Gå til innhold

Forvirret mann,ønsker kone tilbake


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Jeg har lagt egget! DET egget! Nå har jeg innsett det, bedre sent enn aldri men allikevel.... Det nærmer seg snart et år siden jeg flyttet ut fra min kone. Jeg har ført henne bak lyset og funnet meg en annen dame som jeg flyttet rett inn hos. Det har var mye frem og tilbake til å starte med, jeg var veldig usikker med meg selv og visste ikke helt hva jeg ønsket. Etter å ha vært ut å inn flere ganger tok jeg valget og flyttet inn hos den nye damen. Her har jeg bodd siden. Det var ikke tvil om at min kone ønsket meg tilbake og det varte en god stund. Idag er jeg litt mer usikker, for hun har kommet seg videre og blitt sterkere, mer selvstendig. Men noen sier at hun ønsker meg tilbake, og det er nettopp det jeg ønsker nå også. Jeg vet det blir vanskelig. Jeg har ikke vært snill. Jeg har lyvd. Jeg har ikke støttet henne. Jeg har ført henne bak lyset. Jeg har vært hensynsløs og jeg har kun prioritert meg selv fremfor henne og familien. Nå den siste tiden hvor jeg har innsett dette har jeg forsøkt å hjelpe henne, tilby hjelp hvertfall- men hun tar ikke mot. Hun vil klare seg selv. Veldig sårende:( Vi hadde en dag sammen her, hvor vi var mer "oss selv" fikk snakket litt ut og jeg fikk forklart at jeg ønsket meg tilbake. Men følelsene tok overhånd så jeg sa jeg heller skulle sende henne et brev og skrive om følelsene og mitt ønske for fremtiden...

Nå sitter jeg her..ER ingen skriveglad mann! Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem. Jeg har mye følelser ja, men allikevel ikke den som viser dem! Noen gode råd til hvordan jeg skal gå frem?vSkal jeg legge meg langflat? Hvordan vinne hjertet hennes igjen? Hva si???

Håper noen der ute, kvinner forhåpentligvis, kan hjelpe meg. Jeg ønsker henne tilbake, men ser det vanskelige i det og ser at jeg har driti meg ut!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan du ikke skrive noe lignende du har skrevet her da? Synes det er spesielt viktig å få med at du har gjort noe fullstendig idiotisk, for det har du nemlig. Og ja, du må legge deg paddeflatt. Vær ærlig, ikke kom med bortforklaringer eller skyld på andre og si at du er villig til å vente så lenge hun bare vil. For hun trenger nok litt tid dersom hun velger å ta deg tilbake, få opp tilliten til deg igjen. Du må vise at det virkelig er henne du vil ha og at du er klar til å vente. Lenge dersom det er det som skal til.

Uansett tror jeg ikke et velskrevet brev vil gjøre noe fra eller til uansett hva hun har bestemt seg for, det er hvordan du oppfører deg som er viktig. Hadde dette vært meg, måtte jeg ha fått dette litt på avstand og virkelig tatt den gode gamle for og imot-lista.

Gjest Gjest_Bygdedyret_*
Skrevet

Etter et år alene hvor hun har blitt mer selvstendig og vant til å klare det meste selv så tror jeg du skal skrive litt av et brev for å få henne tilbake. I brevet må du være ærlig, bånn ærlig. Ikke bortforklar det du har gjort med at ting var vanskelige i forholdet osv. for hun har sikkert også hatt vanskelige perioder uten at hun har flyttet ut.

Ærlighet, ja. Og så må du ha tålmodighet til å vente på svar fra henne, ikke mas for hun må helt sikkert tenke nøye gjennom det du skriver. Og så syns jeg du bør beile til henne, vise henne at det er henne du vil ha - etter å ha fått et bekreftende svar fra henne på brevet ditt. Og vise gjennom oppførsel at du er en mann det er verdt å ta tilbake og satse på igjen. Uansett, det er hun som må finne ut av om hun ønsker deg tilbake, og vil hun ikke ha deg tilbake så må du godta det uten bitterhet.

Nå er det 11 måneder siden min mann fant seg en annen som han flyttet inn hos, etter den tid har verken ungene eller jeg sett stort til mannen - hans valg, ikke ungenes. Jeg har tenkt tanken noen ganger på hva jeg ville ha gjort hvis han ønsket å komme tilbake igjen. Og jeg har kommet til den konklusjon at jeg egentlig har det veldig fint nå, til tross for at jeg er helt alene med ungene, samt det økonomiske og praktiske ansvaret for husholdningen. Så jeg hadde takket nei til å få han tilbake. Men det kan hende din ekskone ser annerledes på saken.

Lykke til med forsøket. :)

  • Liker 1
Skrevet

Du har ikke gjort det slutt med den nye damen, og bor fortsatt sammen med henne?

Da er det altså hennes rygg du går bak denne gangen, når du nå ønsker deg tilbake til din kone.

Hadde jeg vært kona, hadde jeg reagert på at du heller ikke nå er ærlig og tar et standpunkt, og at du fortsetter å lyve og gjøre ting bak ryggen på den du er i et forhold med.

Det er hverken tillitsvekkende (og jeg tror du trenger masse goodwill fra kona for å bygge tillit igjen), og det inngir heller ikke til respekt og gode følelser.

Tror ikke jeg hadde tatt deg på alvor hvis du fortsatt bodde med den nye dama, og likevel ønsket deg tilbake.

Hva gjør du hvis kona ikke tar deg tilbake, fortsetter du å bo med den nye?

Skrevet

du fortjener henne ikke....

hadde jeg vært xen din hadde jeg vært glad om du holdt deg unna.

Skrevet

Mannen min gikk fra meg på noe av den samme måten du beskriver, for snart et år siden. Jeg har ingen anelse om det var andre damer inn i bildet, men det gir jeg litt faen i nå.

Er hun noe som meg, kan du sette deg ned å begynne å gråte over tapt kjærlighet.

Jeg ville ikke tatt han tilbake for noe i verden.

Jeg håper eksen din har kommet langt nok til å ikke slippe deg inn i varmen igjen. Sånn behandler man rett og slett ikke mennesker.

Sender en god tanke til eksen din og klapp på skulderen over hvor langt hun har kommet. Go girl!

  • Liker 1
Skrevet

Nå ønsket mannen noen gode råd, og ikke moral preken. Ser ut som at han har forstått at han gjorde noe dumt.

Vil også råde deg til å flytte ut fra hun du bor hos nå, er ikke spesielt sjarmerende å ha en beiler som er i samboerskap med en annen kvinne etter seg.

Jeg syns du høres veldig usikker ut. Når du har kona di, så trenger du andre kvinner for å føle deg som mann? Når du har flyttet inn til et nytt hunkjønn så vil du ha kona di tilbake? Skjønner ikke helt hvorfor du ikke så det før du var utro, og før du flyttet fra henne? Alle kan selvsagt gjøre feil, det triste er bare det at her har du såret hun du kanskje elsker mest?

Jeg tror at ditt første steg i riktig rettning er å flytte for deg selv, og være mann nok til å kunne klare deg alene. Ikke før den tid ville jeg ha lagt ut årene. Hun trenger kanskje å se at du har blitt voksen, og står for det du har sagt til henne også?

Skrevet
Nå ønsket mannen noen gode råd, og ikke moral preken. Ser ut som at han har forstått at han gjorde noe dumt.

Vil også råde deg til å flytte ut fra hun du bor hos nå, er ikke spesielt sjarmerende å ha en beiler som er i samboerskap med en annen kvinne etter seg.

Jeg syns du høres veldig usikker ut. Når du har kona di, så trenger du andre kvinner for å føle deg som mann? Når du har flyttet inn til et nytt hunkjønn så vil du ha kona di tilbake? Skjønner ikke helt hvorfor du ikke så det før du var utro, og før du flyttet fra henne? Alle kan selvsagt gjøre feil, det triste er bare det at her har du såret hun du kanskje elsker mest?

Jeg tror at ditt første steg i riktig rettning er å flytte for deg selv, og være mann nok til å kunne klare deg alene. Ikke før den tid ville jeg ha lagt ut årene. Hun trenger kanskje å se at du har blitt voksen, og står for det du har sagt til henne også?

Det er ikke moralpreken. Han har driti seg ut, nå må han ta konsekvensene. Hvordan har han forstått at han har gjort noe dumt, når han gjentar suksessen på akkurat samme måte nå, bare rollene er byttet om? Ikke noe lærdom her.

Kona tok konsekvensene da han gikk, og har blitt selvstendig og sterk.

Hvis ts har noe som helst kjærlighet for denne kvinnen, så lar han henne gå.

Er han en egoistisk, liten guttevalp, som bare bryr seg om han vil ha til en hver tid, fortsetter han å plage henne. Et forhold handler om begge parter, og denne "mannen" følger bare sine egne lyster.

Ts vil ha henne tilbake? Tuff shit.

Han ønsket gode råd? Her er gode råd: La henne være i fred. Lev med feilene du har gjort.

Bli voksen, du, som alle andre.

Gjest milla78
Skrevet

Kona mi forlot meg på denne måten. Jeg ville uten tvil tatt henne tilbake, selv om hun var både utro og behandlet meg stygt.

Men på lang sikt ville det nok ikke fungert på nytt når tilliten ble skåret ned til et nullpunkt. Men prøv. Det er verdt å prøve. Det verste du kan få er et nei.

Gjest Gjest_siv_*
Skrevet

Flytt ut fra hun samboeren din først i hvert fall. Før du sender det brevet til din kone også.

Det du vil vekke hso din kone er positive følelser og tanken om at hun er spesiell og "den eneste ene". Da må du klart vise at du ikke klarer å leve sammen med noen andre enn henne. Altså at dersom du ikke kan få henne vil du heller leve alene. Ingenting er så lite attraktivt som en mann som helgarderer seg og ikke tør og ta sjanser!

SÅ må du skrive det brevet, og gradvis bli kjent med henne på nytt.

Inshallah!

Gjest womenwomen
Skrevet
Jeg har lagt egget! DET egget! Nå har jeg innsett det, bedre sent enn aldri men allikevel.... Det nærmer seg snart et år siden jeg flyttet ut fra min kone. Jeg har ført henne bak lyset og funnet meg en annen dame som jeg flyttet rett inn hos. Det har var mye frem og tilbake til å starte med, jeg var veldig usikker med meg selv og visste ikke helt hva jeg ønsket. Etter å ha vært ut å inn flere ganger tok jeg valget og flyttet inn hos den nye damen. Her har jeg bodd siden. Det var ikke tvil om at min kone ønsket meg tilbake og det varte en god stund. Idag er jeg litt mer usikker, for hun har kommet seg videre og blitt sterkere, mer selvstendig. Men noen sier at hun ønsker meg tilbake, og det er nettopp det jeg ønsker nå også. Jeg vet det blir vanskelig. Jeg har ikke vært snill. Jeg har lyvd. Jeg har ikke støttet henne. Jeg har ført henne bak lyset. Jeg har vært hensynsløs og jeg har kun prioritert meg selv fremfor henne og familien. Nå den siste tiden hvor jeg har innsett dette har jeg forsøkt å hjelpe henne, tilby hjelp hvertfall- men hun tar ikke mot. Hun vil klare seg selv. Veldig sårende:( Vi hadde en dag sammen her, hvor vi var mer "oss selv" fikk snakket litt ut og jeg fikk forklart at jeg ønsket meg tilbake. Men følelsene tok overhånd så jeg sa jeg heller skulle sende henne et brev og skrive om følelsene og mitt ønske for fremtiden...

Nå sitter jeg her..ER ingen skriveglad mann! Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem. Jeg har mye følelser ja, men allikevel ikke den som viser dem! Noen gode råd til hvordan jeg skal gå frem?vSkal jeg legge meg langflat? Hvordan vinne hjertet hennes igjen? Hva si???

Håper noen der ute, kvinner forhåpentligvis, kan hjelpe meg. Jeg ønsker henne tilbake, men ser det vanskelige i det og ser at jeg har driti meg ut!

Nå kan du tjene på å være helt ydmyk . Tilby å gjøre div. tjenester for henne samtidig som du bedyrer at du har forandret deg .Funnet ut at du var i en midtlivskrise da du gikk fra henne .- men at du nå SER at du handlet ubetenksomt .Du må overbevise henne om at du er til å stole på nå . At du aldri mer vil finne på slike sprell igjen . Du må smigre hennes selvtillitt og si hun tross alt r den beste kvinnen !!! La henne føle seg helt spesiell , som den beste .Si hun andre var en stor skuffelse for deg og at du nå innser hva du hadde . Tøfft - men du må nå gå 100% inn for å vinne henne tilbake .Og da må du være overbevisende om at du aldri vil svikte igjen om du får en ny sjangse . Du taper ingenting på å late som du er helt flat for henne . Å svelge stoltheten helt og være skinnflat hjelper . Tro meg .Er du utholdende nok - vinner du til slutt .Er bare snakk om å manipulere og overbevise henne 100 % . Da har hun ikke valg lenger . Men må sakte men sikkert innse du fortjener en ny sjangse .Men gjør det fort - før hun finner en annen . Da er det for sent ...

Gjest Wilhelm
Skrevet
Jeg ønsker henne tilbake, men ser det vanskelige i det og ser at jeg har driti meg ut!

Jeg er i din situasjon og forstår deg så godt. Mitt råd er at du dumper ektradama, om hun ikke er gravid (?), og trygler og ber eks-konen din om å få henne tilbake som rutinen og vanen i ditt liv. Din store trygghet, en å komme hjem til fra fest og jobb. Dere har vel barn sammen og? Barna blir glade om dere blir par igjen. Be din fraseparerte kone om å flytte inn med deg igjen, be henne si opp stedet hun leier til seg og barna :-)

Er man egoist forandrer man gjerne ikke personlighet, men man kan jo innse at man har vært en drittsekk. Innsikt er ikke det samme som forbedring ;-)

Men prøv da. Hun vil ha deg tilbake og du vil ha henne, så hva står dere og venter på da?

Skrevet
Jeg sa jeg heller skulle sende henne et brev og skrive om følelsene og mitt ønske for fremtiden...

Menn må lære seg å kommunisere verbalt.

Ditt tog har pasert. Du får stå på perrongen og vente på et nytt.

Skrevet

Jeg synes brev kan være bra, spesielt hvis man kan være litt klønete når det gjelder å ordlegge seg på en god måte. Noen ganger kan man lage enda mer skade hvis ting kommer litt feil ut...

Min mann er i samme situasjon som deg, han jobber hardt med å prøve å få meg til å tilgi ham for noe dumt han har gjort.

Det som er viktigst for meg, er ingen bortforklaringer, stå for det du har gjort. Det ser ut til at du er klar for det. Og hvis hun tar det opp ved flere anledninger, så må du tåle å stå til rette for det flere ganger. Samtidig kan man jo ikke finne seg i å bli "evig pint" :). Hvis hun nå tar deg tilbake, så må du kanskje tåle en del kommentarer om oppførselen din vil jeg tro.

Det vanskeligste er å vinne tilbake tilliten, og der finnes ikke noe fasitsvar. Å følge opp det man sier er vel selvsagt. Lover du bot og bedring, så må du følge opp også. Vær ekte.

Samtidig synes jeg som de andre at det er litt rart at du fortsatt bor hos den andre dama? ... Tror jeg hadde hatt vanskelig for å tro at du mente det du sa hvis du fortsatt bodde hos en annen. :roll:

Skrevet

Det irriterer meg at så mange i stedet for å gi mannen råd om hva han kan gjøre for å rette opp i ting, så skal folk kjefte og preike om at det går ikke, han har drete på draget osv. osv.

JA det han gjorde var forferdelig, det forsvarer jeg overhode ikke. Men for det første: Ingen her vet om toget er gått eller ikke, det vet faktsik bare trådstartes x. At det er mange brente barn her som forakter alle som har gjort en slik feil (som så klart er helt forferdelig), betyr ikke at man ikke kan få en ny sjanse. Så, har dere ikke noe fornuftig (relevant i forhold til ts spm), hvorfor i det hele tatt bruke tid på å gi svar?

Så til mitt synspunkt om ts. situasjon.

Fint at du forstår alvåret i det du har gjort. Det er steg en i prosessen om å få tilbake din kone. Det neste du må gjøre, er at før du sender din kone et brev, så må du si til din nåværende samboer at dette ikke fungerer, og at du skal flytte ut. Helst flytt ut før du sender brevet også, men det er jo ikke alltid det er like lett å finne et sted å bo midlertidig. SÅ kommer steg tre. Det er nå du sender brev til din kone. Tenk godt og nøye gjennom dine følelser, hva du vil oppnå og hva du skal si.

Legg deg helt paddeflat. Si at det var et stort feilgrep og at du angrer grusomt på det du har gjort. Si til henne at du elsker henne samtidig som du gjerne kan formidle en hel masse ved henne som du savner, deretter er det viktig at du lar henne vite at hvis hun trenger tid, så skal hun få det, fordi hun er verdt å vente på. Ikke kom med unnskyldninger, ikke si det var en midtlivskrise eller lignende som er blitt foreslått her, det vil faktisk bare gjøre vondt værre.

Men viktigst av alt! Før du evt. sender din kone et brev, vært HELT sikker på at det er dette du vil. Hvis du tror du kan komme til å endre mening når hverdagen er tilbake igjen, ikke belast din kone med dette her, ta hensyn til hennes følelser og la henne gå.

Håper det var litt til hjelp i alle fall. :) Jeg tror på at man kan gjøre seg fortjent til en ny sjanse, og at hvis det er mulig å redde et forhold uten at det går på bekostning av de to involverte, så skal man gjøre alt for å få det til.

Skrevet

Veldig enig i alt som er skrevet her egentlig, særlig Teriyaki sitt innlegg.

Jeg har blitt dumpet på en lignende måte av en kjæreste, og har nå jobbet med å komme meg over det og samtidig utviklet en sterkt mistillit og nesten hat til han. Men det ligger jo selvsagt litt kjærlighet i bunnen fremdeles, og det er en pittebitteliten sjanse for at han kan få meg tilbake. Isåfall må han:

- legge seg PADDEFLAT. Innse og innrømme at han har vært totalt egoistisk og hensynsløs, og at han smadret hjertet mitt i tusen biter. Jeg hater han for hans egoisme, mest fordi det ikke virker som at han innser han har vært hensynsløs. Hvis du viser du innser det så er det et stort pluss. Ingen unnskyldninger og bortforklaringer.

- dumpe den nye kjæresten UANSETT om det er sjangs for å få meg tilbake eller ei. Det er svakt å være sammen med ei du egentlig ikke elsker, bare for å ha en trygghet eller noe. Og det er enormt dårlig stil å beile etter en ny imens du er sammen med ei annen - du gjør jo akkurat det samme du gjorde sist! Jeg ville vært livredd for at du skulle begynne å vingle igjen med en gang du hadde skiftet beite, plutselig begynne å savne henne og innse at du har driti deg ut nok en gang. I mitt tilfelle ville jeg helst sett at eksen min hadde dumpet den nye dama for så å vise at han kunne leve som singel i lang tid uten å rømme tilbake til henne før jeg hadde vurdert å bli sammen med han igjen. Det virker ikke akkurat som du har manglende følelser for din nåværende og sterke følelser for din eks når du fremdeles er sammen med henne!

Det kan virke utrolig risikabelt å dumpe din samboer for å satse på din eks, men selv om oddsen kan være lav for at det blir dere igjen så tror jeg iallefall den er null om du fortsatt er i et forhold.

Skrevet
Mannen min gikk fra meg på noe av den samme måten du beskriver, for snart et år siden. Jeg har ingen anelse om det var andre damer inn i bildet, men det gir jeg litt faen i nå.

Er hun noe som meg, kan du sette deg ned å begynne å gråte over tapt kjærlighet.

Jeg ville ikke tatt han tilbake for noe i verden.

Jeg håper eksen din har kommet langt nok til å ikke slippe deg inn i varmen igjen. Sånn behandler man rett og slett ikke mennesker.

Sender en god tanke til eksen din og klapp på skulderen over hvor langt hun har kommet. Go girl!

Signerer denne! Hun skal være rimelig desperat om hun tar deg tilbake.

Skrevet
Signerer denne! Hun skal være rimelig desperat om hun tar deg tilbake.

Dette her har du ingen forutsetninger for å si. Du vet kun det trådstarter har fortalt. Du vet dermed ingenting om konen sin side, om deres tidligere liv sammen osv. Ærlig talt.

Skrevet
Dette her har du ingen forutsetninger for å si. Du vet kun det trådstarter har fortalt. Du vet dermed ingenting om konen sin side, om deres tidligere liv sammen osv. Ærlig talt.

Vel, jeg er uenig. Om en fyr hadde forlatt meg for en annen dame, flyttet rett inn til henne og generelt oppført seg som en tulling og deretter villet ha meg tilbake etter så lang tid hadde jeg ledd meg skakk.

Om tidligere liv har vært perfekt, hva så? Han har jo sviktet på det groveste! Endrer ikke utsagnet mitt, beklager.

Skrevet
Jeg er i din situasjon og forstår deg så godt. Mitt råd er at du dumper ektradama, om hun ikke er gravid (?), og trygler og ber eks-konen din om å få henne tilbake som rutinen og vanen i ditt liv. Din store trygghet, en å komme hjem til fra fest og jobb. Dere har vel barn sammen og? Barna blir glade om dere blir par igjen. Be din fraseparerte kone om å flytte inn med deg igjen, be henne si opp stedet hun leier til seg og barna :-)

Er man egoist forandrer man gjerne ikke personlighet, men man kan jo innse at man har vært en drittsekk. Innsikt er ikke det samme som forbedring ;-)

Men prøv da. Hun vil ha deg tilbake og du vil ha henne, så hva står dere og venter på da?

Dette er jo å be om at hun ikke vil ta han tilbake. Hvem vil vel ha en desperat X, som har vært en drittsekk, og som bor sammen med den nye dama tilbake?

Å om ts først nå har innsett at han har vært en drittsekk, så har nok hans X levd med den vissheten hele tiden. Kan nok hende det er for sent å være engrende synder nå ja.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...