Nyforlovet, men nå tror jeg det blir brudd..

[Gjest Gjest_emmy_*]

Hei alle sammen!

Selv om jeg vet at svarene må komme fra meg, så håper jeg på litt feedback ved å dele noen opplevelser og tanker med dere her inne..

Jeg er forlovet med samboeren min, med opprinnelig plan om giftermål til sommeren. Vårt forhold har vært preget av økonomiske problemer, aggresjonsproblemer i fylla fra hans side, hasjrøyking som gjør at vi ikke har penger til regningene osv. Da vi ble sammen flørtet han mye og snakket mye om andre jenter og sa til et par av dem at han elsket dem og var forelsket osv. Jeg ble veldig såret og konfronterte en av disse jentene, etter at han nektet for noe. Ved et par tilfeller har han blitt voldelig mot meg, og sa masse stygt til meg som feks "jævla hore", "stygge tøs" osv osv osv, rett etter vi forlovet oss.. Da sleit jeg veldig i etterkant spesielt med de tingene han hadde sagt. Jeg jobbet meg gjennom det og startet hos psykolog. Rett før jul fikk min far konstantert kreft, han som alltid har vært ved god helse. Det er mye annet alvorlig som pågår i min nærmeste familie og de som jeg er mest glad i , og jeg blir sliten og redd for å miste familien min. Jeg er den io husstanden som tar meg av alt det økonomiske, samt husarbeid osv. Jeg har følt meg veldig alene de siste månedene fordi han har avvist meg hvis jeg har prøvd å prate med han ang økonomi feks. Synes han krever veldig mye mer av meg, enn jeg krever fra han! I tillegg synes jeg han er umoden og uansvarlig når det kommer til krav og forventninger i samlivet, og det å ta hensyn til hverandre, eller legge om livsstilen så man ikke lever over evne.

Men, etter en måneds tid hvor vi bare hadde sex ca 6 ganger i løpet av 4-5 uker, så sa han gjentatte ganger at hvis jeg ikke tar meg sammen seksuelt så finner han seg en ny og bedre kjæreste. Han mener sexen er eneste grunn til dette, men at han selfølgelig helst vil få oss til å fungere og at han vil gifte sex og få barn med meg. Jeg mistet helt haka da han sa dette, og lurte på om han virkelig trodde at å true med å få en ny og bedre skulle gi meg mer lyst på sex!

Jeg er sjokkert over at han liksom kan kaste fra seg hele meg på grunn av en måned med lite sex, når jeg følte meg så overkjørt av bla han. Jeg har bedt han om å ta sin del av ansvaret i husholdningen, så jeg får litt avlastning - så jeg får mer overskudd, men alt jeg sier er visst unkyldninger for å unngå å ha sex med han. Jeg synes jeg har gått gjennom ild og vann for han, og holdt ut og kjempet meg videre etter svik og smerte påført av han. Også når det kommer en tid hvor jeg trenger å bli tatt litt hånd om så får jeg dette slengt i trynet. Istedet for å støtte meg, legger han press på meg. Vi må flytte fordi vi har opparbeidet oss gjeld, og har ikke penger til å bo her lengre. Jeg er sliten og lei krangling, og ikke minst hans holdning og innstilling til meg og vårt samliv. Jeg føler meg til tider som om jeg er en mor for han, og synes han er krevende, truende, lite engasert og ansvarsfrabeskrivende. Så er spørsmålet, skal jeg dra?

Sorry, dette ble mye lengre enn jeg hadde regnet med, men vanskelig å beskrive et helt forhold på kun skrevne ord. Glemte også å si at jeg sluttet med bryllupsplanlegging i fjor høst etter de voldelige episodene. Så ble ting bedre, men pengene gikk bokstavelig talt opp i (hasj)røyk. Jeg tenkte at nå som jeg har det så tøft og er så sliten så fikk han en sjansje til å bevise at han kan være en ivaretakende og omsorgsfull partner, og da er sjokket stort når jeg får trusler om flyttning og ny dame.

<jenter og gutter: hva synes dere? Jeg har kjempet så mye og så hardt for dette forholdet men nå gidder jeg rett og slett ikke mer. .!

Nok får faen meg være nok.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Høres ut som du vet selv hva du må gjøre.

Lykke til!

Aldri lett å bryte ut av et forhold, men det er verre å bli i et forhold som bryter en ned

[Gjest Gjest_mann_*]

Et forhold skal være likeverdig, være preget at respekt for hverandres følelser, og iallfall ikke bygge på trusler. Men hadde jeg elsket noen som behandlet meg dårlig, ville jeg neppe slått opp selv om jeg burde.

Du kommer til å få mange råd om å slå opp. Men skal du slå opp, så gjør det fordi du selv føler at det er rett.

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen!

Selv om jeg vet at svarene må komme fra meg, så håper jeg på litt feedback ved å dele noen opplevelser og tanker med dere her inne..

Jeg er forlovet med samboeren min, med opprinnelig plan om giftermål til sommeren. Vårt forhold har vært preget av økonomiske problemer, aggresjonsproblemer i fylla fra hans side, hasjrøyking som gjør at vi ikke har penger til regningene osv. Da vi ble sammen flørtet han mye og snakket mye om andre jenter og sa til et par av dem at han elsket dem og var forelsket osv. Jeg ble veldig såret og konfronterte en av disse jentene, etter at han nektet for noe. Ved et par tilfeller har han blitt voldelig mot meg, og sa masse stygt til meg som feks "jævla hore", "stygge tøs" osv osv osv, rett etter vi forlovet oss.. Da sleit jeg veldig i etterkant spesielt med de tingene han hadde sagt. Jeg jobbet meg gjennom det og startet hos psykolog. Rett før jul fikk min far konstantert kreft, han som alltid har vært ved god helse. Det er mye annet alvorlig som pågår i min nærmeste familie og de som jeg er mest glad i , og jeg blir sliten og redd for å miste familien min. Jeg er den io husstanden som tar meg av alt det økonomiske, samt husarbeid osv. Jeg har følt meg veldig alene de siste månedene fordi han har avvist meg hvis jeg har prøvd å prate med han ang økonomi feks. Synes han krever veldig mye mer av meg, enn jeg krever fra han! I tillegg synes jeg han er umoden og uansvarlig når det kommer til krav og forventninger i samlivet, og det å ta hensyn til hverandre, eller legge om livsstilen så man ikke lever over evne.

Men, etter en måneds tid hvor vi bare hadde sex ca 6 ganger i løpet av 4-5 uker, så sa han gjentatte ganger at hvis jeg ikke tar meg sammen seksuelt så finner han seg en ny og bedre kjæreste. Han mener sexen er eneste grunn til dette, men at han selfølgelig helst vil få oss til å fungere og at han vil gifte sex og få barn med meg. Jeg mistet helt haka da han sa dette, og lurte på om han virkelig trodde at å true med å få en ny og bedre skulle gi meg mer lyst på sex!

Jeg er sjokkert over at han liksom kan kaste fra seg hele meg på grunn av en måned med lite sex, når jeg følte meg så overkjørt av bla han. Jeg har bedt han om å ta sin del av ansvaret i husholdningen, så jeg får litt avlastning - så jeg får mer overskudd, men alt jeg sier er visst unkyldninger for å unngå å ha sex med han. Jeg synes jeg har gått gjennom ild og vann for han, og holdt ut og kjempet meg videre etter svik og smerte påført av han. Også når det kommer en tid hvor jeg trenger å bli tatt litt hånd om så får jeg dette slengt i trynet. Istedet for å støtte meg, legger han press på meg. Vi må flytte fordi vi har opparbeidet oss gjeld, og har ikke penger til å bo her lengre. Jeg er sliten og lei krangling, og ikke minst hans holdning og innstilling til meg og vårt samliv. Jeg føler meg til tider som om jeg er en mor for han, og synes han er krevende, truende, lite engasert og ansvarsfrabeskrivende. Så er spørsmålet, skal jeg dra?

Sorry, dette ble mye lengre enn jeg hadde regnet med, men vanskelig å beskrive et helt forhold på kun skrevne ord. Glemte også å si at jeg sluttet med bryllupsplanlegging i fjor høst etter de voldelige episodene. Så ble ting bedre, men pengene gikk bokstavelig talt opp i (hasj)røyk. Jeg tenkte at nå som jeg har det så tøft og er så sliten så fikk han en sjansje til å bevise at han kan være en ivaretakende og omsorgsfull partner, og da er sjokket stort når jeg får trusler om flyttning og ny dame.

<jenter og gutter: hva synes dere? Jeg har kjempet så mye og så hardt for dette forholdet men nå gidder jeg rett og slett ikke mer. .!

Nok får faen meg være nok.

Så for å oppsummere litt: han er voldelig, kommer med trusler, kaller deg for stygge ting, viser ikke hensyn ovenfor deg, er uansvarlig og bruker opp alle pengene på hasj ? Høres ut som om valget er ganske enkelt spør du meg.

[Gjest MB]

Syntes du skal lese inlegget du nettopp skrev høyt og tenke godt etter hva du ville svart om dette var en venninne av deg.

Råder deg på det sterkeste å dra etter hva jeg har lest. Han virker ikke som noe å spare på, i det hele tatt

Stor klem til deg, og lykke til. Det trenger du.

[Nieve]

Enig i alt det som er skrevet her. Han er ikke bra, kjære deg, kom deg vekk å finn en som respekterer deg og som behandler deg som den prinsessa du er:)

Dritten fortjener ikke bedre enn at du sier adjøss, og kjøss meg i rævva.

Stoooor klem til deg, du vet selv hva du skal gjøre:)

[venus_]

Jeg synes svaret her egentlig er veldig enkelt. Han her vil ikke du dele livet ditt med!

Lykke til!

[Gjest til deg]

hvis du ikke elsker deg selv: bli

hvis du elsker deg selv: gå

[juliane]

Det er ikke ofte jeg er såpass bastant i svaret mitt som jeg er i denne saken: kom deg vekk!

Kan du virkelig tenke deg å få barn i et sånt forhold?

[stjernekyss]

Et godt råd: ikke gift deg.

[Pingting]

<jenter og gutter: hva synes dere? Jeg har kjempet så mye og så hardt for dette forholdet men nå gidder jeg rett og slett ikke mer. .!

Nok får faen meg være nok.

Kjære deg. Jeg tror du vet svaret selv.

Bortsett fra flørting og voldelighet, høres fyren din ut som eksen min. Jeg var LENGE i tvil om forholdet (2 av de 5 årene vi var sammen, tenker jeg). Tvilen kom gradvis og snikende, men ville ikke slippe taket. Jeg ville jo selvfølgelig ikke slå opp før jeg var sikker. Og av og til hadde vi noen skikkelig fine dager som gjorde meg usikker på om jeg ville slå opp. "Han kan jo være så herlig..."

Til slutt satt jeg meg ned og tenkte gjennom hvordan den perfekte fyren ville være. Så sammenlignet jeg denne perfekte fyren med kjæresten min. Det var ikke mye som stemte! Ok, vi hadde lik film- og musikksmak, han var morsom og snill...når han var edru. Det sa seg liksom selv at dette ikke var noe å satse på.

Da det ble slutt var det fryktelig trist, men det var samtidig en av de største lettelsene jeg noen gang har kjent. Ingen flere bekymringer om det kom til å bli morsomt eller jævlig på neste bytur. Ingen flere bekymringer om han kom til å røyke vekk alle pengene også denne måneden. Ikke mer sexpress fra en fyr jeg egentlig ikke hadde lyst på. Slutt på følelsen av at jeg gir og gir og gir, og aldri får noe tilbake.

Og plutselig så jeg også klart hvordan en fremtid med denne fyren hadde blitt. Og jeg er så glad for at jeg kom meg vekk! Nå har jeg ny kjæreste og nytt liv. Og jeg har funnet igjen meg selv - jeg hadde jo forsvunnet midt oppi alle disse tankene.

Jeg håper du kommer deg ut av dette.

[Gjest ghoaih]

for det første er det jo ingen tvil om at dette forholdet er helt feil.

for det andre bør du gå dypt inn i deg selv om spørre om hvorfor du i det hele tatt har virdert ett sekund å bli i et så destruktivt forhold, og hvorfor du har latt deg selv være i det så lenge.

hva er det som gjør at du lar deg bli behandlet med en slik total mangel på respekt?

jeg vil ikke du skal svare meg, men jeg vil du skal spørre deg selv om dette.

selv har jeg vokst opp med vold i familien, og mener jeg forstår mange av mekanismene rundt hvorfor man både kan være voldelig selv, og hvorfor hvorfor man kan velge å bli.

men likevel er det så fjernt for meg at noen faktisk velger å bli, og at noen kunne tenke seg å ha et slikt forhold som du er i.

det er ekstremt usunt, det er ekstremt destruktivt, og det er virkelig ikke slik et normalt godt forhold skal være.

selv ikke dårlige forhold er som dette.

jeg forstår livet ditt er kaotisk nå, og at det er mye du er bekymret for i fremtiden - men du må jo for din egen skyld ha såpass respekt for deg selv at du går ut av dette - og det helst igår.

[Gjest emmy__]

Tusen takk for alle svar, takknemlig for det:)

Juliane: Nei jeg kunne tenke meg å fått barn med han slik det er nå, og jeg har sagt jeg stiller store krav til han som en eventuel far. Jeg hadde en skikkelig tøff oppvekst og det ønsker jeg ikke for mine egne unger.

Pingting: Det hørtes ganske likt ut som ditt tidligere forhold ja.. Jeg tror jeg skal gjøre som deg, se for meg min egen drømmefyr og sammenligne. Jeg har skrevet en liste over positive/negative sider og den mørke listen dominerer ganske kraftig desverre..

Nieve: Finnes det slike mannfolk? Jeg kan være prinsesse jeg..

Leste innlegget mitt høyt for meg selv, slik det ble forelsått!

Jeg oppdgaet en del skrivefeil:P sorry..Men ja, jeg hadde jeg hatt en vennine som var i min egen situasjon så hadde jeg rådet henne til å dumpe fyren... sant det..

Tusen takk for alle svar alle sammen, jeg har isolert meg litt så jeg har ikke så mange veninner å snakke med dette om. Hvis det er flere som har en mening så bare kom med det, jeg trenger nok et puff i ræva for å være ærlig. Men jeg kan si at jeg har gitt opp forholdet, og nå ønsker jeg egentlig å bare å få det overstått selv om jeg frykter situasjonen litt. Dette kommer ikke til å bli bedre med fremtiden tror jeg, og det er faktisk bedre å være lykkelige på hver sin kant enn ulykkelige sammen..

[mMann]

Er det jevnlig bruk av alkohol og hasj vil jeg bare si at det er på tide å komme seg videre. Det blir aldri bedre...

[Gjest Illiya]

Dette var en god beskrivelse av et veldig dårlig og ødeleggende forhold!

Gjør deg selv en stor tjeneste: gå fra ham!

[Gjest SmallTalk]

Jeg sier som alle andre: Kom deg vekk!

[Karoline]

Må bare si som alle de andre her: Kom deg ut av forholdet!

En stor klem og lykke til på veien ut av saboerskapet ditt!

[Strix]

Og dere forlovet dere hvorfor?!

Du har jo holdt ut med litt av hvert, jeg hadde aldri holdt ut med halvparten... Ei heller aldri vurdert å gifte meg eller få barn med noen som er så ustabile og viser så lite tegn til forbedring.

En er stort sett ansvarlig for sin egen lykke. Og jeg håper for din del at du gjør et valg som gjør deg lykkelig!!

Endret 14. februar 2009 av Strix

[Mona-Lisa]

Du fortjener bedre..stol på meg, sånt kan bare gå NEDOVER, spessielt hvis det skal bli enda mer alvorlig...

jeg hadde i det minste ikke giftet meg...

Det var virkelig virkelig leit med faren din, håper alt ordner seg på en enkel måte...

for meg virker det som om du er et sterkt menneske, som har falt for en "svak"(?) person. Men husk at alle kan være svake, og at det kommer til å bli vanskelig når du blir svak hvis du ikke har en sterk venn som kan holde deg oppe..

[LitaPia]

Jeg var selv i et elendig forhold før jeg møtte min nåværende samboer, et forhold preget av misbruk både psykisk og fysisk. Var helt nedkjørt da jeg møtte sambo, og da hadde det gått ett år siden jeg hadde kommet meg ut av forholdet(!).

Min nåværende samboer har sakte men sikkert hjulpet meg og støttet meg i veien på å bygge opp min egen selvfølelse. Og han behandler meg utrolig godt! :rødme:

Det jeg vil fram til er, kom deg bort fra han!! Det finnes så utrolig mye bedre mannfolk som gjerne vil ha deg, du har tydeligvis ikke godt av å være sammen med en guttunge som det der fysj!

Han behandler deg ikke med kjærlighet,omsorg og respekt - men bruker deg til sitt eget forgodtbefinnende!

Finn en som fortjener deg!

ok.. skal roe meg ned, men ble trist og opprørt av innlegget ditt.. håper virkelig at du kommer deg bort fra ham. Masse lykke til