Er det ok å få barn nå?

[Gjest Tiril (36)]

Har vært i samboerforhol dog hatt kjærester, men har vært langtidssingle i flere perioder. Nå sist i 5 år (!), men har hatt dates og affærer inne i mellom.

Dater nå en separert mann på 42 som har et barn fra før, som bor hos moren i en annen by. Han har startet et "nytt" liv med ny jobb.

Vi har bare datet i 5 måneder...og har det fint, men vi behøver å bli bedre kjent.

Vi bruker ikke prevensjon (jeg tåler ikke hormoner), han hopper av.

Sist spurte han om han kunne komme i meg. Det kunne han jo ikke.

Vi bor ikke sammen. Begge har gode, faste jobber.

Om jeg skulle slumpe til å bli gravid, er det ok, eller er det faretruende?

Noen erfaringer?

[Gjest Flode]

Når noen på 36 bruker ordene "slumpe til å bli gravid" synes jeg det er ganske faretruende ja!

[Gjest Gjest]

Er du ressurssterk, bevisst, har erfaringene i orden og kan navigere på de fleste områder i livet ligger det meste til rette for å takle å få et barn. Men det er en fordel at barnefaren er enig og at en utvikler forhold lengre før en drøfter det. En bør vel drøfte det sammen først? Ellers blir faren bare en sædbank, som om en hadde dratt til Danmark for å bli befruktet..

[Strix]

"Er det ok?"

Har du lyst på barn?? Er du klar for å binde deg til det ansvaret i 18 år fremover minst?

[Gjest CookieMonster]

Nei, det er ikke ok! Det er gankse egoistisk faktisk. Du burde ha et seriøst forholdet med denne mannen hvor dere bor sammen og er sikre på at dere kan oppdra barnet sammen. Et barn fortjener to foreldre, som også er sammen. Du sier du ikke tåler hormonprevansjon, hvorfor bruker dere ikke kondom?

[LukaFrost]

Nei, det er ikke ok.

Med mindre dere er enige om å få barn: Bruk prevensjon!

[Gjest Gjest]

Du er 36 år gammel. Om du VIL HA barn så er det jo ikke noe problem. Men om du sitter som et julenek og lurer på abort etter å ha holdt på sånn, så skulle du pinedø vært =#(#&%##% %&tvangssterilisert.

Sånn er det med den saken.

[Gjest Tiril (36)]

All right...tuff crowd.

Jeg er selvsagt klar for barn og vil ha det! Spørsmålet er om det er ok å få det med en date man ikke har blitt kjempegodt kjent med. Han vil gjerne ha flere barn, har han sagt.

Alternativet er å reise til sædbanker for å bli gravid. Ikke spesielt sjarmerende, det blir jo veldig klinisk.

Så dersom mannen er enig, og vi flytter sammen snart, ligger mye til rette.

Spørsmålet er likevel om det er ok, da vi ikke har kjent hverandre så lenge.

[Gjest Tiril (36)]

"Er det ok?"

Har du lyst på barn?? Er du klar for å binde deg til det ansvaret i 18 år fremover minst?

Selvsagt!

[PopTart]

Om det er "ok" å få barn nå er det nesten opp til deg som skal ta deg av det evt barnet å avgjøre.

[Gjest T]

Om det er "ok" å få barn nå er det nesten opp til deg som skal ta deg av det evt barnet å avgjøre.

Det er sant...håper alle som stiller spørsmål her om samliv og slikt..."skal jeg skilles fra mannen?" får samme svar fra alle da :-)

[inuz]

Jeg er litt nysgjerrig på om du virkelig vet om du vil ha barn nå&slik, siden du spør her? Du vil jo binde deg til denne mannen for all tid fremover også (det er velsignelsen/forbannelsen når man ikke vil ha det klinisk:P). Klart du fikser det, gitt at du er en voksen, oppegående dame:) Men du tar jo allerede risikoen, siden dere ikke bruker prevensjon. Hvorfor bruker dere ikke kondom?

[Gjest batrh]

All right...tuff crowd.

Jeg er selvsagt klar for barn og vil ha det! Spørsmålet er om det er ok å få det med en date man ikke har blitt kjempegodt kjent med. Han vil gjerne ha flere barn, har han sagt.

Alternativet er å reise til sædbanker for å bli gravid. Ikke spesielt sjarmerende, det blir jo veldig klinisk.

Så dersom mannen er enig, og vi flytter sammen snart, ligger mye til rette.

Spørsmålet er likevel om det er ok, da vi ikke har kjent hverandre så lenge.

nå kjenner jeg flere som har fått barn tidlig(men ikke planlagt da...) i forholdet, og det har jo gått fint.

det jeg reagerer på er deres måte å håndtere det på, selv er jeg bare 28 år - og det hadde aldri falt meg inn å "planlegge" barn på en slik måte.

det er jo en ekstremt viktig avgjørelse å ta, og det tar man ikke på slump ved å "tilfeldigvis" glemme å beskytte seg.

Det holder jo ikke at du spør om det er ok at dere får barn, og at han svarer ja.

dere må jo ha en seriøst samtale om dette, og spørre hverandre om de vanskelige spørsmålene. det er jo av stor viktighet hvordan dere begge anser oppdragelse, hvordan dere ser på ansvarsfordeling, hvordan det økonomiske skal dekkes, hvordan man ser på fordeling av permisjon - hvordan man ser på fordeling om det skulle skjære seg.

hva om barnet ikke blir født frisk .- har man da nogenlunde like oppfatninger av hvilket type ansvar man skal ha, og har man begge en lik forståelse av hvordan tøffe situasjoner kan gå utover forholdet?

jeg mener ikke at man skal planlegge dette i detalj, men man må ha snakket om temaene, og ha en viss formening om hvilke standpunkt en har.

jeg mener, dere er jo begge godt voksne mennesker, og jeg blir litt forbløffet over tilfeldigheten i det hele..........

men for å se det positive i det: hva med å bruke det neste halvåret eller så på å snakke løst og fast om dette, se om dere passer godt sammen? da vil jo avgjørelsen føles bedre, og dere vil ha brukt litt tid det som jo er en veldig stor avgjørelse, ikke bare for dere, men også det kommende barnet?

selv kunne jeg gjerne fått barn etter ett års tid med den rette personen under de rette forholdene(om jeg var noe eldre, eller hadde fysiske grunner til at det hastet med barn) -

men for meg handler det hele om en felles avgjørelse som er tatt opp ved flere anledninger, og ikke tilfeldigvis i sengen fordi det er "kjedelig" å hoppe av i svingen(bare for å sette det på spissen).

[PopTart]

Det er sant...håper alle som stiller spørsmål her om samliv og slikt..."skal jeg skilles fra mannen?" får samme svar fra alle da :-)

Jeg syns det er noe merkelig at folk spør om slike ting her inne i det hele tatt, men det er nå så...

[Gjest Tiril (36)]

men for å se det positive i det: hva med å bruke det neste halvåret eller så på å snakke løst og fast om dette, se om dere passer godt sammen? da vil jo avgjørelsen føles bedre, og dere vil ha brukt litt tid det som jo er en veldig stor avgjørelse, ikke bare for dere, men også det kommende barnet?

selv kunne jeg gjerne fått barn etter ett års tid med den rette personen under de rette forholdene(om jeg var noe eldre, eller hadde fysiske grunner til at det hastet med barn) -

men for meg handler det hele om en felles avgjørelse som er tatt opp ved flere anledninger, og ikke tilfeldigvis i sengen fordi det er "kjedelig" å hoppe av i svingen(bare for å sette det på spissen).

Er enig i det. Vi må prates mye mer om det, i og med at vi ikke er opptatt av prevensjon.

På den annen side vet vi jo alle om forhold der de får barn som aldeles ikke var planlagt (!) og det finnes mange alenemødre rundt omkring. Ikke noe ideal, men det er realitiet. For ikke å snakke om alle forhold som oppløses mens barna er små - og alle forhold der foreldrene er blåste og ikke vet hvordan man skal snakke med barn eller klarer å oppdra dem...

Så jeg frykter ikke akkurat problemer med oppdragelse, kommunikasjon, økonomi eller hvordan man fordeler ansvar.

Men fint med svar!

[Jade]

Vi bruker ikke prevensjon (jeg tåler ikke hormoner), han hopper av.

Sist spurte han om han kunne komme i meg. Det kunne han jo ikke.

Uansett om dere skal ha barn eller ikke, så bør dere snakke om hva som skjer hvis du blir gravid. I og med at dere ikke bruker prevensjon, så er det bare et spørsmål om tid, så lenge dere begge fortsatt er fruktbare. Og at han lurer på om han kan komme i deg, tolker jeg som at han ønsker å få barn med deg - NÅ! Men snakk om det. Det er dumt å være etterpå-klok.

[Gjest Gjest]

Har han lyst på barn med deg? Nå?

[Gjest Gjest_S_*]

Hei!

Ville bare si at jeg synes hovedinnlegger får mange usaklige tilbakemeldinger. I flere innlegg framstilles hun som en lett desperat kvinne som prøver å lure et barn på mannen. Dette er jo like så mye mannens ansvar, og det var jo _han_ som spurte om de kunne la være å "hoppe av," og hun sa nei.....

Om det er ok for dere å få barn nå? Det kommer jo an på mange ting. Er du forberedt på å ha aleneansvar for dette barnet hvis det skulle bli tilfelle? Hvis du er det, han kunne tenke seg et barn med deg og du mener at dere kan gi barnet det det trenger av omsorg og kjærlighet, så er det vel ingen andre som kan si noe på det. Er jo absolutt ikke noe verre enn å dra til Danmark for inseminasjon....

[Gjest Tiril (36)]

S og Jade:

Ja, tror jeg må ta initiativ til å snakke med ham. Kan bli vanskelig å ordlegge seg men må forsøke.

Jeg ønsker nok å være to om et foreldreskap, men ser på ulike alternativ.

[Gjest Tiril (36)]

Har han lyst på barn med deg? Nå?

Må spørre ham...nå.