Samboeren min spiller for mye World of Warcraft

[FantasDick]

Mye trist lesing i denne tråden.

Jeg er også sammen med en hardbarka WoW-spiller, men jeg begynte å spille selv, da, så har vel kanskje ikke så mye jeg skulle sagt. Men jeg kan fortelle litt om hva vi gjorde med problemet vårt.

Når vi flyttet sammen ble han arbeidsløs en periode og så da sitt snitt til å spille hele tiden. La seg på natta/morgenkvisten, sov til ettermiddagen, hadde så vidt tid til å spise middagen jeg laget og jeg måtte jage han i dusjen eller på fylla med kompiser for å holde han ren og sosial. Han blir også zombiefied når han spiller og svarer i hytt og pine og aner ikke hva han har sagt etterpå. I tillegg føler han at han ikke kan svikte guildmembers, og tør/vil ikke la være å møte opp hvis han har signet for raids, som han svært ofte gjør uten å tenke på at vi skal i bursdag til bestemor f.eks.

Når han omsider begynte å jobbe igjen, ble det mindre tid til WoW, men han satt fremdeles å spilte fra 17.00 til 23.00 hver dag, pluss hele dagen i helgene. Jeg prøvde å kjefte, hinte, være opptatt med venninner, lokke, mase og alt som er - til ingen nytte. Etter et års tid fikk jeg nok, og sa det som det var - jeg går fra deg om du ikke endrer på spillevanene dine! Jeg elsker han høyere enn himmelen, men et slikt forhold klarer jeg faktisk ikke å leve i - uansett. han ble kjemperedd og gråt og hele pakken, og vi diskutert problemet ordentlig. Han har blitt mye flinkere, men jeg må enda si fra når det går over stokk og stein, i perioder. Nå spiller jo jeg selv (aldri sett han så glad som da han stod opp på morgenen og fant meg foran pc'n, tuslende i Eversong Woods med min fantatisk søte Blood Elf hunter!), så aksepterer jeg vel litt mer spilling enn hva jeg ville om jeg ikke spilte. Vi er i samme guild og raider sammen, og lvler nye chars.

Hva vi gjorde:

- Han skal prioritere husarbeid, avtaler med venner, familiesammenkomster o.l før WoW.

- Han må ta seg i nakken og si fra om at han er opptatt hvis jeg snakker til han når han spiller og ikke kan rette oppmerksomheten mot meg (myyye bedre enn at han "mhm", "jada" eller "vet ikke" - og så husker han det ikke etterpå engang!)

- Vi har kjærestedag/kveld minst en gang i uka, familiemiddag hver søndag, og festligheter med venner minst en dag/kveld i helga. I tillegg ser vi diverse serier på tv'n sammen, og da lager vi mat og koser oss i sofaen.

- Vi har hund som han går de fleste turene med. Kjekt å bruke for å få han til å "våkne" - hunden kan ikke gå tur alene, stakkars.

- Han må bli tøffere og si fra til guilden at han ikke vil bli med i heroics/raids.

- Han må/bør spørre meg om det er greit at han tar heroics/raids på uavtalte dager, fordi det tar så inni hampen lang tid og kan lett ødelegge en dagsplan (jeg spør selvfølgelig også han først hvis jeg vil ta heroics/raids).

- Vi skal alltid gå tur med hunden, lage middag og gjøre unna husarbeid før vi kan sette oss ned foran pc'en etter jobb, og vi skal alltid få nok søvn om natta.

Med disse "reglene" har vi fått det veldig fint! Vi spiller hver dag, men ofte er det ikke mer enn en tur innom for å sjekke post, gjøre noen dailys, chatte litt med guilden og så gjøre noe annet. Vi har også en del WoW-venner på WLM (MSN), og snakker ofte med dem. Siden jeg er jente har jeg naturlig nok mange WoW-gutter på kontaktlisten min, men min kjære ser ikke på dette som et problem. Nå har vi møtt de fleste av dem også - vi reiste på besøk til gjengen en helg og det var kjempegøy å møte dem IRL! :D

[Kakee]

Hvordan går det TS?

[Gjest lillemeg*]

Hvordan går det TS?

Heia

Her går det vel egentlig i samme duren.....

Jeg har nettopp vært borte noen dager, så jeg aner ikke hvor mange 10-talls timer han sikkert har sittet mens jeg har vært borte, men det er vel ikke få...! Akkurat nå er han ute med noen kompiser, så nå spiller han heldigvis ikke :gjeiper: det er leeeenge siden han har vært ute på noe med kamerata sine, så jeg er så GLAD på hannes vegne at han har løsrevet seg fra pc-skjermen ikveld og driter i disse nedgrodde WoW-vennene som garantert sitter helt firkanta i øya akkurat nå og spiller, og helst skulle hatt han med. Jeg er faktisk begynt å være så glad på hannes vegne hver gang han bare gjør noe annet enn WoW i det siste!! Om det er sammen med meg, noen andre, hjemme, borte, ute, inne, playstation eller wii eller noe annet - det hefter ikke, bare han gjør noe annet er jeg fornøyd...

[Gjest Lille-pus]

Vet du vennen, du høres ut som mamma'n hans, ikke som kjæresten hans

Har du blitt litt klokere på hva du vil nå ?

[Gjest lillemeg*]

Vet du vennen, du høres ut som mamma'n hans, ikke som kjæresten hans

Har du blitt litt klokere på hva du vil nå ?

hmmm...det hørtes ikke bra ut da om jeg gjør det da..hehe er bare litt fortvila til tider. At det ikke går ann å spille "ett-par-timer" som vane, istedet for at det skal spilles 4-5-6-7-8-9 timer, alt ettersom - nesten hver bidige gang man har sjansen/tid til overs. At da mesteparten av fritiden går med til WoW, sier seg selv - og det er slitsomt. Man prøver jo i det lengste å godta den andres interesser, men man blir jo naturligvis lei av å bestandig være "den som alltid skal finne seg i at den andre nesten alltid gjør det HAN har lyst til". Er ikke så lett å bo sammen me noen uten å "høres ut som mora dems" innimellom da desverre :gjeiper:

Klokere på hva jeg vil? Jeg vet vel hva jeg vil igrunn.. men jeg "når ikke gjennom" så min kjære forstår problemet sitt. For jeg mener ærlig talt han har et spilleproblem!

Men optimist (dum?!) som jeg er, tror og håper på at han ikke kommer til å spille WoW til evig tid.................

[Crow Jane]

Apropos....hvor lenge har dette pågått egentlig?

[liv]

Men optimist (dum?!) som jeg er, tror og håper på at han ikke kommer til å spille WoW til evig tid.................

Tro meg - det kommer alltid et nytt spill. Jeg er ikke lenger sammen med min x, Online roll playing games som wow er en av årsakene.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner folk som spiller WoW og folk som har spilt det, men som har slutta med det. Jeg kjenner et par som har funnet hverandre gjennom WoW.

Jeg kjenner også til forhold som har gått i oppløsning fordi den ene (mannen) har valgt å bruke så og si all sin fritid til å spille. Den som sitter og spiller velger faktisk å sitte og spille fremfor å bruke tiden sin på noe mer fornuftig/hyggeligere. Det er snakk om voksne menn, som bruker så mye tid på å spille et dataspill at det går ut over deres seriøse forhold. Jeg tar fra tid til annen initiativ til å ta opp med partneren min hva han ønsker i livet. Jeg har selv noen tanker om hva som gjør livet mitt meningsfullt, og prøver så godt jeg kan å gjøre det som gjør meg og de rundt meg tilfredse og glade. Det handler om prioriteringer. Hvis han ikke klarer å slutte/kutte ned selv om han egentlig vil det, er han avhengig og må ihvertfall komme seg vekk så fort som mulig.

[Gjest lillemeg*]

Apropos....hvor lenge har dette pågått egentlig?

Han har vel spilt mer eller mindre siden det kom ut.. Men værst de par siste årene, kanskje siste året..

Tro meg - det kommer alltid et nytt spill. Jeg er ikke lenger sammen med min x, Online roll playing games som wow er en av årsakene.

Jeg vet... kommer bestandig noe nytt.. men håper han går lei den spille-stilen før eller siden..!

Jeg kjenner folk som spiller WoW og folk som har spilt det, men som har slutta med det. Jeg kjenner et par som har funnet hverandre gjennom WoW.

Jeg kjenner også til forhold som har gått i oppløsning fordi den ene (mannen) har valgt å bruke så og si all sin fritid til å spille. Den som sitter og spiller velger faktisk å sitte og spille fremfor å bruke tiden sin på noe mer fornuftig/hyggeligere. Det er snakk om voksne menn, som bruker så mye tid på å spille et dataspill at det går ut over deres seriøse forhold. Jeg tar fra tid til annen initiativ til å ta opp med partneren min hva han ønsker i livet. Jeg har selv noen tanker om hva som gjør livet mitt meningsfullt, og prøver så godt jeg kan å gjøre det som gjør meg og de rundt meg tilfredse og glade. Det handler om prioriteringer. Hvis han ikke klarer å slutte/kutte ned selv om han egentlig vil det, er han avhengig og må ihvertfall komme seg vekk så fort som mulig.

Jeg er så enig, så enig - det er voksne menn, og de burde se problemet selv! Men er man avhengig så er man avhengig...pc'n bare suuuuuuger de til seg og de mååååå spille/være med på det som skjer. Og i dette tilfellet faktisk være med om man egentlig ikke vil noen ganger også... Det handler helt klart om prioriteringer, og det virker som om det er VELDIG vanskelig å klare å se hva som blir rett og gal prioritering for sånne som min sambo (og de andre WoW-avhengige). "WoW gjør blind", om man kan si det sånn!! (iallefall her i huset) ....og han har ikke kommet dit hen at han ser at han bør og vil kutte ned spillingen selv nei... han er avhengig uten å synes at han er det selv - ser på det som et hvilket som helst tidsfordriv, like harmløst som om han skulle spillt et par timer nå og da bare eller en annen hobby. Så enten ser han det ikke selv, eller så ser han det men nekter for det. Tror helst det første. For "han er slettes ikke avhengig av WoW nei" ifølge han selv. Enda vi har snakket om det utallige ganger.

[Gjest lillemeg*]

Hvordan går det med deg da, Sandbekken..?

(...og alle dere andre med avhengige WoW-kjærester som har vært innom... )

[Gjest Joakim]

Exil - der virkeligheten ikke teller

Emil (34) fra Oslo, og Daniel (16), Morten (14) og Rasmus (15) fra Lillehammer, er alle hekta på onlinespill. Kjærester, skole og jobb må vente, spillverdenen er så mye mer spennende. Eller er det kanskje det virkelige livet som blir for komplisert?

[Gjest Tanita]

*abonnere*

[Butterflies]

Min samboer studerer, men møter aldri på forelesninger. Han får tilbud om deltidsjobber, men følger ikke opp noe. Han tilbringer ca. 80% av tiden foran PC eller TV. Jeg lurer på om han er deprimert. Han har også en tendens til å bli agressiv når jeg prøver å få ham bort fra PCen.

[Gjest lillemeg*]

ENN at et dataspill kan ødelegge noens liv.....

Ja jeg sikter til både den tragiske dokumentaren om Emil og de andre, og min samboer.

Håper de som har lagd dette spillehysteriet får seg en lærepenge en vakker dag..og fatter hvor mange mennesker de har dratt nedi søla og ødelagt - hvor mange familier de har ødelagt.. De vet det sikkert innerst inne, at mange sliter pga den måten de lager spill på (uendelige onlinespill som ALDRI har en ende). Javel, de "velger" det selv de som spiller, men pga av at de klarer ikke å velge noe annet og blir hjernevasket. Og det utnyttes til det fulle!! For ingen kan jo beskylde de utspekulerte krypene for noe... alle bestemmer jo over seg selv, de tvinger ingen til å spille, folk spiller så mye/lite de vil, helt opp til hver enkelt... De har ALT på sitt tørre og allikevel blir folk ødelagt, helt lovelig! Utrolig!

Det er så kynisk en bransje at jeg har ikke ord... de lager slike spill for å tjene penger, og driter i at det ødelegger en hel masse med "svake" folk.. Finner på nye oppdateringer for å holde på "offrene" sine... Det er ikke som med andre dataspill, at man faktisk blir ferdig en vakker dag, og det gjør seg selv. Dessuten kan man fortsette der man slapp, uten å tenke på at man må være en av mange andre.

Det er liksom ingen som skjønner at spilleavhengighet er alvor...annet en de som berøres av det.

Man kan være alkoholiker også, men de som er det kan ikke få ødelegge for de som drikker med måte - jeg skjønner det. Likens som de som de som er spillavhengige ikke kan få ødelegge for de som spiller med måte.. Men det er f.eks VISSE tiltak som i det minste gjør at alkohol ikke er tilgjengelig for alle til enhver tid, om ikke annet. Aldersgrenser og tidfestet kjøp. Ingen mer servering til overstadig berusede i barer. Sjenkebevilgning. Og det er forholdsvis dyrt.

Onlinespill?Joda, der kan du spille 24 timer i døgnet hele uka år ut år inn, for en billig penge, uansett alder.. Det finnes jo ikke EN ting som hindrer de som er avhengig av dette for å spille non-stop! Bortsett fra "sunn fornuft" for de gamer'ne som er så heldig å ha det, eller en mor/far/samboer som sier ifra. (oftest uten respons)

Hva om det ikke hadde gått ann å spille mellom 00.00 og 06.00 på hverdager?

Hva om det ikke gikk ann å sitte pålogget i 15 timer i strekk?

Hva om det var en liten begrensning på hvor mye du kunne gjøre??

Ja jeg bare spørr jeg... For nå synger jeg på siste værset snart

Jeg skal i det lengste prøve å hjelpe min samboer ut av dette helvette, nettopp fordi jeg er så glad i han. Forlater jeg han ender han opp som han i dokumentaren: ingen å være til for, bare spillet. Og det unner jeg han ikke. Han er en flott gutt, som bør få sjansen til å vise det blandt folk, han en familie (som jeg vet han ønsker å ha), og ikke råtne bort ensom hjemme i en stengt leilighet pga spillet. Men jeg sliter virkelig med å takle å gå oppi dette hver dag.. Sliter for å ikke klikke å riste opp kjæresten i vill panikk for at han skal reagere snart, men holde meg til fornuften og hjelpe han.

Var bare et hjertesukk fra meg. Vil ikke provosere eller støte noen med det jeg skriver, bare få et utløp for følelsene mine et sted. Kjente jeg nesten ble irritert på søte katta vår isted for ingenting, og da måtte jeg bare sette meg og ta meg sammen - og få det ut en plass

(hun har fått en stor posjon med yndlingsmaten sin og ligger å brummer fornøyd i armkroken min nå...åh jeg er så glad i det dyret :rødme: )

[Haris Pilton]

Det skulle vært en grense på enten 5-6 timer per dag eller 25 timer i uka. Selv det er for mye etter min mening, men da har man i hvert fall litt tid til overs i døgnet til å jobbe/gjøre andre ting.

[Gjest Gjest]

Forstår ikke at voksne mennesker kan bli avhengig av et dumt dataspill. I tillegg til at livet går til helvette. Det er helt horribelt. Det må mangle noe i toppen da altså.

[Gjest lillemeg*]

Også skulle det vært en grense på hvor mange karakterer en konto kan ha.... Når man har nådd lvl80 og gjort så og si ALT som gjøres kan, og bare "henger" for å vente på ny Patch eller hva nå ting heter... jo da er det bare å spille med en ny karakter opp til lvl80 mens man venter....

Ja, det er horribelt at voksne mennesker skal bli avhengig av et dumt dataspill..

[waco]

Jeg må ærlig innrømme at jeg spilte wow bare fordi jeg kjedet meg med samboeren min og hadde behov for virkelighetsflukt fra hjemmet. Ikkeno annet.

Når det går bra med henne så har jeg selvfølgelig uendelig mye mer lyst til å se på film med henne, eller skravle med henne eller finne på noe med henne. Men hvis hun er sur og grinete og jeg har behov for tankeflukt vekk fra ubehagelige spørsmål og problemstillinger på grunn av manglende kommunikasjon, - ja da tyr jeg heller til world of warcraft.

Trives man og har det bra og er mer opptatt av samboeren så gjør man heller det enn å isolere seg og forsøke å distansere seg mest mulig.

Alle mennesker velger jo tross alt selv hva de vil tenke på.

[Gjest lillemeg*]

Jeg må ærlig innrømme at jeg spilte wow bare fordi jeg kjedet meg med samboeren min og hadde behov for virkelighetsflukt fra hjemmet. Ikkeno annet.

Når det går bra med henne så har jeg selvfølgelig uendelig mye mer lyst til å se på film med henne, eller skravle med henne eller finne på noe med henne. Men hvis hun er sur og grinete og jeg har behov for tankeflukt vekk fra ubehagelige spørsmål og problemstillinger på grunn av manglende kommunikasjon, - ja da tyr jeg heller til world of warcraft.

Trives man og har det bra og er mer opptatt av samboeren så gjør man heller det enn å isolere seg og forsøke å distansere seg mest mulig.

Alle mennesker velger jo tross alt selv hva de vil tenke på.

Da er vel ikke du av de som er avhengig av world of warcraft kanskje..men en av de som bruker det til å stenge ut virkeligheten når du vil det. Og har kontroll på deg selv.

Akkurat dette du skriver har jeg vært redd for, derfor har jeg tatt det opp med sambo.. Og han spiller ikke for å flykte fra meg på noen måte. Vi vet hvor vi har hverandre.

Noen får bare tro jeg er naiv.. Men det er altså fullt mulig å være glad i samboern sin og allikevel ikke klare å løsrive seg fra noe du er avhengig av.

Noen spiller for å "forsvinne" fra hverdagen - noe spiller for gøy når de har lyst innimellom - og noen spiller fordi de er avhengig og ikke klarer å la være.

[waco]

Kanskje du ikke gir samboeren din den samme progressive oppmuntringen som finnes i world of warcraft.

Husker da jeg var lvl 29 og dama maste om at jeg skulle komme å legge seg (kanskje vi skulle ha sex første gang på to uker), men jeg valgte å spille jeg fordi jeg skulle nemlig få "travel form" ved lvl 30, og da kan mam løpe rundt i 40% raskere tempo.

Når man er lvl 30 så kan man også ha en mount, men det koster 35 gull tror jeg å bli trent, - og jeg har bare 14 gull så jeg må drive å rane noen trolls i arahti highlands.

Idag er jeg lvl 31 men har enda ikke tjent noe, bruker nesten alle sølvpengene jeg tjener inn på melonjuice for manaen sin skyld =(

Spilte en gang i påske hele tre og en halv time en dag i påsken, tror det var på langfredag, men jeg hadde litt dårlig samvittighet over dama på grunn av dette, så jeg har ikke gjentatt dette.

Men jeg tror ikke man blir avhengig av noe som helst med mindre man velger det selv.