Eierskap til bolig

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det egentlig så viktig for mange her inne på KG å eie 50% av bolig sammen med ektefeller/samboer?

Det viktigste er vel at man har tak over hodet, uavhengig av hvor mange % av taket eller huset man eier?

Hvorfor ikke eie bare 1%? =billig, nesten gratis hus og slipper å betale husleie...bare drift og daglige utgifter....

[Gjest Gitte]

..og hvis det blir slutt står man på bar bakke mens mannen forsvinner med hus og hjem. Nei takk.

[Gjest Gjest]

Om forholdet blir slutt, blir man satt på bar bakke om man ikke har eierskap i huset. Om en person tar seg av boligen, og en annen kompenserer ved å betale for mat, så kommer matbetaleren utrolig dårlig ut om forholdet ryker. Den som har kjøpt boligen, sitter igjen med en bolig som vedkommende kan selge, gjerne med fortjeneste. Den som har betalt for daglige utgifter, sitter ikke igjen med en dritt.

[Shaz]

Det burde være innlysende ?

Desto mindre man eier, desto dårligere stiller man den dagen et forhold evt. tar slutt.

Eier man 1 prosent står man der da, på bar bakke og er plutselig uten bosted fordi mannen eier de resterende prosentene.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Som gift har man automatisk felleseie, 50 % hver, dersom man ikke har en ekteskapspakt som gir den ene særeie.

[^^Belle^^]

Om forholdet blir slutt, blir man satt på bar bakke om man ikke har eierskap i huset. Om en person tar seg av boligen, og en annen kompenserer ved å betale for mat, så kommer matbetaleren utrolig dårlig ut om forholdet ryker. Den som har kjøpt boligen, sitter igjen med en bolig som vedkommende kan selge, gjerne med fortjeneste. Den som har betalt for daglige utgifter, sitter ikke igjen med en dritt.

Enig i dette!

Jeg kjenner en som hadde denne avtalen med eksen, altså at hun betalte mat osv. og han betalte og eide huset. Hun fikk jo ingenting igjen for det da de gjorde det slutt.

[Piper]

Som gift har man automatisk felleseie, 50 % hver, dersom man ikke har en ekteskapspakt som gir den ene særeie.

Dette er feil, for man tar med seg ut av ekteskapet det samme som man brakte inn i ekteskapet. Men det man kjøper sammen som gift blir delt 50/50, om man ikke har særeie på det. Men arv som man får mens man er gift, blir ikke delt 50/50. Så det er nok ikke så enkelt

[Gjest Gjest31]

Dette er feil, for man tar med seg ut av ekteskapet det samme som man brakte inn i ekteskapet. Men det man kjøper sammen som gift blir delt 50/50, om man ikke har særeie på det. Men arv som man får mens man er gift, blir ikke delt 50/50. Så det er nok ikke så enkelt

Det er korekt. Skjevfordelingsprinsippet gjelder også for ektefolk.

Mette-Marit får ikke halve formuen til kronprinsen.....

[Gjest Gjest]

Det er korekt. Skjevfordelingsprinsippet gjelder også for ektefolk.

Mette-Marit får ikke halve formuen til kronprinsen.....

De skriver vel en ektepakt som sikrer Mette Marit en bekymringsløs alderdom om det skulle bli slutt.

På samme måte ordner vel andre ektefolk seg med ektepakt, dersom de har stor økonomisk ulikhet, for å sikre at den fattige parten ikke stikker av med halvparten, men heller ikke blir stående på bar bakke.

Det synspunktet TS gir uttrykk for, er uansett helt forkastelig, den ene kan ikke eie alt, ingen vil orke å leve slik over tid.

[Gjest Gjest]

Min samboer kjøper seg gradvis og delvis inn i min bolig. Han er nå medeier i 30 %. Skjønner ikke hvorfor det skulle være noe problem at den ene eier mindre/mer enn den andre. Da får jo den som eier minst, mindre lån å betale ned på, og mer penger til å sette i banken og spare - til man evt kjøper seg mer og mer inn, eller til å bare ha i bakhånd.

Det med at en betaler mat og den andre eier hus, er selvfølgelig en særdeles dårlig løsning. Fellesutgifter må jo begge spytte inn like mye i.

Dersom det hadde vært omvendt, ville jeg ikke synes det var fælt å eie mindre enn min samboer. Det er jo ikke alltid man har RÅD til å kjøpe seg inn med 50%. Jeg hadde villet dele på mat/felles utgifter, betalt boutgifter etter den prosentandelen jeg hadde i boet, og spart resten.

[Gjest Gjest]

Jeg eier ingenting av leiligheten til samboeren min, og det er helt greit for meg. Jeg betaler husleie og vi deler likt på alle husholdningsutgifter, men han betaler utgifter på leiligheten. Denne ordningen gir meg økonomisk overskudd til å spare penger ved siden av å bo. Jeg sparer i banken og samboeren min sparer i eiendom. Hadde jeg derimot betalt alt til husholdningen i bytte mot å bo "gratis" ville jo dette ha vært en særdeles dårlig ordning for meg.

[Gjest Gjest]

Å stå på bar bakke ved å bare leie er uaktuelt.

Jeg har kjøpt meg inn med under 50 %. Syntes likevel det er riktig å betale 50 % av boutgiftene (strøm, husleie osv.) Det koster det samme uansett eierandel. Vedlikehold til huset betaler vi etter prosentandel.

[Gjest Gjest]

For meg var det uaktuelt å eie under 50%, kanskje barnslig, men vi kjøpte ihvertfall en mindre bolig slik at jeg skulle ha råd til å eie halve.

Samboer har nå en pen formue i banken og er gjeldfri, mens jeg har boliglån. Men det føles mye bedre enn alternativet som ville være å kjøpe seg inn i hans bolig og kun ha råd til å eie en liten prosentandel:)

Eierskap til felles bolig handler ikke bare om kroner og ører, men også om følelser. Skjønner ikke de som hevder at penger og følelser ikke må rotes sammen. Når det kommer til kjærlighet, samboerskap/ekteskap og boligspørsmål, så er den økonomiske ordningen man velger helt avgjørende for hva slags samliv man får.

Jeg tror ikke mange oppegående kvinner (eller menn) vil kjenne seg komfortable dersom de står i en veldig underlegen økonomisk posisjon i forhold til partner, spesielt dersom det er barn i bildet. Likt eierskap i bolig sikrer ihvertfall en følelse av likeverd innad i forholdet og balanse i familien.

[Gjest Gjest]

Min samboer kjøper seg gradvis og delvis inn i min bolig. Han er nå medeier i 30 %. Skjønner ikke hvorfor det skulle være noe problem at den ene eier mindre/mer enn den andre. Da får jo den som eier minst, mindre lån å betale ned på, og mer penger til å sette i banken og spare - til man evt kjøper seg mer og mer inn, eller til å bare ha i bakhånd.

Det med at en betaler mat og den andre eier hus, er selvfølgelig en særdeles dårlig løsning. Fellesutgifter må jo begge spytte inn like mye i.

Dersom det hadde vært omvendt, ville jeg ikke synes det var fælt å eie mindre enn min samboer. Det er jo ikke alltid man har RÅD til å kjøpe seg inn med 50%. Jeg hadde villet dele på mat/felles utgifter, betalt boutgifter etter den prosentandelen jeg hadde i boet, og spart resten.

Men hvordan blir det med tinglysning og dokumentavgift da?

[Gjest Christabelle]

Jeg vet om en dame som er i et ulykkelig forhold, og har tatt seg av forbruksvarer i alle år (mat, klær, etc.). Nå sitter hun der og har ikke råd til å gå fra gubben. De er ikke gift, han har ikke villet giftet seg (lurer på hvorfor), og han har alt av penger og verdier på sitt navn. Biler, båt, hus, arv, you name it.

Smarte menn, dumme damer. Hun har ikke noe annet enn sin egen inntekt (trygd), og må be om "lommepenger". Han har altså ALL makt.

Jeg vet at dette er et ekstremt tilfelle, men det kan fort gå den veien hvis man ikke passer på. Når man er forelsket og alt bare er fryd og gammen, er det lett å glemme all fornuft. Går det for langt, så kan man risikere å bli sittende i hennes situasjon.

Det er nok ikke så tilfredsstillende å vite at man er avhengig av enten en mann man ikke elsker lenger eller staten.

Ikke spør meg hvordan jeg vet alt dette, jeg kommer fra et lite sted

Man bør alltid gå ut ifra at det kommer til å bli slutt, og sikre deg og ditt navn. Når alt kommer til stykket, har du ingen andre enn deg selv å stole på.

Better safe than sorry!

[Gjest Gjest]

Jeg vet om en dame som er i et ulykkelig forhold, og har tatt seg av forbruksvarer i alle år (mat, klær, etc.). Nå sitter hun der og har ikke råd til å gå fra gubben. De er ikke gift, han har ikke villet giftet seg (lurer på hvorfor), og han har alt av penger og verdier på sitt navn. Biler, båt, hus, arv, you name it.

Smarte menn, dumme damer. Hun har ikke noe annet enn sin egen inntekt (trygd), og må be om "lommepenger". Han har altså ALL makt.

Jeg vet at dette er et ekstremt tilfelle, men det kan fort gå den veien hvis man ikke passer på. Når man er forelsket og alt bare er fryd og gammen, er det lett å glemme all fornuft. Går det for langt, så kan man risikere å bli sittende i hennes situasjon.

Det er nok ikke så tilfredsstillende å vite at man er avhengig av enten en mann man ikke elsker lenger eller staten.

Ikke spør meg hvordan jeg vet alt dette, jeg kommer fra et lite sted

Man bør alltid gå ut ifra at det kommer til å bli slutt, og sikre deg og ditt navn. Når alt kommer til stykket, har du ingen andre enn deg selv å stole på.

Better safe than sorry!

Får håpe mannen hennes dør av et infarkt eller noe, så slipper hun å gå fra han for å bli kvitt han..

[Gjest Christabelle]

Får håpe mannen hennes dør av et infarkt eller noe, så slipper hun å gå fra han for å bli kvitt han..

Da er hun fortsatt like langt =) Hun har ikke arverett, han har nektet å gifte seg.

[Gjest Gjest]

Da er hun fortsatt like langt =) Hun har ikke arverett, han har nektet å gifte seg.

ja ja, det er aldri for sent å starte et nytt liv likevel...