynger han rundt dette.

Uansett så synes jeg at retten til å få barn her i livet overveier alt. Du vil aldri bli helt lykkelig om du får denne drømmen knust. Jeg synes dere skal finne nærmere ut av hva som plager han rundt det å få barn. Kanskje han vil komme på bedre tanker, at det faktisk ikke vil bli så ille og at det kanskje vil styrke forholdet deres optimalt.

Takk!

Det var fineste svar som jeg kunne fått

[Gjest Gjest]

jeg er mamma og litt i samme situasjon som din mann. Jeg har en samboer, men har ingen felles barn, noe han ønsker seg over alt i denne verden. Det var vel egentlig et slags kriterie den dagen vi ble sammen og jeg har delvis slitt med denne tanken siden da. Nå har vi likevel kommet til det punktet at det er på tide å få barn og etter litt terapi faktisk er jeg nå klar for et nytt barn, jeg har lyst på en baby og føler meg babysyk for tiden :-)

Jeg bare tenker på meg selv og på samboeren din at det kan være årsaker til at det er vanskelig å ønske seg flere barn. Han vet hva det vil si å få barn og det vet ikke du ennå. Kanskje har han en fødselsdeprisjon som jeg selv hadde? Kanskje han synes bruddet med felles barn var vanskelig og redd dette kan skje igjen? Kanskje føler han for endelig å slappe av nå som sønnen er blitt så stor. Det kan være mange årsaker, ikke bare at han føler seg gammel. Kanskje han selv ikke er klar over hva som tynger han rundt dette.

Uansett så synes jeg at retten til å få barn her i livet overveier alt. Du vil aldri bli helt lykkelig om du får denne drømmen knust. Jeg synes dere skal finne nærmere ut av hva som plager han rundt det å få barn. Kanskje han vil komme på bedre tanker, at det faktisk ikke vil bli så ille og at det kanskje vil styrke forholdet deres optimalt.

Så retten til å få barn overveier retten til å ikke få barn, om man ikke ønsker det?? Jeg skjønner at det er tøft å ikke kunne få barn, det ville jeg også synes, men jeg synes det høres like tøft ut å få barn når man ikke selv vil!

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes det. Han har et barn. Det har ikke henne. Jeg kunne ihvertfall aldri tenke meg å nekte min egen samboer å få et eget barn når jeg selv hadde et. Hva slags menneske er jeg da? Hvilken kjæreste er jeg for han da? Jeg tror han ville ha følt at jeg var veldig egoistisk og han hadde nok forlatt meg for dette.

Det er få ting her i livet som er så stort, naturlig og innstinkfullt som det er å få et barn. Det er vel en naturlig vei å gå her i livet og naturlig utvikling av et forhold. Så ja, jeg mener i dette tilfelle at det er hennes livrett. Håper virkelig dere finner ut av det!

[Rosalie]

Han nekter henne ikke barn, men han sier jo at han ikke vil ha flere. Ergo må hun bytte mann dersom hun skal ha barn. Fair enough, det, og barn er jo ikke akkurat gratis, heller, og ikke noe man "gir" partneren sin i uselvisk gave.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes det. Han har et barn. Det har ikke henne. Jeg kunne ihvertfall aldri tenke meg å nekte min egen samboer å få et eget barn når jeg selv hadde et. Hva slags menneske er jeg da? Hvilken kjæreste er jeg for han da? Jeg tror han ville ha følt at jeg var veldig egoistisk og han hadde nok forlatt meg for dette.

Det er få ting her i livet som er så stort, naturlig og innstinkfullt som det er å få et barn. Det er vel en naturlig vei å gå her i livet og naturlig utvikling av et forhold. Så ja, jeg mener i dette tilfelle at det er hennes livrett. Håper virkelig dere finner ut av det!

Jada, kan skjuler ikke at han er egoistisk. Han tror at hvis vi får barn han får mindre oppmerksomhet fra meg og han synes i tillegg at barna ødelegger forholdet... Kanskje det er min feil? Skjemte ham bort? :klø:

[*Numi*]

Jada, kan skjuler ikke at han er egoistisk. Han tror at hvis vi får barn han får mindre oppmerksomhet fra meg og han synes i tillegg at barna ødelegger forholdet... Kanskje det er min feil? Skjemte ham bort? :klø:

Han har sett at det gikk galt en gang før, så derfor er det vel ikke så rart? Han har sikkert blitt litt skremt. Men det er jo ikke din feil.

[ViljaH]

Jada, kan skjuler ikke at han er egoistisk. Han tror at hvis vi får barn han får mindre oppmerksomhet fra meg og han synes i tillegg at barna ødelegger forholdet... Kanskje det er min feil? Skjemte ham bort? :klø:

Jeg skjønner meg ikke på denne mannen din, han mener barn ødelegger forhold og tar oppmerksomhet bort fra ham selv? Høres smålig ut. Han vil jo også FÅ masse oppmerksomhet fra barn..

Jeg synes det er et viktig punkt at hvis det var et kriterie for å bli sammen/samboere at dere skulle få felles barn, så er det utrolig dårlig av ham å trekke seg nå. Da synes jeg ikke dere skal være sammen lenger, synd om du gir deg og backer ned når dere har en seriøs og gjennomtenkt avtale. Synes han er temmelig hensynsløs overfor deg. Jeg kunne aldri nektet min kjære det om jeg virkelig brydde meg om ham.

[*Numi*]

Jeg skjønner meg ikke på denne mannen din, han mener barn ødelegger forhold og tar oppmerksomhet bort fra ham selv? Høres smålig ut.

Det er vel kanskje det han føler at skjedde i hans forrige forhold da. De har jo et barn sammen, og de gikk til slutt hvert til sitt.

Skjønner ikke at det høres smålig ut. Kjedelig for TS, ja. Dumt for deres felles framtid siden TS vil ha barn, ja. Men ikke smålig.