Alltid singel!

[Gjest Gjest_kine_*]

Jeg er 24 år og har aldri vert i ett forhold, og jeg KLARER IKKE slutte å tenke på det! Vet man egentlig bør slappe av å slutte å stresse, men har prøvd mange ganger og det er dessverre helt umulig!

Er skikkelig lei meg pga dette, og det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor. Er absolutt ingenting galt med meg slik jeg ser det, så jeg skjønner ikke helt dette. nesten så jeg tror det hviler en forbannelse over meg eller noe.

hender jeg møter gutter når jeg er ute, men blir aldri noe mer liksom, ikke engang en date! Venninnene mine treffer alltid nye gutter, og har det skikkelig gøy!

Huff, hva kan jeg egentlig gjøre? Noen som har det likt meg? Føler meg HELT alene i verden, og totalt unormal! HJELP!

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er 24 år og har aldri vert i ett forhold, og jeg KLARER IKKE slutte å tenke på det! Vet man egentlig bør slappe av å slutte å stresse, men har prøvd mange ganger og det er dessverre helt umulig!

Er skikkelig lei meg pga dette, og det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor. Er absolutt ingenting galt med meg slik jeg ser det, så jeg skjønner ikke helt dette. nesten så jeg tror det hviler en forbannelse over meg eller noe.

hender jeg møter gutter når jeg er ute, men blir aldri noe mer liksom, ikke engang en date! Venninnene mine treffer alltid nye gutter, og har det skikkelig gøy!

Huff, hva kan jeg egentlig gjøre? Noen som har det likt meg? Føler meg HELT alene i verden, og totalt unormal! HJELP!

Kanskje du skal prøve å gå til en terapeut. Det kan være at kroppsspråket ditt utrsråler et eller annet feil som gjør at du sliter med å komme i kontakt med noen. Du er sikkert ikke så flink til å ta initiativ selv heller. Nettdating er jo også veldig populært for tiden. Kanskje det er lettere for deg å ta kontakt der?

[Pjukset]

Hvor er det du møter guttene hen da, er det i sammenheng med byturer? Det er ingenting galt med deg, det er ikke alltid like lett å møte noen man har kjemi med. Det aller viktigste er at du trives med deg selv og det du gjør, og har et avslappet forhold til det å møte noen. Det blir ganske synlig for den andre part når man er stresset.

Det finnes jo dating-tjenester som mange har godt hell med? Hvis ikke så tror jeg det er lurt å bare leve livet og gjøre det man ønsker, også dukker det opp når du minst aner det. Jeg vet det er klisje, men det er helt sant

[Gjest Gjest_enig_*]

Jeg er 24 år og har aldri vert i ett forhold, og jeg KLARER IKKE slutte å tenke på det! Vet man egentlig bør slappe av å slutte å stresse, men har prøvd mange ganger og det er dessverre helt umulig!

Er skikkelig lei meg pga dette, og det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor. Er absolutt ingenting galt med meg slik jeg ser det, så jeg skjønner ikke helt dette. nesten så jeg tror det hviler en forbannelse over meg eller noe.

hender jeg møter gutter når jeg er ute, men blir aldri noe mer liksom, ikke engang en date! Venninnene mine treffer alltid nye gutter, og har det skikkelig gøy!

Huff, hva kan jeg egentlig gjøre? Noen som har det likt meg? Føler meg HELT alene i verden, og totalt unormal! HJELP!

Jeg har det akkurat som deg ja, en begynner jo å lure på hva som er galt...Treffer gutter og har det kjempe gøy, men blir liksom aldri noe mer ut av det, merkelig det...har hendt at gutter har verdt interesserte da, men det er med noen jeg føler jeg ikke matcher med, finner ikke kjemien, og det er utrolig synd...men jeg skal ut på et de trafikklyspartyene å jakte litt i kveld da he he

[Gjest Gjest]

Jeg er 24 år og har aldri vert i ett forhold, og jeg KLARER IKKE slutte å tenke på det! Vet man egentlig bør slappe av å slutte å stresse, men har prøvd mange ganger og det er dessverre helt umulig!

Er skikkelig lei meg pga dette, og det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor. Er absolutt ingenting galt med meg slik jeg ser det, så jeg skjønner ikke helt dette. nesten så jeg tror det hviler en forbannelse over meg eller noe.

hender jeg møter gutter når jeg er ute, men blir aldri noe mer liksom, ikke engang en date! Venninnene mine treffer alltid nye gutter, og har det skikkelig gøy!

Huff, hva kan jeg egentlig gjøre? Noen som har det likt meg? Føler meg HELT alene i verden, og totalt unormal! HJELP!

Jeg er 25 år og har heller aldri vært i et seriøst forhold, jeg har også en venninne på samme alder som meg som har det samme "problemet" så du er absolutt ikke alene om det her! Jeg forstår heller ikke hvorfor det er sånn. Det er utrolig sjeldent at jeg møter en gutt som jeg virkelig liker, og når jeg først gjør det så går det alltid rett i dass. Det samme gjelder venninna mi og vi er begge attraktive jenter som har gode jobber og egne leilighter. Kanskje gutter blir litt skremt av jenter som er veldig selvstendige ? ikke vet jeg. Men jeg er i hvert fall dritt lei av å være singel! og føler med deg !

[Gjest Gjest]

du må gjerne slenge deg på om du har mulighet, ellerså er det jo et på lørdag også som vi kan dra på...så skal jeg nok finne en fyr og ordne en date til deg;)

[Gjest Gjest_enig_*]

du må gjerne slenge deg på om du har mulighet, ellerså er det jo et på lørdag også som vi kan dra på...så skal jeg nok finne en fyr og ordne en date til deg;)

dette er en fortsettelse fra det første innlegget mitt, pcn klikka skjønner du:)

[Gjest Gjest_kine_*]

dette er en fortsettelse fra det første innlegget mitt, pcn klikka skjønner du:)

Takk for det! bor i en mindre by, regner med det er i oslo! men kanskje jeg skulle prøvd noe slikt ja :D

[Gjest Gjest_kine_*]

Takk for mange fine svar!

Har faktisk søkt om psykolog, men fikk ikke plass. Nå skal jeg flytte fra stedet jeg bor om ikke så lenge, derfor er det dessverre litt vanskelig å få tak i nå. Men kanskje andre former for terai, f.eks alternativ terapi?

Skjønner ikkje helt hva som er galt med meg må jeg innrømme... Tror det er en blanding av at jeg er litt sjenert og litt desperat eller noe, vet faktisk ikke.... stressende at jeg ikke aner hva jeg gjør galt!

blir stort sett i by sammenheng jeg har anledning til å treffe gutter... ikke så mange på skolen eller jobb, ellers er det jo ikke så mange muligheter!

håper virkelig jeg treffer noen en dag, men må innrømme jeg ikke klarer se det for meg

[Gjest Stjernedryss]

Takk for mange fine svar!

Har faktisk søkt om psykolog, men fikk ikke plass. Nå skal jeg flytte fra stedet jeg bor om ikke så lenge, derfor er det dessverre litt vanskelig å få tak i nå. Men kanskje andre former for terai, f.eks alternativ terapi?

Skjønner ikkje helt hva som er galt med meg må jeg innrømme... Tror det er en blanding av at jeg er litt sjenert og litt desperat eller noe, vet faktisk ikke.... stressende at jeg ikke aner hva jeg gjør galt!

blir stort sett i by sammenheng jeg har anledning til å treffe gutter... ikke så mange på skolen eller jobb, ellers er det jo ikke så mange muligheter!

håper virkelig jeg treffer noen en dag, men må innrømme jeg ikke klarer se det for meg

Det finnes flere former for terapi, bare pass deg for useriøse aktører. Du er ikke student? For i så fall har jo høyskoler og universiteter gratis tilbud. Jeg oppsøkte hjelp fordi jeg har hatt problemer med å få venner. Har lært masse om meg selv og skjønner bedre hvorfor ting blir som det blir nå. Tror du det er noe som feiler deg ellers også, eller er det bare når det gjelder gutter du sliter? Kanskje hypnoterapi kan være noe for deg?

[Pjukset]

Det er mye hjelp å få, men det avhenger litt av hva du trenger hjelp til? Hvis det er noe spesiellt du skal bearbeide så ville jeg vel anbefalt at du får det bearbeidet og ikke "tryllet bort", enten psykolog/psykiater eller psykomotorisk behandling. Skal du flytte til et sted hvor det er bedre tilbud? Dessverre kan det være et mareritt med tanke på venteliste, med mindre man har selvmordstanker så kan man bare belage seg på å vente, vente og vente.

Men det finnes alternative behandlinger som kan hjelpe, litt avhengig av hva problemet er. Jeg fikk hypnose mot søvnproblemer en gang, og det var utrolig bra! Men man må på forhånd vite hva som er problemet samt årsaken til problemet før man får hypnosen. Man kan få hjelp til utrolig mye med hypnose, flyskrekk, spiseforstyrrelser, seperasjonsangst, you name it.

Hvis du finner en dyktig homeopat så kan dette også hjelpe, men det avhenger helt hva du trenger hjelp med? Alternativ behandling er dyrt, men hvis man får riktig hjelp så er det utrolig effektivt

[ty_pennington]

Hei! Jeg har nok litt det samme problemet. Er "bare" 22 ennå, men har altså ikke hatt kjæreste ennå. Har "nesten" hatt det, og i tillegg har jeg jo vært på noen få dater, men ikke noe mer enn det.

Vil ikke si at det er noe galt med meg (og det er det helt sikkert ikke med deg heller!). Var ganske sjenert, eller redd for å bli avvist før, men det har blitt bedre.

For gutta er det kanskje lettere å søke hjelp, vi kan jo melde oss på sånne sjekkekurs som arrangeres i ny og ne (man går ut på byen med coacher etc.). Dette er imidlertid veldig dyrt, og jeg tror det skal gå en stund før jeg tyr til det...

Men vil ikke du som er jente stort sett kunne gå bort til en fyr og slå av en prat? Han jatter garantert med, og hvis dere finner tonen er jo mye gjort Hadde jeg synes var hyggelig ihvertfall.

Vil ikke si at jeg er så kresen heller, men vil da helst ha en jente jeg matcher med. Er ikke så veldig interessert i one night stand, heller et forhold. Og da er kanskje ikke byen så bra uansett, ettersom jeg har forstått? Og så er det sånn at jeg fremdeles er litt forelsket i en jente som egentlig bare vil ha meg som venn..så er litt komplisert i hodet mitt for tiden.

Men lyset i tunnellen finnes sikkert! Både for deg og for meg.

Endret 12. februar 2009 av ty_pennington

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg slenger meg på i rekken av likesinnede! Skjønner utrolig godt hvordan du føler det - er skikkelig frustrerende at det aldri går! Jeg har imidlertid etter myyye tenking og irritasjon og ikke minst litt studering av venner som har draget i hytt og gevær (uten å være det man vil kalle typiske tynne billedskjønne osv), funnet ut at jeg mest sannsynlig utstråler en slags "ikke prøv deg på meg" holdning - blant annet fordi jeg liker best å sitte med vennene mine når jeg er ute, drikke og le og prate med de og er ikke av natur en som mingler rundt og finner på ting å si til alt og alle. Om det skulle komme gutter bort for å prate blir jeg veldig knytt, finner ikke på noe smart og si og benytter litt første mulighet til å komme meg vekk, evt la de andre venna mine ta seg av praten osv osv, du ser tegninga. Alt dette tiltross for at jeg ser på meg selv som forholdsvis utadvendt, åpen, sosial og har forsåvidt ikke noe problem med å få nye venner - men da som oftest jentevenner, og det er her jeg tror mye av problemet ligger...mye av mitt problem med å kommunisere med gutter tror jeg kommer av at jeg har en ubevisst prestasjonsangst ovenfor gutter, vil fremstå sånn og sånn og tenker litt for mye på at han kanskje liker meg hvis jeg sier det og det osv, og jeg vil ikke bli for "god venn" med en gutt fordi jeg begynner å tenke dumme tanker som at; han tror sikkert at jeg er interessert, eller tenk om han tror at jeg prøver meg, eller at vi har no på gang uten at jeg er interessert osv, og det ødelegger nok ganske mye både for øvelsen med å klare å kommunisere med gutter og i det hele tatt kunne oppdage/falle for/bli kjent med potensiale kjæresteemner og dater. Jeg er liksom veldig redd for å gå på en date uten å ha klare formeninger om at jeg vil ha denne fyren. og da kommer man jo ikke så langt!! Skal ikke være greit;)

Grunnen til at jeg har veldig lett for å få jentevenner og er "populær" sånn sett er nok fordi jeg er avslappa og tenker veldig lite over min egen oppførsel i forhold til disse og da funker det jo fett sant... Men med en gutt så kommer hele systemet med selvtillit og "jeg er da ikke bra nok for en gutt"-tankene inn i bildet og er redd for å skuffe dem som evt skulle fatte en liten interesse osv. Men her har det hjulpet meg littegrann å se litt på alle jentene rundt meg, "alle" klarer jo å fikse seg dater og kjærester og beilere og alt, uansett utseende,humor,personlighet,størrelse ja whatever, det er bare den utstrålingen og omgjengeligheten og åpenheten de har som tiltrekker seg mannfolk!

Og ikke minst er jeg nok redd for å bli skuffa. igjen og igjen. best å holde avstand da på en måte, distansere seg fra det hele.

Tror du du kan ha noen av de samme "grunnene"?

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme alder og opplever det samme som mange andre her... Kanskje vi egentlig er en stor gruppe, bare at vi ikke er så synlige? Tenk om situasjonen vår ikke er så unormal som vi tror? Det er lettere for par å vise at de par, men single kan jo ikke vise det på noen som helst måte. Vi har kanskje en tendens til å legge merke til par enn single på gaten.

[Gjest Gjest_kine_*]

Så absolutt, tror jeg kan slite med noe av det samme! men er jo vanskelig å forandre på det også.... må vel prøve å jobbe med oss selv der! Men kunne liksom tenkt meg å bare kunne slappe av og nyte livet, så skjer det av seg selv.... virker som alle andre kan det så hvorfor ikke jeg?

Bra det finnes flere i samme båt da... Av folk jeg kjenner er jeg i hvertfall den eneste ene

[Gjest strykebrett]

Et lite tips til dere som er på utkikk: kanskje dere kunne prøvd å ordne dere med et quizlag? Har 3 venninner som alle har møtt sine kjærester på quiz. Jeg tror det er fordi man så lett kommer i prat med de på naboborden når man retter hverandres svarark, og at man da alltid har en "unnskyldning" til å ta kontakt og noe å snakke om. Er jo somregel gratis å delta på de fleste plassene så det koster jo ikke noe å ta med seg noen venninner og prøve i alle fall.

Det ordner seg nok for deg snart, kanskje det blir bedre om du greier å ikke tenke så mye på det, fokusere på å gå ut og kose deg i stedet for?

[Gjest Gjest]

Han jeg er sammen med har aldri vært sammen med noen før (han var 29 da vi traff hverandre). Han har fortalt at i en periode før vi møttes bestemte han seg for å ikke tenke så mye på det med damer og sånt og gi faen, rett og slett. Bare gå ut for å ha det gøy med vennene sine. Det, samt at han gikk ned noen kilo og fikk litt bedre selvtillit, gjorde at jentene begynte å surre rundt ham. ;-) Og han er verdens beste kjæreste! Men ikke så lett å komme inn på de første par-tre gangene man treffer ham...

Få deg noen venner av motsatt kjønn, de kan lære deg mye om gutter. :-) Om ikke i virkeligheten, kan du jo bli kjent med dem på nettet..?

[crystal]

Jeg har det akkurat sånn som dere.. Og det er utrolig deprimerende:( Jeg er ganske høy, og har på en måte litt komplekser for dette, derfor vil jeg gjerne ha en gutt som er høyere.. Kanskje greia er å være litt mindre kresen..?

I tillegg er jo problemet, hvor i all verden skal man egentlig møte hyggelige gutter? Jeg blir kvalm av måten mange gutter oppfører seg på ute på byen i fylla, og det blir derfor lite flørting.. I klassen er det mest jenter, og jeg er ikke interessert i noen av gutta på jobben.. Har prøvd nettdating en stund, og møtt et par gutter derfra, men har egentlig bare blitt mer skeptisk til dette etter å ha prøvd det. Både fordi folk har det med å utgi seg for noe helt annet enn det de er, og fordi jeg merker at folk rundt meg har ganske dømmende holdninger til det å møte noen på internett.

Blir egentlig ganske nedfor av det hele. I kveld valgte jeg å bli hjemme for å slappe av, da jeg skal jobbe utrolig tidlig i morgen, men jeg skulle gjerne hatt noen å slappe av i sofaen sammen med. Bor helt alene og det er ganske ensomt de gangene man faktisk ikke orker å ha besøk eller dra og møte folk.

Tror det er mange i denne situasjonen, etter at jeg begynte å lese denne tråden tenkte jeg litt på jentene jeg kjenner, og fant ut at det egentlig er ganske mange som har det på samme måten. Er det noen som har erfaringer med å ha vært i denne situasjonen, og så klart å møte noen etter en stund?

[Riskrem]

Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Jeg hadde en kjæreste i nesten 5 år, men har nå vært singel i litt over ett år. Kjæresten jeg hadde er den eneste jeg har hatt (jeg er 24 nå) og det var helt tilfeldig at jeg traff han. Hadde det ikke vært for han hadde jeg sikkert aldri fått meg en kjæreste

Synes også det er kjempevanskelig å bli kjent med nye gutter/menn. Føler meg litt smådesperat, og fordi jeg har vært singel ganske lenge stresser jeg enda mer med det. Det blir som en ond sirkel!

[Gjest Gjest_kine_*]

Godt å høre d finnes flere, eller ikke sånn da... men trodde seriøst jeg var den eneste! Ja, lurer også på om det finnes flere som har truffet noen etterhvert? Og hvor?

Er vanskelig å finne en balanse mellom det å være avslappet og ta det som det kommer, og å ta saken i egne hender!

er vel bare å holde håpet oppe, selv om jeg blir veldig deprimert av dette! klarer ikke slutte tenke på det