Lufter noen tanker

[Gjest TS]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kansje det bare føles bedre å skrive det ned da jeg sitter med en klump i magen og føler at alt ikke er som det skal nå...

Jeg og min kjære samboer har vært kjærester i 1,5 år og bodd sammen i 1 år. Han var og er virkelig den mannen jeg vil leve resten av livet mitt med. Vi ville de samme tingene, hadde mye av de samme interessene, han tar så godt vare på meg og inkluderer meg i alt...

Det som setter en liten sperre her er at jeg sliter litt med å stole på han da han har vært endel utro i forholdene han har vært før, siste gangen ble det oppdaget og han mistet alt han hadde og eide... Han sier at han nå har lært, og jeg vil så gjerne tro han. Jeg ble bedratt i mitt forrige forhold og jeg er redd for å gå på en smell...

Han er ikke den letteste personen i verden å lese, han har litt problemer med å åpne seg.. Ofte vi sitter og prater, han blir stille og sperrer tankene i hodet sitt i stedet for å prate med meg om det. Dette er han klar over og vet at han må jobbe med, men vi ser ingen fremgang, og jeg innser nå at det er bare sånn han er og jeg respekterer det. For en stund tilbake planla vi å få barn og ekteskap, jeg gledet meg stort til prøvinga, han ville ikke prate så mye om det da han var redd for å ikke "få det til", greit nok det også...

Her om dagen, så fikk jeg kansje litt nok, og sa at skal dette her funke, så må du hjelpe meg med å stole på deg, ikke bare med ord, men med handlinger. Og vi må kommunisere bedre... Da fikk jeg en kald skulder og det ble så godt som slutt mellom oss.. Jeg fortalte alt som plaget meg, og han sleit med det jeg sa da alle de andre han har vært i forhold med har sagt det samme...

Plutselig kommer det frem at han ikke vet hva han vil her i livet, han vet ikke om han vil være singel eller ungkar, om han vil ha den fremtiden han alltid har drømt om... Og at han elsker meg så høyt at jeg fortjener bedre.

Vi fikk pratet endel, gråt sammen, han åpnet seg mye for meg...

Han sa at han ville roe ned, ikke barn på noen år.. Han reiste bort for 2 dager sidenog blir borte i en uke på ferie.

Jeg sitter her hjemme nå og er ganske ødelagt, en klump i magen, er livredd for å miste han. Vi hadde det så fantastisk sammen, vi ville de samme tingene... Det lyste av hele mannen den dagen vi trodde jeg var gravid (mensen uteble i 2 uker)

Ting har blitt så brått snudd, det er min feil, jeg skulle ikke pest han så mye, latt han være den han var, respektert han for den han var... For første gang i livet mitt er jeg så sikker på at han er mannen i mitt liv. Men det skremmer meg at han ikke vet hva han vil her i livet når vi hadde planene så klare, alt var så perfekt...

jeg har ikke matlyst, sover få timer om nettene, gråter mye, er bare hjemme da jeg ikke har ork til annet (er jo på jobben min selvfølgelig) jeg savner han så utrolig, det å legge meg alene er forferdelig, jeg gråter meg i søvn og jeg savner han så sårt...

Før når vi var fra hverandre så var det han som skrev de fineste meldingene til meg om hvor mye han savnet meg, hvor mye jeg betydde for han.. alt... Har ikke fått en sånn melding, og regner ikke med å få det heller. Han er ikke så flink med ord, han var det mer før føler jeg... Føler at jeg trenger kansje bekreftelser fra han at jeg er kjæresten hans og at han elsker meg.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men er vondt når han er borte fra meg når vi ikke har hatt en så tung tid som dette før... Et tungt savn

[Gjest Venilja]

For første gang i livet mitt er jeg så sikker på at han er mannen i mitt liv.

Jeg reagerer på denne setningen. Du blir først obs på at det er han du vil ha når du kan risikere å miste ham.. Det går ikke bare på at du vil ha det du ikke kan få da, desperasjon over å bli alene?

[Gjest TS]

Jeg reagerer på denne setningen. Du blir først obs på at det er han du vil ha når du kan risikere å miste ham.. Det går ikke bare på at du vil ha det du ikke kan få da, desperasjon over å bli alene?

Ordla meg kansje litt feil...

Han er alt jeg noengang har lett etter. Alltid drømt om en så bra mann som han er, når jeg var så nære som å miste han som jeg var, så brast verden min sammen. Jeg er ikke redd for å være alene, er redd for å ikke ha han i livet mitt. Jeg har ofte "bare vent ryggen til" når jeg har møtt motgang i forhold før og bare gått, ikke kjempet.. ingenting, vært singel, trives godt med det. Men jeg kan faktisk ikke tenke meg noe liv uten min kjære. Men det er hardt når kommunikasjonen er trøblete innimellom.

[Gjest Gjest]

- Du har opplevd å bli bedratt tidligere og har problemer med å stole på han.

- Han har vært utro flere ganger i tidligere forhold.

- Dere kommuniserer dårlig rundt dette.

Sorry, men disse tre punktene får meg til å tenke at dere kanske ikke er ment for hverandre.

[Gjest Gjest]

Huff, så fælt. Minner om noe jeg har opplevd selv. Hver gang jeg skulle prate med eksen om forholdet vårt, fikk jeg høre ting som såret meg og gjorde meg lei meg, mens når vi bare var sammen i det daglige uten å prate, var alt helt topp. Så jeg unngikk i det lengste å ta opp "skumle" tema.

MEN: Dere har jo snakket om å få barn og slikt! Da er vel denne gutten ikke en typisk forpliktelsesvegringsfyr. Kanskje han rett og slett ikke er flink til å uttrykke seg? Det er så lett å misforstå ting som blir sagt i slike samtaler.

Hva var det som skjedde siden det virker som dere ga opp planen om barn?

Uansett må du få klarhet i hva han mener. Spør ham om hva han mente med det han sa da dere snakket sist.

Det er fælt å spørre om noe når man er redd for å få "feil" svar. Men det er bedre enn å gå i årevis uten å være sikker på hva slags forhold man egentlig er i, og hvordan fremtidsutsiktene er.

Føler med deg! Ikke gråt mer, trekk pusten dypt og rett opp ryggen, og spør.

[Gjest TS]

Huff, så fælt. Minner om noe jeg har opplevd selv. Hver gang jeg skulle prate med eksen om forholdet vårt, fikk jeg høre ting som såret meg og gjorde meg lei meg, mens når vi bare var sammen i det daglige uten å prate, var alt helt topp. Så jeg unngikk i det lengste å ta opp "skumle" tema.

MEN: Dere har jo snakket om å få barn og slikt! Da er vel denne gutten ikke en typisk forpliktelsesvegringsfyr. Kanskje han rett og slett ikke er flink til å uttrykke seg? Det er så lett å misforstå ting som blir sagt i slike samtaler.

Hva var det som skjedde siden det virker som dere ga opp planen om barn?

Uansett må du få klarhet i hva han mener. Spør ham om hva han mente med det han sa da dere snakket sist.

Det er fælt å spørre om noe når man er redd for å få "feil" svar. Men det er bedre enn å gå i årevis uten å være sier han ofte, sikker på hva slags forhold man egentlig er i, og hvordan fremtidsutsiktene er.

Føler med deg! Ikke gråt mer, trekk pusten dypt og rett opp ryggen, og spør.

Takk for godt svar.

Du har rett i det med at han er redd for å utrykke seg feil, det han er redd for å si noe feil og at det skal komme feil ut.

Vi prater generelt godt sammen, men han holder kansje mye viktig inne i seg som han ikke tør å ta opp og som han er redd for at vil gjøre ting verre hvis han tar temaet opp.

Jeg føler ikke at han er en typisk forpliktelsesvegringsfyr, han har tatt meg så god i mot i livet sitt og forpliker meg i alt og jeg er en del av livet hans. Det er ikke noe "meg og deg" men det er "oss".

Og det var han som begynte å snakke om barn, noe som var veldig stort for meg, og jeg gledet meg masse.

Grunnen til at han vil roe ned på dette er fordi jeg var så dum og tok opp det med at jeg sleit med å stole på han, og en ting førte til en annen... Og han innså at vi hadde for stor kommunikasjonssvikt i forholdet og at jeg ikke stoler på han, så barn blir satt på is. Det er hardt for meg å takle, føler at vi gikk tilbake et steg i forholdet rett og slett...

Jeg føler at at jeg har ødelagt så mye nå bare, noe som var så bra til at jeg sitter her med en indre uro og tyr let til tårer... Sitter hjemme nå, og hater at han er borte fra meg, jeg hadde slappet mer av hadde jeg sittet i armkroken hans nå...

[Gjest Illiya]

Har du noen grunn til å ikke stole på ham da?

Sånn som det høres ut, har han da gjort alt for å inkludere deg i livet sitt, og da dermed gjort det han kunne for å bli stolt på.

Til tross for dette, gjør du altså ikke det, og det er han naturligvis såret over.

Skal dere kunn fortsette er du nødt til å legge fortida hans bak deg, ikke straffe ham for den gang på gang

[Gjest TS]

Har du noen grunn til å ikke stole på ham da?

Sånn som det høres ut, har han da gjort alt for å inkludere deg i livet sitt, og da dermed gjort det han kunne for å bli stolt på.

Til tross for dette, gjør du altså ikke det, og det er han naturligvis såret over.

Skal dere kunn fortsette er du nødt til å legge fortida hans bak deg, ikke straffe ham for den gang på gang

Jeg vil så gjerne, du aner ikke.

Jeg vet hvordan han var mot sin forrige eks bare, de planla barn, han var utro ganske mye gjennom forholodet. De var så close som det går ann å få bli, hun var familien hans, men likevel var han utro. Med hennes venninne...

Han sier han har lært, jeg må på en måte ta sjansen selv om jeg er livredd for å bli såret. Jeg bare håper jeg aldri får vite det hvis han skulle være utro.. og at han lærer av det hvis det tærer på samvittigheten hans... Er mange tanker som murrer nå.. Er vanskelig for meg når han er på ferie, hvertfall i denne tunge tiden, vil sitte i armkroken hans der hvor han forteller meg at alt vil gå bra..

[LitaPia]

uff.. vet ikke hva jeg skal si som kan hjelpe, ble virkelig trist når jeg leste innlegget ditt.. håper det ordner seg til det beste for dere begge

[Glitnir]

Man skal være forsiktig med å generalisere, men selv hadde jeg vært meget skeptisk til å innlede et forhold med en mann med en slik utroskapsfortid. Jeg har vondt for å tro at man kan forandre en slik generell "livsstil". Så skjønner veldig godt at du er skeptisk der. Men selvsagt: Dersom dere bestemmer dere for å satse, så kan du rett og slett ikke holde dette mot ham. Da må du for dere begges skyld legge dette bak deg og ikke holde det mot ham før han eventuelt skulle ha gjort noe galt mot deg.