Er det egentlig et spill?

[Gjest Gjest]

Jeg dater en type jeg kjenner jeg holder på å forelske meg i. Han sier innimellom ting som tyder på at han ser oss som kjærester i fremtiden. Samtidig sier han ting som enten betyr at han egentlig ikke er særlig interessert, eller så fisker han for å høre hva jeg egentlig mener... Denne vinglingen i væremåte forvirrer meg veldig. Jeg hater spill, og liksom-kostbar oppførsel. Egentlig hadde: "jeg liker deg, skal vi bli kjærester" passet meg bedre kjenner jeg.

Fra å være kontaktsøkende, med x antall meldinger og skikkelig flørting merker jeg at han holder igjen. Dette er også forvirrende, for når vi først er sammen så er det utrolig bra kjemi (synes jeg da). Dette gjør at jeg gikk fra å være litt passiv (noe som var litt behagelig), til å plutselig bli den som tar initaitivet til å møtes og slikt. Han er absolutt ikke uvillig, men gir plutselig litt mindre av seg selv. Føler meg litt snurt, for jeg holdte selv igjen en del i starten. Jeg er ganske skeptisk av meg, relativt kresen i forhold til menn, og livredd for å bli såret. Nå lurer jeg litt på hvordan jeg skal takle dette. Skal jeg "kjempe" litt for han, ta litt kontakt og se hva som skjer. Eller bør jeg bare la vær å sende melding eller ta kontakt? Uff, dette ble veldig fjortis:)

[jonna julianna]

Jeg dater en type jeg kjenner jeg holder på å forelske meg i. Han sier innimellom ting som tyder på at han ser oss som kjærester i fremtiden. Samtidig sier han ting som enten betyr at han egentlig ikke er særlig interessert, eller så fisker han for å høre hva jeg egentlig mener... Denne vinglingen i væremåte forvirrer meg veldig. Jeg hater spill, og liksom-kostbar oppførsel. Egentlig hadde: "jeg liker deg, skal vi bli kjærester" passet meg bedre kjenner jeg.

Fra å være kontaktsøkende, med x antall meldinger og skikkelig flørting merker jeg at han holder igjen. Dette er også forvirrende, for når vi først er sammen så er det utrolig bra kjemi (synes jeg da). Dette gjør at jeg gikk fra å være litt passiv (noe som var litt behagelig), til å plutselig bli den som tar initaitivet til å møtes og slikt. Han er absolutt ikke uvillig, men gir plutselig litt mindre av seg selv. Føler meg litt snurt, for jeg holdte selv igjen en del i starten. Jeg er ganske skeptisk av meg, relativt kresen i forhold til menn, og livredd for å bli såret. Nå lurer jeg litt på hvordan jeg skal takle dette. Skal jeg "kjempe" litt for han, ta litt kontakt og se hva som skjer. Eller bør jeg bare la vær å sende melding eller ta kontakt? Uff, dette ble veldig fjortis:)

Spør han om du har sjans, gjerne med et glimt i øyet! Du klarer garantert å komme unna med det med som litt flørting;-)

Svarer han ja, er jo saken biff¨.

Men ikke gidd å kjemp for ham, det kommer det svært svært sjelden noen godt ut av, som oftes ender det med hjertesmerte, snørr og tårer

[Gjest Gjest_Lena_*]

For å være ærlig så tror jeg at du allerede har svart på ditt eget spørsmål. Det du skriver om hvordan du var før (i dette...forholdet, hvis man kan kalle det det enda?) passer perfekt inn i hans væremåte nå. Jeg tror han er like redd som deg, like kresen, har like lite lyst til å bli såret og er like nysgjerrig på deg. Mitt råd er kanskje ikke det beste, men det høres slik ut: Ta det som det kommer, I think you got something going on.... Dere er bare ikke sikre på hverandre ennå.

Lykke til snuppa!

[Hilde Christina]

Jeg ville spurt ham rett ut jeg Da slipper du å gå rundt og lure.

[Gjest Gjest]

Spør han om du har sjans, gjerne med et glimt i øyet! Du klarer garantert å komme unna med det med som litt flørting;-)

Svarer han ja, er jo saken biff¨.

Men ikke gidd å kjemp for ham, det kommer det svært svært sjelden noen godt ut av, som oftes ender det med hjertesmerte, snørr og tårer

Word.

Jeg ble nettopp dumpa av en sånn fyr, kanskje du er den nye dama han hoppet på dagen etterpå. All min sympati isåfall.

Hvor lenge har dere datet?

Man trenger jo ikke ta "samtalen" for tidlig heller, selv om jeg kjenner følelsen av å være litt utålmodig eller at han slipper vekk i stedet for å komme nærmere.

Hvor klisjé det enn høres, så er ganske mange menn ikke så enormt flinke eller glad i å binde seg og bekrefte at man er kjærester for evig og alltid. Noen har ikke den evnen i det hele tatt, et forhold er noe som bare må "skje" men som de ikke klarer å tenke seg til eller vil snakke om. Jeg tror man må trå litt forsiktig når det gjelder å prøve å finne ut hva de tenker, lærte det på den harde måten.

På en annen side så er noen menn vinglete for alltid, og da vil du ikke kaste bort mer tid på dem enn nødvendig. Egentlig er jeg glad for at min fyr viste seg å være en sånn vinglemann etter kort tid, for da sparer jeg litt snørr og tårer - i motsetning til om vi hadde holdt på i evigheter, og han da plutselig hadde sagt at vi aldri kom til å bli sammen.

Uansett - nydumpa som jeg er - så tolker jeg oppførselen som en manglende interesse. Et spill for å holde deg litt på avstand, kanskje fordi han merker at du begynner å ta det seriøst. Menn er pingler.

[jonna julianna]

Word.

Jeg ble nettopp dumpa av en sånn fyr, kanskje du er den nye dama han hoppet på dagen etterpå. All min sympati isåfall.

Hvor lenge har dere datet?

Man trenger jo ikke ta "samtalen" for tidlig heller, selv om jeg kjenner følelsen av å være litt utålmodig eller at han slipper vekk i stedet for å komme nærmere.

Hvor klisjé det enn høres, så er ganske mange menn ikke så enormt flinke eller glad i å binde seg og bekrefte at man er kjærester for evig og alltid. Noen har ikke den evnen i det hele tatt, et forhold er noe som bare må "skje" men som de ikke klarer å tenke seg til eller vil snakke om. Jeg tror man må trå litt forsiktig når det gjelder å prøve å finne ut hva de tenker, lærte det på den harde måten.

På en annen side så er noen menn vinglete for alltid, og da vil du ikke kaste bort mer tid på dem enn nødvendig. Egentlig er jeg glad for at min fyr viste seg å være en sånn vinglemann etter kort tid, for da sparer jeg litt snørr og tårer - i motsetning til om vi hadde holdt på i evigheter, og han da plutselig hadde sagt at vi aldri kom til å bli sammen.

Uansett - nydumpa som jeg er - så tolker jeg oppførselen som en manglende interesse. Et spill for å holde deg litt på avstand, kanskje fordi han merker at du begynner å ta det seriøst. Menn er pingler.

Og skyldes vinglingingen manglende interesse så har du iallefall ingenting å tape på å stikke et termometer i gryta!

[Gjest Gjest]

For å være ærlig så tror jeg at du allerede har svart på ditt eget spørsmål. Det du skriver om hvordan du var før (i dette...forholdet, hvis man kan kalle det det enda?) passer perfekt inn i hans væremåte nå. Jeg tror han er like redd som deg, like kresen, har like lite lyst til å bli såret og er like nysgjerrig på deg. Mitt råd er kanskje ikke det beste, men det høres slik ut: Ta det som det kommer, I think you got something going on.... Dere er bare ikke sikre på hverandre ennå.

Lykke til snuppa!

Jeg henger meg på denne. Jeg var akkurat som deg; holdt litt igjen på starten, veldig skeptisk, må forsikre meg om det ene og det andre. Han jaktet på meg på en måte. Så, når han begynner å merke at jeg begynner å like han, så vil han føle at jeg jakter på han. Så da gjorde jeg det en liten periode, for å vise han at det han får inntrykk av, stemmer. Og da ble han like ivrig igjen! Funket hvertfall for meg =)