Nytt forhold etter traumatisk brudd

[Gjest LindaMaria75]

Jeg har nettopp gått inn i et forhold med en fantastisk mann. Han har alt jeg har savnet og ønsket meg av egenskaper. Han er snill, empatisk, sterk og viser meg hvor glad han er i meg. Problemet er at han bor en god del mil unna, men det skal vi få gjort noe med i løpet av året. Planen er skissert, men noe ukonkret enda iom at jeg kun har kjent han i underkant av to mnd.

Jeg har vært igjennom to ganske tøffe brudd.Det første forholdet varte ikke lenge så jeg kom meg fort, men det andre var beintøft. Utroskap, mista huset jeg var så glad i og som jeg hadde brukt 4 år på å restaurere/pusse opp. En x som mer eller mindre ga så blanke i meg da han flytte med nydama ( venninne) at jeg fikk sjokk.

Kort fortalt: mista livsgnisten, gikk ned masse i vekt, fikk alvorlig infeksjon i kroppen grunnet særdeles lavt immunforsvar og måtte på pencilinkur, jobba beinhardt med å redde stumpene og unngå gjeldskrise når boligmarkedet fikk et kollaps ( aldri mer solidaransvar på felles eiendom). Jeg gjorde alt dette mens x´n levde livet med sin nye. Han ga totalt blaffen etter 7 års samliv og jeg gjorde alt: pusse opp resten av huset og holdt 12 visninger hvorav 6 alene og resten med megler. Jeg holdt på å 8 mnd og kom til slutt ut på den andre sida som et sterkere menneske. Brukte fjor sommer på å komme meg. Fikk ny leilighet og fikk tilbake litt av gnisten igjen.

Så har vi problemet: tillitt !!! jeg vet det er et valg og at valget baserer seg på mot, og det å faktisk våge satse. Møtte en helt fantastisk mann som jeg elsker. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne møte en slik person. Alt stemmer. Men jeg er så utrolig livende redd for at han skal gå fra meg, forsvinne, la meg i stikken. Denne angsten er så påtrengende at den skaper sterk uro og jeg har problemer med å navigere meg frem i dette konglomeratet av fornuft, frykt, tillitt osv.

Hva gjør man i slike situasjoner? jeg har fortalt han tilstrekkelig til at han klarer forstå litt. Og det gjør han. Får tonnevis med bekreftelse, men... det er akkurat som om det aldri blir nok.

Dr Phil sa: aldri invester mer enn du tåler å tape. Hvordan er det mulig når man har vært i helvete og skal klatre tilbake til tilværelsen og etablere seg på nytt?

innspill, erfaring mottas gjerne

Hilsen ei svært forvirra dame på 32

[Gjest mann2]

Bare unngå å dynge ham ned med alle dine dårlige opplevelser. Vi menn vil ha en fresh rosenrød start og ta forholdet opp gjennom alle de kjekke fasene før en endelig blir samboer og gift. Vi er ikke interessert i alt negativt i verden og det er sikkert like greit å jobbe med å legge fortiden bak deg og ikke bruke ham som en sympati hoggestabb. Jeg tipper han går fort lei da.

[Gjest Gjest]

Jeg ville kankje fortalt ham bittelitt om din fortid, sånn i korte trekk, men ikke for mye, og kun en gang. Si at det gjør det litt vanskelig for deg å føle 100% tillit igjen. Da vet han nok til å kunne forstå. Selv om man har masse rare følelser i begynnelsen av et forhold, så tror jeg ikke man er tjent med å fortelle og diskutere absolutt alt. Litt, det mest nødvendige, og så må du tvinge deg å se positivt fremover, selv om det er vanskelig, for å gi ham og deg en sjanse.

Skjebnen har gitt deg en flunkende ny fantastisk mulighet! Ikke ødelegg den!

Behandle denne "gaven" som en skjør blomst. Ikke kast skygger over den, men la den stå i solen og vann den ofte. Hold de dystreste tankene for deg selv foreløpig. Og prøv å fortsett sånn! Så lenge han er 100% der for deg tror jeg på at det kan gå! Men det må du også tro!

Klem og lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg tror absolutt jeg ville ha ventet med å inngå et nytt forhold til jeg var klar for det. Du må gi deg selv tid til å heles skikkelig, til å bearbeide det vonde som har skjedd deg. Hvis ikke vil det ligge som en skygge i livet ditt og skape uro for deg.

[stjernekyss]

Jeg tror absolutt jeg ville ha ventet med å inngå et nytt forhold til jeg var klar for det. Du må gi deg selv tid til å heles skikkelig, til å bearbeide det vonde som har skjedd deg. Hvis ikke vil det ligge som en skygge i livet ditt og skape uro for deg.

Dette var min tanke også.

Ellers er jeg enige med de andre, nå som du er i nytt forhold. Men jeg syne sikke du skal holde de dystreste tankene helt for deg selv. Snakk med venner/familie/psykolog/kg, så de ikke tærer på deg.

Lykke til