Hvor mye kontakt med barnefar/mor

[Gjest Gjest_tromsø_*]

Til alle dere som har barn med eks, og må forholde dere til eksene, hvor setter dere grensen for hvor lite kontakt du er villig til å ha med vedkommende? Er man forpliktet til å ha kontakt med barnemor/far for enhver pris bare fordi man har barn sammen? Mange har jo fine forhold til hverandre også i etterkant av et brudd, men hva om det er forhold som ikke lar reparere, og det oppstår isfront. At man ikke vil omgås den andre f.eks. Eller ha noen form for kontakt.

Nå mener jeg ikke man skal krangle om de minste ting med hverandre, bør unngå å havne på et slikt nivå, men hadde det holdt for deg om din eks kun hadde kontakt når det gjaldt henting/levering?

[Gjest Gjest]

Til alle dere som har barn med eks, og må forholde dere til eksene, hvor setter dere grensen for hvor lite kontakt du er villig til å ha med vedkommende? Er man forpliktet til å ha kontakt med barnemor/far for enhver pris bare fordi man har barn sammen? Mange har jo fine forhold til hverandre også i etterkant av et brudd, men hva om det er forhold som ikke lar reparere, og det oppstår isfront. At man ikke vil omgås den andre f.eks. Eller ha noen form for kontakt.

Nå mener jeg ikke man skal krangle om de minste ting med hverandre, bør unngå å havne på et slikt nivå, men hadde det holdt for deg om din eks kun hadde kontakt når det gjaldt henting/levering?

Ikke vil omgås?? nei, man behøver ikke omgås som venner,men man kan ikke si: JEG VIL IKKE, når man har barn.

Man har noe med den personen å gjøre resten av livet. selv etter barna er voksne. Da er det barnebarn, bursdager osv.

Man bør legge tl side sitt sinne, sin forbannelse over xen etterhvert.

Vi hadde kontakt ang barna. Hadde en del telefonkontakt. Helt naturlig at x ringte å spurte hvordan ting gikk, om det var noe nytt ang resten av fam osv. Så ble det barnebarn, og kontakten fortsetter

[Gjest Gjest]

Det er naturlig og vanligvis positivt at man har mer kontakt enn ved henting/bringing. Men om det er nødvendig blir vel opp til den enkelte å vurdere.

Min samboer har kontakt med eksen i følgende settinger:

- Henting/bringing

- Samtaler om ting som angår barna

- Foreldremøter og foreldresamtaler

- Skoletilstelninger

- Bursdager, konfirmasjoner, familieselskaper

- Fotballkamper der barnet spiller

- Konserter der barnet spiller

I mange av disse settingene deltar også jeg og eksens nye mann. En stor og "lykkelig" familie.

Nei, vi er ikke bestevenner. Ja, vi skulle vel alle helst sett at vi slapp å delta så aktivt i hverandres liv. Men vi - alle fire voksne - har et felles fokus: Barnas beste. Derfor gjør vi alle vårt beste for å omgås på en avslappet og naturlig måte. Vi ser at det gjør barna godt. Barna føler seg så trygge på oss voksne at mine stebarn like naturlig henvender seg til meg som til sin egen mor eller far når vi alle er samlet. Barna trenger ikke bekymre seg for sjalusi eller drakamp mellom oss voksne.

Jeg regner med at kontakten naturlig dabber av når barna blir voksne. Men det vil jo fortsatt være bursdager og andre sammenkomster der vi alle møtes. Og når barnebarna kommer så kan de få uhorvelig mange besteforeldre å forholde seg til.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Hei

Jeg forventer at far utover samværsavtalen tar seg tid til en samtale i ny og ned om hvordan vår felles tenåring har det. Jeg tenker at vi bør holde hverandre oppdatert om hva som skjer i livet hennes på begge plasser slik at vi ser helheten i livet hennes - ikke bare det livet hun har hos meg eller han.

Jeg tror det er viktig for henne at jeg og far har litt jevnlig kontakt fordi barn ofte synes det er leit hvis de tror/føler at det er uvennskap mellom foreldrene. I tillegg fordi noen barn kan finne på å spille foreldrene opp mot hverandre hvis det er til deres egen fordel, for eksempel gutten som sier til både far og mor at han ikke har fått lommepenger hos den andre - hvorpå begge foreldre synes den andre er kjip og gir kraftig med lommepenger;)

Jeg tror ikke at noen mennesker bare har dårlige sider, men er vi såret av noen og aldri snakker med dem så blir det lett og bare se de negative sidene deres, og bildet vi har av dem gjør at alt de sier og gjør blir tatt ille opp av oss.

Jeg og eks har forskjellig syn på mange, mange ting, han har skuffet meg dypt, jeg har vært utrolig sint på han, og jeg kommer aldri til å tilgi han helt, jeg kommer aldri til å respektere han.. Men jeg klarer å se bort fra dette, for jeg ser at han også har noen gode sider.. Jeg ser at vår datter er utrolig glad i han, og vi har en god tone når vi møtes med datteren vår..

[Gjest Hilde K S]

Oj. Jeg har mye kontakt med faren til ungene.

Han er innom her sånn dann og vann for å hjelpe ungene med ting de ber ham om hjelp til, feks datamaskiner og tekniske ting. Da er det naturlig at vi slår av en prat.

Ellers har vi kontakt på telefon, sms og msn.

Innimellom, dersom han skal hente en av ungene til fotballkamp ol, tilbyr jeg ham middag dersom vi skal spise i det han kommer.

Og nei. Vi har ikke noe kjærlighetsforhold lenger.

[Modic]

Her er det kun kontakt i forbindelse med praktiske beskjeder ut over henting og bringing. (Nå er det min mann som har en eks, ikke jeg, men ungene bor hos oss så jeg ser jo hvordan det fungerer.)

De har brukt mekler for overhodet å kunne få en minimal kommunikasjon til å fungere (ikke bare mekling i forbindelse med brudd altså, men flere runder i årene etterpå), og det er ganske så isfront dem i mellom.

Snakkes to ord i forbindelse med avlevering / henting av ungene, og ellers kun en SMS med praktisk beskjed hvis det trengs. Kommunikasjon / kontakt ut over dette fører kun til bråk, så det unngår de så godt det lar seg gjøre.

Bursdager osv feires hver for seg, og konferansetimer osv er også adskilt.

Det er ikke optimalt, men det er det beste de får til.

[Gjest m34]

Jeg prøver så langt det overhode er mulig å unngå muntlig kontakt med min eks. Det er for å beskytte meg selv mot manipulasjon, beskyldninger osv.

Barna tar trikken mellom oss så den biten går av seg selv.

jeg vurderer at det er ikke rare kommunikasjonen som er nødvendig i det daglige. Jeg føler at jeg har et åpent forhold til barna mine, og jeg har god kontakt med lærerne deres. Jeg har ikke noe behov for å vite hva moren deres driver med.

Nå hadde vi julaften sammen i fjor, men jeg tror kanskje det var siste gang. Vi har pleid å være sammen på bursdager, men tror kanskje det tar slutt også.

[Gjest Gjest_tromsø_*]

Ser det er ulike relasjoner her ja. Strengt tatt så behøver man vel ikke så veldig kontakt, selv om man har barn, om man ikke krangler så bør jo begge parter være fornøyde. Har selv ingen ønsker om å ha god relasjon til min eks, la hverandre i fred, har heller ikke bursdager sammen, barnehage/skoletilstelninger blir jo til at en er der felles, men har ikke noen kommunikasjon. Den andre part og mange andre vil jo kanskje synes det er "barnslig" men det er ikke det at jeg hater min eks, ser bare ikke poenget med smalltalk med en person jeg ikke har noen respekt overfor. "fint vær det er i dag, hvordan går det med din far?" slike samtaler f.eks. Har ingen interesse å vite noe om min eks eller hans familie lenger. Vi lever adskilte liv, men har et barn sammen. Barnet er så lite at det og vi foreldre har så lite kontakt, så det vil ikke merke at vi er uvenner. For min del så fungerer denne tilnærmingen utmerket, det er ingen krangel, ingen irritasjonsmomenter. Ironien er jo at ved å ikke krangle, legge seg i den andre sitt liv, så vil man av noen bli sett på som en drittsekk, eller kald og kynisk, eller bitter Men man velger selv det som passer best for seg selv.

[Gjest Gjest]

Ikke vil omgås?? nei, man behøver ikke omgås som venner,men man kan ikke si: JEG VIL IKKE, når man har barn.

Man har noe med den personen å gjøre resten av livet. selv etter barna er voksne. Da er det barnebarn, bursdager osv.

Man bør legge tl side sitt sinne, sin forbannelse over xen etterhvert.

Vi hadde kontakt ang barna. Hadde en del telefonkontakt. Helt naturlig at x ringte å spurte hvordan ting gikk, om det var noe nytt ang resten av fam osv. Så ble det barnebarn, og kontakten fortsetter

For en tullprat! Man er ikke pliktig å ha kontakt med eksen hvis man ikke vil selv at de har barn sammen...

[Gjest Gjest_Annie_*]

Hei alle sammen.

Jeg mener det at man må se ann situasjonen litt. Jeg har vært sammen med en mann i flere år å han har ett barn fra før av med ei han var sammen med før meg. Å jeg kunne ønske vi kunne vært en stor (ny familie). Men det funker rett å slett ikke. Det var hun x som ville ut av forholdet. Men hun takklet ikke at vi ble sammen. Hun gjore masse ting for prøve å ødelegge. Hun har vært kjempe vanskelig å jeg har rett å slett blitt kjempe dårlig av henne den siste tiden. Har rett å slett blitt utslitt pga henne. Jeg om min samboer har vært sammen i flere år nå å skal gifte oss til sommeren men hun har ikke gitt seg enda heller.

Vil bare at dere på den andre siden må være litt forsiktig å se ting fra andres side også. Ikke bare på hvordan dere selv har det. Dere må takkle at deres x finner seg noen nye å blitt lykkeligere en aldri før. Son er livet.

Vi jenter kan være ganske så vanskelige å vi kan gjøre andre veldig mye vondt untatt at vi vet det.

Men hun dama tror jeg er det værste jeg noen gang har møtt! Synd at en person klarer å gjøre noen andre så vondt.

Så ja vi har ikke noen kontakt med henne ( prøver men hun sniker seg innpå hele tiden )

Kun ved hentig å levering.

Men nå har hun kjøpt hus vedsiden av. Det gjør hun bare for å få enda mere kontroll. Blir gal av henne snart!!!

Flere som er i samma situasjon?

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen.

Jeg mener det at man må se ann situasjonen litt. Jeg har vært sammen med en mann i flere år å han har ett barn fra før av med ei han var sammen med før meg. Å jeg kunne ønske vi kunne vært en stor (ny familie). Men det funker rett å slett ikke. Det var hun x som ville ut av forholdet. Men hun takklet ikke at vi ble sammen. Hun gjore masse ting for prøve å ødelegge. Hun har vært kjempe vanskelig å jeg har rett å slett blitt kjempe dårlig av henne den siste tiden. Har rett å slett blitt utslitt pga henne. Jeg om min samboer har vært sammen i flere år nå å skal gifte oss til sommeren men hun har ikke gitt seg enda heller.

Vil bare at dere på den andre siden må være litt forsiktig å se ting fra andres side også. Ikke bare på hvordan dere selv har det. Dere må takkle at deres x finner seg noen nye å blitt lykkeligere en aldri før. Son er livet.

Vi jenter kan være ganske så vanskelige å vi kan gjøre andre veldig mye vondt untatt at vi vet det.

Men hun dama tror jeg er det værste jeg noen gang har møtt! Synd at en person klarer å gjøre noen andre så vondt.

Så ja vi har ikke noen kontakt med henne ( prøver men hun sniker seg innpå hele tiden )

Kun ved hentig å levering.

Men nå har hun kjøpt hus vedsiden av. Det gjør hun bare for å få enda mere kontroll. Blir gal av henne snart!!!

Flere som er i samma situasjon?

Ikke la å provosere dere.Det er hennes problem at hun sliter av sjalusi.Viktig at dere to (du og kjæresten din) er sammen.Egentlig det er han som må gjøre noe med sitjuasjonen.Men hvis hun skal fortsette å plage dere,dere kan anmelde henne vel...

I hvert fall sånt råd jeg har fått en gang når jeg var i nesten slik sitjuasjon.