Er det andre enn meg

[Gjest TS]

la være å grave i kjæresten sin fortid?

Vi har vært sammen i 3 år. Jeg må si jeg er ganske sjalu og "overvåkende" over kjæresten min.

Han har kort fortalt meg for lenge siden hvem han har rotet med i fortiden osv.

Jeg kom over et bilde av en jente på facebook i går, av ei jeg vet han hadde en litt spesiell kontakt med før. Han har ikke nevnt henne særlig.

Jeg drømte i natt etter jeg fant bilde at han har hatt følelser for henne mens vi var sammen og hele pakka.

Nå har jeg et absolutt behov for å spørre kjæresten min ut litt om henne.

Ja, det blir litt som et avhør.

Men jeg har bare den stooore trangen for å vite hvordan han ble kjent med henne, om han likte henne osv...

Jeg kan liksom ikke gi slipp på tankene....

Andre som føler slik av og til?

[Gjest **]

Jeg klarer heller ikke la være. Men har fått vite endel fra før av, men dukker det opp noe nytt, graver og spør jeg. Han syntes det er søtt da. " Nyskjerrige lille jenta mi! " får jeg hver gang

Les " Lei av å være sykt sjalu" på samliv.

[Piper]

Jeg føler det ikke slik, og er veldig glad for at jeg ikke gjør det. Min mann ahr valgt å være sammen med meg, og hva han gjorde før meg har jeg fint lite med.

Jeg syns ikke du skal spørre han ut, for du har rett og slett ikke noe med det. Velger du å spørre han ut, og han føler det som et avhør, da må du også forberede deg på at det kan bli oppvask av det. Det kan godt være han ikke orker å være sammen med en kontrollfrik, som ikke klarer å akseptere at han ahr en fortid. Er du villig til å risikere forholdet, for å få svar på spørsmålene dine?

Dere har tross alt vært sammen i tre år, og det sier da virkelig at det er deg han ønsker å være sammen med. La det ligge, slutt og snok i fortiden hans og lev heller i nuet med han.

[LitaPia]

Det er mye bedre å la fortiden ligge.. Av egen erfaring gjør det bare ting mye verre om jeg vet for mye om fortiden, blir helt vrak av å vite om alt han har gjort og med hvem..

[Piper]

Jeg klarer heller ikke la være. Men har fått vite endel fra før av, men dukker det opp noe nytt, graver og spør jeg. Han syntes det er søtt da. " Nyskjerrige lille jenta mi! " får jeg hver gang

Les " Lei av å være sykt sjalu" på samliv.

Han syns sikkert det er søtt en stund, men ejg tviler på at han vil synes det om en del år. Derfor er det viktig å jobbe med seg selv, bestemme seg for hva som er viktig å ta opp og hva som egentlig er uviktig. For det er helt sikkert en del som ikke er så viktig, når man får tenkt seg både en og to ganger om.

[Gjest Gjest]

Jeg har det heller ikke sånn, og det er jeg veldig glad for. Det må være utroli vondt og slitsomt. Jeg ønsker å vite minst mulig om kjærestens fortid, fordi da slipper jeg å forholde meg til evenuell sjalusi en eller annen gang. Det han har hatt før meg er jo egentlig ganske lite relevant for forholdet vårt nå likevel.

Men det skal sies, jeg var nok litt mer sjalu tidlig i forholdet. Det var da jeg var veldig aktiv på at jeg IKKE ville vite noe. I dag er jeg veldig trygg på forholdet vårt og veldig lite sjalu. Jeg hadde ikke hatt store vansker med å vite så mye om hans fortid i dag, men jeg ser liekvel ikke poenget. Det er enkelt og greit ikke så relevant for oss.

[Gjest Wind]

Jeg har det heller ikke sånn, og det er jeg veldig glad for. Det må være utroli vondt og slitsomt. Jeg ønsker å vite minst mulig om kjærestens fortid, fordi da slipper jeg å forholde meg til evenuell sjalusi en eller annen gang. Det han har hatt før meg er jo egentlig ganske lite relevant for forholdet vårt nå likevel.

Men det skal sies, jeg var nok litt mer sjalu tidlig i forholdet. Det var da jeg var veldig aktiv på at jeg IKKE ville vite noe. I dag er jeg veldig trygg på forholdet vårt og veldig lite sjalu. Jeg hadde ikke hatt store vansker med å vite så mye om hans fortid i dag, men jeg ser liekvel ikke poenget. Det er enkelt og greit ikke så relevant for oss.

Samme her.

Jeg vil bare ikke vite ting, for jeg regner med at det kan være ting som jeg får litt problemer med.

[Gjest TS]

Jeg forstår dere som ikke ønsker å vite noe om fortiden.

Men på en måte så forstår jeg ikke heller.

Altså kjæresten/mannen din er en du deler seng med, en du elsker med, og har planlagt å få barn og en fremtid sammen med. Er det ikke da lurt å vite litt om kjærestens bakgrunn? Hvordan han har vært som person. Har han hatt seg prostituert noen gang? Har han vært utro tidligere? Har han "tatt alt på to ben"?

Er det ikke litt viktig at vi vet slik, når vi skal finne en å dele livet sitt med ?

[Gjest Wind]

Jeg forstår dere som ikke ønsker å vite noe om fortiden.

Men på en måte så forstår jeg ikke heller.

Altså kjæresten/mannen din er en du deler seng med, en du elsker med, og har planlagt å få barn og en fremtid sammen med. Er det ikke da lurt å vite litt om kjærestens bakgrunn? Hvordan han har vært som person. Har han hatt seg prostituert noen gang? Har han vært utro tidligere? Har han "tatt alt på to ben"?

Er det ikke litt viktig at vi vet slik, når vi skal finne en å dele livet sitt med ?

Slike ting vet jeg, faktisk, men hadde jeg ikke visst det på forhånd, så hadde jeg ikke spurt. Hvorfor skal jeg ville vite det? Så jeg kan gå rundt og være paranoid og tro han sikler etter alle kvinnfolk han ser, og at det minste tegn kan bety at han er utro? Det hadde jeg ikke orket, tror jeg.

[Gjest Anki]

Det er en grunn til at du har behov for å spørre om slikt, er du usikker på hans følelser for deg?

Jeg spør ikke om fortiden til min mann, og han spør ikke om min. Vi har selvsagt fortalt mye likevel, men jeg har sjelden følt meg truet av fortiden hans. Han har jo valgt meg, og er veldig trygg på at det er meg han vil ha.

Tror ikke jeg hadde klart å være sammen med noen med mindre jeg var helt trygg på de. Må være ødeleggende for selvfølelsen.

[lucy_in_the_sky]

Jeg føler meg på ingen måter 'truet' av fortiden til samboeren min, skjønner ikke hvorfor jeg skulle være det heller. Vi har jo vært sammen i mange år, bor sammen osv. Kan skjønne at noen er usikker når forholdet er nytt, men ikke etter flere år sammen..

Jeg vet en del om kjærlighets-/sexfortiden til typen min, litt fordi jeg har spurt og litt fordi han har fortalt selv. Vet bl.a hvor mange han har hatt sex med, hvor mange han har vært sammen med, hvor lenge det varte osv., og vet litt om det siste forholdet han hadde før meg; hvorfor det ble slutt og sånn. Har også hilst på to av eksene hans, og ikke hatt noe problem med det.

Jeg spør av ren nysgjerrighet og fordi jeg føler det er en del av det å kjenne kjæresten min. Føler ingen sjalusi overfor de han har hatt før, og han står selvfølgelig helt fritt til å la være å svare på noe hvis han ikke vil, uten at jeg skal bli sur eller 'mistenksom'.

Han vet også en del om den siden av fortiden min, vi har hatt noen fine samtaler der begge har fortalt om seg selv. Noe han har valgt at han ikke vil vite, er hvor mange jeg har hatt sex med, men han vet hvor mange forhold jeg har hatt og litt om hvordan de var osv. Dette er jo en del av meg, og jeg føler det er ting han bør vite hvis han virkelig vil kjenne meg; mine tidligere erfaringer har jo vært med på å forme den jeg er i dag!

Men dette har altså ikke noe med sjalusi eller kontrollbehov eller noe sånt å gjøre, og om en av oss ikke ønsker å dele noe, så er det selvfølgelig helt greit.

Jeg hadde ikke likt det om kjæresten min hadde begynt å 'grave' i fortiden min om jeg hadde oppfattet det som at han gjorde det av noen annen grunn enn at han ville lære meg å kjenne bedre..

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg på ingen måter 'truet' av fortiden til samboeren min, skjønner ikke hvorfor jeg skulle være det heller. Vi har jo vært sammen i mange år, bor sammen osv. Kan skjønne at noen er usikker når forholdet er nytt, men ikke etter flere år sammen..

Jeg vet en del om kjærlighets-/sexfortiden til typen min, litt fordi jeg har spurt og litt fordi han har fortalt selv. Vet bl.a hvor mange han har hatt sex med, hvor mange han har vært sammen med, hvor lenge det varte osv., og vet litt om det siste forholdet han hadde før meg; hvorfor det ble slutt og sånn. Har også hilst på to av eksene hans, og ikke hatt noe problem med det.

Jeg spør av ren nysgjerrighet og fordi jeg føler det er en del av det å kjenne kjæresten min. Føler ingen sjalusi overfor de han har hatt før, og han står selvfølgelig helt fritt til å la være å svare på noe hvis han ikke vil, uten at jeg skal bli sur eller 'mistenksom'.

Han vet også en del om den siden av fortiden min, vi har hatt noen fine samtaler der begge har fortalt om seg selv. Noe han har valgt at han ikke vil vite, er hvor mange jeg har hatt sex med, men han vet hvor mange forhold jeg har hatt og litt om hvordan de var osv. Dette er jo en del av meg, og jeg føler det er ting han bør vite hvis han virkelig vil kjenne meg; mine tidligere erfaringer har jo vært med på å forme den jeg er i dag!

Men dette har altså ikke noe med sjalusi eller kontrollbehov eller noe sånt å gjøre, og om en av oss ikke ønsker å dele noe, så er det selvfølgelig helt greit.

Jeg hadde ikke likt det om kjæresten min hadde begynt å 'grave' i fortiden min om jeg hadde oppfattet det som at han gjorde det av noen annen grunn enn at han ville lære meg å kjenne bedre..

Måtte verden få fler som deg!

[Gjest missLady]

Det er mye bedre å la fortiden ligge.. Av egen erfaring gjør det bare ting mye verre om jeg vet for mye om fortiden, blir helt vrak av å vite om alt han har gjort og med hvem..

HELT enig!!!! Jeg begynte faktisk å skrike til kjæresten, fordi jeg gjentatte ganger måtte høre hva han og xn gjorde sammen osv.. Ikke av han, men hun dukket opp i samtaler mellom han og kompiser (mens jeg var der) der de da kommenterte hennes navn og at hun var med der og der, hva hun gjorde... Det er ikke typen sin feil, og kompisene tenkte vel ikke over det! Men HVORFOR ønsker noen å høre om dette? Det er bare ekkelt!! Skulle ønske jeg aldri viste navnet hennes for å være helt ærlig..

Jeg har jo 0 interesse å vite hvem han har vært sammen med, han er jo sammen med MEG nå! Det som teller!!

Det er slutt mellom kjæresten din og hun jenta, hvorfor da snakke om henne, det kan bare gå en vei, og det er at du blir lei deg, sjalu eller såret..

Styr unna fortiden, det er mitt råd!

[Gjest missLady]

Jeg forstår dere som ikke ønsker å vite noe om fortiden.

Men på en måte så forstår jeg ikke heller.

Altså kjæresten/mannen din er en du deler seng med, en du elsker med, og har planlagt å få barn og en fremtid sammen med. Er det ikke da lurt å vite litt om kjærestens bakgrunn? Hvordan han har vært som person. Har han hatt seg prostituert noen gang? Har han vært utro tidligere? Har han "tatt alt på to ben"?

Er det ikke litt viktig at vi vet slik, når vi skal finne en å dele livet sitt med ?

Leste først dette nå, så svarer kort igjen

Altså, jo jeg vet LITT!! og det har jeg spurt om, men veldig overflatiske ting slik som

- Hvor mange x'er

- Hvor mange sexpartnere

- Noen gang utro

- Om det var han eller xn som avsluttet siste forhold

Men det er det jeg vil vite..

Jeg vil ikke vite hva de gjorde, hvordan de hadde det, hva de opplevde, osv osv!

Men dette av nysgjerrighet, ikke av sjalusi! Føler det er en vikitg forskjell..

Endret 21. februar 2009 av missLady

[Gjest Gjest]

Jeg ser at jeg tenker en del annerledes enn mange her.

Jeg elsker å snakke med mannen min om fortiden hans. Om kvinnene han har elsket/vært forelsket i, hva de gjorde sammen, hva slags følelser han hadde for dem osv.

Vi ble sammen da han var 38, og jeg elsker å høre om den tiden vi ikke har opplevd sammen. Hvordan han var da han var ung. Hvordan han opplevde sex som yngre, og hvordan han opplevde kjærlighetssorg den gang.

Det hjelper meg i å danne et bilde av den jeg elsker fra før vår tid, rett og slett.

Hvorfor i alle dager skulle det gjøre vondt å høre hvor mye det smertet han da det ble slutt mellom han og "Anne",bare som et eksempel?

Det er jo erfaringene hans, og de erfaringene har formet han til å bli den perfekte partner for meg.

Han har jo også noen "svin på skogen". Vi snakker av og til om en prostituert han hadde sex med i Israel da han var utstasjonert i FN-tjeneste. Gutta hadde mye sex med prostituerte der nede, fordi de levde i et slags "limbo" med døden hengende over seg 24 timer i døgnet, og når de så fikk perm var det omtrent null regler og null moral. Leve mest mulig på kortest mulig tid.

Det har jeg stor forståelse for.

Ingenting ved min manns fortid føles sårt eller truende for meg. Jeg elsker han for den han er.

[Cata]

For meg er det nærmest motsatt. Jeg får gjerne høre mer enn jeg egentlig har lyst til. For øyeblikket har jeg ingen "kjæreste" men ettersom jeg er kommet i den alder at menn jeg treffer gjerne har en ekskone eller to ( ) så er det faktisk begrenset hvor mye jeg har lyst til å vite om det ekteskapelige samliv.

Greit, alle har en fortid og jeg ser ingen grunn til å bekymre meg veldig om den. Det er helt greit at en mann snakker om eksen (eller eksene) sine. Tross alt har disse vært med på å forme ham til den han er i dag. Så å ikke nevne dem med et ord ville også vært sært.

Men jeg kan fint klare meg uten å vite alle detaljer. Må innrømme at jeg syntes det ble "overkill" da mannen i mitt liv tok meg med på en "guided tour" gjennom hans og ekskonas samliv, med gjennomgang av opptil flere fotoalbum. Hvilken interesse hadde jeg av bilder fra bryllupet deres, liksom ? Og det var en del detaljer om damen som jeg slett ikke hadde behøvd å vite.

For øvrig var han, tross alle fagre ord, slett ikke ferdig med eksen og gikk tilbake til henne et år etter den hendelsen, og jeg irriterer meg litt over at han nå garantert er like slepphendt med info om meg .

[Gjest egraf]

Altså kjæresten/mannen din er en du deler seng med, en du elsker med, og har planlagt å få barn og en fremtid sammen med. Er det ikke da lurt å vite litt om kjærestens bakgrunn? Hvordan han har vært som person. Har han hatt seg prostituert noen gang? Har han vært utro tidligere? Har han "tatt alt på to ben"?

Er det ikke litt viktig at vi vet slik, når vi skal finne en å dele livet sitt med ?

Er det ikke en fare for at du mister respekten for han når du får vite alt tullet som han kanskje har gjort før ? Enkelte ting er kanskje best å ikke vite om.

[Gjest TS]

Er det ikke en fare for at du mister respekten for han når du får vite alt tullet som han kanskje har gjort før ? Enkelte ting er kanskje best å ikke vite om.

Jeg er så heldig at han ikke har gjort noe særlig gale fra før av. Ikke som jeg vet i alle fall

Men jeg klarte ikke å holde meg så jeg spurte han i går. Først ble han litt paff, men svarte gjerne på spørsmålene mine. Han hadde aldri vært sammen med henne, bare snakket/flørtet over mail.

Men nå vet jeg nokk om fortiden hans, så skal slutte å grave nå

Om det plutselig ikke dukker opp en dag: " Hun har jeg også rotet med forresten" . Hehe!

[Gjest Gjest]

Det er en grunn til at du har behov for å spørre om slikt, er du usikker på hans følelser for deg?

Jeg spør ikke om fortiden til min mann, og han spør ikke om min. Vi har selvsagt fortalt mye likevel, men jeg har sjelden følt meg truet av fortiden hans. Han har jo valgt meg, og er veldig trygg på at det er meg han vil ha.

Tror ikke jeg hadde klart å være sammen med noen med mindre jeg var helt trygg på de. Må være ødeleggende for selvfølelsen.

Litt merkelig at du skriver akkurat dette, Anki, når du i et annet innlegg skriver at din mann for tiden jobber hardt for å få tilbake din tillit etter "noe dumt han har gjort" som visstnok setter han i "samme situasjon som ts i den tråden" - altså en trådstarter som har vært utro...!

Du skriver over her "Han har jo valgt meg, og er veldig trygg på at det er meg han vil ha." Hvordan er d mulig å være så skråsikker på dette når han har valgt å være utro mot deg?? Fordi han viser så mye anger akkurat NÅ?? Ærlig talt.. Beklager, men føler d er en viss naivitet ute og går her.. Den skråsikkerheten, etter en sånn handling fra hans side, tror jeg du skal jekke ned et par hakk, desverre.

[Kakee]

Jeg prøver å ikke spørre om ting jeg egentlig ikke vil ha svar på.