Min store sorg

[Gjest Anonymous]

Min største sorg - det var å bli glad i en mann fra bygda. Det var å ta imot en jobb der jeg var uønsket fra første stund. Det var å flytte til bygda. Det er å bo på et sted der jeg ikke kjenner noen, og der jeg vet at jeg aldri kommer ut i jobb igjen. Å vite at en ikke er likt..at ingen vil ha noe med deg å gjøre. Men å likevel måtte bo der. Å skille seg. Å være alenemor. At en er utstøtt - og at en vil være det for resten av livet.

[Gjest Lea]

Det er ikke lett!

Men må du fortsette å bo i bygda da?

Og hvorfor er du utstøtt? Vet at bygdefolket er litt firkanta, men etterhvert pleier det å gå bra. Bare får en fot innenfor.

Høres kanskje lett ut dette, men det må da være noe du kan gjøre for å snu litt på situasjonen?

12

[smil]

Høres ikke ut som du har det lett. Men er det ikke noe du kan gjøre får å få det bedre da? Bor du langt unna familien din? Hadde det vært en ide å flytte tilbake dit du egentlig kommer fra? Hvorfor kan du ikke begynne å jobbe igjen. Jeg tror du kan få en del støtte til utdanning når du er alenemor.

Mener ikke å komme med enkle løsninger. Men vil anbefale deg å sette deg ned, tenke over hva problemene dine består i, og se om det er noe du kan gjøre for å få det bedre. Lykke til! Håper å høre fra deg igjen.

Oppmuntringsklem fra Smil