Jeg klarer ikke å legge han bak meg..

[Gjest Gjest]

Når skal det egentlig gå over, denne følelsen av å ikke klare å legge noen bak seg? Når forsvinner minnene ut av hodet, bankene ut av hjertet?

Jeg er gift, har et flott mann og et flott hus, en jobb jeg trives i, en fantastisk familie... Men hvert eneste år på denne tiden tenker jeg på han som åpnet hjertet mitt og fikk meg til å føle meg levende for det som etterhvert begynner å bli mange år siden.

Jeg lurer på hvordan han har det, om han noengang tenker på meg, om det er fylt med hat ennå eller om han også husker de gode øyeblikkene? Og samtidig kjenner jeg skyldfølelse, skyldfølelse for at jeg i det hele tatt tenker på ham...

Noen ganger går det flere uker. Nesten måneder. Men plutselig er savnet der igjen, tankene, like sterkt som før.

Når går det over?

[Gjest Gjest]

jeg vet ikke hvorfor, men i kveld ringte jeg i et svakt øyeblikk. det er derfor jeg skriver her.. vet ikke hva jeg ville med samtalen, men det var utrolig deilig å høre stemmen hans. var en slags ro som falt på plass. var som om kroppen trengte det.. pratet litt om løst og fast,hvordan han hadde det og sånn.. og så la vi på. det var det. men følelsen av ro i sjelen sitter igjen ennå. og den har har han alltid gitt meg.. selv ennå. skal det være sånn?

[Gjest Gjest]

jeg vet ikke hvorfor, men i kveld ringte jeg i et svakt øyeblikk. det er derfor jeg skriver her.. vet ikke hva jeg ville med samtalen, men det var utrolig deilig å høre stemmen hans. var en slags ro som falt på plass. var som om kroppen trengte det.. pratet litt om løst og fast,hvordan han hadde det og sånn.. og så la vi på. det var det. men følelsen av ro i sjelen sitter igjen ennå. og den har har han alltid gitt meg.. selv ennå. skal det være sånn?

Vi går viderere fordi vi må. Jeg ble dumpet av min første kjærlighet etter noen år. Jeg har gått videre, men ingen andre kan noensinne bli min første kjærlighet!!!