Når kjæresten forlater deg og du ikke har venner...

[Gjest Gjest]

Jeg sliter..

Min kjære gjennom tre år har forlatt meg, vil ikke en gang snakke med meg og jeg har ingen venner. (Utenom familien, som så og si "må" være venner med meg, men dem er jeg ikke med på kveldstid osv).

Jeg er alenemamma og bor for meg selv med veslegutten min. Vi bor på et lite sted hvor det er ganske vanskelig å bli kjent med nye folk, i alle fall er det det ettersom jeg må være innendørs etter klokka sju da jeg har lagt småen.

Jeg studerer hjemme på nettskole, så jobb og skole er heller ikke et alterntiv til hvor jeg treffer folk.

Så jeg lurer... hvordan takler man en sånn situasjon?? Hvordan kommer man seg ovenpå igjen?? Jeg sliter virkelig og trenger råd.. :(

[Gjest Gjest]

Går gutten din i barnehage? Har gutten din venner? Noen av disse har vel også mammaer? Du kan jo foreslå at dere kan gjøre noe sammen en helg, gå å svømme sammen etc? Jeg tror mange, særlig unge, mødre kjenner på dette behøvet for venner og kontakt med andre voksne. Som du sier er det ikke lett når man må være mye hjemme. Jeg tror absoludt at en del av de mødrene du møter gladligen hadde takket ja til å finne på noe sammen med deg og gutten din. Det å gå utur sammen feks, det er noe man kan gjøre med barn i alle aldre, og det kan være positivt å ha noen som drar hverandre ut feks.

Skal man få venner må man ta en del sjangser og være villit til å tørre å spørre i situasjoner der andre ikke tør. Du kan til og med henge opp lapp på en butikk om at du er en mamma som er så og så gammel til en liten gutt og søker en turpartner etc. Du kan jo lage en ny "anonym" e-mail adresse og henge opp om du ikke ønsker å henge opp en slik lapp med navn og tlfnr. Er det noen form for trim med barn ordninger der du bor? I bydelen jeg bor er det gratis yoga for mødre, kanskje finnes det noe slikt hos deg også?

Du kan også spørre etter en samtale på helsestasjonen. De har gjerne samtaler med mødre også om andre ting enn det som dirrekte har med barnets helse å gjøre. Kanskje har de snakket med andre mødre som også er i din situasjon, og kan arrangere ett treff?

Lykke til. Det er bare å hoppe i det.

[Gjest Gjest_Bambi_*]

Jeg sliter..

Min kjære gjennom tre år har forlatt meg, vil ikke en gang snakke med meg og jeg har ingen venner. (Utenom familien, som så og si "må" være venner med meg, men dem er jeg ikke med på kveldstid osv).

Jeg er alenemamma og bor for meg selv med veslegutten min. Vi bor på et lite sted hvor det er ganske vanskelig å bli kjent med nye folk, i alle fall er det det ettersom jeg må være innendørs etter klokka sju da jeg har lagt småen.

Jeg studerer hjemme på nettskole, så jobb og skole er heller ikke et alterntiv til hvor jeg treffer folk.

Så jeg lurer... hvordan takler man en sånn situasjon?? Hvordan kommer man seg ovenpå igjen?? Jeg sliter virkelig og trenger råd.. :(

Hei. Jeg vet hvor ensomt dette føles. Jeg har selv vært i samme situasjon (uten barn). Bodde i et fremmed land uten nettverk eller egne venner, da min mann forlot meg. Alle våre venner var "hans" venner og da ekteskapet tok slutt, satt jeg der titusenvis av kilometer hjemmefra uten en eneste venn i verden.

Mitt råd til deg er, om gutten din går i barnehage, så søk å bli kjent med andre foreldre der. Meld deg på når ungene skal gå tur/skidag/grille pølser i skogen dag, da har du fin anledning å bli kjent med andre og få litt frisk luft. Inviter damene på kaffe eller foreslå kino. Ikke bli såret om du får avslag første gang, men stå på. Om det er praktisk gjennomførbart, skaff deg en hund. Da treffer du mange i nabolaget og kan slå av en prat om hunden osv.

Håper det ordner seg for deg. Hilsen en som også vet hvor ensomt det kan være