Så ble det min tur

[Gjest SoverIkke]

Dette er tredje natta hvor jeg sier at jeg må opp for å gå på do, fordi jeg er uvel. Jeg klarer ikke å slappe av rundt kjæresten min, og jeg sliter med hodepine. Jeg har vært utro, og er redd for at hun skal finne ut av det og ikke elske meg lenger. Jeg tør ikke fortelle om det, fordi jeg er redd for å miste det jeg har med henne, og det var det, da må jeg flytte ut, hadetbra.

Det gjør rett og slett vondt å bære på den hemmeligheten, får meg til å tenke på hvorfor det er så viktig for barn å lure seg selv til å tro på Gud, slik at de slipper å tenke på at kjærlighet har betingelser. Det føles som jeg svever på lånt tid nå - er det noen mulighet til å bli kvitt denne følelsen, glemme det, legge det bak meg, og fortsette som før? Selv om det er usannsynlig, klarer jeg nemlig ikke fri meg fra tanken om at hun skal finne det ut.

Sitter i det ordentlig nå.

[Gjest jadamasa]

Du må si det til henne. Ingenting er verre enn å late som ingenting og du fortjener ikke å beholde henne når hun tror alt er greit.

[LitaPia]

Glad jeg ikke er dama di, utroskap svir skikkelig. Men det lover godt at du angrer, eller er du uvel kun for at du er redd for å bli "tatt"?

Var det verdt det?

Utroskap skulle aldri ha blitt funnet opp..

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Var det ONS eller utroskap som har vart over lenger tid? Mange spørsmål, kanskje, men greit å få vite litt mer.

[Siiw]

visst du sier det til henne at du har vært utro - så er du redd hun ikke elsker deg mer ??

HVORFOR bryr du deg om det ?!

du har jo vært utro, da er det ikke nøye om hun elsker deg eller ikke...!

for da tyder det på at dere ikke har noe forhold...!

herlighet...

[Gjest TS]

Glad jeg ikke er dama di, utroskap svir skikkelig. Men det lover godt at du angrer, eller er du uvel kun for at du er redd for å bli "tatt"?

Var det verdt det?

Utroskap skulle aldri ha blitt funnet opp..

Uff, nå er jeg oppe igjen.... Skal gå til legen for en prat tror jeg.

Jeg vet ikke om jeg kun er redd for å bli tatt, det er vel det faktum at jeg føler at kjæresten min ikke lenger elsker meg for den jeg er, som svir mest. For ville hun elsket meg om hun visste at jeg har sveket henne? Hun ligger nå og snorker, og står opp og er glad i en type som ikke eksisterer lenger. Så jo, jeg er redd for å bli tatt, men det jeg er mest redd for, er at jeg ikke lenger har en jeg kan dele hele meg selv med. Det er kanskje egoistisk, men det er sånn det er.

Det rare er at jeg ikke angrer fullstendig på hun jeg lå med, jeg angrer på sexen, men den ble mer som en forlengelse av at jeg delte et intimt øyeblikk med henne. Det var eks-sjefen min, og da jeg jobbet for henne, var jeg illojal, og gikk forbi henne og til sjefsskiktet over, før jeg forlot jobben. Det viste seg senere at jeg hadde hatt rett, men egentlig så hadde det aldri behøvd å bli noen problemer på den jobben, om det ikke var for at jeg var forelsket i henne, men samtidig ikke følte at hun verdsatte det jeg gjorde.

Nå traff jeg henne på en konferanse, og har selv blitt sjef for et annet firma som er en av flere underleverandører som går godt, og jeg fikk et ærlig minutt med henne. Det viste seg at det var mer gjensidighet i de følelsene enn hva jeg hadde trodd, og det ene ledet til det andre.

Så på en merkelig måte sitter jeg nå og tenker at jeg klarte å rydde opp i noe vondt fra fortiden, men samtidig så har jeg skapt meg gode forutsetninger for en vond tid framover. Hvorfor skal alt være så jævla vanskelig???

[Gjest Gjest]

Jeg er kanskje hard nå, men alt er ikke så jævla vanskelig. Du har selv rotet deg inn i denne situasjon. Du har vært mann nok til det. Da får du være mann nok til å komme deg ut av den også.

Du bør gjøre det som er riktig. Fortell det til henne. Hun fortjener å vite det. Du må selv ta konsekvensene av det. Sånn er det bare i voksenmannsland.

Du snakker også om at du er redd for at hun ikke skal elske deg lenger, men du nevner ikke noe om at du elsker henne.

[Gjest Gjest]

Jeg synes synd på kjæresten din som går rundt og tror at alt er tipp, topp. Jeg ville heller ha visst det og kunne fått velge selv hva jeg ville gjort, blitt hos deg eller gått videre alene, enn at du skulle tatt valget for meg, for det er jo det du egentlig gjør nå, er det ikke?

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om dere er ganske unge?

Du har jo nå fått en kraftig lærepenge. Utroskap fører ikke til noe bra. Hvis man er en person med samvittighet, er det vanskelig å leve med etterpå. Dersom dere er ganske unge og ikke har barn, tror jeg det beste er å fortelle det. Det vil hele tiden ligge under og skurre i forhold til din kjære. Det er dessuten også antagelig en viss risiko for at hun vil oppdage det eller få høre det av andre.

I så fall hadde det nok vært bedre om du hadde fortalt det selv. Hvis un elsker deg og forstår at du virkelig angrer, er det jo mulig at hun tilgir deg.

Da har dere en reell sjanse til å gjenopprette tilliten og begynne på nytt - hvis hun er villig til det. Du må i så fall regne med å jobbe kraftig for det - og alddri gi henne den minste grunn til mistanke heretter.

Dersom dere har barn, som i så fall også vil få lide kraftig for dine dumheter - er det antagelig best å holde kjeft, og betrakte din dårlige samvittighet som den straffen du skal bære - og bare du, siden det er du som har vært dum her.

[Gjest Gjest]

Du tenker svært egoistisk og har ikke mye kjærlighet for henne...kun den kjærligheten du vil ha...du vil ha noen å dele deg med, du er redd for konsekvensene..du har ikke nevnt mye om hvor redd du er for hvor mye du faktisk har såret henne...selv om hun ikke vet det enda..

Fortell henne det...hvis du faktisk har en smule omsorg for henne også..ingenting er verre enn å leve en løgn andre skaper rundt deg...så får hun samme mulighet til å ta valg som du har tatt deg friheten til.

Hvorfor skulle hun ønske å dele sitt liv med deg da?..Har du lyst å dele livet ditt med noen som er uærlig, illojal, utro etc?..

Du går til legen å synes synd på deg selv...lurer på hvordan du kan fikse dette for din egen del....og ja sannheten kommer alltid fram til slutt som oftest..og kvinner/jenter..de snakker vet du..de snakker mye...

Du har gjort dette og forhåpentlig lært av det..så får du bite i det sure eplet å ta konsekvensene av det du har gjort..så får hun ta sine valg..og forhåpentligvis har du lært for ettertiden..

[Gjest KateW]

Jeg hører til blant dem som ikke har absolutt behov for å vite hva partner foretar seg, og eller har foretatt seg.

Hadde min partner hatt sex med en annen, og det kun var sex, da hadde ikke jeg trengt å vite det, så lenge det ikke ville hatt noen effekt på meg. (sykdommer el) Hadde han hatt behov for å fortelle det, slik at han kunne fått tilgivelse og det bedre med seg selv, så hadde jeg følt det på kanten til egoistisk.

Det du forteller TS, virker på meg som noe du lenge har ønsket at skulle skje. Du har kjent denne kvinnen lenge, og hatt følelser, og du snakker ikke pent om din nåværende. DET er over streken. I tillegg virker du umoden og fokuserer kun på hvor vondt du har det, og forsvarer det du har gjort. Hadde jeg vært dama di, så hadde det vært på hodet og ræva ut, for jeg hadde merket at det var noe, man gjør nemlig det.

[Gjest Gjest]

Dette er tredje natta hvor jeg sier at jeg må opp for å gå på do, fordi jeg er uvel. Jeg klarer ikke å slappe av rundt kjæresten min, og jeg sliter med hodepine. Jeg har vært utro, og er redd for at hun skal finne ut av det og ikke elske meg lenger. Jeg tør ikke fortelle om det, fordi jeg er redd for å miste det jeg har med henne, og det var det, da må jeg flytte ut, hadetbra.

Det gjør rett og slett vondt å bære på den hemmeligheten, får meg til å tenke på hvorfor det er så viktig for barn å lure seg selv til å tro på Gud, slik at de slipper å tenke på at kjærlighet har betingelser. Det føles som jeg svever på lånt tid nå - er det noen mulighet til å bli kvitt denne følelsen, glemme det, legge det bak meg, og fortsette som før? Selv om det er usannsynlig, klarer jeg nemlig ikke fri meg fra tanken om at hun skal finne det ut.

Sitter i det ordentlig nå.

Ja, du sitter skikkelig i det, fordi du har vært så utrolig dum og hensynsløs.

Synes ikke synd i deg, men når du allerede er i gang, kan du jo be om å få prate med henne og legge alle kortene på bordet. Du kan nok regne med en herlig oppvask for hun kommer sikkert til å reagere.

Fatter ikke hvordan folk greier å være utro, det viser jo litt om hvor glad man er i den andre personen.

[Gjest Gjest]

Uff, nå er jeg oppe igjen.... Skal gå til legen for en prat tror jeg.

Jeg vet ikke om jeg kun er redd for å bli tatt, det er vel det faktum at jeg føler at kjæresten min ikke lenger elsker meg for den jeg er, som svir mest. For ville hun elsket meg om hun visste at jeg har sveket henne? Hun ligger nå og snorker, og står opp og er glad i en type som ikke eksisterer lenger. Så jo, jeg er redd for å bli tatt, men det jeg er mest redd for, er at jeg ikke lenger har en jeg kan dele hele meg selv med. Det er kanskje egoistisk, men det er sånn det er.

Det rare er at jeg ikke angrer fullstendig på hun jeg lå med, jeg angrer på sexen, men den ble mer som en forlengelse av at jeg delte et intimt øyeblikk med henne. Det var eks-sjefen min, og da jeg jobbet for henne, var jeg illojal, og gikk forbi henne og til sjefsskiktet over, før jeg forlot jobben. Det viste seg senere at jeg hadde hatt rett, men egentlig så hadde det aldri behøvd å bli noen problemer på den jobben, om det ikke var for at jeg var forelsket i henne, men samtidig ikke følte at hun verdsatte det jeg gjorde.

Nå traff jeg henne på en konferanse, og har selv blitt sjef for et annet firma som er en av flere underleverandører som går godt, og jeg fikk et ærlig minutt med henne. Det viste seg at det var mer gjensidighet i de følelsene enn hva jeg hadde trodd, og det ene ledet til det andre.

Så på en merkelig måte sitter jeg nå og tenker at jeg klarte å rydde opp i noe vondt fra fortiden, men samtidig så har jeg skapt meg gode forutsetninger for en vond tid framover. Hvorfor skal alt være så jævla vanskelig???

Ta hatten din og gå, hun fortjener så mye bedre enn deg. Ser av innlegget ditt at du tenker veldig egoistisk. Du fokuserer på at du har vært utro, du både angrer og ikke angrer. Samtidig sitter du og er bekymret for at hun ikke kommer til å elske deg hvis du forteller henne sannheten. Er det så mye bedre å ikke fortelle noe?? Det er ikke noe rart om hun gir deg en tupp i ræva og kaster deg ut når hun finner det ut. Før eller siden får hun vite det, enten fra deg eller andre..

[Gjest Gjest_jente20_*]

Er helt enig med de andre. Du må si det, de tankene du bærer og den vondt følelsen blir sterkere. Si det til henne som enn mann, og håp hun forsatt vil ha deg!

Forresten; SKAM DEG!

[Gjest Pastapastapasta]

Jeg hører til blant dem som ikke har absolutt behov for å vite hva partner foretar seg, og eller har foretatt seg.

Hadde min partner hatt sex med en annen, og det kun var sex, da hadde ikke jeg trengt å vite det, så lenge det ikke ville hatt noen effekt på meg. (sykdommer el)

Støttessssss!!!! Om dama mi var utro, så ville ikke jeg visst det, for når hun forteller meg det, framstår jeg som en tøffel om jeg ikke sparker henne ut, eller slappfisk som finner seg i alt, mens om hun holder kjeft, så er alt OK, helt til jeg fersker henne.

Kan ikke skjønne hvorfor hun skulle fortelle meg det, bare fordi "jeg fortjener det." Hallooooo, det er da en substitutt for den virkelige grunnen, som er hva Kate nevner her:

Hadde han hatt behov for å fortelle det, slik at han kunne fått tilgivelse og det bedre med seg selv, så hadde jeg følt det på kanten til egoistisk.

Folk forteller ALLTID at de har vært utro for å lette samvittigheten sin, og fordi de ikke selv klarer lenger, det har INGENTING med å gjøre ting lettere for den du er glad i, er du glad i noen, holder du KJEFT!!!

I tillegg virker du umoden og fokuserer kun på hvor vondt du har det, og forsvarer det du har gjort.

Her går du jo litt imot hva du skrev først...?

Hadde jeg vært dama di, så hadde det vært på hodet og ræva ut, for jeg hadde merket at det var noe, man gjør nemlig det.

Ja. Jeg hadde også blitt jævlig mistenksom. Skjerpings TS. Her må du ta deg sammen, ellers går alt til helvete. Jeg har også hatt ei dama som har kjørt to spor samtidig, og selv om det tok sin tid, så fant jeg ut av det. Og det er den egoistiske grunnen til at du bør fortelle det, fordi dette kommer for en dag før eller senere, og det blir ikke noe bedre!!!

[Gjest Jente38]

Dette er tredje natta hvor jeg sier at jeg må opp for å gå på do, fordi jeg er uvel. Jeg klarer ikke å slappe av rundt kjæresten min, og jeg sliter med hodepine. Jeg har vært utro, og er redd for at hun skal finne ut av det og ikke elske meg lenger. Jeg tør ikke fortelle om det, fordi jeg er redd for å miste det jeg har med henne, og det var det, da må jeg flytte ut, hadetbra.

Det gjør rett og slett vondt å bære på den hemmeligheten, får meg til å tenke på hvorfor det er så viktig for barn å lure seg selv til å tro på Gud, slik at de slipper å tenke på at kjærlighet har betingelser. Det føles som jeg svever på lånt tid nå - er det noen mulighet til å bli kvitt denne følelsen, glemme det, legge det bak meg, og fortsette som før? Selv om det er usannsynlig, klarer jeg nemlig ikke fri meg fra tanken om at hun skal finne det ut.

Sitter i det ordentlig nå.

I min erfaring, er folk utro når det opprinnelige forholdet ikke funker tilfredsstillende lenger. Er man under 35 er det "fylla som har skylda-unskyldninger". Er man voksen, så tar man bevisste valg når man går til sengs men en annen enn din kjære!! Man kjeder seg rett og slett og får ikke noe oppmerksomhet fra partneren. Så søker man etter spenning i hverdagen og utroskap følger deretter.

Er mange former for utroskap. Den fysike utroskapen (sex med en annen som IKKE er din kjæreste!) eller den følelsesmessige utroskapen (klart, mye VERRE enn førstnevnte, fordi man deler innerste tanker og følelser med ei annen enn sin kjæreste). Er gjerne den type utroskap som mange jenter syns svir mest da...

Før du kaster deg ut i noe forklaring til din kjære, så spør deg selv hva poenget med å tilstå er:

-Er forholdet allerede vaklevorent, så er dette den perfekte anledningen av avslutte den for godt.

-Eller vil du bare tilstå, for at DU skal føle deg bedre (uten tanke på hvordan HUN vil føle seg etterpå)?

-Er du oppriktig lei deg - eller bare lei deg "that you got caught"?

-Tilstår du utroskapen og ønsker å fortsette å ha din kjæreste i ditt liv, må du være mann nok å ta dritten, skrikingen, kaster deg ut som kommer. Så får det være opp til henne om hun vil ha deg tilbake

....men alt dette vet du jo. Finnes ingen fasit svar på utroskap. Og det skjer de fleste et eller annet stadie i livet.

[Gjest KateW]

Må bare presisere her at jeg VERKEN støtte juging eller utroskap. Jeg er bare realistisk nok til å vite at det forekommer, og da bør man ha en viss ide om hvordan man som partner velger å forholde seg til det.

Om min partner innleder et følelsesmessig forhold, eller får følelser for noen andre, da vil jeg vite det, for det må snakkes om. Er det en sex-glipp i fylla eller lignende, så regner jeg med at partners dårlige samvittighet er nok straff, og jeg trenger ikke vite om det.

Det som gjør at jeg mener TS sitter i saksa, er at det virker som om han mener han fortjente dette, altså sexen, og har tenkt på den andre kvinnen tidligere....

[Gjest Gjest]

Må bare presisere her at jeg VERKEN støtte juging eller utroskap. Jeg er bare realistisk nok til å vite at det forekommer, og da bør man ha en viss ide om hvordan man som partner velger å forholde seg til det.

Om min partner innleder et følelsesmessig forhold, eller får følelser for noen andre, da vil jeg vite det, for det må snakkes om. Er det en sex-glipp i fylla eller lignende, så regner jeg med at partners dårlige samvittighet er nok straff, og jeg trenger ikke vite om det.

Det som gjør at jeg mener TS sitter i saksa, er at det virker som om han mener han fortjente dette, altså sexen, og har tenkt på den andre kvinnen tidligere....

Kan du ikke bare starte på nytt me hu nye dama da, slipper du å opp om natta fordi du er uvel også, er en grunn til at du har gjort noe sånt, kanskje du får for lite sex av hu du bor sammen med. Bytt dama di ut du.

[Gjest Gjest]

Dette er tredje natta hvor jeg sier at jeg må opp for å gå på do, fordi jeg er uvel. Jeg klarer ikke å slappe av rundt kjæresten min, og jeg sliter med hodepine. Jeg har vært utro, og er redd for at hun skal finne ut av det og ikke elske meg lenger. Jeg tør ikke fortelle om det, fordi jeg er redd for å miste det jeg har med henne, og det var det, da må jeg flytte ut, hadetbra.

Det gjør rett og slett vondt å bære på den hemmeligheten, får meg til å tenke på hvorfor det er så viktig for barn å lure seg selv til å tro på Gud, slik at de slipper å tenke på at kjærlighet har betingelser. Det føles som jeg svever på lånt tid nå - er det noen mulighet til å bli kvitt denne følelsen, glemme det, legge det bak meg, og fortsette som før? Selv om det er usannsynlig, klarer jeg nemlig ikke fri meg fra tanken om at hun skal finne det ut.

Sitter i det ordentlig nå.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg FATTER ikke hvordan noen i det hele tatt KLARER å være utro mot en man elsker. Hvordan kan dere klare å leve med dere selv etter å ha bedratt kjæresten deres? Jeg har ikke opplevd å bli bedratt selv, men når jeg ser her inne at så mange er utro, blir jeg litt redd, men samtidig forbannet og kvalm.

SKAM DEG, MANN!