Jeg går fort lei

[firewater]

Akkurat nå holder jeg på med en jente og det begynner å bli seriøst. Vi er begge enig i at vi må kjenne hverandre veldig godt for å bli kjærester, altså at man ikke bare dater i noen uker, ligger sammen og deretter erklærer seg for sammen. I begynnelsen var jeg veldig ivrig og glad for å ha denne jenten, jeg måtte faktisk jobbe for å få henne og det var utrolig tilfredsstillende å til slutt få henne.

Nå er jeg derimot litt lei jenten. Vi pleier å treffes 2-3 ganger i uken og overnatter gjerne enten hos henne eller hos meg. Sexen er god, kjemien er god og alt er egentlig perfekt, jeg merker bare at jeg ikke liker tanken på at hun er den eneste jenten jeg kan holde på med. Vi er ikke sammen, men jeg vet at hun ville følt seg såret hvis jeg rotet med en annen jente - og da er vi jo sammen? Jeg er ikke monogam før jeg er kjæreste, men hun er tydeligvis ikke enig. Jeg kan forstå følelsene hennes, jeg synes bare det hele blir veldig begrensende.

Jeg liker henne egentlig ganske godt og hun er absolutt en jente jeg kunne vært i et forhold med, jeg er bare redd for at jeg om noen uker kommer til å være så lei av å holde på med samme jente uten noe variasjon at jeg bare må slå opp for å kunne være litt vill og ikke ha noen begrensninger.

Noen råd? Føler man alltid dette når man går inn i et forhold? Gutter, opplever dere at det er vanskelig å gi opp alle andre jenter i verden for å kunne ha kjæreste? Jeg føler det blir for dumt å spørre om vi ikke bare kan være pulevenner, da jeg vet at hun har begynt å forelske seg i meg og absolutt ikke er interessert i å dele meg med andre jenter, evt være den jeg ringer når jeg ikke får meg noe på byen. Og det forstår jeg absolutt.

[Hilde Christina]

Noen råd? Føler man alltid dette når man går inn i et forhold?

Vil vel si NEI til dette. Om det føles sånn ville jeg tatt det som et klart tegn på at det ikke er meningen at dere skal være sammen. Fortelle henne det før hun blir enda mer forelsket, det er det mest rettferdige. Evt. be om en pause og se om du savner henne eller får lyst på andre.

[LitaPia]

Fortell henne det du forteller oss.. Fortell henne hvordan du føler det. Det er dårlig gjort mot henne å la henne tro at du er like intr som henne og la henne få enda mer følelser og forhåpninger til deg..

[Pest]

Jeg hadde det også slik, til jeg traff en mann jeg ikke orket tanken på å våkne uten. De andre orket jeg ikke tanken på å alltid skulle våkne med.

Enten er ikke du moden nok til å ha et forhold, eller så er hun ikke den rette.

[firewater]

Vet ikke helt hvor modenhet kommer inn, men jeg har fortalt henne at vi må roe det ned mens jeg finner ut hva jeg vil. Hun sa det var greit og at hun ikke ville presse meg inn i noe eller gå for raskt, samtidig som hun nå vet at ikke alt er fryd og gammen. Problemet er jo ikke henne, jeg kan ikke se for meg at en annen jente ville klart å få meg til å tenke at hun var bedre enn alle andre jenter i verden.

Jeg har ikke vært forelsket på 4 år nå, og begynner å mistenke at det er noe jeg ikke får til lenger. Det er litt ekkelt å tenke på.

[Nelly Pelly]

Det høres ut som en klisje, men du vet det når du møter den rette. Det kan ta år uten at du møter noen som du blir forelsket i, men plutselig sier det pang.

Jeg gikk i 7år og trodde følelsene mine var døde for godt, men en dag så møtte jeg en som jeg ikke klarer meg uten og som får blodet til å bruse. Han overgår ALLE jeg tidligere har møtt.

Det morsomme er at han har hatt/har det akkurat som meg.

Så hvis ikke følesene er der, så ville jeg ha sagt ifra og avsluttet flørten. Etter mange år på sjekkemarkedet har jeg lært at er jeg i tvil, så er det ikke meant to be rett og slett.

[firewater]

Jeg vet jo at det ikke er meant to be, men er det en grunn til å avslutte forholdet? Jeg forventer ikke å finne kone som 21-åring, men jeg vil jo ha noen forhold før den tid. Tror jeg. Nei, er ikke godt å vite.

[Nelly Pelly]

Tja, det avhenger jo av hva hun mener. Hvis hun ser for seg deg resten av livet, så er det jo litt dårlig gjort at du skal "bruke" henne i ett av forholdene du vil ha før du kanskje møter den du vil gifte deg med. Mange jenter i den alderen ser for seg hele livet sammen med typen.

Men selvfølgelig, du(og hun regner jeg med) er unge, så kan være greit å prøve seg litt frem i forhold

Men for all del, ligg unna et forhold hvis du ikke klarer å holde deg unna andre jenter. Utroskap er like ille uansett alder, (og det kan ødelegge hennes tillit til menn i fremtiden).

Men det hele avhenger egentlig av om du er forelsket, er du ikke forelsket er det liten vits i å kaste bort år i et forhold bare for å ha et forhold. Da er det bedre å leve livet som singel. Kanskje møter du en annen jente som du blir forelsket i og kan være sammen med noen år. Vet av egen erfaring at det er slitsomt å være sammen med noen bare for å være sammen. Det er mange fristelser der ute som er vanskelig å motstå. ....

[Gjest Gjest_Line_*]

Syntes ikke du skal være sammen med/holde på med henne når du som du skriver vet at det ikke er meant to bee. Hva er vitsen med det? Bare for å ha en kjæreste? eller noen å holde på med?

Da syntes jeg heller du skal leke fra deg til den dagen kommer at du ønsker å finne èn å dele livet ditt med.

21 år er ingen alder, så det handler nok litt om modenhet å gjøre også.

Jeg selv er 23 år bare. Men jeg er sammen med kjæresten min fordi jeg tror det er ment for å vare. Ellers hadde jeg ikke vært sammen med han.

Jeg syntes hvertfall du skal fortelle henne dette, så hun kan gjøre seg opp en mening. Kanskje hun rett og slett finner ut at hun ikke gidder å bruke tiden på deg.

Da mister du henne. Men jeg syntes ikke hun fortjener å bli "ført bak lyset" på den måten. (sånn for å sette det litt på spissen.)

Tror du syntes det er litt mer spennende med selve jakten i dette øyeblikk.

[firewater]

Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at folk i tidlig 20-årene ser etter en livspartner, det virker for meg helt absurd. Jeg tviler også på at hun er typen til å tenke sånn, men jeg kan uansett forklare situasjonen og finne ut hva hun mener. Jeg vet ihvertfall at det siste jeg trenger som blakk student uten retning i livet eller noen anelse hva jeg gjør fremover er en jente som vil slå seg til ro eller lignende.

[Nelly Pelly]

Sier ikke at du skal slå deg til ro med en gang(gifte deg, få barn ol), men i et forhold er det greit å se for seg at man skal være sammen i fremtiden. Det er greit at du er for ung til å slå deg til ro og har lyst til å utforske, men jeg ser rett og slett ikke vitsen med å være i et forhold når man ikke ser for seg fremtiden sammen med personen. For å si det slik, av egen erfaring, er det mer slitsomt enn praktisk/morsomt.

Selv om dere føler dere for unge til å se for dere en fremtid sammen, er det jo en fordel at du er forelsket. Hvis du ikke er det kan jeg LOVE deg at et evt forhold blir slitsomt.

[Rawien]

Jeg skjønner meg ikke på par, der minst den ene vet at det ikke er sjanse for at man kommer til å holde sammen. Dersom begge er enige om at man må slå opp etter en tid, er det vel greit, men kan ikke se for meg at noen har det slik? Er det ikke da bedre å ha en knullekompis?

Jeg var 19 da jeg ble sammen med kjæresten min. Jeg kunne jo ikke vite at vi skulle fortsette å holde sammen, bare håpe. Men det er nettopp det, jeg håpte, og håper enda. Jeg er fortsatt ikke i nærheten av å ville etablere meg, og jeg blir dårlig av tanken på barn og bryllup. Men kjæresten min, han vil jeg ha.

Å kaste bort livet på noen jeg ikke vil ha, det er bare ikke aktuelt.

[Rexina]

Det er som folk sier her: Man merker om den rette kommer.

Jeg var selv som deg. Har ikke egentlig vært ordentlig forelsket før, bare betatt og tenkt: "ok, han her er sikkert greit. Trenger jo ikke å være sammen livet ut, kan jo bare ha det gøy nå". Men så plutselig møter jeg en mann det bare sier PANG med! Vi har ikke kjent hverandre spesielt lenge, men vil ikke våkne opp med noen andre enn han! Det er en følelse i kroppen som er så utrolig at det ikke er noen tvil. Bare han sier navnet mitt, så svikter knærne.

[Varsia]

Ser at mange her sier at det sier pang når man har møtt den rette, at det ikke er rett av deg å være sammen med denne jenta når det ikke er meant to be og sånt noe.

Men jeg vil bare påpeke at det ikke nødvendigvis trenger å si pang med en gang. Ærlig talt, hvor mange av de som er i gode forhold kan med hånda på hjertet si at de følte at forholdet var meant to be allerede uker etter at de traff hverandre?? Synes det blir en litt vel enkel tankegang, at man skal gi opp hvis det ikke sier pang fra dag en.

Noen ganger holder det med noen små smell, så tar det litt tid før det store panget kommer. Andre ganger kommer panget med en gang, men så oppdager man etterhvert at et pang ikke nødvendigvis skaper et godt forhold.

Det sa ikke pang for meg og typen med en gang. Jeg følte ikke at forholdet var meant to be fra dag en (eller fra dag seksti for den saks skyld). Men jeg trivdes med han, var utrolig glad i han, og valgte å ikke bry meg for mye om disse "når kommer panget?"-tankene. Og nå, to år etter, har det tydeligvis sagt pang en eller annen gang, for nå føler jeg at det -er- meant to be...

Med dette mener jeg ikke å gi deg TS noen spesifikke råd. Du må finne ut om du vil satse på jenta, eller ikke. Det kan ikke jeg hjelpe deg med. Jeg vil bare ikke at man skal gjøre slutt på noe bra bare fordi panget ikke har meldt sin adkomst ennå...

[firewater]

Jeg skjønner meg ikke på par, der minst den ene vet at det ikke er sjanse for at man kommer til å holde sammen. Dersom begge er enige om at man må slå opp etter en tid, er det vel greit, men kan ikke se for meg at noen har det slik? Er det ikke da bedre å ha en knullekompis?

Knullekompis er litt mindre personlig enn det jeg er ute etter. Det finnes jo en del positive ting med forhold, nærheten og kosen og kyssingen og datene og sexen, som jeg aldri har følt med en knullekompis. Det er nok dette som har fått meg til å vurdere forhold framfor å bare pule tilfeldig. Alle mine tidligere forhold har vært av samme type, som er grunnen til at jeg ikke har hatt forhold på en stund.

Endret 17. februar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle som er skapt til å være monogame. Kanskje du er en av de? Jeg er kvinne og single, og er i forhold med en mann - og føler litt det samme som du forteller om deg.

Jeg blir også rastløs og kjeder meg fort ved å bare være sammen med en i mange år.

Men: tror jeg vil klare det fint å være monogam når jeg finner den optimale mann for meg. Kanskje det gjelder deg også?

[Gjest Gjest]

Kanskje du bare ikke er i en periode hvor du er klar for forhold for tiden. Jeg har en kompis som er sånn, han har alltid noe på gang med en dame eller fler i perioder men har i løpet at de siste 7 årene jeg har kjennt ham aldri skikkelig introdusert noen av disse til oss fordi det aldri var snakk om noe skikkelig forhold. Han sier han ser at han fint kunne vært kjærester med noen av disse men at han på dette tidspunkt ikke orker å binde seg til noen, fordi han ikke vet helt hva han vil ha ut av livet sitt.

Jeg tviler ikke på at han kommer til å roe seg ned med ei jente når han er ferdig å studere og flytter hjem til hjembyen for å starte et mer stabilt liv. Men for tiden er han ikke klar for dette, og er også klar på dette til jentene han møter.

Kan dette stemme for deg? Det å binde seg til noen når man ikke helt har funnet seg selv og ikke helt vet hva man vil i livet er heller ikke så lurt, fordi man da lett kan ende opp med akkurat det du er redd for, nemlig å ombestemme deg etter en kort stund.

Lykke til med å finne ut av hva du ønsker i livet. Forhold er ikke for alle, i all fall ikke i alle stadier i livet.

[la Flaca]

Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at folk i tidlig 20-årene ser etter en livspartner, det virker for meg helt absurd. Jeg tviler også på at hun er typen til å tenke sånn, men jeg kan uansett forklare situasjonen og finne ut hva hun mener. Jeg vet ihvertfall at det siste jeg trenger som blakk student uten retning i livet eller noen anelse hva jeg gjør fremover er en jente som vil slå seg til ro eller lignende.

Folk begynner jo gjerne å reprodusere seg i midten av 20-årene, og da kan det vær greit å ha kjent vedkommende lenger enn et halvt år lissom. Har du virkelig ikke hatt et eneste langvarig forhold i en alder av 21?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at folk i tidlig 20-årene ser etter en livspartner, det virker for meg helt absurd. Jeg tviler også på at hun er typen til å tenke sånn, men jeg kan uansett forklare situasjonen og finne ut hva hun mener. Jeg vet ihvertfall at det siste jeg trenger som blakk student uten retning i livet eller noen anelse hva jeg gjør fremover er en jente som vil slå seg til ro eller lignende.

Jeg traff mannen min nå jeg var 19. Jeg lette ikke etter en livspartner på den tiden nei, men jeg fant ham likevel.(vi har vært sammen i ti år nå)

Men jo, i min krets er det mange som leter etter en livspartner i 20 årene, men vi er også studenter på et langt studium hvor de fleste jobber, har grei økonomi og vet godt hvor de skal i livet sitt. Jeg vet om flere som er 25-26 som nå planlegger barn med sine samboere, og planlegger giftemål, så det er absoludt mulig å både lete etter og finne en livspartner i 20 årene. Men det er klart, dette gjelder ikke alle, og en hver må finne ut hva som er best for dem.

[Hilde Christina]

Folk begynner jo gjerne å reprodusere seg i midten av 20-årene, og da kan det vær greit å ha kjent vedkommende lenger enn et halvt år lissom. Har du virkelig ikke hatt et eneste langvarig forhold i en alder av 21?

Jeg er 22 og MANGE av mine venner har hatt ingen eller kanskje 1 seriøst forhold. Det er ikke så vanlig som du tror

Endret 17. februar 2009 av Hilly