Å få barn når man har arvelige lidelser i familien

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om å få barn når man har arvelige sykdommer i familien? Og spiller det noen rolle hva slags lidelser det dreier seg om? Tenker da selvsagt på mer alvorlige lidelser som feks nærsynthet osv. Og hva tenker dere om psykiske lidelser som ligger til familien?

Ingen kan hindre noen i å få barn, men hvor går grensen rent etisk i forhold til det barnet man setter til verden?

[Gjest Stjernedryss]

Hva synes dere om å få barn når man har arvelige sykdommer i familien? Og spiller det noen rolle hva slags lidelser det dreier seg om? Tenker da selvsagt på mer alvorlige lidelser som feks nærsynthet osv. Og hva tenker dere om psykiske lidelser som ligger til familien?

Ingen kan hindre noen i å få barn, men hvor går grensen rent etisk i forhold til det barnet man setter til verden?

Er nærsynthet en alvorlig lidelse?

[Gjest Gjest]

Er nærsynthet en alvorlig lidelse?

NEI!!!!!! Les startinnlegget litt mer nøye.... eller tolk det dithen at det gir mening.

det var nettopp det jeg prøvde å få fram. At debatten i denne tråden IKKE skal dreie seg om nærsynte bør få barn eller ikke.

Jeg tenker altså på mer alvorlige arvelige lidelser.

[Gjest Stjernedryss]

Du skrev "mer alvorlige lidelser SOM nærsynthet" mente du kanskje "mer alvorlige lidelsen ENN nærsynthet" Jeg mener ikke å kverulere nå, men det var sånn jeg tolket det.

Endret 14. februar 2009 av Stjernedryss

[Gjest Miley]

Skrivefeil gjør alt så mye morsomme

[Brud84]

Jeg synes det kommer veldig an på lidelsen...

Jeg har en arvelig knesykdom, samt har hatt så betydelig overvekt at jeg er slankeoperert og min samboer har ett syndrom som gjør han kortvokst og med Meeget dårlig syn.

Har jo lurt på om det er noe lurt av oss å sette ett barn til verden, for det er jo stor sjans for at barnet får noe av dette...

Men ønsket om barn er så stort at vi kommer til å prøve å få barn uansett, for vi begge hvet hvordan vi kan leve med de skavankene vi har. Vi vet også hvs det dreier seg om og hvilke tidlige symptomer vi skal se etter. Så kansje vi kan gjøre så barna våre får tidligere hjelp enn vi selv fikk??

Dessuten har vel de aller fleste en eller annen arvelig lidelse i familien, så skulle man tatt hensyn til det bestandig er det mange som ikke skulle hatt barn!

Men er det alvorlige lidelser som er vannskelig å leve godt med, bør man kansje vurdere andre metoder?

[Gjest Gjest_Meg_*]

psykiske lideleser er i di fleste tilfeller ikke en arvelig lidelese. Men kan virke sånn etter som det er flere i familijen som har det.

[Gjest Gjest]

psykiske lideleser er i di fleste tilfeller ikke en arvelig lidelese. Men kan virke sånn etter som det er flere i familijen som har det.

Det er jo ikke noe fasitsvar på det. Mange mener at disponering for szchisofreni er arvelig, men at det må faktorer til for at det utløses. Jeg kjenner en som en med denne lidelsen og der er veldig mange i familien rammet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er stor forskjell på en arvelig sykdom som gir tidlig død og en arvelig tilstand som gir en større eller mindre defekt.

Det er vel ingen som ønsker å føde barn til den visse spebarns eller tenåringsdød. Kortvoksthet og synsfeil kan være alvorlig hemmende, men med hjelp kan jo det bli et godt liv.

Jeg synes vi grenser fort bort i diskusjonen hva er er verdig liv etterhvert. Og jeg synes ikke at noen andre enn foreldrene selv i samråd med evt. lege skal bestemme om de skal få barn med sin disposisjon for en genetisk defekt.

En jeg kjenner stod i fare for å føde et barn med downs syndrom. En av hennes første tanker var at dersom hun ikke tok abort så ville andre tenke at hun ikke hadde rett til å motta hjelp eller være frustrert over situasjonen fordi hun hadde valgt å bære frem barnet. Sånn ville jeg ALDRI tenkt selv.

[la Flaca]

psykiske lideleser er i di fleste tilfeller ikke en arvelig lidelese. Men kan virke sånn etter som det er flere i familijen som har det.

Er det din personlige mening eller noe du har lest? Psykiske lidelser og personlighetstrekk er nok arvelig i ganske så stor grad. Autisme, asbergers, adhd, eller tilbøyelighet til avhengighet, stress, psykisk helse rett og slett. Alt sånt går i arv.

[liv]

psykiske lideleser er i di fleste tilfeller ikke en arvelig lidelese. Men kan virke sånn etter som det er flere i familijen som har det.

Min X har ikke bodd med sin far siden han var to år, men likevel har han akkurat de samme psykiske diagnosene som sin far... Og det er ikke få diagnoser

[Gjest antigartner]

psykiske lideleser er i di fleste tilfeller ikke en arvelig lidelese. Men kan virke sånn etter som det er flere i familijen som har det.

Uansett om det er arvelig eller ei, bør en kanskje vurdere om den psykiske lidelsen en har er forenlig med å være en god forelder.

[Gjest Gjest]

De aller aller fleste har ETT ELLER ANNET av arvelig småplukk. Skulle man begynne å la være å få barn pga slike ting ble det få barn.

Selv har jeg fått påvist en genfeil som det er 50 % sannsynlighet at jeg overfører til mine barn. Denne feilen trenger ikke medføre sykdom, men sjangsene er betydelige. Skydommen er til å leve med, men forkorter forventet levetid.

Jeg har snakket med leger og familie (både med og uten samme genfeil) og ingen har hittil ment at jeg burde la være å få barn pga dette.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det kommer an på hva det er snakk om. Jeg er temmelig hardt rammet av en sykdom som er 50% arvelig. I tillegg til de problemene de påfører meg(og muligens eventuelle barn), er det stor sjanse for at jeg ikke vil overleve et eventuelt svangerskap.

Så nei, det orker jeg ikke utsette meg selv for, så i stedet har jeg adoptert to skjønne døtre.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det kommer an på hva det er snakk om. Jeg er temmelig hardt rammet av en sykdom som er 50% arvelig. I tillegg til de problemene de påfører meg(og muligens eventuelle barn), er det stor sjanse for at jeg ikke vil overleve et eventuelt svangerskap.

Så nei, det orker jeg ikke utsette meg selv for, så i stedet har jeg adoptert to skjønne døtre.

Hvis du er hardt rammet av sykdom er det merkelig at du har fått lov til å adoptere.

[Gjest StockDama]

Kjenner til en familie hvor ene partneren har en sykdom som "skipper" en generasjon, altså han har ikke sykdommen, men bærer genet som _vil_ overføres til avkommet. Denne sykdommen er dødelig og sjangsen for at barnet når alderen av 12 er så og si lik null.

Dette stopper ikke paret i å prøve på nytt og på nytt og på nytt og på nytt.

Det må være utrulig vondt å miste barnet sitt hver eneste gang, og samtidig vite at ungen de bærer på nå kommer bare til å ha et liv i smerte og viten om døden i en alt for ung alder.

I slike tilfeller så blir det for egoistisk å prøve å få egne barn...da burde de heller stille seg i adopsjonskøen eller få sæddonor...

[Gjest Gjest]

Synes det er egoistisk og tankeløst ja..men det er egosimen som styrer de fleste når det kommer til å få barn..handler jo ikke om kjærlighet for barn..er tross alt millioner av barn som allerede er i verden og som er friske..som trenger foreldre.

Kjempeflott an noen tar ansvar, skulle ønske det var flere.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det kommer an på hva det er snakk om. Jeg er temmelig hardt rammet av en sykdom som er 50% arvelig. I tillegg til de problemene de påfører meg(og muligens eventuelle barn), er det stor sjanse for at jeg ikke vil overleve et eventuelt svangerskap.

Så nei, det orker jeg ikke utsette meg selv for, så i stedet har jeg adoptert to skjønne døtre.

Det var jo ikke så rent lite egoistisk da. Du gidder ikke gjennomføre et svangerskap, så dermed velger du en annenrangs løsning. Hva med mannen din da, har ikke han noe å si om saken?

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om å få barn når man har arvelige sykdommer i familien? Og spiller det noen rolle hva slags lidelser det dreier seg om? Tenker da selvsagt på mer alvorlige lidelser som feks nærsynthet osv. Og hva tenker dere om psykiske lidelser som ligger til familien?

Ingen kan hindre noen i å få barn, men hvor går grensen rent etisk i forhold til det barnet man setter til verden?

Jeg vet ikke om hvor mange hundre tusen som har dårlige gener i Norge,me det er ikke få.

Hjerte\kar sykdommer er ikke bare dårlig livsstil. Det ligger i genene, hva med de? det er en kreftsjuk i annenhverfam, det er ofte arvelig, hva med de?

Raumatiske lidelser er arvelig, hva med de?

psoriasis er arvelig, hva med de?

div øyensykdommer er arvelig, hva med de?

Sånn kan jeg fortsette....isten er lengre en lang.

Nærsynhet??? skulle det være en grunn???

Psykiske lidelser? Hva slags diagnoser da? Angst?

Adhd går ofte i arv, hva med de?

tror du skal legge fra deg tanken.

[Gjest Dillah]

Jeg vet om en familie som har en alvorlig arvelig sykdom som medfører mye lidelse og tidlig død. Denne familien er veldig religiøse, og har derav veldig mange barn, og selv om ikke alle arver genet, så blir det stadig flere som gjennom gentesting oppdager at de har sykdommen/utvikler sykdommen. Og så fortsetter de å få mange barn, uansett om de er bærere av genet eller ei- fordi de mener at det er Guds vilje. Da synes jeg det begynner å gå over stokk og stein, uten at dette behøver å bli noe diskusjon rundt religion. Men ja, jeg stiller meg ganske uforstående til denne holdningen.