Hissig mamma

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg er bekymret for en bekjent av meg som har et voldsomt temperament ovenfor sønnen sin på 8 år. Hun er alene med foreldreansvaret, og sønnen har aldri hatt noen betydelig kontakt med faren. Hun får ofte daglige raseriutbrudd over små bagateller, som f.eks. at sønnen ikke har ryddet opp lekene etter seg, er uheldig og søler, ikke har gjort ferdig leksene, osv. Slike utbrudd kan gjerne vare i en halv time, selv om sønnen gråter og er tydelig trist og redd, og hun kjefter og smeller såpass at jeg er sikker på at halve nabolaget kan høre henne. Så vidt jeg vet har hun aldri brukt vold mot ham, men det hender hun truer med vold når hun er på sitt verste. Jeg har forsøkt å snakke med både henne selv og andre rundt henne om dette, men det virker ikke som de ser på det som like alvorlig som jeg gjør. Selv om hun ikke slår gutten, synes jeg ikke det er OK med slik oppførsel, da spesielt truslene, uansett hva mors hensikt er. Gutten virker utrygg på både seg selv og moren, og jeg tror oppførselen hennes setter sine spor... Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Fno]

Det kan være at denne mammaen er uendelig sliten. Dersom hun er alene med foreldreansvaret, har hun vel ingen avlastning i hverdagen.

Ser for meg at hun har kommet inn i en sirkel som hun ikke makter å komme ut av.

Hvordan hjelpe henne? Har kommunen en avlastningsordning, kan du påta deg å ha gutten hennes f eks en natt i uka og en helg i mnd i en tid kanskje? Så får både mor og barn litt fri fra hverandre.

Noen hun kan snakke med? Finnes det et lavterskeltilbud i kommunen deres?

[Gjest Gjest]

En slik mor hadde jeg selv, og det fører ingenting godt med seg selv om hun aldri slår. Psykisk vold kan i mange tilfeller være mye verre enn et slag!

At mor er uendelig sliten er ingen unnskyldning for å ødelegge sønnens selvfølelse. Vær så snill, ts, hjelp denne gutten siden moren tydeligvis ikke vil hjelpe seg selv. Kan ikke tenke meg at bv tar gutten vekk fra moren, men hun vil få hjelp og dermed også gutten. Send en bekymringsmelding til barnevernet.

[Gjest Gjest]

Det kan være at denne mammaen er uendelig sliten. Dersom hun er alene med foreldreansvaret, har hun vel ingen avlastning i hverdagen.Hvordan hjelpe henne? Har kommunen en avlastningsordning, kan du påta deg å ha gutten hennes f eks en natt i uka og en helg i mnd i en tid kanskje? Så får både mor og barn litt fri fra hverandre.

god ide

Send en bekymringsmelding til barnevernet.

dette kan være en dårlig ide, bør snakke med denne mora først!

[LukaFrost]

Jeg lurer på hvorfor barnevernet er det eneste saliggjørende...

Hvorfor ikke gjøre noe så enkelt som å avlaste henne ved å hjelpe henne med å ta seg av gutten? Ta med gutten ut på aktiviteten av og til. Har hun ikke noe familie som kan hjelpe?

[Far til 2]

Hei! Jeg er bekymret for en bekjent av meg som har et voldsomt temperament ovenfor sønnen sin på 8 år. Hun er alene med foreldreansvaret, og sønnen har aldri hatt noen betydelig kontakt med faren. Hun får ofte daglige raseriutbrudd over små bagateller, som f.eks. at sønnen ikke har ryddet opp lekene etter seg, er uheldig og søler, ikke har gjort ferdig leksene, osv. Slike utbrudd kan gjerne vare i en halv time, selv om sønnen gråter og er tydelig trist og redd, og hun kjefter og smeller såpass at jeg er sikker på at halve nabolaget kan høre henne. Så vidt jeg vet har hun aldri brukt vold mot ham, men det hender hun truer med vold når hun er på sitt verste. Jeg har forsøkt å snakke med både henne selv og andre rundt henne om dette, men det virker ikke som de ser på det som like alvorlig som jeg gjør. Selv om hun ikke slår gutten, synes jeg ikke det er OK med slik oppførsel, da spesielt truslene, uansett hva mors hensikt er. Gutten virker utrygg på både seg selv og moren, og jeg tror oppførselen hennes setter sine spor... Hva kan jeg gjøre?

Jeg tror ikke at "barnevernet" gjør noe i tilfeller som dette. Derimot bør det være mulig å be om hjelp fra "barnevernet" (selv om jeg ikke tror de vil gi noe hjelp).

Det vil nok hjelpe gutten en del om du kan avlaste, men det er galt om dette skal bli rutinen i tilfeller som dette. Det kan være krevende å være en avlastinsgsforelder. Likevel tror jeg det er det beste kortsiktige alternativet. Bl.a. vil du kunne se hvordan tryggheten til barnet øker og om tiltaket tilsier at barnet trekker mot deg når du er på besøk.

Endret 15. februar 2009 av jolie

[Gjest Hilde K S]

Jeg fikk helt vondt i hjertet mitt nå, for denne gutten.

Forøvrig tenker jeg ikke at det hadde vært spesielt belastende å være avlasterforelder for en åtteåring.

Endret 15. februar 2009 av jolie

[Gjest TS]

Tusen takk for svar, alle sammen!

Jeg har dessverre flyttet og bor nå et stykke unna, så det å være ukentlig avlastning ville blitt både dyrt og vanskelig i lengden mtp. transport. Jeg skal ta en alvorsprat med hennes familie, og se om jeg får ordnet en avlastning for henne. Tilbudet vil sikkert bli mottatt bedre dersom det kommer fra nær familie i stedet for at jeg skal "blande meg inn" igjen.

Har selv hørt en del skrekkhistorier om barnevernet som gjør mer skade enn godt i slike saker, så jeg er usikker på om det er den beste løsningen, i alle fall før alt annet er forsøkt. Jeg er ikke i tvil om at moren ville hatt godt av å prate med en profesjonell i stedet for å la sinne og frustrasjon gå ut over sønnen, men dessverre vet jeg ikke om det er så mye jeg kan gjøre med akkurat det...

Er det noen flere som har råd eller erfaringer å komme med?

[ViljaH]

De har kurs for folk som trenger å lære å kontrollere sinnet sitt. Ta kontakt med helsevesenet for å se om du kan spore opp noe sånt. I Trondheim vet jeg Brøset Kompetansesenter driver med slikt.

Jeg synes også du kan ta kontakt med det lokale barnevernet for å spørre generelt hvordan slike situasjoner bør angripes, før du evt. velger å si fra at denne gutten kunne trengt litt hjelp. Jeg tror dere her gir Barnevernet urettferdig kred, deres oppgave er å gi omsorg og støtte til familier. Skal gutten lide hele oppveksten fordi ingen har baller til å si fra til moren at det er uakseptabelt å drive på sånn?

[Gjest Tod]

Jeg synes også du kan ta kontakt med det lokale barnevernet for å spørre generelt hvordan slike situasjoner bør angripes, før du evt. velger å si fra at denne gutten kunne trengt litt hjelp. Jeg tror dere her gir Barnevernet urettferdig kred, deres oppgave er å gi omsorg og støtte til familier. Skal gutten lide hele oppveksten fordi ingen har baller til å si fra til moren at det er uakseptabelt å drive på sånn?

Det handler ikke om å gi barnevernet urettferdig kred som du kaller det. Det handler om å forsøke å hjelpe en mor som trenger hjelp til barnet sitt. Vi vet alle et det er barnevernets oppgave å gi omsorg og støtte, men det finnes også andre enheter i kommunene som kan hjelpe til. Disse enhetene kan virke mindre farlig enn hva barnevernet er, noe som igjen kan bidra til at mor ikke føler dette som en trussel, men som en hjelp fra sine medmennesker.

Å rope om barnevernet i enhver situasjon er ikke riktig.

[Tryllepiken]

Det handler ikke om å gi barnevernet urettferdig kred som du kaller det. Det handler om å forsøke å hjelpe en mor som trenger hjelp til barnet sitt. Vi vet alle et det er barnevernets oppgave å gi omsorg og støtte, men det finnes også andre enheter i kommunene som kan hjelpe til. Disse enhetene kan virke mindre farlig enn hva barnevernet er, noe som igjen kan bidra til at mor ikke føler dette som en trussel, men som en hjelp fra sine medmennesker.

Å rope om barnevernet i enhver situasjon er ikke riktig.

Signerer.

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest]

god ide

dette kan være en dårlig ide, bør snakke med denne mora først!

Leste du ikke startinnlegget... hun hadde jo prøvd å snakke med moren.

[Gjest Gjest]

Leste du ikke startinnlegget... hun hadde jo prøvd å snakke med moren.

Ja det har du rett i, og vet du hva jeg ser når jeg leer det igjen? At ts trolig overdriver dette veldig, for det er ingen andre av de hun har snakket med som opplever det like alvorlig som ts. Kanskje det er ts som skal se på sine egne grenser og toleranse?

Jeg har forsøkt å snakke med både henne selv og andre rundt henne om dette, men det virker ikke som de ser på det som like alvorlig som jeg gjør.

[Gjest TS]

Ja det har du rett i, og vet du hva jeg ser når jeg leer det igjen? At ts trolig overdriver dette veldig, for det er ingen andre av de hun har snakket med som opplever det like alvorlig som ts. Kanskje det er ts som skal se på sine egne grenser og toleranse?

Du har kanskje rett i at jeg overreagerer, jeg skrev dette innlegget fordi jeg ikke stoler helt på min egen dømmekraft, rett og slett... Men ingenting jeg har skrevet er løgn eller overdrivelse med vilje, det slik jeg oppfatter situasjonen. Kanskje jeg selv har hatt uvanlig snille foreldre. Har også kuttet ut mange detaljer, av åpenbare grunner...

Av de jeg har tatt det opp med tidligere, er bestemoren til gutten (som er veldig gammeldags når det gjelder slik innblanding), søsteren til moren og en felles venn, og ingen av disse har villet ta det opp med moren selv om de er enige i at det ikke er bra å kjefte så mye som hun gjør.

[Veronica88]

JEg vil bare si at jeg vokste opp i et sånt hjem. Få hjelp til ham fortest mulig, og anbefal henne et lite selvhjelpskurs eller to.

Du kan gjerne dra fram meg som eksempel. Jeg er idag 21, har ikke frivillig pratet med mor siden jeg var 17,5 og flyttet hjemmefra. Den dagen mormor dør (som blir så trist og lei og oppgitt at vi krangler at jeg ikke orker å se/høre på det.. så da prater jeg med mora mi om hun ringer meg.. ikke ellers..), så kommer jeg bare til å be henne dra rett til en viss plass, jeg ønsker ikke noe mer kontakt.

Hun er heller ikke ønsket her vi bor nå, min samboer får ikke møte henne, og får vi barn, så er det faen ikke snakk om at hun skal få MØTE barnet engang. Jeg har måttet ta det valget at jeg da ikke vil ha så mye familie som vi kan spørre om hjelp, men heldigvis har han jeg bor med nå MYE familie, som virket mye mer oppegående enn min. Der vil vi nok få all hjelpen vi trenger.

Så spør henne rett ut om hun har lyst å miste all kontakt med barnet så fort det er myndig eller om hun vil skjerpe seg nå. Det vil si at hun aldri får se barnebarn osv, etter all sansynlighet.