bor sammen , inntekt av en stor ulikhet..?

[ula]

Flyttet til annen kommune pga kjærlighet .. Endelig funnet mannen i mitt liv , tenkte jeg da og nå... Syns fortsatt det , men nå har hverdagslivet kommet !

Skriver litt kort om alt Og spør hva ville dere ha gjort ?? Trenger å høre andre sine meninger om det her !!!

Vi deler på alle faste utgiftene likt ( billån, hus, forsikringer)

Jeg har et barn fra før , får minste barnebidrag

Jeg har hatt en godt betalt jobb t.o.m desember , nå er jeg abeidssøker og har gått selfølgelig ned i lønn - betraktelig !

Men han har gått opp i lønn fra januar ! Og etter at han betalte for alle sine faste ugf, sitter han med like mye som jeg får fra Nav.

.. mens jeg sitter igjen etter å trekke fra litt mat og egne små utgifter som tlf og dvs sitter jeg med nesten ingenting . Og det gjør ingen skade av seg selv !j Jeg har bodd som alenemor i 10 år og det har ikke plaget meg . Men det plager meg nå ..

plager meg at etter jeg har flyttet langt fra mine venner og familien, pluss ingen jobb nå ( er den som elsker å ha noe hverdag ) , skulle bli samboer og slutt på å ha dårlig råd , sitter nå hjemme og gjør ikke noe annet enn å irritere meg for at han har god økonomi og jeg er blakk hver mnd. Det er jo ikke hans skyld selvgølgelig , og ikke min heller at jeg har ingen jobb fortiden .

Skal ikke VI to mennesker som er glad i hverandre hjelpe i vanskelige situasjon ?? eller må jeg begynne å være frekk og spørre han om penger til å gå på kino, kjøpe ting jeg ikke klarer meg uten , om han kan betale for nye sko til mitt barn ???

Har tatt opp med han ,det om å åpne felles brukskonto og legge penger i % av det vi tjener hver , men han sier at det blir ikke likt uansett . Den tema er nok vanskelig for mange..

Noen gode råd ??

[Gjest Illiya]

Har dere kjøpt bolig sammen, eller er det hans fra før? Hvis det er hans bolig, og du betaler på lånet, bør du sikre eierandel etterhvert som du betaler deg inn, evt ta opp ditt eget lån i boligen og kjøpe deg inn.

Nå har jo du et barn fra før, altså er dere to, og han er en. Det bør dere også ha i tankene ved evt %-vis deling.

Skjønner at han kanskje ikke vil være med på å dele inntekten med deg ennå, hvis forholdet er nytt. Samtidig er det ingen god løsning at det er såpass stor forskjell i hva man har å rutte med. For deg er det nok en midertidig situasjon, du får deg nok jobb etterhvert.

Nå er det jo du og din eks som skal sørge for barnet, så jeg vet ikke helt om jeg ville forventet at han skulle bidra til det.

Endret 20. februar 2009 av Illiya

[ula]

Har dere kjøpt bolig sammen, eller er det hans fra før? Hvis det er hans bolig, og du betaler på lånet, bør du sikre eierandel etterhvert som du betaler deg inn, evt ta opp ditt eget lån i boligen og kjøpe deg inn.

Nå har jo du et barn fra før, altså er dere to, og han er en. Det bør dere også ha i tankene ved evt %-vis deling.

Skjønner at han kanskje ikke vil være med på å dele inntekten med deg ennå, hvis forholdet er nytt. Samtidig er det ingen god løsning at det er såpass stor forskjell i hva man har å rutte med. For deg er det nok en midertidig situasjon, du får deg nok jobb etterhvert.

bolig kjøpte vi sammen han eier 60% jeg 40 % , men betaler likt på lånet..

Endret 20. februar 2009 av ula

[ula]

Jeg kan desverre ikke regne med pappa til barnet han ser vi ikke så mye til............

Endret 20. februar 2009 av ula

[Gjest Illiya]

bolig kjøpte vi sammen han eier 60% jeg 40 % , men betaler likt på lånet..

Det kan jo ikke bli rett at du betaler like mye som han når han eier mest?

[Gjest Illiya]

Jeg kan desverre ikke regne med pappa til barnet han ser vi ikke så mye til............

Har dere hatt en prat om hvordan han stiller seg til utgifter som har med barnet å gjøre? Noen ser det som en selvfølge å bidra økonomisk til den andres særkullsbarn, andre gjør det ikke.

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men her kommer du utrolig dårlig ut! Du betaler like mye som han når du eier 40 % !!!

Du skulle da betalt 40 % av lånet, og han 60 %. Da betaler dele etter hvor mye dere eier.

Er i nesten samme situasjon som deg. Syntes det er litt ubehagelig til tider å ha så forskjellig økonomi. Jeg har sagt i fra at jeg ikke liker det, og er unormalt nøye på å få igjen penger som han skylder, eller som vi skal gjøre opp. Han syntes jeg da er veldig pirkete, men er det ikke felles så får det jammen ikke gå ut over meg.

Vet ikke om det hadde vært aktuelt for deg, men ett sted må du hente inn pengene . Kanskje billigere middager....

[Gjest missLady]

Det med lånet høres ekstremt urettferdig spørr du meg.

Synes dere skal snakke sammen om økonomien, kan ikke være slik at du ikke har penger til noen ting som er nødvendig.. Som du sa, ikke din feil at du har mistet jobben!

[Gjest Gjest]

Vel, om hun betaler 50% av lånet og eier 40% av boligen, kan nå ha flere forklaringer.

For eksempel, innskuddskapital.

Om de kjøper et hus til 1 million og han har 200.000 i innskudd, så blir det da helt riktig om hun betaler 50% av lånet på 800.000 (altså 400.000) og eier 40% av boligen... Da 40% av 1 million er 400.000.

Annet enn det; snakk med mannen!

[ula]

Unnskyld meg, men her kommer du utrolig dårlig ut! Du betaler like mye som han når du eier 40 % !!!

Du skulle da betalt 40 % av lånet, og han 60 %. Da betaler dele etter hvor mye dere eier.

Er i nesten samme situasjon som deg. Syntes det er litt ubehagelig til tider å ha så forskjellig økonomi. Jeg har sagt i fra at jeg ikke liker det, og er unormalt nøye på å få igjen penger som han skylder, eller som vi skal gjøre opp. Han syntes jeg da er veldig pirkete, men er det ikke felles så får det jammen ikke gå ut over meg.

Vet ikke om det hadde vært aktuelt for deg, men ett sted må du hente inn pengene . Kanskje billigere middager....

Han har gått inn med mye av egen kapital til kjøp av bolig sammen , så tok vi sammen et lån som vi delte på likt . Så sånn sett kommet jeg gått ut av det , har mindre å betale enn tidligere bor bolig. Synes jeg da.. Ikke riktid tenkt da..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Flyttet til annen kommune pga kjærlighet .. Endelig funnet mannen i mitt liv , tenkte jeg da og nå... Syns fortsatt det , men nå har hverdagslivet kommet !

Skriver litt kort om alt Og spør hva ville dere ha gjort ?? Trenger å høre andre sine meninger om det her !!!

Vi deler på alle faste utgiftene likt ( billån, hus, forsikringer)

Jeg har et barn fra før , får minste barnebidrag

Jeg har hatt en godt betalt jobb t.o.m desember , nå er jeg abeidssøker og har gått selfølgelig ned i lønn - betraktelig !

Men han har gått opp i lønn fra januar ! Og etter at han betalte for alle sine faste ugf, sitter han med like mye som jeg får fra Nav.

.. mens jeg sitter igjen etter å trekke fra litt mat og egne små utgifter som tlf og dvs sitter jeg med nesten ingenting . Og det gjør ingen skade av seg selv !j Jeg har bodd som alenemor i 10 år og det har ikke plaget meg . Men det plager meg nå ..

plager meg at etter jeg har flyttet langt fra mine venner og familien, pluss ingen jobb nå ( er den som elsker å ha noe hverdag ) , skulle bli samboer og slutt på å ha dårlig råd , sitter nå hjemme og gjør ikke noe annet enn å irritere meg for at han har god økonomi og jeg er blakk hver mnd. Det er jo ikke hans skyld selvgølgelig , og ikke min heller at jeg har ingen jobb fortiden .

Skal ikke VI to mennesker som er glad i hverandre hjelpe i vanskelige situasjon ?? eller må jeg begynne å være frekk og spørre han om penger til å gå på kino, kjøpe ting jeg ikke klarer meg uten , om han kan betale for nye sko til mitt barn ???

Har tatt opp med han ,det om å åpne felles brukskonto og legge penger i % av det vi tjener hver , men han sier at det blir ikke likt uansett . Den tema er nok vanskelig for mange..

Noen gode råd ??

Dersom du har verre økonomi som hans samboer enn som enslig mor aleneboende - så hvorfor satse på han da om du bare taper selv på det økonomisk ? Du kan finne en annen mann som er mer omsorgsfull og rettferdig og deler goder med deg - uten å ta alle selv som den største selvfølge -forde det er HANS penger og han tjener mest .Er urimelig at du aldri skal ha råd til noe - mens han får BEDRE råd forde du betaler 50 % av utgifter på din lille beskjedne inntekt fra før . IKKE LA DEG UTNYTTE -

Regner med du vasker klær til han - rydder og vasker i huset for han også - uten å få så mye som en takk eller en oppmerksomhet for det ? Kvinner gjør mest vanligvis i huset . Det bør telle på linje med LØNNET ARBEID . Derfor bør du kreve litt PENGER av han hver mnd .Eller at du betaler mindre del av faste utgifter hver mnd - sifen du er den som har minst å betale med .Om han ikke greier å se allt du har ofret selv og tapt på å bosette deg sammens med han - Så er ikke han glad i deg rett og slett .Bare egoistisk og meler sin egen kake - uten å offre deg en tanke . Håper virkelig det ikke er tilfellet .Men at du aldri har forklart han situasjonen din økonomisk ?

[ula]

Dersom du har verre økonomi som hans samboer enn som enslig mor aleneboende - så hvorfor satse på han da om du bare taper selv på det økonomisk ? Du kan finne en annen mann som er mer omsorgsfull og rettferdig og deler goder med deg - uten å ta alle selv som den største selvfølge -forde det er HANS penger og han tjener mest .Er urimelig at du aldri skal ha råd til noe - mens han får BEDRE råd forde du betaler 50 % av utgifter på din lille beskjedne inntekt fra før . IKKE LA DEG UTNYTTE -

Regner med du vasker klær til han - rydder og vasker i huset for han også - uten å få så mye som en takk eller en oppmerksomhet for det ? Kvinner gjør mest vanligvis i huset . Det bør telle på linje med LØNNET ARBEID . Derfor bør du kreve litt PENGER av han hver mnd .Eller at du betaler mindre del av faste utgifter hver mnd - sifen du er den som har minst å betale med .Om han ikke greier å se allt du har ofret selv og tapt på å bosette deg sammens med han - Så er ikke han glad i deg rett og slett .Bare egoistisk og meler sin egen kake - uten å offre deg en tanke . Håper virkelig det ikke er tilfellet .Men at du aldri har forklart han situasjonen din økonomisk ?

Det var bra sagt !

Har fakrisk tenkt denne tanken mange ganger selv ! JO DA , JEG HAR FORTALT hele situasjonen , men får bare "det ordner seg , vi klarer oss vi ! " ..

Men jeg klarte meg helt fint før og !! Hva skal jeg da med en mann ??

[Gjest Illiya]

Det var bra sagt !

Har fakrisk tenkt denne tanken mange ganger selv ! JO DA , JEG HAR FORTALT hele situasjonen , men får bare "det ordner seg , vi klarer oss vi ! " ..

Men jeg klarte meg helt fint før og !! Hva skal jeg da med en mann ??

Men før, da du klarte deg fint uten mann, hadde du jo jobb, og dermed også bedre økonomi alene. Du vil jo få jobb igjen, og da blir det uansett bedre.

Er du arbeidsledig fordi du flyttet til ham, eller ville du blitt det uansett?

[Gjest ballegurk]

Dersom du har verre økonomi som hans samboer enn som enslig mor aleneboende - så hvorfor satse på han da om du bare taper selv på det økonomisk ? Du kan finne en annen mann som er mer omsorgsfull og rettferdig og deler goder med deg - uten å ta alle selv som den største selvfølge -forde det er HANS penger og han tjener mest .Er urimelig at du aldri skal ha råd til noe - mens han får BEDRE råd forde du betaler 50 % av utgifter på din lille beskjedne inntekt fra før . IKKE LA DEG UTNYTTE -

Regner med du vasker klær til han - rydder og vasker i huset for han også - uten å få så mye som en takk eller en oppmerksomhet for det ? Kvinner gjør mest vanligvis i huset . Det bør telle på linje med LØNNET ARBEID . Derfor bør du kreve litt PENGER av han hver mnd .Eller at du betaler mindre del av faste utgifter hver mnd - sifen du er den som har minst å betale med .Om han ikke greier å se allt du har ofret selv og tapt på å bosette deg sammens med han - Så er ikke han glad i deg rett og slett .Bare egoistisk og meler sin egen kake - uten å offre deg en tanke . Håper virkelig det ikke er tilfellet .Men at du aldri har forklart han situasjonen din økonomisk ?

Nå forstår jeg det sånn at ts bor billigere nå enn hun gjorde som singel. Hvis hun flytter for seg selv får hun med andre ord økte utgifter. Jeg mener at hun allerede nyter godt av å få sponset 50% av bil og hus, i tillegg til sikkerheten hun har med at han som faktisk har jobb eier halvparten.

Jeg ser jo at det kan være surt å gå fra en likestilt økonomisk situasjon til stor forskjell på inntekt. Det er likevel ikke mannens jobb å forsørge den andre. Det må man klare selv. Alternativet er jo å ikke ha noen mann.

Mitt forslag for å forbedre klimaet dere imellom er derfor at dere begge går ned i forbruk. Da blir det ikke så stor forskjell i hverdagen, og dere kan la det gå sport i å leve billig. Han kan bruke anledningen til å spare pengene som blir til overs. Hvis han ikke er en komplett gjerrigknark, vil jo disse sparepengene dryppe på deg indirekte, ved at han feks kjøper ny bil eller hytte.

Ts må passe på at hun ikke blir hans betalte hushjelp. Å søke jobb er også en tidkrevende jobb.

Veldig bra at dere begge eier kapitalvarer.

[*Numi*]

Tja, det er jo opp til hver enkelt. Hos oss er jeg student med en liten deltidsjobb som ikke drar inn de store summene, og samboer jobber fulltid. Her betaler han ca. 70 % mer av husleia enn jeg gjør, og det funker for oss. Da tar vi også høyde for hos oss at mitt studielån ikke er mine penger, men skal betales tilbake en gang. Når jeg kommer meg ut i full jobb senere så vil vi jo tilslutt betale 50-50.

[Gjest Mea Culpa]

Jeg er i samme situasjon som deg bortsett fra at jeg er den som har jobb. Samboeren min har vaert arbeidsledig siden begynnelsen av oktober i fjor. Men vi har felles oekonomi, det vi har av penger er vaare og ikke mine og dine. Saa for oss er det ikke noe problem i det hele tatt.

Jeg maa innroemme at jeg ikke helt forstaar hvorfor to som vil dele livet sammen ikke kan dele paa pengene ogsaa, men folk har vel sine grunner for aa ha delt oekonomi.

Naa var vel strengt tatt ikke dette saa veldig hjelpsomt kanskje, men da jeg leste innlegget ditt foelte jeg for aa slaa et slag for felles oekonomi.

[Gjest womenwomen]

Det var bra sagt !

Har fakrisk tenkt denne tanken mange ganger selv ! JO DA , JEG HAR FORTALT hele situasjonen , men får bare "det ordner seg , vi klarer oss vi ! " ..

Men jeg klarte meg helt fint før og !! Hva skal jeg da med en mann ??

Ja det lurer jeg også på ! Hva skal du med DEN mannen ? Finns mange andre menn som uttrykker sin kjærlighet og omsorg for partneren sin ved å f.eks av og til gi 1000 kr til henne og si- gå å kjøp deg noen nye klær , eller noe du har lyst på ! Bare for å være hyggelig og vise at de setter pris på allt det kvinnen gjør eks i huset , ordner og rydder i klærne hans , vasker og gjør det koslig hjemme etc . Kvinner fortjener å få oppleve litt raushet innimellom .Er stort sett menn som har best betalte jobber og minst utgifter på klær og kosmetikk eks . En gjerrig knark av en mann hadde jeg ikke orket å kaste vekk tiden min på - for min TID er også verdifull faktisk .Er mange andre menn som ville satt pris pålitt tid sammens med meg ... smile - så hvorfor være sammens med en rik gjerrigknapp som ikke viser omsoprg eller hengivenhet i det hele tatt - når det er tusenvis av andre menn som ville gjordt det ?

Du er din egen lykkes smed -og du virker ikke fornøyd .Hold øynene åpne for andre menn - siden din mann ikke forstår å sette pris på deg og aldri er sjenerøs mot deg . En sånn mann - er ikke VERD å være trofast mot . Jeg hadde da holdt øynene åpne for en bedre mann .Noe verre enn en gjerrigknark finnes ikke uansett .Kan neppe tape på å se seg om ettter en snillere og mer omsorgsfull mann da . Når jeg steller pent med min mann og hus og hjem GRATIS - forventer jeg at han er sjenerøs tilbake på andre områder og viser litt at han setter pris på allt ubetalt arbeid jeg gjør hjemme for oss begge . Hvis han skuffer og tar allt som en selvfølge og aldri belønner min innsats ( som han ikke selv gjør ) - så vil jeg garantert bli utro og finne noe nytt og bedre .Orker ikke gjerrigknarker .JEG fortjener bedre enn det i livet . Jeg finner meg derfor ikke i det .Mange menn forstår dette - og ville gjerne hatt meg til kone . Så han har konkurranse .... det vet han .Ellers finner jeg en annen SMILE

[ula]

Ja det lurer jeg også på ! Hva skal du med DEN mannen ? Finns mange andre menn som uttrykker sin kjærlighet og omsorg for partneren sin ved å f.eks av og til gi 1000 kr til henne og si- gå å kjøp deg noen nye klær , eller noe du har lyst på ! Bare for å være hyggelig og vise at de setter pris på allt det kvinnen gjør eks i huset , ordner og rydder i klærne hans , vasker og gjør det koslig hjemme etc . Kvinner fortjener å få oppleve litt raushet innimellom .Er stort sett menn som har best betalte jobber og minst utgifter på klær og kosmetikk eks . En gjerrig knark av en mann hadde jeg ikke orket å kaste vekk tiden min på - for min TID er også verdifull faktisk .Er mange andre menn som ville satt pris pålitt tid sammens med meg ... smile - så hvorfor være sammens med en rik gjerrigknapp som ikke viser omsoprg eller hengivenhet i det hele tatt - når det er tusenvis av andre menn som ville gjordt det ?

Du er din egen lykkes smed -og du virker ikke fornøyd .Hold øynene åpne for andre menn - siden din mann ikke forstår å sette pris på deg og aldri er sjenerøs mot deg . En sånn mann - er ikke VERD å være trofast mot . Jeg hadde da holdt øynene åpne for en bedre mann .Noe verre enn en gjerrigknark finnes ikke uansett .Kan neppe tape på å se seg om ettter en snillere og mer omsorgsfull mann da . Når jeg steller pent med min mann og hus og hjem GRATIS - forventer jeg at han er sjenerøs tilbake på andre områder og viser litt at han setter pris på allt ubetalt arbeid jeg gjør hjemme for oss begge . Hvis han skuffer og tar allt som en selvfølge og aldri belønner min innsats ( som han ikke selv gjør ) - så vil jeg garantert bli utro og finne noe nytt og bedre .Orker ikke gjerrigknarker .JEG fortjener bedre enn det i livet . Jeg finner meg derfor ikke i det .Mange menn forstår dette - og ville gjerne hatt meg til kone . Så han har konkurranse .... det vet han .Ellers finner jeg en annen SMILE

Jeg vil si takk til alle som egasjerte seg i min emne !

Det hjelper masse med å høre hva andre mener og ville gjort.. ))

[Kosemose]

Er litt delt her jeg. For i utgangspunktet syns jeg at man burde kunne ha felles økonomi hvis man først har gått til det skritt å flytte sammen.

Samtidig stusser jeg litt på holdningene her. Høres ut som om det å ha en mann først og fremst er en økonomisk sikkerhet? Og hvorfor skal mannen stikke til kjæreten/samboeren/kona 1000 kroner for å "kjøpe seg noen klær" i ny og ne? som en slags ukelønn/lommepenger/påskjønnelse? Hadde mannen min gjort det hadde jeg blitt dødelig fornærmet! Hvis man føler at man gjør mesteparten av husarbeidet får man vel heller få til en ordning på bedre arbeidsfordeling? Samtidig: Hvis den ene er arbeidsledig og derfor er hjemme og da gjør alt husarbeid/matlaging så syns jeg det er rimelig hvis den andre betaler en sum fordi den da slipper dette arbeidet.

En annen ting - hvis TS fortsatt hadde bodd alene hadde hun hatt mye dårligere råd enn hun har sammen med ham. Hun kan da ikke sammenligne før og nå på den måten? For "før" hadde hun en godt betalt jobb... TS har du regnet på hvor mye du ville hatt å rutte med om du hadde vært singel og arbeidsleding? Hvis du spør deg selv hva du skal med ham siden han ikke gir deg penger, så er det kanskje feil mann for deg?

[Gjest missLady]

... men får bare "det ordner seg , vi klarer oss vi ! " ..

Les: JEG klarer meg!!

Høres litt ut som om han ikke bryr seg at du sliter økonomisk, så lenge han har det bra økonomisk