Gjest Gjest_huldra_* Skrevet 15. februar 2009 #1 Skrevet 15. februar 2009 Er helt i begynnelsen på et nytt forhold, alt er faktisk helt fantastisk, og jeg er veldig veldig overrasket. Ante ikke at det kunne være sånn. De siste ti årene har jeg hatt en samboer, to veldig kortvarige kjæresteforhold og et langt forhold som endte i ekteskap og påfølgende skillsmisse. Både før jeg fikk min første kjærst som 15 åring og etterpå har jeg aldri forstått at noen faktisk vil være sammen med meg. Når jeg har hatt kjærest har jeg alltid tenkt at det er utrolig at han vil ha meg, og at han er den eneste i verden som kunne tenke seg det. Min mor har til og med de siste årene foreslått psykologi hjelp, for hun mener mitt selvbildet har ingenting med virkeligheten å gjøre. De siste årene har jeg trent mye (gått ned 20 % i vekt), og endelig fått meg en jobb jeg liker, sammen med mennesker jeg setter pris på. Samtidig som jeg er blitt tryggere på meg selv, og generelt mer fornøyd med tilværelsen. Tenker at om jeg hadde brukt mer energi på å bli fornøyd med meg selv og mitt eget liv tidligere, så hadde jeg sluppet å brukt så mye energi på tragiske forhold. Felles for alle disse forholdene har vært at jeg har følt at ting ikke har vært rett, men at jeg allikevel har tviholt på forholdene for enhver pris. Men innser nå at det å være i forhold som ikke fungerer er et enormt energi tap, og slett ikke verd det. Skulle ønske jeg innså det før jeg giftet meg, for da hadde jeg nok innsett at hele forholdet var "dødsdømt" før det startet. Desverre har jeg tenkt: Bedre å være i et forhold som fungerer sånn noen lunde enn å være singel. At man kan ta så feil. Ville bare si at jeg er imponert over alle dere som faktisk velger å være single. Jeg har vært for feig, men nå tror jeg faktisk at jeg har forstått en og annen ting. Bare synd jeg måtte blir 30 før jeg innså det. Ha en fantastisk søndag alle sammen!
stjernekyss Skrevet 15. februar 2009 #2 Skrevet 15. februar 2009 Jeg kjenner følelsen. Har vært i forhold bortimot sammenhengende de siste ti årene. Giftet meg også inn i et kortvarig ekteskap. Nå er jeg singel, og jeg vil ikke bytte det bort mot noe. Herlighet, så deilig!
Envy Skrevet 16. februar 2009 #3 Skrevet 16. februar 2009 hva med de av oss som er "ufrivillig" single da? O.o hehe, men jeg skjønner poenget ditt
Gjest Stjernedryss Skrevet 16. februar 2009 #4 Skrevet 16. februar 2009 Jeg skjønner hva du mener, det er bedre å være singel enn å være i et forhold man føler at egentlig er feil. Dessverre føler jeg at det blir vanskeligere og vanskeligere å forelske seg også jo lenger jeg har vært singel, men håper jeg også kan gå inn i et forhold en dag der jeg synes alt føles riktig.
MissStiles Skrevet 16. februar 2009 #5 Skrevet 16. februar 2009 Jeg skjønner også hva du mener. Alle har godt av å være litt alene (singel) en gang. Fordi det er stor forskjell fra å være singel og være i et forhold (evt. være samboere). Jeg vil også heller være singel enn i et dårlig forhold. Akkurat nå har jeg helst lyst til å være singel og nyter det. Selvfølgelig så har jeg ikke noe imot om jeg møter noen heller. Men det skal jo føles riktig. Som singel så kan man glede seg til det første kysset, ny forelskelse ++++
Tintin Skrevet 16. februar 2009 #6 Skrevet 16. februar 2009 Skjønner så absolutt hva du mener. De fleste trenger en sånn "singelperiode", hvor man først og fremst tenker på seg selv og kan gjøre hva man vil. Når man har hatt den perioden en stund, og begynner å gå lei, så tror jeg også det er mye lettere å gå inn i et forhold, fordi da går man ikke rundt og har lyst til å dra ut eller lignende. Det er på en måte ikke så viktig lenger. Så det er nok viktig å være gjennom litt forskjellige faser i løpet av livet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå