Holde sammen for barna?

[Gjest Gjest_Line_*]

Hvor mye gjør man for å holde sammen for barna sin skyld?

Min xkjæreste gikk tilbake til sin kone pga barna, hun tokk imot han med åpne armer......

Hvor langt er man villig til å gå pga barna?

( vi hadde et forhold bak hennes rygg, dette vet hun, han har kommet og gått for 3 gang nå, og stopper ikke å holde kontakt med meg)

[Gjest Hilde K S]

Det er jo sikkert ikke bare på grunn av barna han går tilbake til henne, da...

Dersom jeg hadde vært deg, hadde jeg gitt blaffen i denne mannen og funnet meg noen som var verdt å satse på og ikke en som fortsatt elsket ekskonen sin.

Og, ja. Jeg ville ha rådet konen hans til det samme; finne seg en som var verdt å samle på.

[Gjest Hilde K S]

Og _om_ han går tilbake til henne på grunn av barna, så må du nesten bestemme deg for om du er vilig til å ha et sånt forhold. Om det er slik at han går fra deg og tilbake til henne på grunn av barna, gir svaret seg selv; man gir mye for barna.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Jeg og eksen ble sammen igjen etter ett år separert. Han hadde hatt en annen mens det var slutt mellom oss. Det at vi hadde barn sammen var nok en medvirkende årsak. For å si det sånn: Det er jo pga barna at man fortsetter å ha kontakt etter at det blir slutt. Sånn sett så så vi jo hverandre ukentlig pga barna.

Man har automatisk noe felles pga av barna. Og alt det praktiske i hverdagen blir jo lettere når man blir sammen igjen.

Men det var selvfølgelig ikke bare det. For meg og eksen var det sånn at vi ble sittende å prate litt en søndag etter at han hadde levert ungene hos meg igjen.

Ungene hadde lagt seg og plutselig satt vi litt tett sammen og så havnet vi til sengs. Man går ikke til sengs med noen bare fordi man har barn sammen – det gjør man fordi man har lyst på sex med vedkommende. Og man får ikke et forhold til å fungerer bare fordi man har barn sammen.

Vi er fortsatt sammen i dag, 6 år etterpå. Jeg må jo fortelle at jeg/vi fikk en del telefonhenvendelser fra hun som han hadde vært sammen med det året vi var fra hverandre. Hun var sjalu og ville ha ham tilbake og kom med den at han var nok bare gått tilbake til meg pga barna så jeg skulle ikke føle meg for trygg. Men jeg kunne være trygg fordi vi fant tilbake til hverandre på alle plan!

[Gjest Gjest]

Og _om_ han går tilbake til henne på grunn av barna, så må du nesten bestemme deg for om du er vilig til å ha et sånt forhold. Om det er slik at han går fra deg og tilbake til henne på grunn av barna, gir svaret seg selv; man gir mye for barna.

Du har rett i det.

Men ts må huske på at han lever i et forhold med moren til barna også.

De deler sikkert seng og de er ikke bare mor og far døgnet rundt!

Man kan kanskje gå tilbake pga barna - men man blir fordi man klarer å få et godt forhold igjen.

[Gjest Gjest]

Det er som regel ikke det at foreldrene fytter fra hverandre som skader barne, men en turbulent skilsmisse og foreldre som krangler og ikke klarer å sammarbeide! Tenk på det:)

[Gjest skog stjerne]

siterer Ts litt nedlatende"hun tok ham imot med åpne armer"

Etter å lest flere innlegg som tredjepart har lagt inn på kg ser jeg at mange "elskerinner" mener at "kona" burde "slippe" ham løs og ser ned på kona fordi hun tar ham tilbake. Ganske betenkt ettersom enkelte hvis man snur på flisa "klamrer seg fast i håpet om at han skal velge dem i det lange løp..... og de som har tapt fremdeles ønsker ham velkommen tilbake selv.

Kvitt deg med den slasken snarest "kone" så jeg kan overta ham. Han er kjip mot deg og vil behandle meg såååååå mye bedre. Du er dum du "kone" som ikke ser hans behov og sanne jeg mens jeg kjenner ham og gir ham alt hans hjerte begjærer. Dette tyder på en litt underlig dobbelmoral. For det pluttselig så tydelig at den kjipe mannen har en del positive sider som alikevel er verd å kjempe for. Men den retten til å kjempe har da pluttselig bare elskerinnen opparbeidet fordi?

[Gjest Gjest]

Hvor mye gjør man for å holde sammen for barna sin skyld?

Min xkjæreste gikk tilbake til sin kone pga barna, hun tokk imot han med åpne armer......

Hvor langt er man villig til å gå pga barna?

( vi hadde et forhold bak hennes rygg, dette vet hun, han har kommet og gått for 3 gang nå, og stopper ikke å holde kontakt med meg)

Hjelp, jeg har det likedant, tror jeg, vel nesten.

De hadde vært skilt i mange mange år, og vi vært sammen i 1 år,

og nå plutselig er hun tilbake!!!

De er ikke blitt sammen igjen enda da, men jeg føler meg veldig truet av de stadige besøkene hennes for "barnas skyld" !!!

Hvis hun gjør dette for barnas skyld, burde hun ha gjort det for lengst.

Det som bekymrer meg mest er at HAN ikke har noe i mot hennes besøk,

det er derimot JEG som føler at jeg må vike unna!!!

Helt absurd og fryktelig vondt!

[Gjest Urolig]

Jeg og eksen ble sammen igjen etter ett år separert. Han hadde hatt en annen mens det var slutt mellom oss. Det at vi hadde barn sammen var nok en medvirkende årsak. For å si det sånn: Det er jo pga barna at man fortsetter å ha kontakt etter at det blir slutt. Sånn sett så så vi jo hverandre ukentlig pga barna.

Man har automatisk noe felles pga av barna. Og alt det praktiske i hverdagen blir jo lettere når man blir sammen igjen.

Men det var selvfølgelig ikke bare det. For meg og eksen var det sånn at vi ble sittende å prate litt en søndag etter at han hadde levert ungene hos meg igjen.

Ungene hadde lagt seg og plutselig satt vi litt tett sammen og så havnet vi til sengs. Man går ikke til sengs med noen bare fordi man har barn sammen – det gjør man fordi man har lyst på sex med vedkommende. Og man får ikke et forhold til å fungerer bare fordi man har barn sammen.

Vi er fortsatt sammen i dag, 6 år etterpå. Jeg må jo fortelle at jeg/vi fikk en del telefonhenvendelser fra hun som han hadde vært sammen med det året vi var fra hverandre. Hun var sjalu og ville ha ham tilbake og kom med den at han var nok bare gått tilbake til meg pga barna så jeg skulle ikke føle meg for trygg. Men jeg kunne være trygg fordi vi fant tilbake til hverandre på alle plan!

Interessant. Jeg er som HUN ANDRE som har vært sammen men en mann i 1 år som har vært skilt i mange mange år. Nå i det siste har han begynt å omgås X-kona veldig ofte, men han vil fortsatt treffe meg og være kjæreste med meg.

Men jeg føler meg veldig truet, siden det alltid er JEG som må vike unna, dvs avtaler og besøk avgjøres til hennes beste først, deretter får jeg den tiden som blir igjen. Rettferdig? Nei! Jeg burde nok ane uro og gå min vei nå, for noe vil sannsynligvis skje mellom dem snart, siden han er så "vennlig" mot henne.

Eller hva tror du, som er "på den andre siden", burde jeg ane uro?

Jeg har prøvd å snakke med ham, men han bare viftet det bort med at jeg hadde ingenting å frykte.

[Reveal]

Kanskje litt skarp her nå. Men jeg ville i allefall ikke trodd at det var på grunn av barna han gikk inn og ut av forholdet med mor. Er han så glad i barna- så ville han ikke såret de med å gå gang på gang...

Hadde det bare skjedd en gang- så ville jeg kunnet tro det- men du skriver 3 ganger! Det vil jeg påstå er ganske brutalt mot barna.