Er det ikke mulig å

[Gjest Gjest]

Som oftest er det to sider av en sak, men her er det snakk om et relativt kort, men intensivt forhold, og jeg har holdt min sti ren. Det er han som har tabbet seg ut og rotet seg inn i et virrvarr av løgner, og jeg gjorde det slutt og ville ikke la han bortforklare og -unnskylde seg. Først nå er jeg klar for å snakke med han, men nå unngår han meg. De få samtalene vi har hatt har gått ut på at han inntar en arrogant holdning, som om jeg er fullstendig verdiløs.

Jeg har vært hjerteknust og rasende, men nå er jeg ikke helt kake lenger og derfor vil jeg snakke ut så jeg kan legge det helt bak meg og føle at han har forstått omfanget og konsekvensene av handlingene sine, for meg. Jeg er ikke så opptatt av unnskyldninger og forklaringer, vil bare at han skal sette seg i mine sko og føle på hvordan det har vært for meg. Er det for mye forlangt, og burde ikke det være en fair deal og forholdsvis enkelt å gjennomføre? Så hvorfor møter jeg bare motstand (ignorerer meg)? Har gjort det klart for han at jeg ikke er interessert i noe mer, men hvis jeg virkelig betyr så lite for han, kan han ikke i det minste behandle meg som et medmenneske?

[Gjest Gjest]

Han høres umoden og konfliktsky ut. Når han i forholdet deres lyver uten tanke på at det sårer deg, tviler jeg på at han nå vil være mere voksen, og empatisk. beklager. tror du må innfinne deg med at han ikke ser dett fra din side.

Trøst deg med at han sansynligvis en dag vil stå i dine sko, med en annen dame som lyver og sårer han. Da vil han se hvordan du har det. (Det er min erfaring.)

[Gjest kult]

Er i en liknende situasjon, (bare motsatt kjønn). Trodde at når det nå har vært slutt en stund, så måtte det da gå an å få renset lufta litt og i alle fall treffes og snakke litt. Har forsåvidt fått til svar at hun også vil det, (vil bevare kontakten, bidra til et bra forhold mellom oss osv....) men hun utsetter og utsetter og oppfører seg som om jeg ikke betyr noen ting, eller bare er et irritasjonsmoment. (Føler det sikkert slik)Antyder tidspunkt for møte, for så å bli taus en måned.....

Konfliktsky og unnvikende antagelig.... Gjør meg sint og frustrert, men begynner vel å innse at jeg bare må la dette være. Hvis det er sånn hun vil behandle meg nå, så er det hennes problem. Jeg må bare slutte å la det irritere meg......

[Gjest Gjest]

Jeg er en av disse som ikke syns det er nødvendig å prate gjennom alt i etterkant. Hvis man er blitt dumpet skjønner jeg veldig godt at man ikke vil sitte og prate med den andre parten lenge om hvorfor og hvordan m.m. Og om man er den som dumper har man vel klare formeninger om hva som gikk galt, så skjønner ikke helt hva den som dumper ønsker å oppnå med dette.

Så jeg syns du bare skal holde deg unna eksen din, og heller la h*n komme til deg om h*n noen gang vil prate.

[Rosalie]

Jeg er en av disse som ikke syns det er nødvendig å prate gjennom alt i etterkant. Hvis man er blitt dumpet skjønner jeg veldig godt at man ikke vil sitte og prate med den andre parten lenge om hvorfor og hvordan m.m. Og om man er den som dumper har man vel klare formeninger om hva som gikk galt, så skjønner ikke helt hva den som dumper ønsker å oppnå med dette.

Så jeg syns du bare skal holde deg unna eksen din, og heller la h*n komme til deg om h*n noen gang vil prate.

Er enig i denne. For øvrig har jeg alltid vært den som har dumpet, og det jeg har å si i en slik situasjon er unnagjort på maks 20 minutter. Jeg ser ikke poenget i å sitte og fråtse i fortiden, som jo vil være det man kommer til å gjøre. Det vil naturligvis stille seg veldig annerledes dersom man har felles barn.

[Gjest Gjest]

Jeg ser heller ikke poenget i å diskutere hva som gikk galt og hvem som har skyld i hva. Man kommer jo uansett ingen vei. Jeg ser heller ikke poenget i å ha kontakt. Kutt alle bånd, fort og brutalt.

[Gjest Gjest]

Jeg ser heller ikke poenget i å diskutere hva som gikk galt og hvem som har skyld i hva. Man kommer jo uansett ingen vei. Jeg ser heller ikke poenget i å ha kontakt. Kutt alle bånd, fort og brutalt.

Signerer!

Er det slutt så er det slutt.

[Shaz]

Ikke sitt og dvel ved fortiden, vil han ikke, så vil han ikke.

Kom deg videre.

[MissStiles]

Vil han ikke, så vil han ikke. Bare å komme seg videre da!

[Gjest Gjest]

Jeg er en av disse som ikke syns det er nødvendig å prate gjennom alt i etterkant. Hvis man er blitt dumpet skjønner jeg veldig godt at man ikke vil sitte og prate med den andre parten lenge om hvorfor og hvordan m.m. Og om man er den som dumper har man vel klare formeninger om hva som gikk galt, så skjønner ikke helt hva den som dumper ønsker å oppnå med dette.

Så jeg syns du bare skal holde deg unna eksen din, og heller la h*n komme til deg om h*n noen gang vil prate.

Det kan være nyttig å bruke en del tid på å erkjenne hva som gikk galt, da dette kan gi nyttig lærdom for fremtidige forhold. Om ikke det er nødvendig å prate igjennom absolutt alt, vil det å innse hva som gikk galt, kunne gjøre at en vokser som menneske. Jeg er derfor uenig i det flere skriver her, nemlig at en etter et brudd skal vende ryggen til fortiden og bare gå videre. Det å bruke noen uker eller måneder på å forstå hvorfor forholdet brøt sammen og hva som ikke fungerte i dynamikken mellom partnerne, kan gjøre at senere forhold blir mer vellykkede. Kanskje kunne "karenstid" på 1/2 - 1 år etter et brudd være en god idé å praktisere (dog ikke påby)??

[Rosalie]

Det kan være nyttig å bruke en del tid på å erkjenne hva som gikk galt, da dette kan gi nyttig lærdom for fremtidige forhold. Om ikke det er nødvendig å prate igjennom absolutt alt, vil det å innse hva som gikk galt, kunne gjøre at en vokser som menneske. Jeg er derfor uenig i det flere skriver her, nemlig at en etter et brudd skal vende ryggen til fortiden og bare gå videre. Det å bruke noen uker eller måneder på å forstå hvorfor forholdet brøt sammen og hva som ikke fungerte i dynamikken mellom partnerne, kan gjøre at senere forhold blir mer vellykkede. Kanskje kunne "karenstid" på 1/2 - 1 år etter et brudd være en god idé å praktisere (dog ikke påby)??

Jeg er strengt tatt enig i deg i dette, men jeg hadde ikke fått noe ut av å prate ihjel fortiden med eksen. Jeg har alltid brukt god tid på å være singel og "kjenne på følelsene" etter brudd, og det er jeg veldig glad for. Av to årsaker: Jeg har selv funnet ut hva jeg egentlig vil og forstått nok en gang at man kan være svært så lykkelig selv om man lager middag for én og sover alene, og rett og slett av respekt for eksen.

[Gjest Miley]

Det er slutt mellom dere. Han skylder deg ingenting, og du burde komme deg videre.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er ikke snakk om å fråtse i fortiden eller analysere hva som gikk galt, det er rett og slett snakk om at jeg har behov for å oppleve at han setter seg i mine sko og føler på hvordan det er for de han har behandlet som han har gjort. Det bryr meg katta hvor fæl HAN føler seg og hvor lei seg HAN er for det han har gjort og hva han ikke har sagt for å få meg tilbake, jeg vil bare se litt oppriktig innlevelse og empati. Er ikke det normalt etter man har såret et annet menneske dypt?

[MRN]

Nei, du kan ikke kreve dette. Sannsynligvis har han ikke empati, og kan ikke/klarer ikke og gidder ikke å leve seg inn i din situasjon - spesielt ikke om han ikke får noe igjen for det.

[LitaPia]

Jeg er nok en av de med oppfatningen om at det noen ting er best usagt.

Mine brudd har som oftest vært kort prosess og lite/ingen kontakt i ettertid. Har ikke ønsket å treffe ekser for å "snakke ut" om bruddet heller. Har jeg dumpet dem,så har det vært en grunn og det er ikke noe mer å snakke om. Å snakke ut om det, og få ham til å "forstå" vil nok ikke hjelpe deg noe særlig. Tror heller det ripper opp i gamle,såre følelser. Se framover du

[Gjest Gjest]

Han høres umoden og konfliktsky ut.

Trøst deg med at han sansynligvis en dag vil stå i dine sko, med en annen dame som lyver og sårer han. Da vil han se hvordan du har det. (Det er min erfaring.)

Enig i den.

[Gjest MissBella]

Jeg er en av de som synes det er best å snakke ut etter et brudd. Spesielt hvis man har spm. Da har jeg lettere for å komme meg videre og legge det bak meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de som synes det er best å snakke ut etter et brudd. Spesielt hvis man har spm. Da har jeg lettere for å komme meg videre og legge det bak meg.

Det er derfor det finnes psykologer,de skal leve de og vet du.

[Gjest regine ii]

Det er ikke snakk om å fråtse i fortiden eller analysere hva som gikk galt, det er rett og slett snakk om at jeg har behov for å oppleve at han setter seg i mine sko og føler på hvordan det er for de han har behandlet som han har gjort. Det bryr meg katta hvor fæl HAN føler seg og hvor lei seg HAN er for det han har gjort og hva han ikke har sagt for å få meg tilbake, jeg vil bare se litt oppriktig innlevelse og empati. Er ikke det normalt etter man har såret et annet menneske dypt?

Dette handler egentlig bare om at DU vil at han skal forstå deg, at HAN skal ha det/få det like vondt som du har hatt det. Det handler så vidt jeg kan se ikke om å diskutere hva som gikk galt, kun om å få han til å innse hva han har gjort.

Dessverre kan du nok bare glemme det. Hvorfor skulle han være interessert i å få det vondt/forstå deg? Han har gjort det han har gjort, og gir dermed signaler om hva og hvordan han prioriterer. Det er iallfall ikke deg.

I stedenfor å bruke tid og energi på å ville og ønske deg en skikkelig analyse sammen med han, er mitt beste råd at du innser at dette vil han aldri gi deg. Du får analysere på egen hånd, og akseptere at han er som han er (mer eller mindre drittsekk).

Sånn er verden, alle mennesker vil deg ikke vel og alle vil heller ikke ta innover seg det de gjør mot andre.

Så snart du innser det kan du gå videre, og livet ditt blir mye bedre, fordi han da ikke lenger har makt over deg.

[Rosalie]

Det er ikke snakk om å fråtse i fortiden eller analysere hva som gikk galt, det er rett og slett snakk om at jeg har behov for å oppleve at han setter seg i mine sko og føler på hvordan det er for de han har behandlet som han har gjort. Det bryr meg katta hvor fæl HAN føler seg og hvor lei seg HAN er for det han har gjort og hva han ikke har sagt for å få meg tilbake, jeg vil bare se litt oppriktig innlevelse og empati. Er ikke det normalt etter man har såret et annet menneske dypt?

Hvis eksen min skulle tvunget meg til å sitte og høre på han øse ut om hvor fæl jeg er og hvor gruuusomt han har det, hadde jeg nok demonstrativt puttet fingrene i ørene og synget: "lalalalalalala". Og det har ingenting med manglende empati å gjøre, men at jeg ikke føler noe ansvar for å være psykologen til en person jeg strengt tatt ikke har noen bånd til lenger, i tillegg til at jeg faktisk har gått videre med livet mitt og har helt andre ting å gjøre enn å sitte og se på eks med hundeøyne.