Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2009 #1 Skrevet 12. februar 2009 Hei! Jeg har en svigermor på 70+. Hun bor i kjellerleiligheten hos oss, eller det vil si at vi bor i min manns barndomshjem, og siden vi har barn bor vi oppe og hun nede. Vi er glade for at hun ville bo nede så vi kunne bo oppe bare sånn at det er sagt. Problemet er at hun er veldig svak fysisk, greier snart ikke å gå selv. Hun er sterkt benskjør og har fått rullator som hun kan bruke. jeg strevde med å få fatt i denne for henne og hun var enig i at dette ville hun ha, men nå når hun har fått den vil hun ikke bruke den. Hun maser om hva som plager henne til en hver tid, men når jeg eller min mann, hennes sønn, sier at hun må få hjelp av helsepersonell blir hun fryktelig sint og snakker det vekk. Vi er ganske fortvilet siden vi ser at hun blir svakere for hver dag som går. Jeg vet at mange vil si at vi ikke kan tvinge henne til å ta imot hjelp og det er jo riktig det. Men det store problemet er at hun maser veldig på meg og jeg vet at hun helst hadde sett at jeg smurte skivene hennes, hjalp henne av med klærne om kvelden og på med nattøy, hun ligger fortiden i klærne hun bruker om dagen. Hun vil også gjerne at jeg skal vaske opp og vaske klær++++. Men det er litt vanskelig å skulle få alt til å gå. Jeg studerer, vi har et barn som går i barnehage, vi har ingen slektinger ellers som kan hjelpe. Min slekt bor langt vekke. Hva ville dere gjort?
Piper Skrevet 12. februar 2009 #2 Skrevet 12. februar 2009 Jeg ville søkt om hjelp til henne, for hun klarer tydeligvis ikke å forstå sitt eget beste. Og da må dere sørge for at hun får den hjelpen hun behøver, for dere hjelper ikke henne med å slite dere fullstendig ut.
golda Skrevet 12. februar 2009 #3 Skrevet 12. februar 2009 Gjør det du mener er best for din svigermor. Skaff hjelp. Hun høres litt trassig ut. ;-)
sixx Skrevet 12. februar 2009 #4 Skrevet 12. februar 2009 Hun høres litt trassig ut. ;-) Eller utrygg/usikker i forhold til andre som det også kan sies. ******* Ts: Kan det være en ide å kontakte kommunen og be om et møte med dem alene og legge frem saken? De har helt sikkert håndtert lignende tilfeller før, og vet kanskje en god måte å løse dette på.
Gjest gjest ts Skrevet 12. februar 2009 #5 Skrevet 12. februar 2009 Takker fo raske svar . Jeg har vurdert det å søke hjelp til henne. Alt av helsepersonell sier at hun forstår selv hva som er best for henne, og at hun er fullstendig oppegående. Men jeg mener det motsatte, hun trenger hjelp til å forstå. Jeg tro det at hun ikke vil ha hjelp er fordi hun har angst for at andre skal se at hun er så dårlig som hun er. Jeg tror hun sliter med angst for mye. Men jeg synes jo det er ganske ille at hun ligger med klærne på og at hun ikke skifter undertøy mer enn en dag i uken, når hjemmesykepleien hjelper henne med dusjing.
sixx Skrevet 12. februar 2009 #6 Skrevet 12. februar 2009 (endret) Takker fo raske svar . Jeg har vurdert det å søke hjelp til henne. Alt av helsepersonell sier at hun forstår selv hva som er best for henne, og at hun er fullstendig oppegående. Men jeg mener det motsatte, hun trenger hjelp til å forstå. Jeg tro det at hun ikke vil ha hjelp er fordi hun har angst for at andre skal se at hun er så dårlig som hun er. Jeg tror hun sliter med angst for mye. Men jeg synes jo det er ganske ille at hun ligger med klærne på og at hun ikke skifter undertøy mer enn en dag i uken, når hjemmesykepleien hjelper henne med dusjing. Hun kan virke redd, og derfor er det så viktig å trå varsomt. Det tror jeg det finnes fagfolk i kommunen som kan hjelpe dere med. Uten å kjenne situasjonen, vil jeg kanskje anta at hun er redd for å måtte flytte til en trygdebolig e.l. Det også er ukjent for henne. Ikke slit deg ut ts, be om hjelp og ta i mot hjelp, men ikke tving svigermoren din til noe hun ikke selv forstår. For din egen skyld synes jeg du bør sette i gang omgående. Du har utvist stor forståelse og hjulpet henne mye. Jeg vil f.eks. tro at et besøk med en fra hjemmetjenesten sammen med deg kan løse opp i mye av usikkerheten. Da vil hun kunne bli kjent med den som skal hjelpe henne, og utvikle en trygghet i forhold til det. Til å begynne med kan kanskje både du og en fra hjemmetjenesten være til stede, så kan du trekke deg mer og mer tilbake ettersom de to utvikler et forhold til hverandre. (Vær så snill og ikke "rush" eldre mennesker, det kan få store og stygge konsekvenser). Edit: Sorry, ser nå av ditt siste innlegg at hun har hjelp fra hjemmesykepleier. Kan hun da få mer hjelp, sånn at du får den avlastningen som du trenger (og bør ha krav på)? Endret 12. februar 2009 av sixx
Store My Skrevet 12. februar 2009 #7 Skrevet 12. februar 2009 Takker fo raske svar . Jeg har vurdert det å søke hjelp til henne. Alt av helsepersonell sier at hun forstår selv hva som er best for henne, og at hun er fullstendig oppegående. Men jeg mener det motsatte, hun trenger hjelp til å forstå. Jeg tro det at hun ikke vil ha hjelp er fordi hun har angst for at andre skal se at hun er så dårlig som hun er. Jeg tror hun sliter med angst for mye. Men jeg synes jo det er ganske ille at hun ligger med klærne på og at hun ikke skifter undertøy mer enn en dag i uken, når hjemmesykepleien hjelper henne med dusjing. Siden du nå opplyser at hun har hjelp fra hjemmesykepleien én gang i uken, ville jeg ta kontakt med dem for å få ny prøving på hvor mye hjelp svigermor trenger/har rett på. Kan hende hun kan få hjelp av hjemmesykepleien en-to ganger daglig (ved morgenstell/påkledning og legging).
Wildy Skrevet 12. februar 2009 #8 Skrevet 12. februar 2009 Ta en prat med fovaltning! Vi bor selv i generasjonsbolig,og min mor er kronisk syk. Og hun ser også helst av vi hjelper henne.Men det er praktisk umulig for oss å leve et tilnærmet normalt liv om vi samtidig skal være helsepersonell døgnet rundt. Og det er adskillig billigere med noen flere besøk av hjemmesykepleie kontra sykehjmesplass! Kanksje trenger hun å prate med andre som viser henne at det å smøre ben osv faktisk er en jobb for hjemmesykepleien, ikke svigerdatter. HVa med når det kommer til at hun trenger hjelp til toalettbesøk? Skal du stille opp der også? Ikke det at det er så "grusomt" eller vanskelig å hjelpe folk på do, men det blir vanskelig når man skal utføre så private oppgaver og samtidig har en familierolle. Vær litt føre var, få innredet leiligheten med det hun trenger nå av hjelpemidler og ha i bakhodet hva dere kan trenge i årene framover. Vær ærlig når dere prater med henne. Dere vil gjerne ha henne boende så lenge som mulig, men da må man legge forholdene til rette for det.For begge parter.Dere vil jo ikke ta over eller styre livet hennes, men hjelpe henne slik at hun får det best mulig. Forvaltning har oversikt over hjelpemidelsentral ol i deres kommune. Det er sikkert endel hun kunne trenge som hun vil ha krav på derifra. For mange andre "gadgets" som gjør livet enklere, prøv denne: http://www.enklereliv.no/?gclid=CKzg5tb21pgCFQiF3godqBiccA Vi har funnet mye her som har vært til stor hjelp i hverdagen. Det å bo flere generasjoner sammen kan være utfordrende. Men det er også mye glede med å bo slik, spesielt for barn!Jeg er veldig glad for at vi har hatt mulighet til å bo slik vi gjør, selv om det i perioder har vært krevende. Ta vare på også denne tiden, og tilrettelegg slik at dere alle har en best mulig hverdag!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå