hvem bør få viljen sin

[Gjest Gjest_pippen_*]

Den ene av oss syns det er nok med 2, den andre vil gjerne ha ett barn til. Vi blir ikke enige. Er det sånn at den som ikke vil ha flere har vetorett? Har det noe betydning om det er mannen eller kvinnen som ikke vil ha flere barn/vil ha flere barn?

[Gjest Elfrida]

Er det sånn at den som ikke vil ha flere har vetorett?

Jeg syns nok det, hvis man ikke klarer å bli enige.

[Piper]

Jeg syns at det er den som ikke vil ha barn som har vetorett, og det har ikke noe å si om det er mannen eller kvinnen som vil ha det barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg syns at det er den som ikke vil ha barn som har vetorett, og det har ikke noe å si om det er mannen eller kvinnen som vil ha det barnet.

Enig!

[pippen]

Jeg syns at det er den som ikke vil ha barn som har vetorett, og det har ikke noe å si om det er mannen eller kvinnen som vil ha det barnet.

Hvorfor?? Jeg syns at det er en del faktorer som spiller inn. Mener at en kvinne skal få bestemme at hun ikke ønsker flere barn, siden det tross alt er en ganske stor fysisk påkjenning å få barn. Men hvis mannen ikke ønsker flere barn, og kvinnen gjør det, bør kanskje kvinnens argumenter veie noe tyngre.

Er det ikke værre å ha et barn "for lite" enn et barn "for mye"? For det blir vel aldri for mange med de man først har fått?

[Gjest Gjest_Viren_*]

Man må selvfølgelig ta hensyn til hverandres ønsker, men man kan og bør IKKE forvente å få "viljen sin" i forhold til noe så viktig som et barn, hvis partneren ikke vil. Man kan naturligvis si: "Greit, men jeg ønsker ikke å bruke prevansjon lenger, så da får du stå for den". Det spiller ingen rolle hvem som ønsker/ikke ønsker, å få barn er et stort ansvar og for noen er det nok med ett, med to, med tre osv.

[Gjest mumle]

Jeg synes at den som ikke vil ha flere barn har vetorett uansett om det er mann eller kvinne.

Føler man ikke for å få flere barn, kanskje man ikke føler at man klarer å gi enda et barn den oppmerksomhet og oppfølging som trengs, ja da er det ikke greit å få et barn til. Det ville gå utover alle barna, og sikkert den partneren som presset igjennom sin vilje.

Og unnskyld meg, mulig noen kvinner synes de 9 måndene med graviditet er så belastende at kvinnen må få bestemme, men ærlig talt så må jeg si at de 9 måndene er INGENTING i forhold til de neste 20 årene der far også er delaktig.. Spesiellt trassaldrene, bleiealderen, rørealderen, og de kjipe tenåra;) Ikke misforstå meg, jeg har flott unger, men de 9 måndene med dem i magen var de roligste måndene jeg hadde;)

[Mixelite]

Hvorfor vil man tvinge partneren/ektefellen til å få et barn til mot sin vilje?

Hvorfor skulle det veie tyngre hvis det var _kvinnen_ som ville ha et barn til enn hvis det var mannen?

Å få barn er noe _begge_ bør være enige om uansett.

[Gjest Gjest]

Men hvis mannen ikke ønsker flere barn, og kvinnen gjør det, bør kanskje kvinnens argumenter veie noe tyngre.

Hvorfor i alle dager skulle de det?!?

Å få et planlagt barn er ikke noe noen bør tvinges til.

[Gjest Gjest]

Å få barn er noe _begge_ bør være enige om uansett.

Absolutt!

[Piper]

Hvorfor?? Jeg syns at det er en del faktorer som spiller inn. Mener at en kvinne skal få bestemme at hun ikke ønsker flere barn, siden det tross alt er en ganske stor fysisk påkjenning å få barn. Men hvis mannen ikke ønsker flere barn, og kvinnen gjør det, bør kanskje kvinnens argumenter veie noe tyngre.

Er det ikke værre å ha et barn "for lite" enn et barn "for mye"? For det blir vel aldri for mange med de man først har fått?

Og føler man at man har et barn for lite, kan man vel fint finne seg en å få dette barnet med. For vil ikke den ene ha barn, så skal man aldri tvinge noen til å få barn. Det vil si at man ikke skal planlegge å få et barn uten at den andre vet om det, for det bør være to ja for å få et barn, når man planlegger å få barn eller ikke.

Og det du egentlig sier er at kvinnen skal bestemme uansett, og mannen har ikke noe han skulle ha sagt og det blir feil i mine øyne. Han skal tross alt være med på oppdragelsen av dette barnet, og selv om han helt sikkert blir glad i barnet, vil han vel samtidig føle at han ble presset inn i noe han selv ikke ville.

Er hun gravid allerede, så syns jeg kvinnens syn veier tyngst med tanke på at det er hun som eventuelt må bære frem barnet eller ta abort. Men når man planlegger barn, så har begge noe man skulle ha sagt.

[Jade]

Man kan ikke prakke på noen unger med vilje, uansett om man er mann eller kvinne.

[Gjest Gjest]

Og føler man at man har et barn for lite, kan man vel fint finne seg en å få dette barnet med.

Så dersom man er godt gift og allerede har et barn, så skal man skilles/være utro for å få det barnet kvinnen vil ha, men som mannen ikke vil ha??

For øvrig synes jeg absolutt at man skal være enige i noe så viktig som om man skal ha barn eller ei, men jeg er ikke helt enig i at det er den som ikke vil som skal ha vetorett. Jeg synes den med mest tungtveiende argumenter skal få gehør.

[Gjest Gjest]

Så dersom man er godt gift og allerede har et barn, så skal man skilles/være utro for å få det barnet kvinnen vil ha, men som mannen ikke vil ha??

Nei, man må bestemme seg for hva som er viktigst av å få et barn til eller å fortsette i det forholdet man er. Er forholdet viktigst, så får man ikke flere barn. Er det å få et barn til viktigst, så går man ut av forholdet og leter etter en ny mann å få flere barn med.

For øvrig synes jeg absolutt at man skal være enige i noe så viktig som om man skal ha barn eller ei, men jeg er ikke helt enig i at det er den som ikke vil som skal ha vetorett. Jeg synes den med mest tungtveiende argumenter skal få gehør.

Hva i alle dager slags "argument" skal være "tungtveiende" nok til at en person skal bli tvunget til å planlegge å få et barn h*n ikke ønsker seg?

[LukaFrost]

Jeg synes ikke at man skal sette barn til verden uten at begge vil det.

[Piper]

Så dersom man er godt gift og allerede har et barn, så skal man skilles/være utro for å få det barnet kvinnen vil ha, men som mannen ikke vil ha??

Da må man velge hva som er viktigst. Og tror du virkelig at en mann som ikke vil ha flere barn, ønsker å være med å oppdra et barn som er et resultat fra at konen har vært utro? Og ja man bør skilles om barnet er viktigst, og siden de allerede har to barn sammen syns jeg det er veldig egoistisk å eventuelle vurdere noe slikt for man tenker ikke mye på de to barna som allerede er der

For øvrig synes jeg absolutt at man skal være enige i noe så viktig som om man skal ha barn eller ei, men jeg er ikke helt enig i at det er den som ikke vil som skal ha vetorett. Jeg synes den med mest tungtveiende argumenter skal få gehør.

Og det å ikke vil ha barn er den tyngste grunnen, og noe annet veier ikke opp for det. Så kan den andre slite med både det ene og det andre, men vil man ikke ha barn så vil man ikke.

[Gjest Gjest]

Hva i alle dager slags "argument" skal være "tungtveiende" nok til at en person skal bli tvunget til å planlegge å få et barn h*n ikke ønsker seg?

For eksempel at man var enige om å prøve litt til, etter den tid følte far seg for gammel. Det klaffet innenfor tidsperisoden, men det endte i en spontanabort. Da var altså "tiden ute" og man skulle ikke prøve mer.

Eller at barnet man har blir enebarn som får alt ansvaret med å ta seg av sine foreldre når de blir gamle.

[Gjest Gjest]

For eksempel at man var enige om å prøve litt til, etter den tid følte far seg for gammel. Det klaffet innenfor tidsperisoden, men det endte i en spontanabort. Da var altså "tiden ute" og man skulle ikke prøve mer.

Dersom man var enige i å prøve, var det vel ikke slik at den ene ikke ville ha flere barn? Så da snakker du om en helt annen situasjon enn det vi diskuterer her.

Eller at barnet man har blir enebarn som får alt ansvaret med å ta seg av sine foreldre når de blir gamle.

Så du mener at alle som har ett barn har rett til å presse partneren til å få et barn til for å unngå at barnet blir enebarn? Jøsses!!

Ingen har forøvring noen plikt til å ta seg av gamle foreldre -enten de er enebarn eller har søsken. Jeg har f.eks eneansvar for mine foreldre nå selv om jeg har en søster -hun gidder bare ikke. Så så enkelt som du skisserer er det faktisk ikke.

[Shaz]

Den som ikke vil ha flere barn, må få slippe noe press.

[Gjest Gjest]

Dersom man var enige i å prøve, var det vel ikke slik at den ene ikke ville ha flere barn? Så da snakker du om en helt annen situasjon enn det vi diskuterer her.

Men graviditeten endte i abort og da var det ikke lenger aktuelt å prøve for den ene parten. Så situasjonen er lik den som diskuteres her.