Påtrengt intimitet

[Gjest Anonymous]

Har vært i bryllup igjen i helgen, og har lyst til å dele noen tanker med dere.

I dette bryllupet var det også flere taler, og noen av talene ble etter hvert en pinlig affære rett og slett fordi de ble for intime og avslører for mye. Jeg og mange med meg ble forlegen etter brudgommens tale i "verste" Ari Behn stil, og det hele blir dessuten noe komisk da brudgommen så langt ifra er slik til vanlig. Noen kjærlighetserklæringer passer best med to elskede til stede og ingen andre.

Den gangen jeg giftet meg sa jeg til brudgommen: bruk den gode humoren din i talen også, dra frem noen morsomme episoder. Fortell gjerne at du er glad i meg, men resten kan du vente med å si til vi to er alene.

Det toppet seg når alle ble kommandert til å ta hvert sitt lys og sette foran brudeparet mens man sang en eller annen sang. Så banalt - og jeg liker ikke å fortelle noen på kommando at jeg setter pris på dem. Det ble så klamt at jeg stakk ut i bakgården under denne sermonien, og der møtte jeg mange andre også som hadde stukket av.

[Leo]

Høres ut som noe som kunne ha gitt meg kjempeangst :o. (Jeg klarte faktisk ikke å se/høre hele talen til Ari en gang... Synes det blir oppstyltet og unaturlig).

[Gjest Tabby]

Noen liker slikt, andre ikke. Jeg ville nok vært med på dette, men kanskje tenkt mitt ja.

Akkurat som den, etter min mening, dumme skikken med å hamre bestikket i bordet så brudeparet skal opp på stolene og kysse. Det skal ikke skje i mitt bryllup, jeg vil gjerne kysse på mannen min jeg, men ikke styre med kjole og underskjørt og hele pakka opp på stolen.

Når det gjelder taler så synes jeg ingen har rett til å klage på en annens tale, om bruden synes brudgommen holdt en fin tale så er det det viktigste, det er tross alt henne han holder talen til, bare at han lar noen andre høre hvor høyt han setter henne.

[hanni]

Å huff. Da hadde det knytt seg litt i meg også. Jeg skjønner godt at du måtte gå ut under lysseremonien. Jeg synes mange taler er svært patetiske. Man må se an publikummet. Humor er mye bedre enn klisjeer på en sånn dag synes jeg. Man kan si mye gjennom å være litt humoristisk. Utdriting er noe annet

Og så trenger man ikke tvære ut alt. Ofte kan man si mye på en enkel og kort måte.

[Gjest Lea]

Dette er EN av grunnene til at jeg aldri vil ha noe stort bryllup om jeg skal gifte meg. Jeg takler ikke sånne lange middager med masse taler og sånne lyssermonier hadde fått meg til å gjemme meg under bordet tror jeg.

Jeg synes at det blir altfor mye liksom.

Det samme gjelder dåp, konfirmasjon og begravelser. Har opplevd at man gjør ting som ikke er naturlig. Man "tvinger" folk til å holde taler, man følger nye moter, selv om de involverte ikke ønsker å gjøre disse tingene i utgangspunktet.

Selvfølgelig skal det være taler. De aller nærmeste bør holde disse talene (synes jeg) og de bør være korte og artige.. ikke lange og kunstige.

[Sisilie]

-Alt med måte,her også. Enig i at humor er som regel en vinner. Men det må være noe med snert i - ikke plumpt og vulgært,sjølsagt.- Og det passer vel ikke å bli altfor pompøs ala Ari,heller - da glir det lett over i parodien. (Men syns Ari greidde det bra,jeg.)

Glemmer aldri en brudgom som holdt en meget lang og seriøs tale til sin brud- han var så bleik,svett og alvorlig at vi som satt rundt var redd han skulle falle om. Gjetter på at han har grudd seg fordervet til denne talen.

Det var ikke noe trivelig for oss heller, og la en demper på hele atmosfæren,syntes jeg - og det var vel ikke intensjonen?

Hvis man gruer seg så veldig til å holde tale, kan man med fordel kutte den ned - en tale trenger ikke være lang for å være god.

[Barbie]

Hmmmm,jeg er visst av en annen mening.

Synes du/dere viste liten respekt for brudeparet,når dere gikk ut.. :o

Kanskje var det intimt og personlig,men det skulle dere klart å bære over med...

Bare min mening.

[Sisilie]

-Og litt om "nymotens tradisjoner":

Har ingen formening om hvordan en slik lys-seremoni vil arte seg, men man må kjenne på stemningen og vurdere sitt publikum,tror jeg, slik som i dette eksemplet som følger:

Det er blitt ganske vanlig at man står med en rose hver, f.eks. i begravelser. Og legger denne på kisten tilslutt, og det kan være fint og høytidelig, MEN:

-Jeg stemte ned at alle barne-/og oldebarna skulle kaste (for det var akkuratt DET noen av disse barna hadde gjort:- KASTET!.) roser over kisten til mormor - altså min mor- jeg kjente henne godt og vet at hun likte ikke slike "nymotens greier",som hun kalte det.-

- Og jeg tenker med skrekk og gru på at noen av barnebarna skulle begynne å "tøyse" i en sådan stund....

Nå avsporet jeg litt - men siden det var snakk om nye tradisjoner her.så.

[Gjest Lea]

Har selv opplevd dette med roser i begravelser..

En person i familien kom på dette og bestemte at dette skulle gjøres i en nær sleknings begravlse.

Jeg følte at det var unaturlig og særlig i denne personens begravelse.

Slike ting bør man uansett diskutere før man bestemmer noe.

I tillegg var det krav om taler.. masse taler. Jeg nektet, for jeg hadde ikke noe spesielt å si. Dette ble det da stor oppstandelse over til tross for at det var en drøss med andre taler.

(Med-avsporer)

[Kaktus]

Hmmmm,jeg er visst av en annen mening.

Synes du/dere viste liten respekt for brudeparet,når dere gikk ut.. :o  

Kanskje var det intimt og personlig,men det skulle dere klart å bære over med...

Bare min mening.

Jeg må si at jeg er litt enig med Barbie her - det er jo brudeparets dag, og som brud ville jeg blitt kjempeskuffa hvis noen gikk ut...

Er ikke så glad i denne lyssermonien med sang jeg heller, men har vært med på det for brudeparets skyld.

Vi har alle våre grenser for hva vi ønsker å dele med andre - og det at noen er mer åpne enn andre, er noe vi får respektere - og vice versa.

[Leo]

Jeg deltar av ren høflighet, men jeg føler meg som en komplett idiot!

Jeg synes også at den norske likefremme og usentimentale måten å gjøre ting på er en viktig del av vår kultur som vi skal ta vare på. Kjenner svært få nordmenn (Og da særlig menn) som setter pris på å få følelseslivet sitt "smurt utover".

[Gjest Pjusk]

Jeg liker faktisk selskap med mange taler osv.

Var i mine foreldre bursdagsselskap med 30 gjester i helgen (de slo sammen sine "store" dager) og der var det sanger (diktet av venner og oss barna) og dessuten masse taler. Jeg synes det var kjemeptrivelig! Alle som reise seg holdt forholdsvis korte taler, og de fleste var også svært humoristiske, men fellesnevneren var at de holdt tale fordi de hadde lyst til å si noe pent til jubilantene. Det var så tydlig i hver tale, og det gjør det hele veldig koselig. Jeg synes det var hyggelig oppmerksomheten den dagen ble så rettet mot de to, for det fortjener de virkelig.

Jeg har også vært i et bryllup der talen var upersonlige og stemningen dårlig - da først synes jeg det blir pinlig. Er også enig i at noen taler på den andre siden kan bli for intime/personlige.

Lyssermonien hadde kanskje ikke jeg ønsket i mitt bryllup, men synes det er helt greit. Hamring med bestikk for at vi skulle opp på stolen å kysse hadde bare vært teit. En litt stotrende og oppriktig brudgom er rørende, men ikke en svulstig à la Ari.

Men å forlate et rom under lyssermonien synes jeg er direkte uhøflig!!! Og når i tillegg flere av gjestene gjorde dette, synes jeg det nesten virker demonstrativt. Alvorlig talt!! :fy:

[Gjest Solskinn]

Lea-du kan trygt gifte deg, gjør som meg, forby sanger og lange taler. Det funka for oss, og ingen ble fornærmet. Det var bare min mann, foreldre og forlovere som holdt taler, middagen var over på 3 timer og jeg og min mann var glade.

-nytt sidespor

[Leo]

Det er ikke talene det er noe galt med, Pjusk! Det er det kunstige, svulstige og "overromantiske fiksfakseriet" jeg reagerer på! Ser liksom for meg Hr. Leo kalle meg "min lille due" og utbasunere at vi skal vandre hånd i hånd inn i solnedgangen mens han tenner et lys... *grøss*

[Augustbrud02]

Jeg synes også man skal passe seg for å ikke å gå over en grense for intimitet på en slik dag, men kjærlighetserklæringer synes jeg bare er hyggelig! Men allikevel skal det komme fra hjertet og det skal sies på en måte som er naturlig for den som sier det.

Når det gjelder lysseremonien har ikke jeg sansen for slike ting. Var dette noe brudeparet hadde ordnet selv? Hvis det var det synes jeg man som gjest skal respektere at de ville ha det og delta på lik linje med de andre. Det hadde nok jeg gjort, selvom jeg ikke er så begeistret for slike ting.

[Gjest Pjusk]

Leo sier:

Ser liksom for meg Hr. Leo kalle meg "min lille due" og utbasunere at vi skal vandre hånd i hånd inn i solnedgangen mens han tenner et lys...

Nei, som jeg sa i mitt innlegg: En stotrende og oppriktig brudgom er rørende, men jeg klarer heller ikke svulstige vendinger. Hvis min samboer hadde sagt noe slik som jeg siterte deg på, tror jeg hadde ledd til det ikke var pust igjen i meg!

(Jeg må le litt til, det var så morsomt: )

[Livets datter]

...kalle meg "min lille due" og utbasunere at vi skal vandre hånd i hånd inn i solnedgangen mens han tenner et lys... *grøss*

Sukk, som to lysfontener...

[Leo]

Ser for meg Hr. Leo som lysfontene og...

*dør på meg*

(Ikke at jeg er så lysende selv at det gjør noe...)

[Gjest Anonymous]

Den gangen jeg giftet meg sa jeg til brudgommen: bruk den gode humoren din i talen også, dra frem noen morsomme episoder. Fortell gjerne at du er glad i meg, men resten kan du vente med å si til vi to er alene.  

Ok det er din mening, men hva om brudeparet her hadde en annen mening? Det var tross alt deres dag og da synes jeg faktisk det er opp til dem hva de vil gjjøre ut av den.

Det toppet seg når alle ble kommandert til å ta hvert sitt lys og sette foran brudeparet mens man sang en eller annen sang. Så banalt - og jeg liker ikke å fortelle noen på kommando at jeg setter pris på dem. Det ble så klamt at jeg stakk ut i bakgården under denne sermonien, og der møtte jeg mange andre også som hadde stukket av.

Viser jo bare at dere ikke eier folkeskikk, hadde noen gjort noe slikt som det i bryllupet mitt hadde jeg aldri noensinne snakket til vedkommende etter på. Viser bare at du vil ah det på din måte og gjør noen noe annet synd for dem, men da gidder ikke du være med. Høres ut som en førsteklasse der de fortsatt må lære seg å følge regler og slikt som de selv ikke er vant til.

Hva en synes er en sak, men hva en faktisk gjør en en helt annen sak og jeg må faktisk si at der og da viste du ingen respekt for brudeparet, for du fikk det ikke på din måte. Skam deg og bli voksen er min mening

[Gjest Anonymous]

Wow, morsom diskusjon!

Jeg var faktisk i et bryllup for et par år siden, og der var det bruden selv som arrangerte en slags lyssermoni! Hun hadde laget et hjerte av trolldeig med plass til telys, og alle gjestene skulle sette hvert sitt lys i "mens de sa noe pent" som bruden selv uttrykte det. Skrekk og gru, holdt på å kaste opp jeg på vei opp til brudeparet både av angst og vemmelse.

Synes slike lyssermonier er platte og vulgære, og NEKTER å være med på noe slikt igjen.