Skal jeg skille meg?

[Gjest Jara]

Hei alle sammen!

Jeg er sammen med en veldig snill norsk man. Han har flott utseende, velutdannet og svært familien-orientert. Vi har et barn sammen hvem han tar seg mest av. Vi har vært sammen i 13 år. Han har alltid vært utrolig snill mot meg, passer godt på meg i og med at jeg er fra utland og ikke har familie her i Norge.

Problemet vårt er at vi har ikke noe felles interesser. Vi har ulike film smak, jeg liker ingen utendørs aktiviteter som mange nordmann er så glad i. Jeg går ikke på ski, jeg hater å gå i skogen. Jeg er en byjente, liker beste byliv og masse venner på utsted osv.

Og en annen ting som er mye viktigere, han er så litt karriere bevist. Det har jeg stort problem med. Vi har like utdanning med Master-grad, men jeg har en mye bedre og spennend jobb og tjener nesten 200,000 kr mer i årslønn enn han, og jeg er 4 år yngre enn han. Det er ikke det at penger er så viktig for meg. Men en mann som tjener så mye mindre enn sin kona fra såkalt u-land er ikke vanlig vel her i Norge. Jeg har et helt annen netteverk enn han har. Jeg selv er pen, smart og har lyst å gjøre noe mer i livet enn å bare stelle huset, barnet og hagen. Han er en familie mann, det er det han er.

For å være helt ærlig, vil jeg helst ha en mann som har en flott karriere, stor nettverk og kunne veilede meg. Jeg vil utvikle sammen med en slik mann. Det betyr jo ikke at han skal ikke være glad i familieliv. Det finnes vel karriere mann som er glad i familien sin....

Spørre meg hvorfor ble jeg sammen med han i starten, Vel, han insisterte at han var glad i meg og ville være sammen med meg. Han var sååå glad i meg og jeg ga opp tilslutt... jeg var ung , det var han også...

Hva skal jeg gjøre? Hadde han vært en slemm man, vill alt ha vært såå mye enklere... Jeg er ikke engang 40, livet er langt. Skal jeg bare være sammen med han livet ut fordi at han har vært snill mot meg og jeg kan ikke såre han?

Jeg vet ikke, vet ikke... Kunne noen her gi meg litt råd? Mange takk!

hilsen Jara

[Gjest **]

Sånn jeg forstod det så mener du at du skal gå fra mannen din og far til barnet ditt fordi du tjener mer enn han, og dere ikke har de samme interessene?

Selv syntes jeg det er helt på trynet. Det er ingen regel om hvem som skal tjene mer enn hvem hos meg. Syntes det er BRA med kvinner som tjener bedre enn menn, for det beviser at vi klarer annent enn å vaske å passe barna..

Og at dere har forskjellige interesser må ikke nødvendigvis være negativt. Da har dere noe dere kan drive på med noen andre enn dere selv, får litt tid vekk fra hverandre og får vært med veninner og kompisser. Så går dere ikke lei hverandre, og kanskje får det bedre.

Jeg ville ikke gått fra mannen om jeg var deg..

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen!

Jeg er sammen med en veldig snill norsk man. Han har flott utseende, velutdannet og svært familien-orientert. Vi har et barn sammen hvem han tar seg mest av. Vi har vært sammen i 13 år. Han har alltid vært utrolig snill mot meg, passer godt på meg i og med at jeg er fra utland og ikke har familie her i Norge.

Problemet vårt er at vi har ikke noe felles interesser. Vi har ulike film smak, jeg liker ingen utendørs aktiviteter som mange nordmann er så glad i. Jeg går ikke på ski, jeg hater å gå i skogen. Jeg er en byjente, liker beste byliv og masse venner på utsted osv.

Og en annen ting som er mye viktigere, han er så litt karriere bevist. Det har jeg stort problem med. Vi har like utdanning med Master-grad, men jeg har en mye bedre og spennend jobb og tjener nesten 200,000 kr mer i årslønn enn han, og jeg er 4 år yngre enn han. Det er ikke det at penger er så viktig for meg. Men en mann som tjener så mye mindre enn sin kona fra såkalt u-land er ikke vanlig vel her i Norge. Jeg har et helt annen netteverk enn han har. Jeg selv er pen, smart og har lyst å gjøre noe mer i livet enn å bare stelle huset, barnet og hagen. Han er en familie mann, det er det han er.

For å være helt ærlig, vil jeg helst ha en mann som har en flott karriere, stor nettverk og kunne veilede meg. Jeg vil utvikle sammen med en slik mann. Det betyr jo ikke at han skal ikke være glad i familieliv. Det finnes vel karriere mann som er glad i familien sin....

Spørre meg hvorfor ble jeg sammen med han i starten, Vel, han insisterte at han var glad i meg og ville være sammen med meg. Han var sååå glad i meg og jeg ga opp tilslutt... jeg var ung , det var han også...

Hva skal jeg gjøre? Hadde han vært en slemm man, vill alt ha vært såå mye enklere... Jeg er ikke engang 40, livet er langt. Skal jeg bare være sammen med han livet ut fordi at han har vært snill mot meg og jeg kan ikke såre han?

Jeg vet ikke, vet ikke... Kunne noen her gi meg litt råd? Mange takk!

hilsen Jara

makan til utakknemlighet! Hvis du synes du er så mye bedre enn han så kan du heller flytte ut og prøve å finne noen som oppfyller dine krav. En karrieremann hadde ikke brydd seg like mye om familien som en familiemann, og det bør du tenke over. Hvis penger og status er alt for deg,så er vel det rette for deg å finne en mann som tjener mer enn deg,så kan dere sitte å snakke om jobben istedet for andre ting.

[Gjest Jara]

Hei! Takk for svaret! Jeg vet at folk vil synes at det er helt forferdig dersom jeg skulle gå fra han fordi at han tjener mindre enn meg. Det er ikke penger som er den viktigste. Jeg føler at mentalt har vi så litt til felles. Han har ingen karriere ambisjon. I mine øyne, mann skal ha litt ambisjon. Ikke nødvendigvis tjener masse penger, men ambisjon skal man ha. Jeg vil ikke beklage fordi at jeg synes det. Det er ikke snakke om hvem har det rett og hvem har det feil. Han er familiemann, ingenting galt med det. Vi er bare sååå ulike når det gjelder hva slags liv vi vil ha. Jeg utvikler meg ikke når jeg er sammen med han. Han har ingen i hans nettverk som jeg synes er spennende å bli kjente med. Han har ingenting fra jobben som han kan fortelle meg over middagsbord som jeg synes er spennend. Han gir meg ingen utfordringer som jeg vil gjerne ha. Jeg er en kvinne som trenger en mann som kan utfordre meg litt når det gjelder karriere, personlig utvikling. Skjønner du hva jeg mener? Det er ikke noe med at jeg ser ned på han. Det er ingenting med det å gjøre. Vi er bare som eple og pæle.

Et eller annet sted finnes det en kvinne som setter mer pris på han enn jeg gjør, det er jeg sikker på...

[Gjest Gjest]

Så problemet er egentlig at du er misfornøyd med at han er lykkelig?

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok en kombinert familie og karriere mann er relativt håpløst å få tak i når en blir eldre. Noe sier meg at slike er gifte og happy.

På den annen side er det tonnevis av karrierejagende drittsekker der ute som driter i alt som heter familie. Burde gå greit å få tak i en slik en...

[Gjest Gjest]

Ja, jeg vil anbefale skilsmisse. Har gjort det samme selv og det er det klokeste man ofte kan gjøre!

[inuz]

Hei! Takk for svaret! Jeg vet at folk vil synes at det er helt forferdig dersom jeg skulle gå fra han fordi at han tjener mindre enn meg. Det er ikke penger som er den viktigste. Jeg føler at mentalt har vi så litt til felles. Han har ingen karriere ambisjon. I mine øyne, mann skal ha litt ambisjon. Ikke nødvendigvis tjener masse penger, men ambisjon skal man ha. Jeg vil ikke beklage fordi at jeg synes det. Det er ikke snakke om hvem har det rett og hvem har det feil. Han er familiemann, ingenting galt med det. Vi er bare sååå ulike når det gjelder hva slags liv vi vil ha. Jeg utvikler meg ikke når jeg er sammen med han. Han har ingen i hans nettverk som jeg synes er spennende å bli kjente med. Han har ingenting fra jobben som han kan fortelle meg over middagsbord som jeg synes er spennend. Han gir meg ingen utfordringer som jeg vil gjerne ha. Jeg er en kvinne som trenger en mann som kan utfordre meg litt når det gjelder karriere, personlig utvikling. Skjønner du hva jeg mener? Det er ikke noe med at jeg ser ned på han. Det er ingenting med det å gjøre. Vi er bare som eple og pæle.

Et eller annet sted finnes det en kvinne som setter mer pris på han enn jeg gjør, det er jeg sikker på...

Forstår godt hva du mener, Jara. Det er slitsomt å dra i forskjellige retninger! Og det er ikke lett å ha ambisjoner og ønske andre ting og gjerne et annet liv. I et forhold inngår man kompromiss hele tiden, men en skal ikke inngå kompromiss som går på bekostning av deg selv og dine egne verdier. Finn ut av hva du virkelig ønsker, og klarer du ikke inkludere mannen i det er eneste løsningen å gå fra hverandre. En lager sin egen sti her i livet, det er ikke alle som er så heldige å finne en som skal samme vei. Men ikke f*** om jeg hadde gått på bekostning av egne drømmer for å bli med en mann, da ender en bare opp bitter, uansett.

[girlypai]

Jeg er en kvinne som trenger en mann som kan utfordre meg litt når det gjelder karriere, personlig utvikling.

hvis sjefen din er en mann og er singel, so go for it!

ut fra det du skriver om utfordringer, veiledning og en som kan gi deg personlig vekst så bør du virkelig oppsøke mannfolk som har sjefs stilling. for det er akkuratt det du vil ha! en ordentlig sjef som mann!

virker som om du kjeder deg i det andre ville kalt en perfekt mann og familie.

at noen har familien som første prioritet er jo deffinitivt nummer 1!!

og ikke minst en mann som godtar deg for den du er.. ikke skaper drama, en du må bryne deg på og som behandler deg som en underordned.

tror virkelig ikke du vet hvor godt du har det før det er for sent!

gresset er absolutt ikke grønnere på den andre siden.

syns du heller skal jobbe litt med DEG selv og hvordan du kan bli en bedre kone og mor til ditt barn. og hva du kan bidra med. istedenfor å fokusere på at han ikke gir deg slike overfladiske piss ting- som jeg vil kalle det..

[Skogstrollet]

Har du pratet med han om det du føler? Tror det kan være lurt å tenke seg om to ganger. Som tidligere nevnt her er det mangre drittsekker der ute som sikkert ikke behandler deg så godt som din nåværende mann.

Jeg skjønner heller ikke helt problemet. Du sier du ikke utvikler deg når du er sammen med han. Dersom du går i fra han så deler dere foreldre retten antar jeg og da får du sikkert nok å henge fingrene i siden du ikke har noen kombinert familie og karriere mann til å hjelpe deg.. er du virkelig så bundet på hender og føtter at du ikke kan gjøre ting nå når du er gift som får deg til å føle at du utvikler deg og tilfredstiller dine behov? Ville nesten tro det er vanskeligere for deg å gjennomføre slike ting dersom du blir alene uten noe som helst støtte og hjelp.. Det høres jo virkelig ut som du har en som stiller opp for deg, men selvfølgelig er livet kort og trives man ikke så skal man jo ikke på død og liv ha det slik. Tror allikevel du bør ofre litt fler tanker på hvordan du har det per i dag og hvordan det blir etter et eventuelt brudd. Det kan være mye tøffere enn det du tror.

Kanskje du burde prøve å gjøre noe sammen med han? Hvem vet, kanskje ikke forskjellene er av så stor betydning hvis man bare prøver.

Lykke til