Han er ikke forelsket

[Gjest Gjest]

Jeg har holdt på med en fyr nå i over 3 mnd.

Hele greia starta egentlig med at vi møttes på byen, han ble med meg hjem på nachspiel sammen med en hel gjeng og sov med meg (og hadde sex dagen derpå).

Men allerede den første kvelden begynte han å snakke om eksen sin og at han ble forelska og nettopp var begynt å komme over henne.

Jeg syntes det var litt merkelig av ham siden han satt og holdt meg i hendene samtidig som han sa det.

Så sendte han meg melding noen dager senere for å invitere meg ut på date. Den daten gikk over all forvetning, og etter det så fortsatte vi å møtes mer og mer hjemme hos hverandre.

Så kom det en kveld hvor vi dro ut på byen sammen med noen venner av meg, og dro hjem på nachspiel til meg etterpå.

Jeg ble fort trøtt og sovna på sofaen, men våkna etterhvert og hørte jeg at han og venninna mi som jeg bor sammen med satt å pratet om eksen hans.

Jeg ble sur og gikk å la meg i senga på rommet mitt. For det var ikke det at han pratet om eksen i den forstand som gjorde meg sur, men hva han sa.

Det virka overhodet ikke som han var kommet over henne. Og han hadde visst vært helt besatt på å vise venninna mi en mail av eksen sin der det sto hvorfor hun ikke ville være sammen med ham, en mail han ikke forstod noe særlig av selv og ville ha en annen jentes synspunkt på.

Han hadde visst også sagt ting som at nå når han var blitt 25 år så var det på tide at han fant noen å dele livet sitt med og at han hadde gitt opp på kjærligheten.

Da venninna mi sa at han ikke måtte holde på med meg hvis han ikke likte meg, så kom han i skikkelig forsvarsposisjon og sa at joda, han likte meg.

Da jeg konfronterte ham med dette senere bedyret han at han var ferdig med eksen og ikke kom til å ha noe mer med henne å gjøre, at han bare ville ha en jentes synspunkt på ting og at han likte meg men ikke kunne si så mye mer enn det nå så tidlig.

Jeg valgte å tro på ham og fortsette med ham, selv om jeg alltid siden har gått litt rundt og lurtt på dette.

Så vi fortsatte å møtes mer og mer og har bare oppført oss mer og mer som kjærester, hatt tannkost hos hverandre, holdt hender, kysset og klemt i offentlighet, og for rundt 1 mnd siden har jeg vel egentlig følt at nå var vi et par, noe alle vennenne mine også var sikker på, selv om jeg aldri hadde diskutert forholdet vårt med ham.

Så til slutt sendte jeg ham en sms bare for å få bekreftet at nå var vi sammen, men fikk et heller uventet svar om at det var jo et forhold vi var i, men at det ikke var så lett å sette rammer rundt det sånn helt uten videre nå.

Det ble noen meldinger fram og tilbake av dette, og han skjønte nok etterhvert at jeg ble skuffet over svaret hans. Jeg ville vite om det i det hele tatt gikk noen vei når vi hadde holdt på så lenge, mens han fortsatt ikke var klar for noe forhold, og da fikk jeg tilbake at han likte meg kjempegodt og trivdes sammen med meg, at han ikke så noen grunn til at det skulle forandre seg, og om vi da var sammen, og om jeg ville bli sammen med ham.

Men det ble for dumt for min del, når han tydelig ga utrykk for i den første meldingen han sendte at han ikke var helt klar for noe forhold enda, og at han dermed bare spurte om vi skulle bli sammen fordi han var redd for å miste meg.

Jeg dro bort til ham for å prate ordentlig om det et par dager senere, og sa at jeg ikke blir så ofte forelsket, så når jeg først blir det så vil jeg gjerne vite hvor den andre står.

Han sa han var veldig glad i meg og alt det der, men at han desverre ikke kunne si at han var forelsket. Han ble desverre ikke forelsket så ofte.

Mumlet noe om forpliktelsesangst og sånn. Det var ikke så lett å få noe særlig ut av ham egentlig.

Jeg sa at når det hadde gått så lang tid og han fortsatt ikke hadde blitt forelsket så så ikke jeg noen grunn til at han noen gang skulle komme til å bli det, og at det bare ble selvpining for min del å fortsette å få sterkere følelser for ham mens han kanskje aldri kom til å bli forelsket i meg.

Han ville ikke avslutte dette, men sa han forstod meg og at det kanskje var det beste.

Så vi avsluttet det.

Senere tikket det inn en sms fra ham der han skrev at det stakk i ham og at det føltes feil å avslutte dette pga våre forskjeller, og at det var vondt å se meg gå.

Det ble noen meldinger frem og tilbake av dette også, og jeg skjønner ikke hvordan han kan være så selvmotsigede som han er. I den ene setningen skriver han at han er glad i meg og at det er følelser, han ser på bilder av meg og vil bare holde rundt meg, at han var lykkelig med meg, mens han i neste setning sier at han tydligvis har vanskelig for å forelske seg og at han har vært forelsket ca 1 gang i hele livet og at han ikke tror det kommer til å skje igjen.

I dette tilfellet må vel det at han tror han aldri mer kommer til å forelske seg være synonymt med at han fortsatt ikke er over eksen (hun må jo isåfall være den han ble forelsket i, siden han sa han ble forelsket i henne)?

Det er hvertfall det som er vanlig å tenke når man har kjærlighetssorg. At man aldri kommer til å forelske seg igjen.

Jeg vet jeg gjorde det rette med å avlutte dette, men det er så ekstra vanskelig å være den som avslutta det når jeg bare vil han han, og han sier han ikke vil det skal ta slutt, og når han sier så selvmotsigende ting som han gjør.

Blir så forvirret.

Any thoughts anyone?

[Hilde Christina]

Jeg tror jeg ville bedt ham om å ikke sende meldinger om at han savner deg etc, det gjør jo det hele bare verre. Han har jo (nesten?) sagt at han ikke vil ha noe forhold med deg og da får han gå for det, ikke si masse fine ting etterpå, det er jo ikke fair ovenfor deg.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Hei du,

Jeg kjenner meg så godt igjen...

Er i samme situasjon nå, bare at det har vart kortere....Jeg er sååå betatt, og kan virkelig se for meg oss to i et lykkelig og meningsfult forhold.

Han synes også at veldig mye stemmer mtp kjemi, lidenskap, felles interesser og verdier...MEN, han var SÅ forelsket i sin eks- at han ikke tør å satse på noe nytt hvis ikke han føler like mye igjen m meg/en ny jente....Det er jo bare tull!! Jeg sier det til han. Du kan ikke sammenligne eksen din med andre. Hun var den hun var, ingen er som henne. Han kan ikke få en kloning av deres forhold...

Jeg skjønner meg ikke på gutter/menn jeg... De klarer liksom å late som om dem er forelsket og interessert i noe seriøst- men så viser det seg bare å være overflatisk tull igrunn... Kos og klem og gode ord er egentlig tomme handlinger virker d som.

Jeg får meg iallefall ikke til å vise følelser jeg faktisk ikke har....

Hvordan har det gått med deg og dere?

Jeg skal treffe han imorgen...ja, for han vil treffe meg..... og jeg vet....dette er selvpining av meg selv.....men jeg håper sååå mye på at han skal endre seg....er det naivt?

[Gjest Gjest]

Hei du,

Jeg kjenner meg så godt igjen...

Er i samme situasjon nå, bare at det har vart kortere....Jeg er sååå betatt, og kan virkelig se for meg oss to i et lykkelig og meningsfult forhold.

Han synes også at veldig mye stemmer mtp kjemi, lidenskap, felles interesser og verdier...MEN, han var SÅ forelsket i sin eks- at han ikke tør å satse på noe nytt hvis ikke han føler like mye igjen m meg/en ny jente....Det er jo bare tull!! Jeg sier det til han. Du kan ikke sammenligne eksen din med andre. Hun var den hun var, ingen er som henne. Han kan ikke få en kloning av deres forhold...

Jeg skjønner meg ikke på gutter/menn jeg... De klarer liksom å late som om dem er forelsket og interessert i noe seriøst- men så viser det seg bare å være overflatisk tull igrunn... Kos og klem og gode ord er egentlig tomme handlinger virker d som.

Jeg får meg iallefall ikke til å vise følelser jeg faktisk ikke har....

Hvordan har det gått med deg og dere?

Jeg skal treffe han imorgen...ja, for han vil treffe meg..... og jeg vet....dette er selvpining av meg selv.....men jeg håper sååå mye på at han skal endre seg....er det naivt?

Er du sikker på at han later som da? Det kan jo være du som overtolker det han sier og gjør til det du vil det skal være.

Om han ikke erSÅ forelska i deg som han var i eksen, så får du ham neppe til å bli det heller. Det er da sunt å være bevisst på at man VIRKELIG føler de rette tingene om man skal inn i et forhold.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Nei, du har vel rett i det....

Jeg tolker nok ting også, dvs lurer meg selv...Men jeg må jo tro på hans ord og handlinger og...Han er jo oppriktig hele veien.

Det skal ikke være lett dette. Men når man liker en person så godt er det ikke lett å gi slipp. Håper jo i det lengste. Tenker at følelser kan utvikle seg over tid...

hmm...