Hvordan merket du at forholdet skrantet?

[Gjest Gjest]

Hvordan merket du at forholdet ditt begynte å skrante? Ordnet det seg for dere, eller ble det brudd?

[lille_mei]

Dette vil jeg også følge med i...

Har ikke noen svar å gi deg desverre.

[Crow Jane]

Begynnelsen på slutten i mitt forrige forhold var at typen min viste endret adferd. Han hadde plutselig endret verdisyn og meninger om det meste, alt fra musikk til planer i livet.

Det eskalerte med at jeg kunne våkne opp midt på natten og han hadde sneket seg ut av huset (for å være med HENNE sef.)

De siste ordene hans var at han ikke ønsket familie lenger. Han ønsket ikke ekteskap og barn lenger, så vi passet ikke sammen. Han ville leve livet som ungkar.

Han løy. 8 års historie var verdiløst på et blunk.

Nå - 3 år etterpå er han både gift og far ... det er ikke jeg. Ergo mente han ikke det han sa da han gikk.

Men dette er altså hva som skjedde med en mann som falt for en annen - ikke en mann som bare mistet interessen.

[Gjest Gjest]

Uff da Crow Jane, føler med deg..

Min kjæreste ble litt distrahert, ikke like ivrig på å sende sms eller komme på besøk, planla ikke så mye inn i fremtiden eller ordla seg som om vi skulle være sammen lenge - noe han gjorde mye helt i begynnelsen.. jeg ble usikker, vi hadde noen seriøse samtaler, begge ble sure, han sa han måtte tenke seg om. Så ble det plutselig og egentlig veldig uventet slutt. Jeg forsto ikke helt hvordan han kunne kaste bort det utrolig bra forholdet vi hadde pga noen små humper i veien.

Viser seg i ettertid at han ble sammen med ei annen dame dagen etterpå. Tror ikke han var utro mot meg, men han hadde henne "linet" opp i bakhånd. De hadde møttes før jeg møtte han, planlagt en date de aldri fikk gjennomført, og når jeg begynte å bli usikker (og kanskje litt for needy) så så han sitt snitt til å dumpe meg og hoppe på henne - som jo hadde vært planen hans før jeg dukket opp og tok han med storm et lite øyeblikk.

Så i bunn og grunn så ble jeg nok forlatt for ei annen jeg og, gitt.

Det hører med til historien at han dreit seg fullstendig ut og angret, det var visst jeg som var kvinnen i hans liv likevel, og det ble en del frem og tilbake i et halvt års tid. Til slutt turte jeg ikke prøve mer, og måtte kutte han helt ut selv om jeg elsket han. En gang vinglete, alltid vinglete.

Nå har jeg en ny fantastisk kjæreste som ikke lurer på om gresset er grønnere på den andre siden, og er sjeleglad for at jeg ikke kastet bort mer tid på den fyren der.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Hei

Kan fortelle hva som skjedde i tre av mine forhold...

nr. 1: jeg var vel egentlig for ung, vi bodde i hvert vårt land, og jeg skjønte ikke helt at det ikke skulle bli oss to. At han kanskje ikke var så glad i meg som jeg var i han. Til mitt forsvar: han viste meg heller ikke spesielt godt at hans interesse falmet, før jeg sluttet å kontakte ham, og aldri hørte mer fra han heller.

nr. 2: var sammen i ca et år. Jeg merket jeg ikke var glad i ham på den måten lengre, og avsluttet forholdet. Fortsatte som gode venner helt til jeg forsto hvor landet lå da han fortalte meg om sine planer og drømmer om å fri til meg...

nr. 3: han flyttet til storbyen, og jeg oppdaget hvor mange gode venninner han fikk, og hvor mye mindre intressert han var i meg.

Er idag glad for alt som skjedde, da jeg er overbevist om at det er det som har ført meg inn på veien som ledet meg til ham jeg er forlovet med i dag :rødme:

[Crow Jane]

Uff da Crow Jane, føler med deg..

Bør vel kanskje supplere med at jeg er i et nytt forhold som føles mye tryggere. Dette ligger det nok fremtid i.

Viser seg i ettertid at han ble sammen med ei annen dame dagen etterpå. Tror ikke han var utro mot meg, men han hadde henne "linet" opp i bakhånd.

Min eks og jeg var veldig flinke til å ha dype samtaler. I en av disse samtalene - flere år før bruddet - påstod han at alle menn hadde en backup-plan. Vet ikke om jeg kjøper den forklaringen lenger, min nåværende mann tatt i betraktning.

[Gjest Gjest]

Det merket jeg da jeg fant ut at han hadde karakterbrister jeg bare ikke kunne godta, selv om han var flink til å speile mine holdninger og selv om jeg en god stund heller ville krangle enn å innse at han ikke var den rette for meg.

[stjernekyss]

Det merket jeg da jeg fant ut at han hadde karakterbrister jeg bare ikke kunne godta, selv om han var flink til å speile mine holdninger og selv om jeg en god stund heller ville krangle enn å innse at han ikke var den rette for meg.

[Gjest paulus]

Jeg ante ingenting om et brudd, før hun dumpet meg. Vi var ikke engang innenfor husets fire vegger, det kunne visst ikke vente ti minutter.

"Det er slutt"- fem år var plutselig helt uten betydning.

Hun ville ikke snakke om det, og jeg fikk igrunn aldri svar på hvorfor det ble slutt fra henne.

I ettertid fikk jeg vite at det var en ny, fra dag 1.

Nå som jeg ser tilbake på det ser jeg noen atferdsendringer fra våre siste uker sammen. Hun trakk seg mer vekk. Var endel ute på "møter" for å diskutere jobbproblemer. Hva hun drev med da kan man tenke seg til. Samtidig fikk jeg en måned før bruddet et kjærlig kort med mange gode ord om hvor høyt hun elsket meg.

Ikke så lett å forutse alltid.