sur og grinete sambo?

[Gjest Gjest_gjest_*]

jeg og sambo har vert sammen i over 5 år nå.. bodd sammen i over 4. Vi har hatt det veldig bra sammen. Helt til like før jul, da ble han stille og ville ikke snakke, han ville omtrendt ikke se på meg. Jeg klart til slutt å få han til å snakke. Han sa at han hadde mistet følelsene for meg, og han gjorde det vel egentlig slutt. For meg kom dette egentlig fra klar himmel, jeg elsker fyren og vil bare være sammen med han.

Først reagerte jeg med sinne og jeg gråt og gråt. Når jeg endelig fikk samlet meg klarte jeg og reise bort noen dager for at han skulle få tenke seg om. Vi snakket ikke sammen før jeg kom hjem igjen, og han hadde funnet ut at vi måtte prøve å få det til å fungere, jeg er jo hans bestevenn og han er glad i meg sier han.

Etter dette hadde vi det veeeldig bra, tror ikke vi har hatt det så bra på lenge. Jeg elsker virkelig den fyren og jeg har flyttet fra livet mitt og "gitt opp" alt der hjemme for å være sammen med han, og det vet han.

Men nå.. er han helt stille igjen. Jeg har spurt han hva det er, men han svarer ikke så mye. Eneste jeg klarer å få ut av han er at han har mye stress på jobben og at han vil ha fred for seg selv.

Jeg blir så frustrert at jeg snart går på veggene, jeg kunne like godt ha snakket med meg selv... og når jeg prøver å ha en vanlig samtale , med han så sier han bare at jeg bare gjør ting verre for meg selv med å mase. Og hvis han først sier noe er det som regel krittikk. Ikke spis det, ikke dusj nå, gjør ditt gjør datt. Hvorfor trener du ikke mer, hvorfor spiser du det. (JEG ER IKKE FEIT!) og han vet at jeg har slitt med dårlig selvtilitt og depresjoner tidligere

Jeg er redd han kommer til å gå fra meg igjen (har sagt det til han også, men han sier det ikke er meg) og jeg vil virkelig ikke miste han.

Hva gjør jeg? skal jeg bare gi han tid? skal jeg la være å snakke med han? har noen noe råd? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil være sammen med han, men jeg orker ikke leve som dette i lengden.. jeg blir ødelagt av det..

håper noen orket å lese gjennom dette, vet at det ble litt langt

[*Numi*]

Jeg skjønner at du er glad i han, men når han kritiserer deg slik som han gjør, så kan jeg ikke skjønne at han kan være noe bra for deg i det hele tatt, dessverre.

[Gjest dalieo]

Kanskje han er for feig til å slå opp med deg igjen, og heller gjør seg litt vrang og venter på at du ikke gidder mer?

[lovenemo]

Kanskje han er for feig til å slå opp med deg igjen, og heller gjør seg litt vrang og venter på at du ikke gidder mer?

Det tenker jeg også.

[Crow Jane]

Kjenner dette litt igjen...

Jeg er redd dere hadde en wow-periode fordi han virkelig virkelig prøvde å føle igjen, men at han nå har "krasjet" fordi han innser at følelsene er borte.

Kanskje dette er et moderne fenomen? Kanskje moderne selvrealiserere skulle innsett at livet ikke er som i Hollywood og at man burde være fornøyd så lenge man har det bra.

Mange som kludrer livet til for seg fordi de "bare" har det bra og ikke fantastisk. Jeg har en hang til å tenke slik selv, men da skravler jeg bare litt her på KG - så går det over.

Har han tid nok for seg selv? Til å drive med hobbyer og slikt?

[stjernekyss]

uff, nei, skuff ham ut, han er ikke verdt det.

Du fortjener mye bedre enn å ha det sånn som du har det nå!

Kjenner meg veldig igjen i historien deres..

En god på veien, uansett hva som skjer!

[Gjest Gjest_gjest_*]

hmm.. ja.. synest dette er veldig vanskelig. Jeg vil jo ikke mase på han heller.

Vi jobber ikke likt så han har 2-3 timer hver dag der jeg ikke er hjemme, i helgen var han ute hos en kompis alene. Så han får jo alene tid også, og noen helger reiser jeg hjem alene.

Snakket mer med han i går å han sier det ikke er meg, men at han har lite penger (vi har ikke felles økonomi) og at det er mye stress på jobben. At jeg skal bare vente på at ting skal komme litt på plass.

Men jeg har jo tenkt tanken på at han vil gå fra meg jeg også. Det er det jeg er litt redd for så det er vel derfor jeg "maser" litt også. Men hvis det er det som er tilfellet synest jeg det er litt rart at han vil være med i dusjen, og han er interressert i sex.

Er det normalt å bli stille og litt "sur" når man han det sånn?

[Crow Jane]

hmm.. ja.. synest dette er veldig vanskelig. Jeg vil jo ikke mase på han heller.

Vi jobber ikke likt så han har 2-3 timer hver dag der jeg ikke er hjemme, i helgen var han ute hos en kompis alene. Så han får jo alene tid også, og noen helger reiser jeg hjem alene.

Snakket mer med han i går å han sier det ikke er meg, men at han har lite penger (vi har ikke felles økonomi) og at det er mye stress på jobben. At jeg skal bare vente på at ting skal komme litt på plass.

Men jeg har jo tenkt tanken på at han vil gå fra meg jeg også. Det er det jeg er litt redd for så det er vel derfor jeg "maser" litt også. Men hvis det er det som er tilfellet synest jeg det er litt rart at han vil være med i dusjen, og han er interressert i sex.

Er det normalt å bli stille og litt "sur" når man han det sånn?

Da tror jeg det er meget positivt at du tømmer deg for tanker her inne istedenfor å "plage" han med det hver gang du er usikker (som sikkert er ganske ofte).

Hvis jeg skal relatere dette til min egen mann så kan jeg svare at ja, det er normalt for han også å bli stille og sur når han har det sånn. Videre vet jeg at hvis han har svart på et sånt spørsmål så har han svart. Ferdig med det.

Min usikkerhet videre blir bare masing for han og kan bli selvoppfyllende profetier. Det vil si at hvis du maser mye om at han ikke liker deg så kan han slutte å like deg. Klønete formulert, men du skjønner kanskje hva jeg mener?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Da tror jeg det er meget positivt at du tømmer deg for tanker her inne istedenfor å "plage" han med det hver gang du er usikker (som sikkert er ganske ofte).

Hvis jeg skal relatere dette til min egen mann så kan jeg svare at ja, det er normalt for han også å bli stille og sur når han har det sånn. Videre vet jeg at hvis han har svart på et sånt spørsmål så har han svart. Ferdig med det.

Min usikkerhet videre blir bare masing for han og kan bli selvoppfyllende profetier. Det vil si at hvis du maser mye om at han ikke liker deg så kan han slutte å like deg. Klønete formulert, men du skjønner kanskje hva jeg mener?

tuusen takk for svar! det hjalp litt på en måte takk for at du tok deg tid til et skikkelig svar =) skal prøve å gi han litt tid så får vi håpe at hann kommer seg =)

[Gjest Gjest]

Kanskje han er feig og vil gjøre det slutt, men vil heller vente til du gjør det slutt selv. Kanskje han virkelig er stresset, blant annet med tanke på jobb og økonomi. Kanskje det er noe annet. Det er vanskelig å si.

Min bedre halvdel har hatt perioder hvor han har hatt behov for å trekke seg litt tilbake. Jeg har respektert det, selv om det har vært kjempevanskelig.

Jeg tror du må la ham få komme til deg nå.

[Crow Jane]

tuusen takk for svar! det hjalp litt på en måte takk for at du tok deg tid til et skikkelig svar =) skal prøve å gi han litt tid så får vi håpe at hann kommer seg =)

Bare kjente meg litt igjen. Jeg er nemlig ganske flink til å stresse og krisemaksimere hver gang typen er opptatt med noe annet. Da blir han nemlig sur og mutt. Eller, dvs, han blir vel ikke det, men han høres sånn ut.

Blitt ganske flink til å lufte hjernen her på KG, jeg.

Lykke til og til deg.

Alt ordner seg for snille jenter, skjønner du...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Bare kjente meg litt igjen. Jeg er nemlig ganske flink til å stresse og krisemaksimere hver gang typen er opptatt med noe annet. Da blir han nemlig sur og mutt. Eller, dvs, han blir vel ikke det, men han høres sånn ut.

Blitt ganske flink til å lufte hjernen her på KG, jeg.

Lykke til og til deg.

Alt ordner seg for snille jenter, skjønner du...

det hjelper alltid med noen trøstende ord så håper jeg det hjelper å gi han litt tid og rom.

går det ikke så går det ikke.. men da har jeg i hvertfall prøvd!

tusen takk igjen jeg føler meg bedre nå!