Når man ikke er på talefot med sin søster

[Sofia]

Jeg og min søster har et veldig anstrengt forhold. Fra å være gode venninner som pratet sammen nesten hver dag til å ikke ha noen form for kontakt overhodet pga en hendelse for halvannet år siden.

Sist vi så hverandre var 1. juledag hos våre foreldre, da ble det utvekslet et nikk og et høflig hei!

For et år siden var jeg gjest hos de da et annet av deres barn hadde bursdag, da hilste hun ikke på meg når jeg kom og sa ikke et eneste ord til meg de 2 timene jeg var der.

Historien bak "bruddet" er lang og jeg vil ikke gå i detaljer her, men som sagt har vi ingenting kontakt lenger.

Nå har jeg fått invitasjon til deres yngste sønns dåp og er i tvil om hva jeg skal gjøre.

Samtidig skal min sønn konfirmeres i mai og han vil helt sikkert ha tante og onkel med barn som gjester da.

Synspunkter mottas med takk!!

[Gjest Stjernedryss]

Jeg ville tatt initiativ til å bli venner igjen, hadde hun nektet ville jeg ha droppet dåpen.

[Gjest Gjest]

Du bør beholde kontakten med barna hennes. Det inkluderer å gå i bursdager, dåper og konfirmasjoner. Du trenger jo ikke å snakke med søsteren din i dåpen.

[Gjest Gjest]

Jeg ville tatt invitasjonen som et forsøk fra din søsters side til å bli venner igjen, så jeg ville gått i dåpen og bedt dem til konfirmasjonen

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal svelge kameler, gå og være blid og hyggelig. Hvorfor kaste bort livet sitt på å gå rundt og være uvenner med folk en egentlig ikke kan kvitte seg med uansett? Hvorfor straffe uskyldige som ikke har noe med saken å gjøre? (barna deres)

[Shaz]

Enig med gjest over her, hadde hun invitert deg i dåpen om hun ikke vil ha noe som helst med deg å gjøre ?

Hva med å prøve å bli venner igjen ?

[trønderrock]

Enig med innlegg over her. Tror du hun ber deg hvis hun ikke vil ha noe med deg å gjøre?

Familien er noe av det mest dyrebare vi har, så jeg vil nok også råde deg til å prøve å ordne opp med søsteren din. Tenk på hva barna deres går glipp av hvis dere er så uenige at dere ikke kan være sammen. Da mister jo de kontakten også...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Mannen min hadde knapt snakket med sin bror på mange år, og vi hadde vel vært gift i rundt 5 år da vi ble invitert i hans brors bryllup. Jeg hadde hilst på broren et par ganger, han takket høflig nei da vi giftet oss. Ialle fall, bryllupet til min svigerbror ble en positiv opplevelse, vi etablerte god kontakt og mannen min fikk "igjen" sin gamle bror etter mange år.

Prøv, er mitt råd!

[Sofia]

Takk alle sammen for bidrag og synspunkter.

Jeg er klar over ordtaket: Blod er tykkere enn vann! Men ikke alltid. I dette tilfellet tror jeg at vi begge er like "ferdige" med hverandre og jeg tror hun savner meg like lite som jeg savner henne.

Men så var det ungene da. Og jeg er tante til 4 flotte og gudmor til den ene. De har jeg jo mistet kontakten med dette siste året, og dåpsbarnet har jeg bare holdt 2 ganger. Dette er en sorg for meg men jeg har sett på det som en konsekvens av at livet ikke alltid går den retningen man tror og håper.

Jeg kjøpte fødselsgave når minstemannen kom i slutten av oktober, tok med storesøstergave til hun jeg er gudmor til og dro på besøk. De to eldste var ikke hjemme da. Jeg får da komme inn, men det er jaggu bare såvidt. Hun prater ikke med meg, og det gjør ikke mannen hennes heller. Vi er rett og slett ikke interessert i kontakt noen av oss. Hun har såret meg og jeg har såret henne. Vi burde klare å komme over det og gå videre, men mange hendelser oppigjennom årene hadde satt dypere spor enn hva jeg trodde og jeg har ikke lyst lenger.

Jeg fikk invitasjonen til dåpen på sms tidligere idag. Det blir vel til at jeg tar ungene med meg og drar. Omså bare for mammas skyld..

Men sikker er jeg ikke..

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Hvis det er sånn som du forteller nå til slutt så skjønner jeg ikke at hun gidder invitere deg...? Bare for å få gave?

[Gjest Gjest]

Vi var i samme situasjon som dere i fjor,

og vi valge å ikkje gå i dåpen.

Veldig glad vi tok det valget.

[Vera Vinge]

Men det høres jo ut som om hun strekker ut en hånd ved å invitere deg? Nå sier du jo ingenting om hva som har skjedd, men det er fryktelig trist med anstrengte familieforhold. Så med mindre hun har gjort noe mot deg som er absolutt utilgivelig, ville jeg forsøkt å nærme meg igjen. Om så for barna deres skyld, som sikkert syns det er hyggelig å ha kontakt med søskenbarna.

[Gjest Gjest]

At du og søsteren din er uvenner er nå så sin sak. Men hvis dere kan være så store å holde det til dere og la det stoppe der, så vil dere gjøre barna deres en stor stor tjeneste. I vår familie er man uvenner og da skal ingen andre være venner osv, med det resultat at uvennekspa ingen egentlig vet hva kommer av, dyttes ned i generasjonene til uskyldige som ikke en gang aner hva det dreier seg om.

Så vær rund og stor med søskenbarna og la dem få en sjanse til å omgås i dåp, konfirmasjon, juleselskaper etc og så holder dere konflikten deres for dere selv. Hvis ikke har vi "fedrenes synder" og en splittelse som kan ramme en hel slekt.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk invitasjonen til dåpen på sms tidligere idag. Det blir vel til at jeg tar ungene med meg og drar. Omså bare for mammas skyld..

Men sikker er jeg ikke..

Hva i helvete har dette med "MAMMA" og gjøre? Hvor gammel er du?

[Gjest *smak*]

Jeg har også et dårlig forhold til min søster. Det kommer av at hun prøver seg stadig på samboeren min. Hun spiller på alt fra humor til sex-hentydninger. Jeg klarer ikke slappe av om de er i et rom alene, har blitt skikkelig ødelagt av dette. Heldigvis har jeg en samboer som kan tenke og han lar seg ikke friste. Jeg synes hun behandler meg respektløst! Jeg er skikkelig sint!!

Hun sier til han at hun er glad i meg for å virke mer troverdig.

Likevel har jeg pint meg igjennom middagsbesøk og lignende for ikke å skape en dårlig stemning i familien. Men det er utrolig vanskelig når hun tråkker på meg gang på gang..

[Synne-Marie]

Jeg syns du skal gå i dåpen og også invitere dem i konfirmasjonen. Rett og slett for barnas skyld. I allefall hvis du klarer å omgås din søster på tross av uvennskapet.

[Sofia]

Hva i helvete har dette med "MAMMA" og gjøre? Hvor gammel er du?

Hvorfor banner du til meg? Det kan da ikke være nødvendig!

Et slikt "uvennskap" mellom søsken påvirker en hel familie, og ja, jeg tenker på mamma (selv om jeg er 42!). Hun synes dette er virkelig trist og ønsker av hele sitt hjerte at vi skal begynne å omgås igjen. Dersom jeg dropper barnedåpen kommer hun til å bli veldig skuffet og det ønsker jeg ikke! Jeg merker jo at dette er noe hun tenker mye på og at det nok sliter på henne som mor. Vi er jo barna hennes uansett hvor gamle vi er...

[Sofia]

Jeg syns du skal gå i dåpen og også invitere dem i konfirmasjonen. Rett og slett for barnas skyld. I allefall hvis du klarer å omgås din søster på tross av uvennskapet.

Ja. Jeg er enig. Jeg har takket for invitasjonen og kommer også til å invitere dem i konfirmasjonen i mai.

Så gjenstår det vel å se om de kommer da!

[Gjest Gjest]

jeg hadde dratt for ungene sin skyld, husk det er de det dreier seg om! om du i tillegg fikk invitasjon som du gjorde, så er det jo ingen sak:) Du dra, kanskje tar hun det som tegn på vennskap og ting blir lettere å ordne opp i. ja, blir spennende å se om hun kommer til deres konfirmasjon da. og husk at hvis hun ikke gjør det, så sier det mer om henne enn om deg:) lykke til!