å SE andre mennesker

[LitaPia]

For noen dager siden var det en gammel mann som sa hei til meg på gata, av en eller annen grunn stoppet jeg opp og ble stående å snakke med ham. Har sett ham før, han spaserer opp og ned gata der vi bor, hver eneste dag-uansett vær, og alltid alene.

Fikk vite at han hadde vært gift,men kona var død. Hadde fått to barn, hadde vært lærer osv. Jeg sto lenge å snakket med denne mannen jeg ikke engang visste navnet på.

Idag møtte jeg ham igjen etter jeg hadde vært på butikken, smilte til ham og stoppet for å slå av en prat.

Da fortalte han meg at siden kona døde av kreft for 4 år siden har han bare gått alene og ventet på å dø.

Alle han har prøvd å si hei til å komme i kontakt med har sett rart på ham eller i beste fall gitt ham et halvhjertet "God Dag".

Det at jeg hadde stoppet opp og snakket med ham som om han skulle være en gammel venn hadde betydd så utrolig mye for ham.

Han takket meg og fortalte at det var sjelden han møtte mennesker som faktisk SÅ ham og brydde seg med å snakke med ham.

Jeg tror at vi alle, i vår travle hverdag glemmer å SE enkeltmennesker rundt oss,mennesker som er ensomme,som kanskje har problemer. Og jeg tror vi alle kunne gjort en litt større innsats for å gjøre verden et bedre sted for disse.

Kun noen tanker fra min side, kom gjerne med innspill og liknende situasjoner om dere har det

Nå ser jeg han utenfor på veien her, og tenker å invitere ham inn på vafler og kaffe.

[NoAngel]

innlegget ditt varmet skikkelig :D fikk nesten tårer i øynene her ..

det er så bra at noen tar seg tid!!!

flott at du bryr deg!!

[Gjest Gjest]

Ja har møtt mange sånne...liker eldre mennesker jeg så det er bare koselig.

Jobbet på ett kjøpesenter..og mange eldre står i kø før det åpner...de venter på avisene..omså fra klokken 7 til klokken 12..rundt i landet: )

Har så mange morsomme å koselige minner fra alle disse eldre jeg har møtt..synes det er synd at de blir glemt...ett tap for yngre mennesker...de har faktisk vært gjennom livet..og kunne fortalt alle de unge mange ting som de ennå ikke har forstått.

[Gjest Gjest]

Stopper ofte i butikken, i køen eller engentlig over alt ute å prater med de eldre. For det er gjerne eldre som ofte ønsker litt "tilfeldig" kontakt.

Av og til er det nok at du smiler og sier hei.

Andre ganger når en har litt tid,, står i kø fek. blir det gjerne til at jeg slår av en prat med "vilt fremmede".

Og er det noen som trenger hjelp til småting når jeg er ute, tar det ikke lange tiden å "rekke en hånd". Løfte noen poser. I disse dager er det mange med krykker og gå-stoler som trenger litt støtte. Hvorfor ikke avse noen minutter til å hjelpe !!

Er vant med slikt fra jeg var rimelig liten. Kommer fra et lite sted der alle hjalp hverandre om det var behov for det. Uansett alder.

Og så er det litt med respekt for de eldre. Vise litt interesse, bry seg om, lytte litt og være til hjelp om det er behov for det.

Er så kaldt i sammfunnet, spessielt på litt større steder.

Ser andre folk reagerer når jeg prater med noen eldre.. skal liksom ikke være godtatt det ?? undres..

Hva er engentlig så merkelig med å ta seg tid til å bry seg om noen andre !?

Ser og med naboer. Aner ikke hvor mange ganger jeg har "banket på døren" for å hilse på, slå av en prat og bli kjent. Inviterer over på kaffe ets. Men får liten respons. Når det går nåen år blir en også lei av at det kun går en vei.

Tror ikke jeg personlig har noen feil og mangler.. eller oppfører meg så spessielt på noen måte at folk har grunn til å ikke vil ha noe med meg å gjøre.

Som nå.. har værken sett eller hørt noe fra noen av naboene siden i sommer, selv om de fleste vet at jeg er sykemeldt (skade i bena) og ikke kommer meg ut på egen hånd. Jo jeg har ringt og innvitert på kaffe, de lover å komme men jeg ser dem ikke.

Synes det er trist at samfunnet er blidt så kaldt at alle ser ut til å ha nokk med seg selv.

Og jeg skal garangtert ta meg like god tid til å stoppe å prate med folk.. spessielt de eldre, så snart jeg kommer meg ut av huset igjen.

Jeg har fått erfare nå hvor mye bare en liten kontakt kan bety for et menneske.

[Gjest Gjest]

Synes det er utrolig fint å høre jeg også, ble nesten rørt...

Det er nok ikke så vanlig i byer, snakker ikke mye med de eldre selv, bortsett fra noen få vekslinger på bussholdeplassen hvis de tar kontakt. Vi burde alle bli flinkere til å se andre mennesker rundt oss.

Byjente

[*Numi*]

Så koselig innlegg!

Ja, du har helt rett... Slik som samfunnet er i dag så glemmer man å se andre enn kun de nærmeste. Er dessverre ikke noe god på det selv. Bor i storby og er heller vant med å bli brydd av slike situasjoner... Storbysyndromet?

Bra noen (som deg!) vet å bry seg, ihvertfall!

[LitaPia]

Bor i en storby, og han sa noe som ga litt mening: Man er aldri så ensom som i en storby. Der man ser at alle rundt seg har noen, mens ingen ser deg. Han sa at han kanskje hadde følt seg mindre ensom om han hadde bodd på en liten plass, men siden han bodde rett ved kirkegården der kona er begravd og bare går rundt og venter på å få ligge ved siden av henne der så ville han ikke flytte.

Veldig trist situasjon.. Men som han sier, det hjelper utrolig mye at noen ser ham, og snakker med ham.

Eldre mennesker er faktisk utrolig spennende å snakke med

[LitaPia]

Godt å høre andre historier enn min også

Verden er ikke et så grusomt sted som man kanskje skulle tro

[Vera Vinge]

Jeg er helt enig med deg, og tenker ofte på dette. At man i en by lett kan bli veldig opptatt av seg og sitt. Og at jeg da kan lure på hva man egentlig stresser sånn etter, at man ikke kan smile til eller prate med mennesker man treffer i butikken/på gata osv.

Jeg syns det er flott at du ser andre mennesker på den måten. Og jeg syns du skal invitere ham på vafler, hvis du vil det. Det høres ut som han vil synes det er hyggelig.

[Vera Vinge]

Eldre mennesker er faktisk utrolig spennende å snakke med

Ja, mange har faktisk veldig mye å by på. De har levd et langt liv, og gjort seg mange erfaringer. Så jeg vil si vi har mye å lære av den eldre garde. Og at det å bli kjent med eldre mennesker ikke trenger å bære preg av en ensidig "stakkars-deg"-mentalitet. Selv om vi tar det første intiativet til å snakke med eller bli kjent med eldre, ensomme mennesker, kan de ha mye å by på tilbake.

[LitaPia]

Han var innom for vafler og kaffe, vi satt her enda da sambo kom hjem av jobb

Det var kjempehyggelig, snakket om masse. Mest spurte jeg om hvordan livet hans hadde vært, om barna og barnebarna hans. Vi snakket om livets mening og løste verdensproblemer

Da han skulle gå ga jeg ham en klem og takket for besøket, og tror du ikke den 82 år gamle mannen ble så rørt at han fikk tårer i øynene.

Sambo var veldig stolt av jenta si :rødme:

Egoistisk følelse kanskje, men jeg føler meg veldig god og snill innvendig..

Dessuten fikk jeg et litt nytt syn på verden ved å snakke med en som har levd så lenge. Snakker jo med de gjenlevende besteforeldrene mine, men det blir mer pjatt desverre.. sjelden at vi diskuterer viktige temaer og slikt. (noe jeg må ta tak i mens dem ennå er i live)

[Gjest Gjest_oslojente_*]

Ja dette er nok et storby problem, ihvert fall gjelder det Oslo.

Jeg selv går rundt og ser mye rett frem og unngår ofte øyekontakt...hmmm...

Men slik har jeg ikke alltid vært...

Jeg bodde noen år i en storby i USA, en stor by som hadde "alt" av hendelser og mennesker, også stressede karriere mennesker, ja i grunnen mange sånne.

Men, det var ikke som her allikevel!

Der ble man SETT!!! Og det var kjempedeilig!

Det tok tid for meg å venne meg til det, men det var direkte uhøflig å gå forbi et menneske som du "pleide" å se til daglig, men kanskje ikke kjente, uten å i det minste hilse. Helt ukjente mennesker på gaten var det ingen uskrevne "krav" til, men det hendte at man hilset på dem også, dersom man fikk øyekontakt.

I begynnelsen var det litt rart, for jeg visste ikke hva som var normalt, og hva som var forventet av meg. Men det var i grunnen lett å venne seg til det, og jeg likte det kjempegodt, og merket at jeg gikk rundt og smilte mye mer enn før. Man måtte jo være litt forberedt på litt small-talk rundt neste gatehjørne.

Jeg er nok mye mer skapt for en slik tilværelse, med hyggelig småprat med mennesker jeg møter til daglig. Disse pratene blir kanskje litt "falske" på en måte, men faktisk ikke så mye at det gjør noe. Det er da ikke så ille dersom en "ukjent" ofter to-tre minutter på deg i heisen på jobben, i butikken, på gaten eller på T-banen med å si noe hyggelig! Jeg synes faktisk det er en helt fantastisk livsstil! Det gir en utrolig god følelse . Man føler seg mer verdifull. Man føler seg som deltager i et slags sampill med menneskene rundt.

Her i Oslo er man nødt til å bygge opp et eget nettverk rundt seg for å få det samme tilbake. I den amerikanske storbyen kunne man gå rundt å "få en masse energi" fra helt ukjente mennesker dersom man hadde behov for det.

Det finnes ulemper og fordeler med å bo på forskjellige steder i verden. Jeg er glad jeg fikk oppleve denne kontrasten!

[Vera Vinge]

Han var innom for vafler og kaffe, vi satt her enda da sambo kom hjem av jobb

Det var kjempehyggelig, snakket om masse. Mest spurte jeg om hvordan livet hans hadde vært, om barna og barnebarna hans. Vi snakket om livets mening og løste verdensproblemer

Da han skulle gå ga jeg ham en klem og takket for besøket, og tror du ikke den 82 år gamle mannen ble så rørt at han fikk tårer i øynene.

Sambo var veldig stolt av jenta si :rødme:

Egoistisk følelse kanskje, men jeg føler meg veldig god og snill innvendig..

Dessuten fikk jeg et litt nytt syn på verden ved å snakke med en som har levd så lenge. Snakker jo med de gjenlevende besteforeldrene mine, men det blir mer pjatt desverre.. sjelden at vi diskuterer viktige temaer og slikt. (noe jeg må ta tak i mens dem ennå er i live)

Så bra! Jeg syns ikke det fins noe egoistisk med det. Det er en grunn til at vi er utstyrt med samvittighet. Det er dessuten langt fra alle som bryr seg på den måten. Så jeg syns du skal være fornøyd med deg selv med god samvittighet.

[*melis*]

Jeg tenker ofte på dette selv. Hvor utrolig dårlige folk kan være til å se seg rundt utenfor sin egen navle. Har bodt litt forskjellige steder i landet og synes egentlig kke dette er et typisk storbyfenomen heller. Bodde også et år i utlandet og ble flere ganger rørt av omtanken fremmede folk der viste meg.

Typiske observasjoner jeg har gjort meg her i Norge er at folk ser bort og går omveier når harmløse uteliggere eller alkoholikere hilser eller prøver å få kontakt eller går rett forbi dersom det ligger en person som tilsynelatende er uteligger eller rusmisbruker på bakken og som virker livløs. I tillegg er det mange som svarer kort og ser bort dersom gamle folk prøver å starte en samtale på bussholdeplassen eller lignende og det er svært sjeldent at folk tar seg tid til å smile til forbipasserende. Det er så mye som koster så lite og som kan bety så mye for andre. Skulle ønske folk var flinkere til sånne småting.

Merker at humøret mitt fort kan bli bedre dersom jeg blir mødt av et smil og en artig kommentar av en fremmed på butikken eller slår av en koslig samtale med en tilfeldig på bussplassen.

Også merker jeg at de dagene jeg er i godt humør og går rundt og smiler for meg selv og smiler til folk som går forbi så blir jeg møtt av smilende mennesker som lyser opp når de ser meg. Også blir jeg i enda bedre humør