Mer om legning

[Gjest gjest nå]

Jeg har blitt litt ”inspirert” av å følge med på tråden om hun som er forelsket i spinning-instruktøren sin (hvis du leser dette, så følger jeg spent med og ønsker deg masse lykke til!), så tenkte jeg skulle prøve å sette ord på noen av mine tanker i forhold til temaet om legning.

Jeg er nemlig veldig usikker på hva jeg egentlig er. Folk tror vel kanskje at jeg er i tenårene eller noe sånt, men jeg er faktisk i begynnelsen av 30-årene, og burde vel ha funnet ut dette nå synes jeg

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt ”opphisset” (i mangel av et bedre ord) av å se 2 jenter på film/tv – snakker ikke om porno, men vanlige filmer/serier. Men jeg har alltid sett på meg selv som hetrofil, og har kun vært i forhold med gutter. Jeg føler at jeg aldri har opplevd den store forelskelsen, og har i mange år trodd at jeg kanskje bare er en type som ikke blir stormende forelska

Jeg hadde samboer i mange år, og selvfølgelig var jeg forelska i begynnelsen, men det gikk fort over til vennskap fra min side. I de årene tenkte jeg mer og mer på hvordan det ville være å være sammen med en jente, men trodde det kom av at jeg ikke hadde de riktige følelsene for samboeren min og ville heller prøve å fikse forholdet til ham… Men etterhvert fant jeg jo ut at det aldri ville funke mellom oss

Jeg har nå vært singel i 4 år og tenker mer på dette med jenter enn noen gang før. Jeg har i disse årene truffet flere gutter som har vært tydelig interessert, og selv om det har vært kjempehyggelige gutter så har jeg ikke fått følelser for noen av de.

Jeg lurer jo på hvorfor dette har blitt så viktig for meg akkurat nå. Er det bare det at jeg har vært singel altfor lenge, og tenker at når jeg ikke kan finne en gutt jeg kan bli forelska i – så kanskje jeg kan finne en jente? Ellers må jeg kanskje legge litt av ”skylden” på The L Word. Jeg elsker den serien, og drømmer meg inn deres verden hver eneste episode. Blir så misunnelig på det samholdet de har, og hvor åpne de er

Jeg har holdt usikkerheten min angående legning hemmelig i alle år, men har nå i det siste åpnet meg for noen få personer. Kanskje det er en av grunnene til at jeg tenker mer på det nå – at det er litt lettere på en måte?

Jeg ønsker ihvertfall veldig å finne ut av ting, men vet ikke helt hvordan… Jeg er veldig sjenert, og synes det er vanskelig å bli kjent med nye personer. Har ingen bekjente som er lesbiske/homofile/bifile, og kan derfor ikke dra på et ”sånt” type utested – for det gjør jeg jo absolutt ikke alene… Jeg har lagd meg en profil på Gaysir, men har foreløpig bare hørt fra hetro gutter (hva pokker gjør de der egentlig?! )

Er det noen som har tips til andre nettsteder, forum eller lignende som kan være av interesse så skrik ut

Vet ikke helt hvorfor jeg skrev dette, og hva slags svar jeg forventer meg, men det var uansett godt å få skrevet det ned :gjeiper: (Selvom det ble litt langt...)

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Er selv jente. Heterofil jente. Selv synes jeg det er feil å plassere meg selv og andre i en slik "bås". Jeg tror at man forelsker seg i person, og ikke i kjønn. Ja, noen (de fleste?) vil selvsagt alltid interessere seg for kun ett av kjønnene. Hvis jeg skal være ærlig kan jeg imidlertid ikke sitte her og skrive at jeg alltid vil like gutter og aldri forelske meg i en jente, for det tror jeg er fullt mulig.

L Word er for øvrig en ganske så fascinerende serie. Har vel et aldri så lite crush på Shane, men det har jeg forstått at det er mange heterofile jenter (se, nå setter jeg dem i bås...) som opplever det samme

Har for øvrig også fått flere lesbiske/bifile venninner det siste halve året grunnet flytting, og det er jo ikke tvil om at man blir litt påvirket. Nå for tiden er jeg uansett litt interessert i en kjekkas av en gutt, så foreløpig holder jeg meg der!

[Gjest ts fra den andre tråden]

Jeg har blitt litt ”inspirert” av å følge med på tråden om hun som er forelsket i spinning-instruktøren sin (hvis du leser dette, så følger jeg spent med og ønsker deg masse lykke til!), så tenkte jeg skulle prøve å sette ord på noen av mine tanker i forhold til temaet om legning.

Jeg er nemlig veldig usikker på hva jeg egentlig er. Folk tror vel kanskje at jeg er i tenårene eller noe sånt, men jeg er faktisk i begynnelsen av 30-årene, og burde vel ha funnet ut dette nå synes jeg

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt ”opphisset” (i mangel av et bedre ord) av å se 2 jenter på film/tv – snakker ikke om porno, men vanlige filmer/serier. Men jeg har alltid sett på meg selv som hetrofil, og har kun vært i forhold med gutter. Jeg føler at jeg aldri har opplevd den store forelskelsen, og har i mange år trodd at jeg kanskje bare er en type som ikke blir stormende forelska

Jeg hadde samboer i mange år, og selvfølgelig var jeg forelska i begynnelsen, men det gikk fort over til vennskap fra min side. I de årene tenkte jeg mer og mer på hvordan det ville være å være sammen med en jente, men trodde det kom av at jeg ikke hadde de riktige følelsene for samboeren min og ville heller prøve å fikse forholdet til ham… Men etterhvert fant jeg jo ut at det aldri ville funke mellom oss

Jeg har nå vært singel i 4 år og tenker mer på dette med jenter enn noen gang før. Jeg har i disse årene truffet flere gutter som har vært tydelig interessert, og selv om det har vært kjempehyggelige gutter så har jeg ikke fått følelser for noen av de.

Jeg lurer jo på hvorfor dette har blitt så viktig for meg akkurat nå. Er det bare det at jeg har vært singel altfor lenge, og tenker at når jeg ikke kan finne en gutt jeg kan bli forelska i – så kanskje jeg kan finne en jente? Ellers må jeg kanskje legge litt av ”skylden” på The L Word. Jeg elsker den serien, og drømmer meg inn deres verden hver eneste episode. Blir så misunnelig på det samholdet de har, og hvor åpne de er

Jeg har holdt usikkerheten min angående legning hemmelig i alle år, men har nå i det siste åpnet meg for noen få personer. Kanskje det er en av grunnene til at jeg tenker mer på det nå – at det er litt lettere på en måte?

Jeg ønsker ihvertfall veldig å finne ut av ting, men vet ikke helt hvordan… Jeg er veldig sjenert, og synes det er vanskelig å bli kjent med nye personer. Har ingen bekjente som er lesbiske/homofile/bifile, og kan derfor ikke dra på et ”sånt” type utested – for det gjør jeg jo absolutt ikke alene… Jeg har lagd meg en profil på Gaysir, men har foreløpig bare hørt fra hetro gutter (hva pokker gjør de der egentlig?! )

Er det noen som har tips til andre nettsteder, forum eller lignende som kan være av interesse så skrik ut

Vet ikke helt hvorfor jeg skrev dette, og hva slags svar jeg forventer meg, men det var uansett godt å få skrevet det ned :gjeiper: (Selvom det ble litt langt...)

Hei !

Er jeg som er ts i den tråden du viser til.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Selv har jeg også kun være sammen med gutter og det med jenter har kommet snikende mer og mer di siste årene, grunnen er vel at jeg har vært singel og ikke hatt noen andre.

Da jeg har vært i forhold har jeg hatt det bra og som du også skriver har vi hatt det periodevis veldig bra. Men nå når jeg har vært singel en stund, så har disse tanke fått plass da jeg ikke har hatt andre i livet mitt til å ta den plassen(fortrenge følelsen).

Jeg har ikke snakket med noen om dette. Kun skrevet det jeg tenker og føler i tråden jeg startet. Synes det er vanskelig å ta dette opp med gode venninner, grunnen er vel at jeg er veldig forvirret selv. Skal jeg ta det opp vil jeg være100% sikker på at jeg liker henne og at dette er noe jeg virkelig vil stå for. Jeg vet jeg liker henne 100%, men for at jeg vil gå for det og fortelle om det, må jeg vite at det er gjensidig og være 110% sikker selv.

Jeg har selv hatt fantasier om jenter seksuelt, blir opphisset da jeg ser på jentesex og fantaserer om det. Men i real life har jeg ikke møtt noen jente jeg har tent på, eller kunne tenkt meg å hatt sex med.. ikke før jeg møtte henne her ..eller jeg har møtt to jenter før "henne" som nevnt i tråden min som jeg kunne hatt sex med,men kan ikke samenligne følelsen med hun jeg tenker på nå. Hun føler jeg det dypere for, ikke bare seksuelt.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Selv synes jeg det er tøft og vanskelig for mest sansynlig er dette ikke gjensidig. Det gjør meg vondt og er leit.

Selv bor jeg i Oslo, er jo heldig sånn sett at miljøet er stort og det finnes sikkert folk jeg kan prate med. Men det beste hadde jo vært å møte en jeg er i samme båt som.

Hvor i landet bor du?

[Gjest TS]

Så koselig med svar fra "inspirasjonen" min da Grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive litt her selv, var nettopp det at jeg kjente meg så veldig igjen i begynnelsen på innlegget ditt

Det høres sikkert utrolig dumt ut for deg, men jeg er nesten litt "misunnelig" på deg fordi du er så forelska, hehe. Hele situasjonen din virker så spennende (ihvertfall for en utenforstående, skjønner selvfølgelig at det er litt vanskelig å være der selv).

Nå er jo ikke jeg den rette til å komme med råd til deg akkurat, men syns det er mer enn ok å legge henne til som venn på Facebook! Du kan jo skrive en kommentar samtidig "jøss, så gøy å se deg her også" eller noe sånt

Jeg bor forresten i Oslo jeg også, så sånn sett er det vel det enkleste stedet i Norge å finne likesinnede - men... det er ikke så lett likevel

[Gjest ts fra den andre tråden]

Så koselig med svar fra "inspirasjonen" min da Grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive litt her selv, var nettopp det at jeg kjente meg så veldig igjen i begynnelsen på innlegget ditt

Det høres sikkert utrolig dumt ut for deg, men jeg er nesten litt "misunnelig" på deg fordi du er så forelska, hehe. Hele situasjonen din virker så spennende (ihvertfall for en utenforstående, skjønner selvfølgelig at det er litt vanskelig å være der selv).

Nå er jo ikke jeg den rette til å komme med råd til deg akkurat, men syns det er mer enn ok å legge henne til som venn på Facebook! Du kan jo skrive en kommentar samtidig "jøss, så gøy å se deg her også" eller noe sånt

Jeg bor forresten i Oslo jeg også, så sånn sett er det vel det enkleste stedet i Norge å finne likesinnede - men... det er ikke så lett likevel

Hei

Jeg føler jeg må bli litt mer kjent med henne før jeg legger henne til FB. få pratet litt mer med henne, ellers føles det litt pinlig å komme på timene hennes dersom hun ikke legger meg til, eller hun synes det var teit.

Liker timene hennes treningsmessig så jeg vil ikke ødelegge mulighetene til å trene på timene hennes. Hender også jeg trener med en kollega, så da blir det også litt teit å plutselig ikke gå på timene hennes

Får bare ta tiden til hjelp her, men synes hele situasjonen er vanskelig.

Skjønner hva du mener i det du skriver i siste avsnitt.

Synes det er vanskelig å prate om det selv, selv om mulighetene er mange i en storby. Jeg har en kusine som er sammen med en jente, hun hadde også bare vært sammen med gutter så møtte hun samboeren sin på byen, og fikk den samme "pang" følelsen. Nå skal det sier at hun var på et utested de jenter som spiller på samme lag var, så der var jo sjansen MEGET stor for at de jentene som var der likte jenter.

Har vært med henne på det utestedet et par ganger, litt fordi jeg var nysgjerrig og for å finne ut av tanker jeg har hatt om jenter (ville føle litt på det). Men jeg så ingen jenter som jeg kunne gjort noe med, ble nesten litt lettet etter den kvelden siden jeg fikk det for meg at jeg ikke spilte på det laget likevel.. Dette er ca 1 år siden.

Men nå når jeg har møtt hun instruktøren min så er alle følelser og tanker rundt dette sterkt tilbake. Det er noe ved henne som gjør at jeg føler dette igjen. Hadde jeg vært lesbisk så hadde jeg vel kun sett på jenter og sikkert funnet flere jeg hadde likt?! men siden det ikke er situasjonen, må jeg si at jeg kanskje er bifil men heller mot gutter, og at jeg sjeldent kan forelske meg i jenter.

[Gjest kvinne31]

Hei,

De er heldige de som har en konkret legning. Det er mye vanskeligere når man ikke vet hvor man hører til. Sånn tror jeg i allefall at det er.

Jeg har i løpet at 15 år nå gått fra å bare like gutter. Jeg liker denne jenta, men ellers liker jeg bare gutter. Jeg liker denne jenta og det er en pitteliten sjanse for at jeg kan like andre jenter også. Samme for meg hvilket kjønn de har, men jeg er fryktelig glad for at jeg er i et forhold med denne fantastiske jenta. Her er jeg nå. Har vært her en stund, men det tok sikkert 10 år.

Ting tar tid Jeg giftet meg med denne jenta. Den første jenta. Den første og helt fantastiske jenta. Den eneste jenta. Me happy!

Jeg klarer ikke sette meg selv i en bås. Jeg liker mennesker

Har aldri vært i et lesbisk miljø, og har vært på et utested for "oss" kun 2 ganger. Og da kanskje max en time begge gangene.

Uvant å være i et homogent homofilt miljø, men vi prøver av og til. Var innom skeive filmer og skeive dager en liten tur i fjor. Det var gøy!

Jeg kjenner meg veldig igjen hvor dere er nå. Mye tenking. Jeg skrev jeg. Mange collegebøker opp og ned. Med tankespinn, drømmer og fortvilelse. Hjernen gikk i høygir konstant. Man føler at man mister kontrollen. Mister virkelighetsfølelsen. En intens forelskelse og identitetskrise samtidig. Fryktelig slitsomt. Og så gikk det litt tid og så var livet helt supert. Det er så verdt det! Når man kan gå en tur hånd i hånd med den mest fantastiske. Krype inn i armkroken til den snilleste. Presentere for venner den vakreste.

[Gjest Liss]

Jeg tror nok enkelte episoder av "The L Word" kan få hvem som helst til å føle seg litt lesbisk, meg inkludert

Mitt råd er å ikke henge deg så mye opp i legning. Det er bare et ord, "legning" har ingen betydning i seg selv. Det er som ordet "lykke", det betyr jo ingen ting når en virkelig tenker over det. Det finnes ikke noe ord som kan beskrive så komplekse følelser, som varierer så mye fra person til person. Gjør heller det som føles rett for deg, og ikke bry deg så mye om det andre

[Gjest ts fra den andre tråden]

Jeg prøver å ikke henge meg så mye opp i å plassere meg selv i en bås. Jeg ønsker å fokusere på følelsen jeg har til jenten jeg har møtt ( se min tråd, "legningen min" ).

Det som gjør meg vondt er at jeg ikke kjenner henne privat, og vet absolutt ingenting om henne. Dette er veldig vanskelig.

Hender jeg drømmer meg litt bort, og slipper tanker og følelser litt ut/løs. Da kan jeg se for meg meg og henne leie hverandre, kysse, ligge inntil hverandre i skje, se film sammen, kalle henne jenta mi, lage mat osv.. da må jeg smile for meg selv og kjenner sommerfuglene i magen og glede over situasjonen. Men så kommer jeg tilbake til realiteten og blir fort dratt ned på jorda igjen. Da blir jeg litt trist, siden det mest sansynlig ikke er gjensidig. DET gjør vondt og gjør at jeg blir litt deppa over situasjonen jeg er i!

Lurer veldig på om hun tenker/føler noe..

[Gjest TS]

Prøver å sette fart i min egen tråd igjen jeg :gjeiper: Veldig koselig med de svarene jeg allerede har fått, men skulle gjerne ha hørt fra flere... For jeg lurer jo fortsatt på hvordan jeg kan finne ut av ting liksom Er veldig sjenert, og har ikke noen spesielle interesser som kan få meg til å komme i kontakt med folk... Gidder jo ikke å late som om jeg er interessert i noe heller liksom!

Har en bitteliten "crush", og når jeg tenker meg om, så var det kanskje en god blanding av det, og innlegget til hun andre, som fikk meg til å skrive her in the first place...

Har fått kontakt med den personen jeg liker, og er vel litt sånn smågira pga. det tror jeg Men jeg føler at det er en umulig sak liksom... Æsj, så vanskelig det skal være altså

[Mona-Lisa]

Du vet, det er litt rart..

Jeg tror heller at du bare er en av de som ikke blir stormende forelsket jeg.

Selv om du kanskje kan være bifil/lesbisk...

For hvis du er 30 og aldri har oppdaget det før, så er det nok for at det er vanskelig å gi en "rett-ut" svar på.

Mennesker burde egentlig ikke bli plassert i "båser" som sagt overfor.

Og hvis du virkelig var bi/lesbisk så hadde du vel blitt forelsket i en jente og?

Hvis det har gått 30 år og du kunn har blitt tiltrukket av noen på tven og aldri forelsket, tror jeg nok vanskelig på at du er lesbisk.

jeg selv tenker ikke sånn, selv om jeg har vært forelsket i begge kjønna. Tenker heller at jeg skal være meg selv, og hvis jeg faller for noen, så kommer det til å skje automatisk og jeg trenger ikke å analysere hva mitt "bås" egentlig er..Blir det en jente så blir det en jente, blir det en gutt, så blir det en gutt..

Man må ikke VITE hva man er for å bli forelsket vett:)

Ønsker deg lykke til da^^

(jeg har bare lest det første innlegget ditt btw , og ikke de andre, så unnskyld hvis jeg sier noe feil)

[Gjest TS]

Har ikke lest igjennom tråden her nå, så jeg husker ikke helt hva jeg skrev i starten her. Men jeg føler egentlig bare for å si at jeg har "funnet meg selv" Etter at jeg skrev det første innlegget her, så har ting bare "balla" (yuck, hehe) på seg, og jeg har faktisk åpna meg for alle!

Det beste av alt er jo at jeg er stormende forelska om dagen, og selvom jeg ikke aner om det kan bli noe (har aldri møtt henne in person engang ) - så føles det utrolig godt å ha den følelsen Jeg har jo trodd i mange år at jeg bare ikke er typen til å bli forelska - men der tok jeg visst feil. Jeg har bare ikke klart å bli forelska i en gutt!

Wish me luck