Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har da vært sammen med kjæresten min i ca 2 år nå. Og jeg er så sinnsyks sjalu, kontrollerende og eiesyk at jeg blir helt kvalm av meg selv. Jeg prøver virkelig å forandre meg, men det er ikke så veldig lett. Har en veldig snill kjæreste med et lite agresjonsproblem og som ikke alltid tenker over hva han sier og at det kan såre meg men bortsett fra det er han verdens beste. Kunne ikke tenkt meg noen andre.

Han er veldig grei med meg når det gjelder det at jeg er så sikksykt sjalu. Han skjønner det ettersom at jeg har vært igjenom mye i løpet av livet mitt og mistet mange, og blitt svikta av mange personer. Har blitt mishandlet av pappa hele mitt liv, er noen slag i ny og ne fortsatt men pga familiesituasjon ( ingen kontakt med mamma osv) lar jeg det være ang barnevernet og alt det. Vært mye styr med de før i tiden, og vært mye greier. Som 14 åring var jeg sammen med en 25 år gammel narkoman som også slo, men kom meg ut etter 4 mnd med mye om og men, og han tok overdose 2 mnd senere. Orker ikke gå igjenom alt, men jeg har vært uheldig, og har driti meg ut endel i livet.

Jeg er så ufattelig redd for å miste kjæresten min, og reagerer på så og si alt han gjør. Skal alltid vite hvem og hva han får mld av, aksepterer ikke porno overhode ( har aldri gjort det tidligere heller ) og brøyt helt sammen når jeg fant ut at han hadde sett det. Lar han ikke kjøre andre jenter til steder, eller være med jenter generelt uten meg. Sjekker også logg på pc osv og mld hans.

Han er inmarri sjalu selv, og sjekker mine mld, logg, nettby/facebook mld osv, og lar meg heller ikke henge med gutter.

Men det er så mye greier. Jeg blir gal i hodet mitt av å være sånn, for jeg har overhode ikke lyst til å være sånn. Jeg vil kunne stole på kjæresten min 100% og ikke KONSTANT tenke på hva han gjør når jeg ikke er med han. Går ikke en dag uten at jeg tenker om han kanskje muligens er utro, og innimelom drar jeg til han etter skolen uten å si ifra at jeg er ferdig for at kanskje det er en annen der.

Jeg har lyst på hjelp. Hørtes litt drastisk ut, men jeg føler at jeg trenger "profesjonell hjelp for å kunne klare å kvitte meg med hvertfall noe av denne sjalusien min.. Har gått i psykolog tidligere, fra jeg var 12 til jeg var 16, men sluttet siden jeg hadde det fint med kjæresten min og ting var på rett kjøl.

Vet egentlig ikke hva jeg ville ha ut av dette inlegge.

Ville egentlig bare få sagt det, så jeg ikke bare går rundt og holder det inni meg hele tiden. Blir gal av det..

Og dere trenger ikke kritisere meg for hvordan jeg er, er fult klar over at jeg oppfører meg helt på trynet, og at det overhode ikke er normalt.

er 17 forresten.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_Juliet_*
Skrevet

Du sier han også er veldig sjalu.

Kan det være en ide for dere å snakke sammen om sjalusien? Det kan jo være han føler det på samme måte som deg, fordi det er jo et utrolig stress og mas å tenke på dette hele tiden.

Det er lettere å miste kjæresten sin når man er for sjalu, så det er jo også et argument du kan bruke for å minne deg på selv. Man er jo 2 personer når man er i et forhold, men hvorfor er han med deg hvis han ikke vil ha deg ? at dere begge to er sjalu gjør jo saken enda rarere, siden begge stoler like lite på hverandre, fordi det er jo det som er saken. Dere stoler ikke på deres egen kjæresten, og det er utrolig trist og slitsomt. Dette er jo den personen som skal være nærmest og som du deler mest med, og du sier han er verdens beste kjæreste, ikke døm han for å fly rundt å være utro. Det er ikke dermed sagt at Hvis han tilfeldigvis treffer på ei jente og ho sklir på rævva og han hjelper henne opp og de snakker sammen, det betyr ikke at han kommer til å være utro med henne. Hvis dere ender opp med å være sammen i flere år samover, det er veldig vanskelig i jobb-sammenheng å ikke snakke med kollegaer.

Hva skal du gjøre da ? Får han ikke lov til å jobbe der, skal du komme på uventet besøk på jobb for å sjekke at han ikke står i gangen å snakker med en kollega ?

Det du kan forvente fra et forum er diskusjon, og ofte så skjønner man ikke selv hva man må gjøre får man får satt det til i perspektiv, så jeg antar det kan komme en del spisse kommentarer, men det må du regne med.

Skjønner godt at du ikke vil være en jente som alle betegner som psyko sjalu, dette er lite sjarmerende.

Skrevet

Det er bra at du selv har innsett at du trenger hjelp. Du har kommet et langt stykke bare da.

Jeg syns du skal oppsøke psykolog/fastlegen/helsesøster og snakke om dette. Det er tydelig at du må starte med deg selv for å få det bedre med kjæresten din. Det er ikke han du ikke klarer å stole på, det er deg selv :)

Du er bare 17 år, og har alle mulige sjanser for å komme deg gjennom dette her. Dess tidligere du tar fatt på problemene, dess bedre kommer du til å få det senere. Mange sliter med slike problemer i mange tiår før de tør å snakke med noen om det.

Skrevet
Jeg syns du skal oppsøke psykolog/fastlegen/helsesøster og snakke om dette. Det er tydelig at du må starte med deg selv for å få det bedre med kjæresten din. Det er ikke han du ikke klarer å stole på, det er deg selv :)

100% enig i dette.

Skrevet

Ja, han er ganske sjalu, men ikke så ekstrem som meg. Han reagerer ikke likt, men har brukt vold 2,3 ganger mot andre gutter pga de har tatt på meg/lagt ann på meg, og han ene dopa meg ned selv om de viste jeg hadde type.

Har tenkt på det ¨å begynne hos psykolog igjen. Sa det til han i sta og han syntes det var en god idè. Gikk hos psykolog på BUPA ( barne og ungdoms psykiatrisk avdeling ) før, og hadde tenkt til å ringe de på mandag.

Er så ufattelig sliten i hodet mitt, og det siste jeg vil er at det skal bli slutt mellom oss. Det er det siste han også vil, han elsker meg virkelig..

Skrevet

Det kan være en god idè å søke hjelp for problemet ditt med sjalusi, og for ikke å snakke om de andre tingene du nevner.

Jeg var _ekstremt_ usikker og sjalu i tenårene, er fremdeles sjalu, men har vokst av meg den syke sjalusien. Har kun en sunn dose,fornuftig sjalusi igjen ;)

Skrevet

Får håpe jeg også vokser det av meg etterhvert..

Er jo ikke spesielt gøy.

Noen ganger kunne jeg virkelig ønske jeg bare kunne trykke på en knapp, så var jeg ikke så sykelig sjalu lenger.

Skrevet

Det er nok ikke så lett som å trykke på en knapp. Du må ta deg selv i nakkeskinnet å fortell deg selv at dette SKAL du gjøre noe med! Det måtte jeg gjøre, det var hardt- det skal jeg love deg! Men om du fortsetter på den måten kommer du til å drive alle kjærester i all framtid vekk fra deg..

Skrevet

Ja, skal prøve.

Prøver jo veldig fra før av. Er mange ting jeg gjerne vil reagere på, men klarer å holde kjeft. Men det koker inni meg, og det er alt for mange ganger at jeg reagerer kraftig på selv om det er på trynet ting å reagere på..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...