mistet min beste venn

[Gjest Gjest]

Da jeg gikk på videregående ble jeg og en klassekamerat, leif, bestevenner. Vi hadde disney kvelder, vi laget muffins og han lærte meg ulike gitar grep. Vi storkoste oss i hverandres selskap. Han er den personen jeg har kunnet fortelle allt til. Selv mine innerste hemmeligheter. Men forholdet mellom oss har alltid fra min side bare vært vennskap. Jeg får meg en kjæreste etter ett år (min første kjæreste, som jeg fremdeles er sammen med) og jeg oppdager at Leif har vært forelsket i meg hele tiden. Han holdt avstand, og ville ikkje snakke med meg i det hele tatt etter dette. Jeg tenkte jeg skulle gi han litt tid, og vi fikk snakket ut om ting etter ca ett halvt år. men selv om vi har snakket ut om det, og alt i teorien er greit, så vil han ikkje finne på noe med meg, eller se noe til meg. Nå har det gått 2 1/2 år siden vi har funnet på noe. Vi snakker litt på msn, men han er ikkje særlig ivrig. Jeg syns det er så innmari tungt. Jeg savner han sånn. Det verker inni meg, og jeg tenker på han nesten hver dag. Jeg er redd jeg må innse at jeg har mistet min beste venn. Jeg føler meg så håpløs. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at vi skal bli ordentlige venner igjen.

Noen som har noen gode råd? takker for alle mulige svar.

[Gjest lille jag]

Ja, dette kan ikkje være så lett. Du må vel bare respektere hans valg i allt dette. Han er ikkje interissert. Det er kanskje fortsatt tungt for han at han ikkje kan få deg, og han har da valgt å ta avstand fra deg. Ting tar tid. Du får leve i håpet om at han kommer til å ta opp kontakten når han er klar.

[Gjest MissBella]

Nettopp! Det er opp til han! Fordi det er han som han følelser for deg, og ikke omvendt. Det er sikkert tungt for han. Klarer han ikke å være venner med deg, så må du nesten bare akspetere det. Selvom det er trist. Kanskje det går over en vakker dag og dere kan være venner igjen.

[MRN]

Er han singel?

Han var interessert i deg, og veldig forelska (sikkert). Men så havna han i vennesona (du fortalte vel aldri at dere aldri kunne være noe annet enn venner?), og så fikk du deg kjæreste. Det svir.

Han orker ikke å se deg glad og lykkelig.

Grunnen til mitt første spørsmål, er om han hadde selv en kjæreste, så hadde han kanskje takle å se deg sammen med kjæresten din eller ihvertfall tenke seg at du har en kjæreste. Da blir forslaget mitt at dere fire finner på noe ilag. Men nå synser jeg vel mye her

[Gjest Gjest]

ja, eg skjønner jo at det er opp til han. Jeg skjønner også at han må være utrolig såra og lei seg. Han hadde ikkje kjæreste (har aldri hatt kjæreste), og jeg har aldri sagt at det aldri kan bli oss, siden jeg ikke trodde at det var nødvendig. Jeg føler meg bare så lumpen og samtidig helt knust. har alltid trodd at det skulle ha gått over. jeg har jo aldri ment å såre han. 'jeg savner han bare så utrolig mye, og håpet det var noe jeg kunne gjøre for at vi kan bli ordentlige venner igjen.