MarianneE Skrevet 19. februar 2009 #1 Skrevet 19. februar 2009 Har akkurat fylt ut og sendt søknad til barnehageplass til veslejenta mi. Hjelp! Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider og vet hun vil ha det godt i barnehage (om vi får plass) hun vil ha andre barn og leke med, lære mye, bli tatt vare på, være trygg.... Men mamadelen av meg: herregud, jeg overlater barnet mitt til noen andre. jeg sender fra meg mitt elskede barn! Ja, jeg er teit. Jeg vet det....
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2009 #2 Skrevet 19. februar 2009 Du er ikke teit. Slike følelser får de aller fleste når de skal "gi fra seg" sitt barn. Vi skal bytte barnehage til høsten og jeg sliter med det. Han stortrives der han er nå, men vil han ha det like bra i ny barnehage? Antakeligvis, men morsinstinktet slår inn likevel...
Gjest MåneSkygge Skrevet 19. februar 2009 #3 Skrevet 19. februar 2009 Jeg skjønner deg godt Mange maser på meg om at jeg må søke plass til henne nå men jeg mener hun er alt for lita til å starte til høsten.
MarianneE Skrevet 19. februar 2009 Forfatter #4 Skrevet 19. februar 2009 Fint dere forstår. Trodde det var meg det hadde rablet for, jeg!
Ferdigdatet Skrevet 20. februar 2009 #5 Skrevet 20. februar 2009 Kan fortsatt kjenne panikk når jeg leverer jenta mi i barnehagen...og hun har gått der i et halvår nå og ELSKER å være der. Vil ikke følge med meg hjem... Det er vel en mammagrei...og som jeg savner henne om dagene når jeg jobber. Hun er jo det viktigste jeg har...
Tryllepiken Skrevet 20. februar 2009 #6 Skrevet 20. februar 2009 Du er ikke alene. Jeg tenkte det samme med begge to. Jeg måtte vente til de var to år gammle med og plassere dem i barnhage, fordi jeg syntes de var så små... :rødme: altså sønnen min begjynte i barnehagen i august, og stortrives der sammen med sin storesøster! Nå får de være hjemme med meg siden jeg har fødels permisjon
Kosemose Skrevet 20. februar 2009 #7 Skrevet 20. februar 2009 Syns ikke du er teit! Vet ikke hvor gammel jenta di er, men hvis hun er akkurat ett år (eller yngre) når hun skal begynne, skjønner jeg godt at du har kvaler. De er små og barnehagedagen er lang. Men hun kommer helt sikkert til å få det fint, hun kommer til å få mange venner og lære seg viktige ting. Barnehagen kan komplettere deg og pappan.
angelou Skrevet 20. februar 2009 #8 Skrevet 20. februar 2009 Jeg har det akkurat likedan, føler som om jeg legger igjen en bit av hjertet mitt i barnehagen hver dag.... Og han var 14 måneder når han begynte. Er ikke det at jeg ikke stoler på at han har det bra, men det er det at det faktisk er noen andre som har den gode tiden med han på dagen, mens vi får knapt tre timer sammen før det er sengetid, og da er han ofte så sliten at han bare sutrer... Men, nå har han vært sjuk stort sett siden han begynte da, så vi har nå fått litt tid sammen
MarianneE Skrevet 21. februar 2009 Forfatter #9 Skrevet 21. februar 2009 Vesla kommer til å være 2 år og 3 mnd når hun forhåpentligvis begynner. Jeg vil jo ha plass til henne, både for hennes del og min med tanke på jobb. Men, det er som angelou sier: Jeg kommer til å legge igjen en del av hjertet mitt der.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå