Det ytre og det indre...

[Gjest Anonymous]

Etter en del år som samboer og nå gift har jeg fått litt forståelse på hvordan ting fungerer mange plasser.

Ikke for å kappa alle over en kam, men for noen.

Noen familier virker så perfekte utad. Alt skal være så flott og fint. Fruen skryter over hvor bra og perfekt de har det. Det finnes ikke rot og det er system i alt. De går å skryter over alt de har opplevd og hvordan de har det, osv. For omverdenen virker det som om livet tilsynelatende er perfekt, men egentlig blir det brukt mere energi på det ytre og at det skal framstå som perfekt, slik at forholdet familien imellom ofte er dårlig. I den forstand at innen husets fire vegger er kommunikasjonen laber, krangling, og hvert familiemedlem lever hvert sitt liv.

Mens andre familier, de som ikke bryr seg så hardt om litt rot ligger fram, skryter ikke om hvor perfekt de har det, men prater virkelig sammen og kommuniserer med hverandre både på godt og vondt. Familien lever for hverandre og prioriterer heller hverandre enn å bruke tid og energi på å virke så fryktelig perfekt.

Grunnen til min uttalelse er fordi jeg har sett endel eksempler på dette, og det virker som om de som er så perfekt utad er de som ender i skilsmisse, utroskap osv.

Men som sakt tidligere ønsker jeg ikke å kappe alle over en kam, men bare komme med en iaktegelse.

Er det noen meninger om dette? Eller er det noe jeg egentlig bare innbiller meg? :o

[Gjest Tabby]

Jeg tror nok du er inne på noe der Merete. Slik var det i hvert fall i mine foreldres liv, eller mamma da, det er hun som er så opptatt av at det skal virke så perfekt utad. Og der var det mye tull i hverdagen også.

Selv satser jeg på å holde meg i den andre gruppa jeg da, vil heller ha litt rot, og kose meg sammen med sambo.Og ikke minst barna. Men det er jo ikke dermed sagt at jeg ikke setter pris på litt rydding innimellom, det er jo en god følelse å sette seg ned og slappe av etter en skikkelig vask av huset også. Som regel så blir vaskingen og ryddingen delt på her, skulle jeg virket som en perfekt husmor utad tror jeg nok det virkelig hadde slitt på forholdet her

[Pearl]

Jeg er enig med deg. Tror mange glemmer litt om hva som er viktige verdier i en familie, for det er ikke et plettfritt hus, flott bil, siste mote klær og verdens flotteste kropp.

Setter mer pris på å være sammen når kveldene og helgene kommer, enn å springe rundt i huset og gjøre alt perfekt.

Min mor irriterer seg over at vi ikke har alt i orden hele tiden og hun vil ikke høre på meg når jeg prøver å fortelle henne hvor travelt vi har det i hverdagen at vi prioriterer barn, venner og forholdet spes. i helgene.

Jeg liker å ha et ryddig og rent hus, men har lært meg at mine egne forventninger til meg selv om å nå over alt, ikke er realistiske.

Ser på min svigermor som har skikkelig rengjøring en gang i uken. Som regel er hun ikke ferdig før sent om ettermiddagen på lørdag, hver eneste helg, da er det jammen meg ikke mye tid igjen til så mye annet, eller???

[Gjest Zalomine]

Min mor har alltid vært opptatt av at huset skal være ryddig. "Rydd av bordene så det ser ut som om det bor folk her" pleide hun si. Jeg og min bror mente alltid at det viste klart at det bodde folk der pga alt rotet på bordene

Men, Selv om mamma har husvask hver uke (hun bruker flere dager på det, hun er revmatisk, men må jo få vekk støvet, hun er astmatisk også) og vi er vokst opp med at det er en selvfølge å hjelpe til, og pappa, ja han også. (Jeg opplevde på barneskolen at lærerinnen spurte hvem som noen gang hadde sett sin far vaske gulv eller bake brød. Av 16 hender var det bare min som gikk i været. De andre hadde aldri sett sin far gjøre slikt. Jeg tenkte på nettopp de oppgavene som "mannfolkarbeide" for det var det i min familie, for det var TUNGT, så mamma klarte det ikke) Ja, altså, selv om hun er opptatt av et ryddig hus, og at vi skulle være kledd skikkelig "så vi så ut som folk", så var det aldri slik at det var fokus på det ytre.

Vel, vi fremsto neppe som den "perfekte familie", altså, med et digert hus og to biler av siste årsmodell, men mamma gjorde så godt hun kunne med den økonomien familien hadde.

Men en ting er sikkert: Jeg har aldri hatt grunn til å tvile på at mine foreldre elsket meg og min bror, og hverandre. Vi spiste alltid middag sammen og snakket om dagen vår, fikk hjelp med skolearbeidet om vi behøvde det, ble hørt til prøver og kunne snakke med våre foreldre når vi ville.

Selv lever jeg nå sammen med en samboer i ei lielighet som er så rotete at mamma ville definere det som nettopp at det "ikke ser ut som om det bor folk her", og nå er jeg egentlig enig med henne. Vi har det for tiden mer rotete enn vi ønsker, og derfor er rydding noe som er på planen hver eneste dag. Men rydding er kjedelig, og overskudd har vi begge lite av, og det har vært ganske travelt i det siste. Men nå MÅ vi, for i løpet av en måned kommer både hans og min familie på besøk, så da må det se bra ut.

Så ja, jeg er vel litt opptatt av å ha et ryddig og pent hjem (ønsker meg eget hus, som skal være ryddig, ha en pen liten hage etc...) men viktigst av alt er likevel de verdiene jeg er oppdradd med. Familien er viktig, respekt kan forventes, og det er en selvfølge at man hjelper til. Slik håper jeg å kunne oppdra våre fremtidige barn også.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også opplevd der en del bekjente kjøper ditt og datt reiser på turen ol viser hele verden hvor god økonomi de har, men så viser det seg at de er belånt opp til skorsteinen. Dette utgjør også mye irritasjon i deres forhold som de selvfølgelig ikke viser til alt for mange.

En av mine venninner er på den måten, de kjøper ditt og datt på tax fri ol skal liksom betlae når de kommer hjem plutselig er det inkassokrav på det. De skal alltid ha luksusleiligheter når de er ute og reiser, betaler galtt 30 000 kr for 2 voksne og 1 barn, men de lever på sultegrensen når de kommer hjem. Enkelte mennesker skal bare vise hele verden at de har alt det de egentlig ikke har.

Andre lever på sparegrensen hele året for å få råd til å reise på en liten tur, men vi har det bra. Vi har det gode i hverdagen og har ikke behov for å vise alle rundt oss hvor mye penger vi har eller hvor lykkelig vi er, vi vet vi er lykkelig og det holder for oss.

[Mitsi]

Herre min for en generalisering.

Så dere mener at alle som har to forholdsvis nye biler, hus som er rent og ryddig, og kan reise til syden dann og vann, ikke har det godt innefor husets fire vegger?

Går det an????

Hva om de har råd til det? Har de selv fortalt om inkassokrava? Har de selv fortalt at de lever på suppe resten av året? Har de selv fortalt at de krangler med en gang det ikke er folk tilstede, og at disse kranglene kun dreier seg om penger (de åpenbar da, etter deres mening, ikke har)?

HVis de i så tilfelle har fortalt dette selv sa de det da i samme åndedrag som de fortalte hvor perfekte de var?????

Jaja, jeg har flere av nevnte faktorer som tydligvis må være tilstede, så dermed er det opplest og vedtatt: Jeg har det fælt innenfor husets fire vegger.

[Gjest gjesta]

Men er det ikke slik at fasaden egentlig ikke forteller noe om tingenes egentlige tilstand?

Jeg mener - man kan jo ha et flott ytre liv og på innsiden også ha det godt og harmonisk. På samme måte som man kan ha et liv uten store materielle verdier, der ting ikke er så "nøye" og avhengig av status, og alikevell ha det turbulent i det "indre liv"/ parforhold osv..

Man skal ikke skue hunden etter hårene.

Men man er ikke nødvendigvis ulykkelig selv om man har det flott, eller lykkelig om man har det "enkelt".

[Gjest Anonymous]

Herre min for en generalisering.

Så dere mener at alle som har to forholdsvis nye biler, hus som er rent og ryddig, og kan reise til syden dann og vann, ikke har det godt innefor husets fire vegger?    

Ikke for å gjenta meg for mye, men jeg nevnte vel både i innledning og på slutten at dette ikke gjelder alle, og at jeg ikke kapper alle over en kam

Men det er som jeg mener, at noen (husk noen) har et veldig behov for å vise hele omverdenen hvor perfekt og flott de har det, men det nesten råtner innevendig både i hjem og forhold.

Nå snakker jeg ikke om dyre ting og ha råd til all verden, og for all del, jeg unner alle som har råd til dyre ting det. Det unner jeg alle.

Men der er de som hele tiden kjøper dyre ting, reiser, har dyr bil, osv, men har gjeld langt oppetter ørene bare for å vise

"se-så-flott-jeg-har-det".

De tenker mere på det ytre enn det indre!

Ikke missforstå, men jeg kjenner slike personer, og for all del de er hyggelige mennesker....."utad"...

[Gjest Zalomine]

Jeg ønsker meg et stor og flott hjem, lekkert. (Og jeg ville sikkert trengt hjelp i huset for å holde det ryddig...) Jeg ønsker å ha en bra bil, en hund, et par-tre unger, en koselig hage, mulighet til å reise på ferier og ha det flott.

Men, som jeg skrev tidligere, jeg verdsetter andre ting høyere. Ville ikke "lånt meg over ørene" for å dra på ferier, og kjøpe dyre ting.

Enn så lenge er dette mde hus, hage, hund, barn, bil etc uansett bare en drøm, vi har ikke mer enn vi akkurat trenger, knapt nok det, men vi klarer oss, for vi har hverandre! Det indre teller mest!

Noen verdsetter sikkert annerledes, men mange har "ytre "perfekte" liv", uten at de har "råtne "indre" liv".