tvetydig svigermog

[Gjest gninnot]

Jeg er i den uheldige situasjonen å ha funnet meg en kjæreste som fortsatt bor hjemme hos mora si. Det første året gikk alt helt fint, jeg ble boende mer og mer hos han og slik har det bare fortsatt. Mora hans og jeg har vært perlevenner. Helt til for noen få måneder siden. Hun fikk seg kjæreste langt unna og begynte å prate om å flytte til han, og da skulle vi få gjøre leiligheten til vår egen. Vi ble selvfølgelig glade for dette, både for hennes skyld og vår egen. Hu sa at jeg kunne få inn mer mine egne ting og bytte ut noe hvis jeg ville det, men ingenting skulle kastes. Vi pratet også hyggelig om hva jeg ønsket å bytte ut og jeg trodde alt bare var greit for vi var begge fornøyde.

Helt siden jeg "flytta" gradvis inn har jeg hjulpet til med oppvask, rydding, klesvask osv. Hu har vært takknemlig for dette hele veien, og husker en gang jeg skulle vaske klær at jeg kom over noe av undertøyet hennes og ble litt usikker i forhold til om jeg skulle vaske det, derfor spurte jeg henne og hu sa at det skulle jo bare mangle, jeg bodde jo hos dem nå. Ut fra dette ble jeg derfor sjokkert over reaksjonen hennes da jeg en gang etter at hun hadde flyttet til kjæresten (mesteparten av tingene hennes er fremdeles her i leiligheten) brettet sammen sengetøyet inni et skap (det så bomba ut der før, var umulig å finne noe), og hun reagerte med å bli sur på grunn av at dette ble for privat (nei, var ingen dildoer eller private gjenstander her inne tidligere). Hun hadde utallige ganger før bedt meg om å gå inn i skapet og finne fram sengetøy uten at det var noe problem at jeg var inne i skapet. Og nå sa hu at jeg ikke hadde noe inni skapene hennes å gjøre (hadde forstått mer om de hadde vært plassert inne på soverommet hennes, men står i en åpen gang). Hadde også hatt mer forståelse om hun hadde vært litt husmortype av natur også slik at hun ville gjøre sånt selv og var redd for hva andre ville tro, men slik er hun altså ikke. Hadde selvfølgelig hørt med kjæresten min først om han trodde det ville være greit også, noe han trodde det ville være. Han skrøt av meg etterpå og sa at det aldri hadde vært så ryddig i det skapet før og at det nå faktisk var mulig å finne noe.

Jeg tok imidlertid lærdom av denne hendelsen og bestemte meg for at det nå skulle være slutt på alt ekstraarbeid. Dermed gikk jeg over til å kun vaske egne + kjæresten klær i tillegg til å vaske opp og tørke av kjøkkenbenken etter å ha laget mat osv.

Som nevnt pratet hun om hvordan det skulle bli vårt eget preg på leiligheten til tross for at den fremdeles skulle være hennes, og at hun skulle komme hjem til den av og til. En dag før hun flytta nevnte jeg i forbifarta helt tilfeldig til kjæresten min, mens hu var i samme rom, at jeg ville ha trefjæler i stedet for plastfjæler. Og da kom rabalderet, jeg skulle ikke få bytte ut en eneste ting her. Både kjæresten min og jeg sto paffe tilbake og så på hverandre. Da var det ikke snakk om at vi skulle gjøre dette til vårt eget lenger. Av dette ble jeg enda mer bestemt på å følge den nye begrensede husarbeidsplanen min her.

Hun er hjemme igjen her for en uke nå og klagde senest i dag på at golv ikke var vaska og støv ikke var tørka, og dette mente hun nå skulle være min oppgave. Skal også nevnes at jeg ikke nå primært bor i leiligheten da jeg studerer et annet sted og har en hybel jeg bor i der, er dermed bare i denne leiligheten i helgene. Dette svarte jeg høflig tilbake til henne og sa at hun heller fikk prate med sin egen sønn om vasking av leiligheten hvis hun ikke var fornøyd da jeg faktisk har mitt eget sted å holde styr på ved siden av full skole, jobb, depresjoner og det lille jeg har av sosialt liv.

Svigermora mi er ei mildt sagt sta dame som alltid får det som hu vil og aldri kan klare å innrømme at hun tar feil. Jeg mener selv at jeg ikke alltid har rett, men har av min egen mor også blitt tipset til å ikke gjøre noe mer husarbeid i leiligheten enn det jeg må. Nå går jeg rundt med en klump i magen, ikke har jeg ønsket å bli uvenn med henne og ikke synes jeg at jeg har gjort så mye galt heller, men er fullt klar over at det sannsynligvis finnes flere syn på det. Hva skal jeg gjøre for å bevare husfreden? Jeg vil ikke bare bøye meg i støvet for henne, men ønsker faktisk å vise at hun faktisk ikke kan kreve hva som helst av meg bare fordi det passer henne.

Nå tenker mange sikkert på hvor kjæresten min er oppi alt dette. Han står bak meg og støtter meg fullt og helt, men da han er fullt opptatt med et stort prosjekt på jobben som ikke kan vente kan han ikke være der fullt for meg nå. Jeg trenger litt støtte, men mest av alt også tips og råd til hva jeg kan gjøre framover. Skal være i leiligheten fram til mandag og det skal hun også men vet ikke hvor mye jeg orker å være rundt henne. Føler hun har bygd opp forventningene mine til å få et sted som kan bli litt mitt eget (siden foreldrene mine skilte seg for noen år siden har jeg ikke følt at jeg har hatt noe hjem og her fikk jeg endelig sjanen, noe jeg også fortalte henne), og så har hun bare brutt ned alt det hun har bygd opp uten å tenke over konsekvensene, og nå skal jeg plutselig ta ansvar for hjemmet hun har "tatt fra meg". Har vurdert å rett og slett bo på hybelen de gangene hun er hjemme, men da helgejobben min er i nærheten av leiligheten og langt vekk fra hybelen blir dette også vanskelig. Trenger sterkt noen råd og tips!

Beklager at dette ble så langt, men takk til dem som leser gjennom alt:)

Endret 12. februar 2009 av gninnot

[Gjest Hilde K S]

Flytte ut av leiligheten.

[Gjest gninnot]

Flytte ut av leiligheten.

Jeg skulle gjerne flyttet ut av leiligheten, men hverken kjæresten min eller jeg har råd til noe eget. Har jo allerede en å betale på. Dessuten skal kjæresten min i militæret om bare noen få mnd.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle gjerne flyttet ut av leiligheten, men hverken kjæresten min eller jeg har råd til noe eget. Har jo allerede en å betale på. Dessuten skal kjæresten min i militæret om bare noen få mnd.

Men om du har egen hybel, hvorfor bor du ikke bare der da? Du trenger jo ikke bo hjemme hos kjæresten når du har eget sted å bo selv? Om det er slik at kjæresten bor i en annen by, og du reiser dit i helgene, så kan du jo la være, og så kan han reise til deg i stedet.

Det kan jo hende at svigermor nå begynner å føle seg litt invadert. At det var greit i begynnelsen, men nå går det henne litt på nervene å ha enda et menneske i leiligheten sin hele tiden.

[Gjest gninnot]

Men om du har egen hybel, hvorfor bor du ikke bare der da? Du trenger jo ikke bo hjemme hos kjæresten når du har eget sted å bo selv? Om det er slik at kjæresten bor i en annen by, og du reiser dit i helgene, så kan du jo la være, og så kan han reise til deg i stedet.

Det kan jo hende at svigermor nå begynner å føle seg litt invadert. At det var greit i begynnelsen, men nå går det henne litt på nervene å ha enda et menneske i leiligheten sin hele tiden.

Har som nevnt en jobb i den byen der kjæresten min bor, og denne jobben er hver helg. Er avhengig av disse pengene og vanskelig å få jobb i den andre byen da dette er en ren studentby.

[Gjest Gjest]

Har som nevnt en jobb i den byen der kjæresten min bor, og denne jobben er hver helg. Er avhengig av disse pengene og vanskelig å få jobb i den andre byen da dette er en ren studentby.

Betaler du noe for å bo der? Du kan jo ikke bruke svigermors leilighet som gratis hybel i helgene. Da skjønner jeg at hun gjerne går litt lei. Da bør du ihvertfall bidra MYE med husarbeid, og ikke bare vaske dine egne klær.

Hva skjer når kjæresten begynner i militæret da? Forventer du at du skal bo alene hos svigermor i helgene?

Jeg synes du bør flytte ut. Svigermor er tydeligvis begynt å bli litt lei av å ha en ekstra person i huset hver helg. Og det skjønner jeg igrunnen. Få deg en jobb et annet sted, eller finn deg et annet sted å bo når du jobber. Eller tilby deg å betale husleie til svigermor, få en avtale på hvordan reglene skal være for hvordan det er når du bor der.

[Gjest gninnot]

Betaler du noe for å bo der? Du kan jo ikke bruke svigermors leilighet som gratis hybel i helgene. Da skjønner jeg at hun gjerne går litt lei. Da bør du ihvertfall bidra MYE med husarbeid, og ikke bare vaske dine egne klær.

Hva skjer når kjæresten begynner i militæret da? Forventer du at du skal bo alene hos svigermor i helgene?

Jeg synes du bør flytte ut. Svigermor er tydeligvis begynt å bli litt lei av å ha en ekstra person i huset hver helg. Og det skjønner jeg igrunnen. Få deg en jobb et annet sted, eller finn deg et annet sted å bo når du jobber. Eller tilby deg å betale husleie til svigermor, få en avtale på hvordan reglene skal være for hvordan det er når du bor der.

Har tilbydd meg å betale husleie, noe som ikke var aktuelt. Hun er ikke her alle helgene selv pga at hun egentlig har flyttet til han nye kjæresten. Jeg er ikke en person som gjør så mye ut av meg når jeg er et sted, noe hun selv har sagt, så hun legger ikke merke til om jeg er her eller ikke. Betaler dessuten mat for meg, og kjæresten min som betaler strømregninga. Trodde også at hun ville forvente at jeg betalte litt for meg, men ble forsikret om at det ikke var nødvendig bare en kort stund før det begynte å skjære seg mellom oss.

[Gjest Gjest]

HENNES hjem. Flytt ut. Eller finn deg i det til hun kaster deg ut.

[Gjest Gjest]

Jeg er i den uheldige situasjonen å ha funnet meg en kjæreste som fortsatt bor hjemme hos mora si. Det første året gikk alt helt fint, jeg ble boende mer og mer hos han og slik har det bare fortsatt. Mora hans og jeg har vært perlevenner. Helt til for noen få måneder siden. Hun fikk seg kjæreste langt unna og begynte å prate om å flytte til han, og da skulle vi få gjøre leiligheten til vår egen. Vi ble selvfølgelig glade for dette, både for hennes skyld og vår egen. Hu sa at jeg kunne få inn mer mine egne ting og bytte ut noe hvis jeg ville det, men ingenting skulle kastes. Vi pratet også hyggelig om hva jeg ønsket å bytte ut og jeg trodde alt bare var greit for vi var begge fornøyde.

Helt siden jeg "flytta" gradvis inn har jeg hjulpet til med oppvask, rydding, klesvask osv. Hu har vært takknemlig for dette hele veien, og husker en gang jeg skulle vaske klær at jeg kom over noe av undertøyet hennes og ble litt usikker i forhold til om jeg skulle vaske det, derfor spurte jeg henne og hu sa at det skulle jo bare mangle, jeg bodde jo hos dem nå. Ut fra dette ble jeg derfor sjokkert over reaksjonen hennes da jeg en gang etter at hun hadde flyttet til kjæresten (mesteparten av tingene hennes er fremdeles her i leiligheten) brettet sammen sengetøyet inni et skap (det så bomba ut der før, var umulig å finne noe), og hun reagerte med å bli sur på grunn av at dette ble for privat (nei, var ingen dildoer eller private gjenstander her inne tidligere). Hun hadde utallige ganger før bedt meg om å gå inn i skapet og finne fram sengetøy uten at det var noe problem at jeg var inne i skapet. Og nå sa hu at jeg ikke hadde noe inni skapene hennes å gjøre (hadde forstått mer om de hadde vært plassert inne på soverommet hennes, men står i en åpen gang). Hadde også hatt mer forståelse om hun hadde vært litt husmortype av natur også slik at hun ville gjøre sånt selv og var redd for hva andre ville tro, men slik er hun altså ikke. Hadde selvfølgelig hørt med kjæresten min først om han trodde det ville være greit også, noe han trodde det ville være. Han skrøt av meg etterpå og sa at det aldri hadde vært så ryddig i det skapet før og at det nå faktisk var mulig å finne noe.

Jeg tok imidlertid lærdom av denne hendelsen og bestemte meg for at det nå skulle være slutt på alt ekstraarbeid. Dermed gikk jeg over til å kun vaske egne + kjæresten klær i tillegg til å vaske opp og tørke av kjøkkenbenken etter å ha laget mat osv.

Som nevnt pratet hun om hvordan det skulle bli vårt eget preg på leiligheten til tross for at den fremdeles skulle være hennes, og at hun skulle komme hjem til den av og til. En dag før hun flytta nevnte jeg i forbifarta helt tilfeldig til kjæresten min, mens hu var i samme rom, at jeg ville ha trefjæler i stedet for plastfjæler. Og da kom rabalderet, jeg skulle ikke få bytte ut en eneste ting her. Både kjæresten min og jeg sto paffe tilbake og så på hverandre. Da var det ikke snakk om at vi skulle gjøre dette til vårt eget lenger. Av dette ble jeg enda mer bestemt på å følge den nye begrensede husarbeidsplanen min her.

Hun er hjemme igjen her for en uke nå og klagde senest i dag på at golv ikke var vaska og støv ikke var tørka, og dette mente hun nå skulle være min oppgave. Skal også nevnes at jeg ikke nå primært bor i leiligheten da jeg studerer et annet sted og har en hybel jeg bor i der, er dermed bare i denne leiligheten i helgene. Dette svarte jeg høflig tilbake til henne og sa at hun heller fikk prate med sin egen sønn om vasking av leiligheten hvis hun ikke var fornøyd da jeg faktisk har mitt eget sted å holde styr på ved siden av full skole, jobb, depresjoner og det lille jeg har av sosialt liv.

Svigermora mi er ei mildt sagt sta dame som alltid får det som hu vil og aldri kan klare å innrømme at hun tar feil. Jeg mener selv at jeg ikke alltid har rett, men har av min egen mor også blitt tipset til å ikke gjøre noe mer husarbeid i leiligheten enn det jeg må. Nå går jeg rundt med en klump i magen, ikke har jeg ønsket å bli uvenn med henne og ikke synes jeg at jeg har gjort så mye galt heller, men er fullt klar over at det sannsynligvis finnes flere syn på det. Hva skal jeg gjøre for å bevare husfreden? Jeg vil ikke bare bøye meg i støvet for henne, men ønsker faktisk å vise at hun faktisk ikke kan kreve hva som helst av meg bare fordi det passer henne.

Nå tenker mange sikkert på hvor kjæresten min er oppi alt dette. Han står bak meg og støtter meg fullt og helt, men da han er fullt opptatt med et stort prosjekt på jobben som ikke kan vente kan han ikke være der fullt for meg nå. Jeg trenger litt støtte, men mest av alt også tips og råd til hva jeg kan gjøre framover. Skal være i leiligheten fram til mandag og det skal hun også men vet ikke hvor mye jeg orker å være rundt henne. Føler hun har bygd opp forventningene mine til å få et sted som kan bli litt mitt eget (siden foreldrene mine skilte seg for noen år siden har jeg ikke følt at jeg har hatt noe hjem og her fikk jeg endelig sjanen, noe jeg også fortalte henne), og så har hun bare brutt ned alt det hun har bygd opp uten å tenke over konsekvensene, og nå skal jeg plutselig ta ansvar for hjemmet hun har "tatt fra meg". Har vurdert å rett og slett bo på hybelen de gangene hun er hjemme, men da helgejobben min er i nærheten av leiligheten og langt vekk fra hybelen blir dette også vanskelig. Trenger sterkt noen råd og tips!

Beklager at dette ble så langt, men takk til dem som leser gjennom alt:)

Begge har vel gode intensjoner om at dette skulle bli bra. Bare det at å ta over en leilighet etter mora skremmer meg. Si at dere gjorde om leiligheten til deres, og det ble slutt mellom henne og kjæresten. Skulle da leiligheten omgjøres? Du sier du er der bre i helgene,men du vet hvordan du vil ha det i leiligheten, bla bytte ut fjøler til plast.

Hvor lenge hadde dere tenkt å bo sånn? Kan tenkres at damen er trøtt over å ha folk i leiligheten hele tiden, selv om hun i utg.punktet var happy for ordningen. Bare at du skriver om dette, så skurrer det i hodet mitt.

Kjærestepar vil da ikke bo med mor. En mor vil heller ikke det.

Du begynte å lage gnisninger selv med å kun vaske deres klær,tørke over benken etter malaging. Der startet du krigen.

Selvfølgelig skal leiligheten vaskes da hun ikke er der. Du er der bare i helgene, men det blir jo noe etter deg også da.

Jeg syns sønnen skal fnne seg et eget bo, med eller uten deg. Slik kan dere beholde et godt forhold til mora.

Har aldri hørt om voksne folk som bor på en slik måte.

[kaprifolen]

Militære mottar støtte til å betale leie/avdrag på bosted. Men da må de ha bodd der mer enn så og så lenge. Ta kontakt med forsvaret via f.eks www.mil.no og undersøk om dere kan komme under den paragrafen.

Da kan dere i tilfelle skaffe deres eget sted før han starter i tjenesten, uten å måtte ta hensyn til at han mister full lønn som tjenestepliktig.

[Hilde Christina]

Hva med å ta en ordentlig prat med svigemor isteden for å lage små "aksjoner" hvor du kutter husarbeid etc for å se an reaksjonen?

Det ville ihvertfall jeg gjort, lite kan løses uten å faktisk prate sammen.

[Glitnir]

Jeg skjønner svigermoren din godt. Hun tenkte kanskje i begynnelsen at det var greit med folk i leiligheten, hyggelig at sønnen fikk seg en snill kjæreste etc. Likevel så er dette hennes leilighet (selv om hun for det meste bor hos kjæresten), dere betaler jo ikke leie engang! Og synes det er merkelig å skulle gjøre om leiligheten til dere egen i en slik situasjon (selv om hun en gang har sagt det). Hva om det blir slutt mellom henne og kjæresten?

Nei, skaff dere et eget sted å bo. Kjæresten din får flytte til deg, eller dere får finne et nytt sted sammen. Et voksent par bør ikke bo sammen med den enes mor på denne måten.

[Gjest Gjest]

Flytt til noe eget til dere begge to.

Er en ikke så store krav til beboelses sted kan en få noe som har en overlevelig pris.

Fek. en liten hybel. Er plassen liten så er det nå en start så kan en kjøpe\leie noe større når en har bedre råd.

Vi startet på en hybel på 30 kvadrat. Et rom som var stue og kjøkken. Og et lite rom hvor det akkurat var plass til en dobbeltseng. Utedo var det faktisk også he he...

Møbler var kun 1 dobbeltseng, et bord og en sofa. En gammel hybelkomfyr (2 plater og en bitterliten stekovn plass til 1 brød) og en kjøkkenbenk som var kun en benkeplate med et lite skap over.

Selvfølgelig var alle møbler og utstyr kjøpt godt brukt. Ikke mye luksus.

Høres kanskje ut som det er 100 år siden.

Men det var faktisk på starten av 90 tallet. Det var det vi hadde råd til dengang.

Vi gikk fra det til en større hybel, så en liten blokkleilighet til rekkehus...I dag har vi en stor enebolig, biler og alt som som hører med. Det meste er nytt nå. Men vi startet HELT på bunnen og jobbet oss oppover.

Kunne aldri i verden klart å bodd hverken hos mine eller svigerfamiliens hus.

Vi har et godt forhold i dag.. men jeg tviler sterkt på at det har gått særlig bra å bo i samme hus over lengre tid med noen av dem.

(He he.. får ofte nok etter en helg eller ei ferieuke under samme tak. pga vi har forskjellige syn på hvordan ting skal være, rutiner og hva hvem skal gjøre ets.)