Gjest Lotte_81 Skrevet 19. februar 2009 #1 Skrevet 19. februar 2009 Må bare få ut litt frustrasjon..... Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 9 år, siden jeg var 18 år! Har hatt et perfekt forhold og han har vært min beste venn gjennom alle disse årene! Vi har kjøpt leilighet ilag for et par år siden og for et halvt år siden snakket vi mye om å stifte familie sammen! Så skjedde plutselig noe dette siste halve året... fra å gå fra et kranglefritt forhold gikk vi over til å krangle en del om småting. Vet ikke hva det var som utløste alt engang! Plutselig for en uke siden kom sjokket... han gjorde det slutt med meg! Sier han er sliten over kranglinga, og mener at vi har vokst ifra hverandre! Jeg har kjempet og kjempet med alt jeg har for å få han til å ombestemme seg, men han har bare gitt opp alt! Jeg savner han sånn og sier han må tenke på alle de årene vi har hatt det helt perfekt sammen! Mener at det er å gi opp litt for fort uten engang å gi meg en sjangse til å forbedre på ting!! Blir så frustrert, og savnet tar livet av meg snart!!! Må jo bare respektere at han har valgt det han har gjort...... men jeg klarer ikke holde meg unna han engang! Blir gal av dette!! Trenger noen råd.. har masse venner rundt meg, men vil bare at ting skal ordne seg mellom oss!
LitaPia Skrevet 19. februar 2009 #2 Skrevet 19. februar 2009 Først av alt skal du få en av meg.. Kan nesten ikke tenke meg til hvor vondt dette må være for deg. Alle forhold har dårlige perioder, men det burde ikke være grunn til å bare kaste inn håndkleet og gå. Kan det være at han egentlig føler han har gått litt glipp av ungdomstiden siden dere har vært sammen så lenge? Har du spurt ham om det? Ei veninne av meg gikk gjennom dette for et år siden, de hadde vært sammen fra dem fra 17 til 24, og plutselig bestemte typen seg for å gjøre det slutt. Etter et halvt år kom han krypende tilbake. Da hadde han festet og styrt sammen med kompisene et halvår, og fant ut at gresset var tross alt ikke mye grønnere på den andre siden..
Bambimor Skrevet 19. februar 2009 #3 Skrevet 19. februar 2009 Forstår at dette er vondt for deg. Å fortelle han at han må tenke på alle åra dere har hatt sammen, det er noe han må gjør uten hjelp fra deg. Du sier at du ikke klarer å holde deg unna ham, og da får han heller ikke tid til å savne den tiden dere har hatt sammen. Slik som jeg forstår deg, så maser du på ham? Da bli han bare mer lei. Jeg vil heller råde deg til å holde deg borte fra ham, ikke ta kontakt eller oppsøk ham. La han kontakte deg. La han få tid til å savne deg slik som du savner han. Og kanskje det går opp for ham hva han er i ferd med å miste?
Hilde Christina Skrevet 20. februar 2009 #4 Skrevet 20. februar 2009 Enig med de to andre, du MÅ gi ham tid. La ham savne deg! Er det meningen at det skal være dere to blir det slik etterhvert. Maser du på ham nå maser du ham vekk for godt så prøv å la ham være i fred noen uker og ta det derfra
Malteaser Skrevet 20. februar 2009 #5 Skrevet 20. februar 2009 Jeg må bare også gi deg en stoooor og ønske deg lykke til. Håper det ordner seg!
Ethereal Skrevet 20. februar 2009 #6 Skrevet 20. februar 2009 Huff! Kan ikke engang tenke hvor vondt dette er for deg! Det er ikke så rart at han føler at dere har vokst fra hverandre etter så mange år. Ingen av dere har fått oppleve ordentlig hvordan det er å være singel. Men det betyr ikke at dette ikke kan ordne seg. Kanskje trenger han bare litt tid for seg selv. Jeg skal selvfølgelig ikke dulle deg inn i teorien om at han kanskje kommer tilbake heller.
Gjest Lotte_81 Skrevet 20. februar 2009 #7 Skrevet 20. februar 2009 Takk for svar Ja, det er grusomt vondt. Så jo for meg hele framtiden med han!! D virker som han trekker seg unna meg hele tiden når jeg foreslår at vi kan møtes litt - sier han ikke kan gi meg det svaret jeg vil ha. Klarer ikke la være å sende meldinger til han om dagene... savner han jo sånn!! Men jeg skjønner at jeg må bare prøve å holde meg litt unna han, la han savne meg.... hvis han i det hele tatt blir å gjøre det. Han har visst tenkt på dette en stund, så han har kanskje gått igjennom "sorgprosessen" innvendig før han slapp bomben for meg. Har ikke råd å overta leiligheten engang, så nå bor jeg hos familien... føler jeg har mistet ALT! Kjærlighetssorg må være det værste et menneske kan oppleve!!!!
Bambimor Skrevet 20. februar 2009 #8 Skrevet 20. februar 2009 Takk for svar Ja, det er grusomt vondt. Så jo for meg hele framtiden med han!! D virker som han trekker seg unna meg hele tiden når jeg foreslår at vi kan møtes litt - sier han ikke kan gi meg det svaret jeg vil ha. Klarer ikke la være å sende meldinger til han om dagene... savner han jo sånn!! Men jeg skjønner at jeg må bare prøve å holde meg litt unna han, la han savne meg.... hvis han i det hele tatt blir å gjøre det. Han har visst tenkt på dette en stund, så han har kanskje gått igjennom "sorgprosessen" innvendig før han slapp bomben for meg. Har ikke råd å overta leiligheten engang, så nå bor jeg hos familien... føler jeg har mistet ALT! Kjærlighetssorg må være det værste et menneske kan oppleve!!!! Ja det er vondt! Og man vil så gjerne ha tilbake det som var. Jeg tror du gjør det værre for deg selv om du fortsetter å sende meldinger og foreslå møte. Han har som sagt tenkt over dette, han har bestemt seg. Du vil aldri få han til å ombestemme seg om du fortsetter å "mase" på ham. Da blir han lei, og vil helst unngå alt som har med deg å gjøre. Og for deg blir det vondere, avvisning på avvinsning er ikke godt. Slett nr hans, ikke ha mobil tlf tilgjengelig. Vent til han tar kontakt
Gjest Lotte_81 Skrevet 20. februar 2009 #9 Skrevet 20. februar 2009 Ja, skal prøve på det... har jo sagt mitt nå, så nå får det være opp til han. Sliter en del med dårlig samvittighet også... føler at det er mye min feil at ting er blitt som de har blitt. Jeg har nok ikke vært den enkleste å bo i samme hus med de siste mnd. Har følt at han har trukket seg litt unna meg. Fra å være en som liker seg hjemme, har han blitt en person som er mye ute sammen med kompisene på fest. De fleste av dem er singel... Men jeg har alltid stolt på han, så det er ikke det. Har bare ikke skjønt hvorfor han må dra ut hver helg, når vi av og til må kunne gjøre andre ting sammen i helgene. Men det er jo sikkert pga at vi ikke har hatt det så rosenrødt hjemme. Nei, det er ikke lett..... Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gå videre... uten kjæresten min og min beste venn.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå