Samboeren min spiller for mye World of Warcraft

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Heia, alle WoW`ere

Jeg vil på forhånd, før jeg forteller min historie/stiller sp.mål, si at jeg er ikke imot WoW og dere som spiller det Jeg hadde bare syntes det var godt å få noen WoW-spilleres synspunkt og hjelp... Jeg kan kanskje oppfattes som negativ, siden miv/vår situasjon har blitt slik - men er ikke det som er fornmålet med dette innlegget mitt, bare så det er sagt

Jeg er 25år og har en kjæreste på 28år. Han spiler WoW. Mye. Og da mener jeg Myyyyye... Han har spilt siden det kom ut, har vel en 5-6-7 karakterer (alt fra level 40-80), og bruker så og si NESTEN all hjemmetid på dette dataspillet.. Dette har blitt værre med tiden. Nå spiller han fra han kommer hjem fra jobb og til 22-23 tiden. I helgene er det fra ca 12-13 tiden til kvelds rundt 22 tiden.. Og når jeg lager middag, har han tid til å spise - men ikke stort mer enn det, da han ofte jogger mellom PC og spisebord fordi han "kan ikke logge av", og jeg har en mistanke om at de andre blir grettne hvis folk tar matpauser i tid og utide. (jeg har sett de har oppfordret til "do the bio BEFOR raiding plx" i reglene, hva nå enn det egentlig betyr..).

Vel...greit nok at dette er interessen hans, han må få lov til å gjøre det han vil :rødme: MEN...jeg blir såra...jeg vet HVA som er grunnen, men ikke hvorfor egentlig.. Det er både fordi han bruker så godt som all tid på dette, og jeg føler ikke jeg er bra nok (vet det er tull, men føler nå det lell..), og fordi han har "gode" jentevenner der, som jeg synes er ubehagelig. Jeg har ikke noen planer eller noe om å skulle nekte han å ha venner på nett, men synes bare det er så sært fordi jeg ikke har sånne nettvenner selv sikkert. Han har lagt til WoW-venninner på msn (er gutter også, men av en eller annen grunn er det mest jenter), og spesielt ei av jentene har han ganske mye kontakt med. Hun er fra England. Han er åpen om det, vet han ikke har NOEN snuskete planer, at han ser på henne som kun ei venninne, har aldri "knepet" de i noe annet enn WoW-prat og VET han ikke er typen til å finne på noe utroskap. Men det sårer meg likevel, at han møter andre jenter - på nettet - og blir så gode venner Det hadde aldri fallt meg inn å få kontakt med andre mannfolk på nettet og chatte med de og bli venner, når jeg aldri har møtt de eller har noe grunnlag for å kjenne de fra det virkelige liv. Selv om jeg ikkeskulle ha sett på de som noe annet enn venn/bekjent.

Men det er sikkert helt normalt å ha slik god kontakt med noen av de man spiler sammen med? Eller hvordan er det, dere som spiller?

Han blir ganske oppgitt og småsur når jeg hinter (eller sier rett ut) hva jeg mener om all spillingen så ofte og nett-jentevenner, og oppfører seg som om dette er verdens mest normale ting å ha slik kontakt i 2009. Og det er det sikkert! For all del! Meget mulig jeg er hyper-gammeldags som blir sjalu av sånt, men hadde vært godt å evt høre fra andre at det er akkurat sånn det er i Wow, uten at det er noe "skummelt". Jeg har prestert å si at det kan være nok å SPILLE sammen, om man ikke skal dra de inn på msn og ha kontakt fra mårra til kvelds utenom spill-tida, og jeg synes disse Wow-vennene fra alle verdens land tar for mye av tiden til det "virkelige liv".. Føler familiemiddager og kjærestetid og alt igrunn blir satt i andre rekke...først WoW og WoW-venners ønsker, deretter "real life" - sånn som det fungerer nå om dagen iallefall!

Hvor mye er avhengig da? Han nekter selv for at han er avhengig, men jeg mener han er det.. Han kan finne på noe annet, absolutt, men så lenge vi er hjemme....da er det stort sett WoW det går i... skjelden tv-kveld eller noe annet på han hvis vi er hjemme uten besøk.

Vi har som dere kanskje skjønner hatt noen ganske heftige diskusjoner i det siste ang akkurat dette spillet, og kommer ingen vei med det. Jeg vil helst ikke nevne noen fler ganger at jeg blir lei meg av dette, for han skjønner absolutt ikke hvorfor det skal være grunn til å være lei seg over noe i forbindelse med WoW, enten det gjelder spilletid eller venner. Han forguder meg like høyt som jeg forguder han, så han synes det er helt latterlig komisk å være sjalu på WoW-venninndene og det er det vel i bunn og grunn sikkert.. Er jo ikke REDD for at han skal fyke til England og gifte seg med hu kjerringa vet jo det aldri blir noe, men det knyter seg i magen likevel.

Noen av folka innpå WoW synes jeg flørter litt også, uten at han sier noe tilbake (sitter ofte å ser på han spiller, for synes det er koselig å være sammen med han. Og han synes det er helt greit og sitter å nusser på meg mens han spiller, forklarer hvis jeg stiller sp.mål og sånn..)

Jeg har funnet ut at det er ikke så mye jeg kan gjøre fra eller til tror jeg...bare la ham spille og elske han for den spill-geek`en han er.. :rødme: Men jeg håper han en dag vil gå lei, og innse at det finnes andre ting her i levet enn WoW.

Vet ikke hvordan man blir fortest lei, men? Spille 24-7 til du spyr, eller bli bortheftet med noe annet en periode så du kommer litt ut av det og dabber av

Håper iallefall på noen seriøse svar/hjelp/råd/trøst/oppmuntring/fakta rundt dette problemet fra dere som kan det..og forstår hva dette spillet innebærer - på godt og vondt!

klem fra lillemeg*

[Gjest Sandbekken]

Til gjesten lillemeg* over her:

Da jeg leste innlegget ditt var det som om jeg skulle lest om meg selv.

Sambo er akkurat på samme måte som din! Han kan spille HELE dagen OG NATTEN (han er arb ledig for tiden så han har snudd døynet kraftig) og finner skjelden på andre ting å gjøre. Dette synes jeg er utrolig trist og frustrerende, men når jeg forteller ham det er det som om han ikke vil forstå..

Det blir uansett ingen endrig, og jeg har ikke lyst til å være en bitch som går i kjefter og maser hele tiden heller..

Det jeg har gjort nå er å så og si gitt opp kampen, når han er på wow (og dataen generelt) gjør jeg andre ting, er med venner eller sitter her på kg (ja, sambo spiller nå)

Når det gjelder nettveninnene til samboeren din tror jeg dette er normalt, jeg tror du bare må godta det. Så lenge han ikke gjør noe snuskete kan du ikke nekte ham venner.. ikke det at jeg ikke forstår følelsene dine rundt dette, for tro meg, DET gjør jeg!

Prøv å komme til enighet med sambo (uten kritikk og krangel) om at fra foreksempel kl 18.00 er det kjæreste tid, ikke data tid. Hvis han ikke er med på det så dra på lange besøk til venner og slekt, gjærne overnatt om det går, FÅ HAM TIL Å SAVNE DEG! vis ham at du ikke er en selvfølge!

Lykke til du er ikke den eneste med dette problemet, jeg skal ha en slik samtale med sambo i dag (igjen)

(vet ikke om dette svaret var for off topic.. men jeg måtte bare få det ut)

Endret 19. februar 2009 av Sandbekken

[Omega]

Håper iallefall på noen seriøse svar/hjelp/råd/trøst/oppmuntring/fakta rundt dette problemet fra dere som kan det..og forstår hva dette spillet innebærer - på godt og vondt!

klem fra lillemeg*

Jeg vet ikke helt om jeg "kan" WoW, men har iallefall spilt det ett års tid. Jeg er ett år eldre enn kjæresten din, så jeg er også en voksen spiller. Det er såklart lett å tro at dataspill er noe man vokser av seg med årene, og at den typiske WoW-spiller er en tenåringsgutt med fritidsproblemer som etterhvert legger overdrevent mye dataspill på hylla til fordel for kjæreste og jobb. Selv så begynte jeg å spille for ca. ett år siden, så jeg begynte allerede i voksen alder. Hadde aldri spilt dataspill før, og var totalt uvitende om hva jeg begikk meg ut på. Jeg hadde hørt masse skryt om spillet og samtidig masse advarsler om hvor avhengighetsskapende det var. Jeg må si at jeg ble skuffet over WoW. Hadde nok ganske høye forventninger til hvor suggerende et dataspill kunne være. Trodde det skulle gi et større kick enn hva som faktisk var tilfellet. Konseptet bak spillet følte jeg også at ble for lett gjennomskuelig. Det handler jo bare om å utnytte menneskelig hang til progresjon og status. Man investerer så og så mye tid i en aktivitet, og utbyttet blir større og større status blant andre spillere. Mens i real life blir dette ofte en suksess, f.eks. investerer man tid på studier og får flotte karakterer og dermed gode jobbmuligheter. Eller man bruker mye tid på fysisk trening, og får en kropp man er stolt over. Bruker du mye tid på WoW svekkes både akademiske prestasjoner og fysikk... Men at du når lvl 80, dèt kan du være sikker på.

For noen blir det kanskje lettere å nå lvl 80 i WoW enn å skape god livskvalitet utenfor det som foregår på pc-skjermen. Det kan være fristende å bruke mest mulig tid på WoW istedenfor på f.eks. trening eller å lese pensum, fordi resultatene kommer raskere og enklere i WoW. Man må ikke svette for å få en sterk karakter i WoW, man trenger bare trykke på noen tastaturknotter. Er man med i et guild som driver med raiding, så ønsker man etterhvert å være blant de beste i guildet. WoW har de samme sosiale insentivene som RL. Det handler om å bli likt, beundret og respektert. I WoW blir du først respektert når du er en seriøs spiller, altså en lvl 80 med masse epics og en som ikke prioriterer å gå på do midt under et raid. Ikke akkurat så veldig avanserte krav, altså. I RL kreves det litt mer for å bli respektert og beundret. (Selv om en ovenfor her hevder at det er vanskelig å bli en god WoW-spiller, så er det kun vanskelig i WoW-sammenheng. Ikke vanskelig ift. alt man må gjøre for å bli god på ting i RL).

Jeg tror kanskje kjæresten din har mistet litt grepet om hva livet faktisk handler om. Hvis han virkelig har bestemt seg for at det er WoW som er det store for ham, så burde han vel gjøre det slutt med deg. Det er spillet han prioriterer, ikke deg. Derfor burde han annonsere dette offisielt, istedenfor å leke liksom-kjærester. Det kan hende han har en personlighet som gjør at han lett blir hekta på ting, og hadde det ikke vært WoW så hadde det vært noe annet som lett gir spenning og mestringsfølelse (f.eks. gambling). Relasjoner til andre kan være krevende og tidvis monotone. Så lenge han har tilgang til WoW hele tiden mens dere er sammen, så blir spillet en hvilepute. Ikke at jeg tror han bruker WoW som en flukt fra deg, men han har jo et ansvar for å holde kjæresteforholdet ved like. Kanskje han ikke er voksen nok for en slik oppgave?

Når det gjelder hans jentevenner i spillet, så tror jeg nok at det handler om en fellesskapsfølelse som oppstår mellom medlemmer i samme guild. En viss fascinasjon kan nok oppstå på tvers av kjønn. Jeg husker jeg har blitt litt små-betatt av mannlige Blood Elf's iallefall Men fascinasjonen avtar så snart de skriver ting som "Wtf, u noob!". Hadde de hatt en mer voksen tone, hadde kanskje fascinasjonen vedvart. MEN, på samme måte som WoW er en fiksjon, blir også kontakten mellom spillere mer fiksjon enn virkelighet. Jeg tenker ikke på guildmedlemmer når jeg ikke spiller. Kanjo ikke utelukke at kjæresten din er betatt av disse kvinnelige spillerene, men jeg vil anta at det handler om fellesskapsfølelse og et ønske om å holde kontakten med sine guildmedlemmer. Det er jo ekstra gøy når man finner en vennskapelig tone med andre spillere.

Jeg tror kjæresten din en dag får seg en ubehagelig overraskelse. Han vil innse hvor mye tid han faktisk har kastet rett ut av vinduet, og hvor totalt bortkastet WoW faktisk er. På samme måte som å se på Hotell Cæcar, har man ingenting igjen for spillingen. Om noen år vil guildet hans gå i oppløsning (som så ofte skjer), og han vil kunne logge seg på og flashe lvl 80 characteren sin til de mange nye håpefulle WoW-spillerene. Hvis det er dette han vil ha ut av livet sitt, så har han et lite register å spille på. Da må han være talentløs.

Jeg sier et stort JA til WoW som tidsfordriv, og tidvis fanatisk spilling kan være ok også, så lenge man ikke nedprioriterer andre ting, som skole, jobb, venner, kjæreste og andre aktiviteter man setter pris på. Det er dessverre åpenbart at kjæresten din nedprioriterer deg, og da har han et problem.

[Gjest lillemeg*]

Sandbekken:

Det var utrolig godt å høre at noen føler det likens som meg!

Og jeg føler med deg..

Dette er et "bagatellproblem" i utgangspunktet, men guuuud hvor det sliter i lengden.. og jeg vet det sikkert høres ut som syt for de som ikke opplever det

Jeg føler det også sånn som du, at jeg ikke gidder og gå å kjefte og smelle og være bitch... og de samtalene....de har jeg hatt..uten at noe er ment som kritikk, men det blir bare ikke noe godt utav det allikevel somregel..

En gang klarte jeg ikke mer da han satte seg ned og logget på, skjønnte han hadde lovd ut og raide hele kvelden, jeg tok til tårene av den grunn at jeg skulle reise bort noen dager og hadde sett frem til kosekveld denne siste kvelden før jeg reiste. Han hadde jo selvfølgelig lovd ut dette i lang tid og hadde ikke tatt med i beregningen at jeg skulle bort... Men han ble skikkelig forfjamset og litt med seg over at jeg begynte å grine (høres jo tåpelig ut å grine for dette, men kunne ikke noe for det..var sliten og lei og alt..), så han sa heldigvis til spillerne at han desverre måtte gå, og logga av, satte seg ved siden av meg i sofaen og holdt rundt meg og så tv hele kvelden :rødme:

Han fikk nok høre det opptil fler ganger fra spillerne i etterkant at sånn gjør man bare ikke, men det varmet hjertet mitt at han faktisk hadde baller nok til å droppe de når han så hvor lei meg jeg ble... Så jeg vet han bryr seg det har jeg aldri vært i tvil om. Men det er jo ikke aktuelt å sette seg ned å grine for å få han til å slutte fler ganger, selv om jeg nå vet at det sikkert funker liksom :gjeiper:

Omega:

Hehe....måtte le da du skrev "I WoW blir du først respektert når du er en seriøs spiller, altså en lvl 80 med masse epics og en som ikke prioriterer å gå på do midt under et raid." det er jo søren meg sånn det er! Kjæresten min er ikke sååå ille at han omtrent tisser på seg fordi han ikke har tis til å gå på do heldigvis, men dette er noen av reglene noen av guild-medlemmene mener er rett og rimelig ja! Var selv vitne til en samtale på chatten etter et raid der en stakkars spiller hadde tatt seg matpause og dasspause underveis, at reglene måtte synliggjøres bedre på guild-siden og noen måtte ta seg en prat med hun/han, fordi dette var en gjennomgående "feil" hos vedkommende. Hallooooo...det er et spill! man må få lov til å gjøre naturens gang uten at noen skall få seg til å lage regler om at dette ikke er lov Det er jo egentlig mest komisk at noen blir såååå seriøse

Du sier det er åpenbart at kjæresten min nedprioriterer meg...og ja, jeg føler meg jo nedprioritert! Men det er ikke noe han gjør med vilje.. Jeg virker sikkert naiv og blåøyd for deg/dere som ikke opplever akkurat denne situasjonen, men han spiller av ren fryd og lidenskap, og er blind for at dette kan føles som nedprioritering. Han viser gjerne at han setter pris på meg når han ikke spiller WoW, så han driter ikke i forholdet. Han er også en "vellykket" fyr når det gjelder utdanning og kunnskap og jobb og slikt, så det er ikke det at han føler han har noe han mestrer i WoW, som er hovedgrunnen til at han spiller så mye tror jeg. Selv om han uten tvil er en av de beste i sin guild (skulle bare mangle, så mye tid han bruker på det..!), og misliker jo sikkert ikke å bli beundret av andre spillere.

Jeg håper, som du sier, at han får seg en ubehagelig overraskelse endag og oppfatter at WoW på heltid er noe tull... Alt med måte liksom!!

PS: er ikke menigen å "stjele" tråden som trådstarter laget her, for å ta opp problemer. Kanskje vi får lage en ny tråd, Sandbekken? :gjeiper:

[Omega]

Han viser gjerne at han setter pris på meg når han ikke spiller WoW, så han driter ikke i forholdet.

Men han spiller jo nesten alltid WoW. Hvordan kan du vite at han er den rette fyren for deg når han nesten ikke tilbringer tid sammen med deg? Alle kan klare være hyggelige og sjarmerende hvis det bare er snakk om litt tid hver dag. Mer krevende blir det hvis man faktisk skal bruke en del tid på hverandre, noe som er vanlig og sunt i et forhold (altså, at man er endel sammen og gjør ting sammen).

Han er også en "vellykket" fyr når det gjelder utdanning og kunnskap og jobb og slikt, så det er ikke det at han føler han har noe han mestrer i WoW, som er hovedgrunnen til at han spiller så mye tror jeg. Selv om han uten tvil er en av de beste i sin guild (skulle bare mangle, så mye tid han bruker på det..!), og misliker jo sikkert ikke å bli beundret av andre spillere.

Er han en av de beste innen sitt fagfelt og arbeidsområde da? Det er utrolig hvor motiverende status virker på oss mennesker. Og i WoW er det lettere å oppnå status enn ellers i livet. Status er lett å bli hekta på og vanskelig å si neitakk til.

har han forresten nevneverdig til omgangskrets utenom de han spiller med i WoW? Altså, gode venner han får tilbud om å bli med ut på ting sammen med?

[Gjest Gjest]

Jeg har selv lagt ned masse tid i wow. Raidet aktivt i ca 1 1/2 år og det var fantastisk gøy. Jeg har sluttet (på grunn av at jeg ikke har tid med jobb, samboer og barn), men jeg må innrømme at jeg savner det veldig (ca et år siden jeg spilte sist).

Det er utrolig vanskelig å forklare fasinasjonen/avhengigheten. For meg fremstår hverdagen i alle fall nokså kjedelig. Det meste er rutine selv om jeg har en jobb de fleste anser spennende. Da jeg spilte så jeg alltid frem til å logge meg på for å raide. Samarbeidet med 24 andre rundt om i Europa ga meg et kick. For å raide må alle dra i samme retning og alle må gjøre sitt ytterste. Jeg fant en veldig glede i dette, en glede jeg ikke helt har funnet noe annet sted. Det er en fantasiverden, men fungerer på mange måter som en parallell virkelighet som fremstår som like viktig som vårt egentlige liv.

Det høres teit ut at man ikke kan ta pause 20 minutter for å spise, men poenget er at det ikke finnes en pause knapp i wow dersom man raider på et seriøst nivå (dette høres så teit ut, men slik er det). Hver gang en spiller tar en pause må resten ta en tilsvarende pause. Når det er 25 stykker som samarbeider om noe (under tidspress), så lar det seg ikke gjøre at hver enkelt tar pauser som man vil. Kan man droppe raidingen? Nei, når man først har blitt hektet tror jeg ikke det er noe vei tilbake. Mulig at man kan erstatte raidingen med pvp (kamp mot andre spillere), men min erfaring er at de fleste før eller senere prioriterer raids.

Det er ikke mulig for de som ikke har vært der å forstå fasinasjonen. WOW er egentlig to ulike spill. Det første spillet finner sted fra lvl 1 til lvl 80. Det andre spillet finner sted når du har kommet til lvl 80. Dette er det mange som ikke forstår.

Det er mulig jeg kunne klart å kombinere wow med jobb og samboer dersom vi ikke også hadde fått barn. Men det hadde krevd at jeg senket ambisjonsnivået noe og fant et guild som raidet max 3 ganger i uken. I tillegg måtte min samboer og jeg har blitt enige om at disse tre kveldene var forbeholdt wow, mens øvrige kvelder ikke skulle tilbringes online.

Det som ble utslagsgivende for meg var frustrasjon over guildet der jeg var medlem. Jeg følte at kun halvparten av medlemmene forsøkte å gjøre sitt beste, de andre var bare med for å få nytt fancy utstyr/si at de tilhørte et raid guild. Min erfaring er at dette er et klassisk problem i de fleste guilds. Da jeg flyttet sammen med kjæresten min, bestemte jeg meg for å kutte tvert. Jeg forstod vel egentlig at jeg var avhengig og at jeg ikke kunne risikere kjæresteforholdet. Men det var faktisk en tung beslutning.

Det høres ikke ut som om kjæresten din er parat til å kutte tvert. Jeg tror jeg ville forsøkt å snakke ut med ham og forsøke en mellomløsning. Hør om han kan sette avspesifikke kvelder til wow, øvrige kvelder har kjæresteforholdet prioritet.

Uansett, lykke til! Jeg angrer ikke på at jeg priorterte min kjæreste og det å være pappa. Men utrolig nok er savnet etter wow der ennå, ett år etter at jeg sist logget meg inn.

[Gjest lillemeg*]

Men han spiller jo nesten alltid WoW. Hvordan kan du vite at han er den rette fyren for deg når han nesten ikke tilbringer tid sammen med deg? Alle kan klare være hyggelige og sjarmerende hvis det bare er snakk om litt tid hver dag. Mer krevende blir det hvis man faktisk skal bruke en del tid på hverandre, noe som er vanlig og sunt i et forhold (altså, at man er endel sammen og gjør ting sammen).

Er han en av de beste innen sitt fagfelt og arbeidsområde da? Det er utrolig hvor motiverende status virker på oss mennesker. Og i WoW er det lettere å oppnå status enn ellers i livet. Status er lett å bli hekta på og vanskelig å si neitakk til.

har han forresten nevneverdig til omgangskrets utenom de han spiller med i WoW? Altså, gode venner han får tilbud om å bli med ut på ting sammen med?

hvordan jeg vet at han er den rette for meg? Null problem. Vi har kjent hverandre i 10 år, og vært sammen i mange år. Hadde vært med han og lært han å kjenne før han begynte med WoW også. Han er rett og slett perfekt for meg, bortsett fra at han har en lidenskaplig interresse han bruker altfor mye tid på - uten å fatte det selv! Det er jo et av kjennetegnene på avhengighet etter min mening, at man ikke ser alvoret (tidsbruken i dette tilfellet) selv. Timene flyr vel kan du skjønne der han sitter! Er ikke skjelden jeg sier "kjære? nå har du sittet 5 timer...skal du ikke slutte snart?" og jeg får til svar "næh?! har ikke sittet 5 timer..har jeg vel? Næh nå tuller du". Har også tatt opp temaet "er du villig til å gjøre det slutt med meg til fordel for WoW?", og sa jeg var redd at nettopp det skulle skje en vakker dag, siden han var så oppslukt av dette spillet. Og da var svaret at det kunne aldri kommet på å falt han inn å gjøre det slutt med meg - noen gang.

Han hadde gode karakterer på skolen ja, og han har en jobb han mestrer, og er godt likt på jobben og blandt venner og familie. Det er sikkert og visst. Mesteparten av kompisene har vel blitt fedre egentlig, så det er ikke såååå mange tilbud lenger om å ut. Men han takker vel ikke nei hvis han blir spurt igrunn.. Han kan jo også finne på ting med meg, vi drar på besøk, turer, 1 ukers ferie om sommeren uten at det er noe stress med WoW liksom...men er mest HJEMMETIDEN som går med til WoW Når vi er hjemme sånn allikavel, så er det nesten bestandig WoW. Derfor føler jeg at det meste kommer i andre rekke, selv om ikke ALT gjør det heldigvis. Men enkelte ting blir noen ganger droppa til fordel for å være hjemme, ja. Og da går det som oftest automatisk i WoW såklart..

[Gjest lillemeg*]

Jeg har selv lagt ned masse tid i wow. Raidet aktivt i ca 1 1/2 år og det var fantastisk gøy. Jeg har sluttet (på grunn av at jeg ikke har tid med jobb, samboer og barn), men jeg må innrømme at jeg savner det veldig (ca et år siden jeg spilte sist).

Det er utrolig vanskelig å forklare fasinasjonen/avhengigheten. For meg fremstår hverdagen i alle fall nokså kjedelig. Det meste er rutine selv om jeg har en jobb de fleste anser spennende. Da jeg spilte så jeg alltid frem til å logge meg på for å raide. Samarbeidet med 24 andre rundt om i Europa ga meg et kick. For å raide må alle dra i samme retning og alle må gjøre sitt ytterste. Jeg fant en veldig glede i dette, en glede jeg ikke helt har funnet noe annet sted. Det er en fantasiverden, men fungerer på mange måter som en parallell virkelighet som fremstår som like viktig som vårt egentlige liv.

Det høres teit ut at man ikke kan ta pause 20 minutter for å spise, men poenget er at det ikke finnes en pause knapp i wow dersom man raider på et seriøst nivå (dette høres så teit ut, men slik er det). Hver gang en spiller tar en pause må resten ta en tilsvarende pause. Når det er 25 stykker som samarbeider om noe (under tidspress), så lar det seg ikke gjøre at hver enkelt tar pauser som man vil. Kan man droppe raidingen? Nei, når man først har blitt hektet tror jeg ikke det er noe vei tilbake. Mulig at man kan erstatte raidingen med pvp (kamp mot andre spillere), men min erfaring er at de fleste før eller senere prioriterer raids.

Det er ikke mulig for de som ikke har vært der å forstå fasinasjonen. WOW er egentlig to ulike spill. Det første spillet finner sted fra lvl 1 til lvl 80. Det andre spillet finner sted når du har kommet til lvl 80. Dette er det mange som ikke forstår.

Det er mulig jeg kunne klart å kombinere wow med jobb og samboer dersom vi ikke også hadde fått barn. Men det hadde krevd at jeg senket ambisjonsnivået noe og fant et guild som raidet max 3 ganger i uken. I tillegg måtte min samboer og jeg har blitt enige om at disse tre kveldene var forbeholdt wow, mens øvrige kvelder ikke skulle tilbringes online.

Det som ble utslagsgivende for meg var frustrasjon over guildet der jeg var medlem. Jeg følte at kun halvparten av medlemmene forsøkte å gjøre sitt beste, de andre var bare med for å få nytt fancy utstyr/si at de tilhørte et raid guild. Min erfaring er at dette er et klassisk problem i de fleste guilds. Da jeg flyttet sammen med kjæresten min, bestemte jeg meg for å kutte tvert. Jeg forstod vel egentlig at jeg var avhengig og at jeg ikke kunne risikere kjæresteforholdet. Men det var faktisk en tung beslutning.

Det høres ikke ut som om kjæresten din er parat til å kutte tvert. Jeg tror jeg ville forsøkt å snakke ut med ham og forsøke en mellomløsning. Hør om han kan sette avspesifikke kvelder til wow, øvrige kvelder har kjæresteforholdet prioritet.

Uansett, lykke til! Jeg angrer ikke på at jeg priorterte min kjæreste og det å være pappa. Men utrolig nok er savnet etter wow der ennå, ett år etter at jeg sist logget meg inn.

hvordan gikk du fram da du sluttet da? Kuttet tvert eller trappet ned? Tror det blir vanskelig for min kjæreste å slutte, pga kontakten han har med andre i guilden. Han får oppdateringer på msn, som de kommer med helt uanmeldt, hvis han ikke er pålogget WoW, og tror han ville ha slitt med å "komme seg fra de", om jeg skal si det på den måten. Tror nok enkelte kunne vært så intens at de hadd e tryglet ham om å komme tilbake/ikke slutte også! Tviler på at de hadde sagt "Ok, takk for alt og lykke til videre i livet", akkurat. For når han ikke er logget på WoW, og han (en skjelden gang) gjør noe annet, plinger det jo på msn om at han må komme og logge seg på for de trenger han seff...

Han er en samvittighetsfull person i grunnen, som sikkert skulle gjort alle til lags om han hadde kunnet - så jeg tviler på at det ville blitt lett for ham å dumpe WoW-klanen og blokkere de på msn. Han ser jo trossalt på dem som venner.. Hadde han måttet velge, hadde han valgt meg - men jeg vil ikke være så bitch og egoistisk at jeg stiller det ultimatumet. Jeg vil bare at han skal trappe ned og spille innenfor rimelighetens grenser, men det er litt vanskelig for han å forstå når han ikke selv ser hvor mye tid han faktisk bruker........

[Gjest lillemeg*]

Det høres teit ut at man ikke kan ta pause 20 minutter for å spise, men poenget er at det ikke finnes en pause knapp i wow dersom man raider på et seriøst nivå (dette høres så teit ut, men slik er det). Hver gang en spiller tar en pause må resten ta en tilsvarende pause. Når det er 25 stykker som samarbeider om noe (under tidspress), så lar det seg ikke gjøre at hver enkelt tar pauser som man vil.

Uansett hvor rart det sikkert høres ut, av meg som "har fått WoW litt i vrangstrupen", så skjønner jeg dette utmerket igrunn!! Kanskje av en litt annen grunn enn de som spiller, men dog...jeg skjønner.

For enkelte ganger når jeg setter meg ved han om kvelden og spør hvor lang tid det er igjen til de blir ferdige med raiden og vi kan kose oss, sier han sånn ca hva han tror (hvor mange sånne bosser de har igjen f.eks), og hvis noen av de andre da driver å melder "brb" og er "AFK" og de venter og venter på at alle skal være der for å FULLFØRE....ja da blir jeg nesten forbannet selv jeg :gjeiper: av den enkle grunn at jo mere de somler, jo lengre tid tar det før han blir "min" for kvelden. Og da har jeg forståelse for at de som spiller synes dette er pyton, når lille meg til og med synes det!

[Fluffie]

Jeg er innmari glad vi (jeg og sambo) er i et casual raid guild. Hos oss er det greit aa ta et par min for aa gaa paa do naar man trenger det.

Er det noe tidkrevende saa har vi gjerne en solid pause saa folk kan spise/royke/whatever, og det gjoer ingenting om noen maa gaa, det er som oftest noen som kan ta over.

Vi har noen i guildet som er avhengig, og vi offiserer prater gjerne med folk som spiller veldig mye og oppmuntrer dem til aa ha et aktivt liv utenfor spillet.

[Gjest lillemeg*]

Jeg er innmari glad vi (jeg og sambo) er i et casual raid guild. Hos oss er det greit aa ta et par min for aa gaa paa do naar man trenger det.

Er det noe tidkrevende saa har vi gjerne en solid pause saa folk kan spise/royke/whatever, og det gjoer ingenting om noen maa gaa, det er som oftest noen som kan ta over.

Vi har noen i guildet som er avhengig, og vi offiserer prater gjerne med folk som spiller veldig mye og oppmuntrer dem til aa ha et aktivt liv utenfor spillet.

Ja, det hadde jo vært det beste om alle WoW-spillere var slik.. Men i denne guilden er det dårlig likt å få noen andre til å steppe inn for seg også, har jeg oppfattet... Det er rett og slett endel av de folka på den gruppa som tar det LITT for seriøst, etter min mening. Det er visst helt OK og ikke melde seg på, og takke "nei, beklager jeg kan ikke ikveld" - men å møte opp, for så og ta pauser eller få noen andre til å ta over.....det misslikes visst på det sterkeste. Ok, skjønner at det er frustrerende med "vinglepetter-mennesker", uansett hvor. Men jeg mener spillet blir litt for alvorlig for de som lager disse reglene.

Guildet deres virker jo fornuftig da, som oppmuntrer de avhengige til å gjøre andre ting også Tror ikke akkurat lederne i guildet til min kjæreste har det mottoet - de er vel avhengige så det holder selv :gjeiper:

Men men, det er nok ikke bare-bare å bytte guild heller - det skjønner jeg, han har jo blitt kjent med de folka!

Sandbekken:

Hvordan gikk den samtalen igår..? Ble det noe fornuftig utav det? Isåfall tar jeg imot råd og tips :gjeiper:

MEN... Han min var faktisk helt eksemplarisk igår! :rødme:

Vet ikke hva som gikk av han, men han spillte jo nesten ikke..! En kjapp tur på WoW, etter jobb før han dro på trening bare. Kom igjen i halv-ni tida, og slo ikke engang på dataen...

Jeg satt jo egentlig bare å ventet på at han skulle reise seg, slå på dataen, at det etterhvert skulle begynne å plinge på msn om at han MÅTTE komme, logge seg på, og sitte der til sengetid ca Men det skjedde ikke! Han brydde seg ikke igår Somregel må han ha en liten "sjekk" på 5-10 minutter en eller annen gang før han tar kveld, hvis han ikke har spilt - men det gjorde han heller ikke!

Men...jeg tror ikke han har slutta fordi akkurat, er nok på'n igjen ikveld skal du se :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg er glad jeg bare spiller counter strike source jeg..disse greiene her hørtes heavy ut.

Uansett; Kan dere ikke innføre en begrensning på spillinga? At dere har i alle fall noen timer sammen hver kveld?

[Gjest]

Det er visst helt OK og ikke melde seg på, og takke "nei, beklager jeg kan ikke ikveld" - men å møte opp, for så og ta pauser eller få noen andre til å ta over.....det misslikes visst på det sterkeste. Ok, skjønner at det er frustrerende med "vinglepetter-mennesker", uansett hvor. Men jeg mener spillet blir litt for alvorlig for de som lager disse reglene.

Såklart blir det mislikt.. Kanskje et par av de andre (hvis de er seriøse så er de vel på 25 mans runs) nettopp har fått fri av sin kjære til å gjøre disse runsa på akkurat den tiden det er ment å ta, om noen da plutselig dropper ut (og de kanskje må lete 30-60 min på en ny en) så blir det såklart litt irritasjon.

Er de i likhet med guilden min så er det snakk om folk i alle aldre som har skole, barn o.l. og tenke på..

Men alikevel, det er ikke en unnskyldnin til å spille hele tiden. Raids er som oftest på kveldstid og kun et par dager i uka. Man MÅ ikke spille hele tiden om han alikevel gjør raids for da surrer han nok mest trolig rundt og gjør ingenting..

Endret 20. februar 2009 av Gjest

[Varsia]

Jeg syns dette var skikkelig trist lesing! Orker du virkelig å bo sammen med en som bruker all sin fritid på spillinga? Hva blir igjen av forholdet da egentlig? Å sove i samme seng? Å gå rundt og håpe på en kosedag i ny og ne?

Personlig syns jeg du skal sette foten ned, for dette er jo virkelig et problem for deg. Hadde det ikke vært det, hadde du ikke skrevet dette innlegget. At han har kontakt med andre jenter i så stor grad er nå så sin sak (jeg forstår at det plager deg, selv om det er uskyldig), men at han vier så mye tid på dette spillet, det ER ekstremt. Han lever et helt liv du ikke får ta del i, og han kommer til å gå glipp av mye i det virkelige livet skal han fortsette sånn.

Vil du virkelig leve i et sånt forhold? Hvis du virkelig tror at du kan være lykkelig i dette forholdet slik det er nå i mange år fremover, så greit, da gjør du ingenting.

Er selv sammen med en som spiller WoW, han har spilt det siden det kom ut, og prater gjerne om det i hytt og gevær (og jeg har null interesse av spillet, så syns det er litt søtt at han likevel bruker så mye tid på å forklare meg diverse saker og ting). Men han spiller "bare" noen timer om dagen (i helgene kan han bruke ganske mange timer), og det viktigste er at han ikke spiller når jeg er hos han (vi har et avstandsforhold, så jeg er gjerne hos han en uke av gangen). Nå spiller han sammen med andre familiefolk da, så de skjønner jo det, og det er sånn jeg syns det skal være hvis man har andre mennesker i livet sitt. Hadde typen min insistert på å spille timesvis de dagene jeg var der, så hadde ikke jeg giddet å komme. Men nå har han aldri insistert på det, han har ikke vurdert å spille en gang når jeg er der, fordi han faktisk liker å bruke tiden vår -sammen-.

Og når jeg da hører om parforhold der den ene parten foretrekker å prioritere tiden man egentlig skal ha sammen på et spill, da blir jeg skeptisk. Men hver sin lyst.

[Gjest lillemeg*]

Jeg er glad jeg bare spiller counter strike source jeg..disse greiene her hørtes heavy ut.

Uansett; Kan dere ikke innføre en begrensning på spillinga? At dere har i alle fall noen timer sammen hver kveld?

Vi er jo på en måte sammen hver kveld, fordi om han spiller...og har somregel den siste halvtimen/timen før vi legger oss sammen. Men, skjønner hva du sikkert mener njo...njæ, det hadde jo vært best for meg såklart med en sånn ordning :gjeiper: men virker ikke helt som det går ann å praktisere klokkeslett i det spillet. Iallefall ikke klokkeslett du kan slutte.. Og iallefall ikke for han som liker det SÅ godt.. og er med blandt de i guildet som "trengs for å gjøre jobben", og som forventes å være pålogget av de andre..

Har prøvd å diskutere spillingen med han, ja - men det er ikke så enkelt..

Såklart blir det mislikt.. Kanskje et par av de andre (hvis de er seriøse så er de vel på 25 mans runs) nettopp har fått fri av sin kjære til å gjøre disse runsa på akkurat den tiden det er ment å ta, om noen da plutselig dropper ut (og de kanskje må lete 30-60 min på en ny en) så blir det såklart litt irritasjon.

Er de i likhet med guilden min så er det snakk om folk i alle aldre som har skole, barn o.l. og tenke på..

Men alikevel, det er ikke en unnskyldnin til å spille hele tiden. Raids er som oftest på kveldstid og kun et par dager i uka. Man MÅ ikke spille hele tiden om han alikevel gjør raids for da surrer han nok mest trolig rundt og gjør ingenting..

Jo, jeg skjønner jo at det blir mislikt å stikke av når man har lovd ut.

Raids bare et par ganger i uka? De har grupper hver kveld som holder på.. Somregel er de mange, men er de ikke det, så er det sånne party's.

Nei man skulle ikke tro at men MÅ spille så mye hele tiden, men når det er et faktum så er det slitsomt......

[Gjest lillemeg*]

...og bare for å tilføye èn irritabel ting til med "serøsiteten" til guildet han er med i...

En gang han han sa "brb. Phonecall", fikk han beskjed tilbake "don't take it. And if u do, tell them u call back after raid".

Og en annen gang han fortalte at han hadde fått besøk, så derfor logget han av og sa hadebra og takk for seg (det var ikke i et raid), fikk han beskjed om at "u got visitors all the time, too often. u have to say u are buissy or something".

Det er da jeg kjenner at det begynner å koke.... enkelte de tar jo rett og slett styringa over de som i utgangspunktet kanskje ønsker å kombinere hverdagslivet. Nå skal jeg på INGEN måte unnskylde kjæresten min, for han er med av FRI vilje. Men det blir jo ekstra vanskelig for dem som er medlemmer av guilden å spille "fornuftig" da, når man må være så "hardcore" for å få være med i gjengen de liker å spille med, at man får beskjed om å la være å ta tlf og få skyldfølelese for at man får besøk. WoW-vennene hans er i den guilden, og da er det ikke bare å bytte heller. Har ikke hørt at han har noe ønske om å bytte, sånn sett nei. Men...

[Gjest]

men virker ikke helt som det går ann å praktisere klokkeslett i det spillet. Iallefall ikke klokkeslett du kan slutte.. Og iallefall ikke for han som liker det SÅ godt.. og er med blandt de i guildet som "trengs for å gjøre jobben", og som forventes å være pålogget av de andre..

Et tidspunkt for å slutte er jeg enig med at er vanskelig, det kan plutselig tan en time lengre pga noen er dårligere o.l.

Raids bare et par ganger i uka? De har grupper hver kveld som holder på..

Vel, da er de nok et hardcore guild og har han meldt seg opp til det så er det en av kravene for å være med at man kan være med på så og så mange raids i uka.

Det er da jeg kjenner at det begynner å koke.... enkelte de tar jo rett og slett styringa over de som i utgangspunktet kanskje ønsker å kombinere hverdagslivet. WoW-vennene hans er i den guilden, og da er det ikke bare å bytte heller. Har ikke hørt at han har noe ønske om å bytte, sånn sett nei. Men...

Muligen jeg høres slem ut nå, men har han meldt seg opp i et slikt guild (det er ikke sånn at man pluselig må være aktiv) så vil han det faktisk. Om man vil være casual så melder man seg ikke inn i et harcore guild. Når man melder seg inn, for man må sende søknad man sier bare ikke at man vil være med, så vet man som oftest hva man går til. Og går man til et hardcore guild så er det raids flere ganger i uka, det er ikke "tid" til pauser o.s.v. og det er neppe noe han ikke viste fra før av. De som søker på sånne guild er gjerne folk som sitter på wow fra de kommer hjem fra jobb til de legger seg og som helt oppriktig vil det.

[Gjest BS]

Så utrolig godt å høre at jeg ikke er alene. Før spilte kjæresten min hver eneste dag. Det var ikke tid til å komme på besøk til meg, og han kunne finne på å sette seg ned å spille selv om jeg var på besøk. Det var skikkelig tøft. Trodde det bare var jeg som var urimelig når jeg ble lei meg på grunn av dette.

Etter mange tøffe samtaler og grining, så våknet plutselig min kjære opp. Heldigvis! Nå spiller han maks et par ganger i uka.

Problemet nå er at jeg blir sint og lei meg hver gang jeg ser han spiller, eller hver gang jeg har misstanke om at han er hjemme og spiller. Jeg kan ikke kreve at han slutter helt heller.

[Gjest lillemeg*]

Jeg syns dette var skikkelig trist lesing! Orker du virkelig å bo sammen med en som bruker all sin fritid på spillinga? Hva blir igjen av forholdet da egentlig? Å sove i samme seng? Å gå rundt og håpe på en kosedag i ny og ne?

Personlig syns jeg du skal sette foten ned, for dette er jo virkelig et problem for deg. Hadde det ikke vært det, hadde du ikke skrevet dette innlegget. At han har kontakt med andre jenter i så stor grad er nå så sin sak (jeg forstår at det plager deg, selv om det er uskyldig), men at han vier så mye tid på dette spillet, det ER ekstremt. Han lever et helt liv du ikke får ta del i, og han kommer til å gå glipp av mye i det virkelige livet skal han fortsette sånn.

Vil du virkelig leve i et sånt forhold? Hvis du virkelig tror at du kan være lykkelig i dette forholdet slik det er nå i mange år fremover, så greit, da gjør du ingenting.

Er selv sammen med en som spiller WoW, han har spilt det siden det kom ut, og prater gjerne om det i hytt og gevær (og jeg har null interesse av spillet, så syns det er litt søtt at han likevel bruker så mye tid på å forklare meg diverse saker og ting). Men han spiller "bare" noen timer om dagen (i helgene kan han bruke ganske mange timer), og det viktigste er at han ikke spiller når jeg er hos han (vi har et avstandsforhold, så jeg er gjerne hos han en uke av gangen). Nå spiller han sammen med andre familiefolk da, så de skjønner jo det, og det er sånn jeg syns det skal være hvis man har andre mennesker i livet sitt. Hadde typen min insistert på å spille timesvis de dagene jeg var der, så hadde ikke jeg giddet å komme. Men nå har han aldri insistert på det, han har ikke vurdert å spille en gang når jeg er der, fordi han faktisk liker å bruke tiden vår -sammen-.

Og når jeg da hører om parforhold der den ene parten foretrekker å prioritere tiden man egentlig skal ha sammen på et spill, da blir jeg skeptisk. Men hver sin lyst.

Jeg kan skjønne at dette virker litt rart for utenforstående... Men jeg er jo glad i han :rødme: ikke bare litt, men VELDIG. Han har vært en del av livet mitt i 10 år, og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten han, han betyr rett og slett alt for meg.

Jaja, kall meg gjerne dumsnill og det som er :gjeiper: men jeg akter uansett ikke å la et DATASPILL ødelegge forholdet - så å gi han fyken pga at han er i overkant interressert/avhengig av WoW....det er for meg uaktuelt. Men ja, det ER et stort problem for meg, ellers hadde jeg ikke skrevet, som du sa..

Man gir jo gjerne ikke mannen sin fyken fordi han er helt opphengt i å ligge ute i garasjen å skru bil 24-7 heller, hvis man har et topp forhold på alle andre vis :gjeiper: Sånn gjelder det for spillingen hans også. Jeg vil heller hjelpe han fra det/få han til å skjønne, og ikke dumpe han. Han er jo verdens mest perfekte mann for meg - hjelpsom og snill og forståelsesfull. BORTSETT fra èn ting: WoW.

Når det gjelder sjalusien min, så vet jeg den er ugrunnet - men det bare sånn jeg er bygd Jeg føler mer sjalusi over at de maser på at han skal bli med å spille, og at han liker å spille med de, og tilbringer så mye tid me de på nett - enn jeg er sjalu på at han kommer til å gjøre noe galt/snuskete med dem.

Dette er fordi han er så vanvittig bombastisk på dette med utroskap selv, er man sammen så er man sammen. Da er det ikke i hans verden mulig å gjøre noe så idiotisk som sidesprang, for da skal man være trofast. Så derfor er han ikke selv av den sjalue typen heller, så han kan ikke fatte og begripe at det er noe forskjell på om det er jente eller gutt. Så det baller på seg, om du skjønner: jeg blir lei meg fordi han bruker så mye tid på WoW, og da blir jeg bare ekstra forbanna på at det er ei JENTE som gnåler og maser på typen MIN. Barnslig og teit, men kan ikke noe for det.

Han spilte ikke så mye før, når vi ikke bodde sammen. Vi hadde også et slags avstandsforhold, og da satt han ikke sånn. Nå henger vi jo rundt hverandre hele tiden likevel, selv om han sitter på dataen og jeg i sofaen, så da er det jo mer greit å finne på individuelle ting enn før men det tar generelt for mye av tiden hans, ja

[Varsia]

Jeg mente jo ikke at du nødvendigvis må dumpe han, men at hvis det virkelig er et problem så bør du la han skjønne det. Ta en virkelig lang samtale med han. Spørre om han ser for seg at han skal fortsette slik i lang framtid? Hva om dere får barn, vil han kunne ofre en stor del av spillinga da? Hvis han omså denne tråden. Det at han ikke forstår hva han gjør mot deg synes jeg nemlig er det verste, lever han helt i sin egen verden eller???

Og du bør IKKE skamme deg over at du er sjalu. Jeg syns nesten ikke du kan kalle deg særlig sjalu en gang, for det virker som om du takler det veldig, veldig bra. De aller fleste, både kvinner og menn, ville blitt sjalu i din situasjon, og gjerne uttrykt en enda sterkere sjalusi enn det du gjør. Sjalusi trenger ikke bare handle om at man blir sjalu på at kjæresten skal få følelser for andre.

Det er jo helt normalt at du blir sjalu når kjæresten bruker myemye mer tid på andre enn på deg! Nesten alle mennesker ville blitt sjalu hvis partneren hadde brukt så mye tid på et samfunn og et liv man selv ikke er del i. Så IKKE føl skyld eller skam eller føl deg teit pga følelsene dine, vær heller glad for at du faktisk bryr deg. Hadde ikke blitt sjalu ville det nesten vært verre...

Uansett, lykke til, håper det ordner seg på en eller annen måte..