hjelp:((

[Gjest sona]

Hei

Jeg er 29 år jente og har vært gift i snart 7 år. Er oppvokst med en alkoholik far og mye fattigdom.Mannen min vet alt absolutt alt om livet mitt. Han har også vist at alkohol, røyking, pornografi osv. kan ikke være akseptert i forholdet vårt.

Første gang jeg ble gravid, (i 2006) hadde vi spontan abort i uke 9:(( rett etter det oppdaget jeg at mannen min har begynt å røyke. Jeg spurte han og han sa det er pga SA og jeg tok det easy men han røyker fortsatt. Han virker veldig usikker om han vil ha barn.. Røykinga hans har vært en plage for meg fordi han bare misbrukte situasjon med SA for å dekke over sin egen svakhet at han røyker... Han sårte meg dypt da.. han røyker fordi han vil det.. Jeg på andre siden har slitti masse med å bli gravid, masse psykiske problemer, selvmords tanke, hormone kurer, og nettopp 1 uke siden tok Lapraskopi operasjon for videre behandling.

Vi begge har blitt undersøkt med masse forskjellige prøver og begge er HELT NORMALE, bare stresse ned sa legen min. Når ingenting fungerte så SA JEG OPP FAST JOBBEN min for å slappa av så kroppen kunne roe seg og kanskje jeg får tar være på meg litt mer. Men hver gang jeg vil snakke med ham om barn har han stor sett svart meg negativt og han angrer også at han er SÅ DUM.. Han en gang sa at for han så haster det ikke å få barn han kan få de til og med når han er 70 år..Hæææ?? Hvilke dum mann kan si det til kona si som slitter ekstremt..I was so hurt:(( og tårene bare rant... Det er en ting men så er han avhengig av PORNOGRAFI.. tusen ganger har jeg sett han sitter med trusa ned... Noen ganger rett etter at vi har hatt sex.. Han får mye sex og alt han vil.. Jeg har alltid gjort alt for han fordi jeg er så utrolig glad i ham..

Jeg tror ikke han har noe RESPEKT for meg i det hele tatt..

NOT EVEN AS A HUMAN BEING....

Han sier at han elsker meg så høyt at han kan gjøre hva som helst.. Jeg vet ikke helt om det..I løpet av disse årene mange ganger har jeg bestemt å gå fra han MEN han har alltid klart å overtale meg med sine FALSKE PROMISES OG TALER... Vi har hatt masse HORRIBLE kranglinger og i det siste ting har blitt mye voldelige.... Jeg blir så sint at jeg kaster ting . har ødelagt 2 gitar, nesten alle kjøkken glass er knust og mye mere ødlegelse her i huset...

Han har heller ikke hatt lyst til å søke noe hjelp, selvom jeg har presset så godt jeg kunne...

Jeg har alltid vært kjent som en komikker i familien min, alttid glad, morsom, varm og inteligent jente Men siden vi ble sammen I HAVE NO CONTROLL OVER MY TEMPER..

Jeg har kastet han ut og snart får jeg seprasjonssøknad i posten. Og da hører jeg stemme inni meg at jeg elsker han så mye men samtidig han bare gir meg vondt og sårer meg konstant, Så blir jeg usikker om jeg skal gjøre slutt eller gi ennå en ny sjanse:(((?????

Sorry, det ble så mye skriving men hjerte og hodet er full av forvirring..

Takk på forhånd og håper dere kan hjelpe meg så jeg kan ta riktig besluttning.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er 29 år jente og har vært gift i snart 7 år. Er oppvokst med en alkoholik far og mye fattigdom.Mannen min vet alt absolutt alt om livet mitt. Han har også vist at alkohol, røyking, pornografi osv. kan ikke være akseptert i forholdet vårt.

Første gang jeg ble gravid, (i 2006) hadde vi spontan abort i uke 9:(( rett etter det oppdaget jeg at mannen min har begynt å røyke. Jeg spurte han og han sa det er pga SA og jeg tok det easy men han røyker fortsatt. Han virker veldig usikker om han vil ha barn.. Røykinga hans har vært en plage for meg fordi han bare misbrukte situasjon med SA for å dekke over sin egen svakhet at han røyker... Han sårte meg dypt da.. han røyker fordi han vil det.. Jeg på andre siden har slitti masse med å bli gravid, masse psykiske problemer, selvmords tanke, hormone kurer, og nettopp 1 uke siden tok Lapraskopi operasjon for videre behandling.

Vi begge har blitt undersøkt med masse forskjellige prøver og begge er HELT NORMALE, bare stresse ned sa legen min. Når ingenting fungerte så SA JEG OPP FAST JOBBEN min for å slappa av så kroppen kunne roe seg og kanskje jeg får tar være på meg litt mer. Men hver gang jeg vil snakke med ham om barn har han stor sett svart meg negativt og han angrer også at han er SÅ DUM.. Han en gang sa at for han så haster det ikke å få barn han kan få de til og med når han er 70 år..Hæææ?? Hvilke dum mann kan si det til kona si som slitter ekstremt..I was so hurt:(( og tårene bare rant... Det er en ting men så er han avhengig av PORNOGRAFI.. tusen ganger har jeg sett han sitter med trusa ned... Noen ganger rett etter at vi har hatt sex.. Han får mye sex og alt han vil.. Jeg har alltid gjort alt for han fordi jeg er så utrolig glad i ham..

Jeg tror ikke han har noe RESPEKT for meg i det hele tatt..

NOT EVEN AS A HUMAN BEING....

Han sier at han elsker meg så høyt at han kan gjøre hva som helst.. Jeg vet ikke helt om det..I løpet av disse årene mange ganger har jeg bestemt å gå fra han MEN han har alltid klart å overtale meg med sine FALSKE PROMISES OG TALER... Vi har hatt masse HORRIBLE kranglinger og i det siste ting har blitt mye voldelige.... Jeg blir så sint at jeg kaster ting . har ødelagt 2 gitar, nesten alle kjøkken glass er knust og mye mere ødlegelse her i huset...

Han har heller ikke hatt lyst til å søke noe hjelp, selvom jeg har presset så godt jeg kunne...

Jeg har alltid vært kjent som en komikker i familien min, alttid glad, morsom, varm og inteligent jente Men siden vi ble sammen I HAVE NO CONTROLL OVER MY TEMPER..

Jeg har kastet han ut og snart får jeg seprasjonssøknad i posten. Og da hører jeg stemme inni meg at jeg elsker han så mye men samtidig han bare gir meg vondt og sårer meg konstant, Så blir jeg usikker om jeg skal gjøre slutt eller gi ennå en ny sjanse:(((?????

Sorry, det ble så mye skriving men hjerte og hodet er full av forvirring..

Takk på forhånd og håper dere kan hjelpe meg så jeg kan ta riktig besluttning.

Han burde iallfall være glad han er ute av et sånt forhold.

[Gjest Gjest]

ehh... ærlig talt så blir jeg faktisk skremt over din væremåte..

jeg mener at det er mer du som trenger hjelp enn han..

hvis hans problem er at han røyker (vanlig tobakk) og ser på porno så må du virkelig få opp øya jente!!!!

det der er ikke store problemer, men heller dårlige vaner eller behov som han har..

jeg syntes kanskje dere burde oppsøkt en familie psykolog. det er vel gratis, hvis dere går gjennom familie etaten (husker ikke akkuratt hvor nå, men det skal være et gratis tilbud)

han ser nok din destruktive holdning. og personlig så syntes jeg det er rart at DU har kasta han ut. og ikke vice versa... stakkars mann.. han prøver så gpdt han kan. det virker som om du bærer mye sinne i deg, ut fra skrivemåten din.

men du bør absolutt ikke få barn når du har en slik voldelig atferd.. absolutt ikke sunt for barnet å oppleve. dessuten har dere et så ubalansert forhold, og da bør dere ihvertfall ikke få barn.

jobb heller med forholdet, FØR dere setter barn til verden!

[Gjest Illiya]

ehh... ærlig talt så blir jeg faktisk skremt over din væremåte..

jeg mener at det er mer du som trenger hjelp enn han..

hvis hans problem er at han røyker (vanlig tobakk) og ser på porno så må du virkelig få opp øya jente!!!!

det der er ikke store problemer, men heller dårlige vaner eller behov som han har..

jeg syntes kanskje dere burde oppsøkt en familie psykolog. det er vel gratis, hvis dere går gjennom familie etaten (husker ikke akkuratt hvor nå, men det skal være et gratis tilbud)

han ser nok din destruktive holdning. og personlig så syntes jeg det er rart at DU har kasta han ut. og ikke vice versa... stakkars mann.. han prøver så gpdt han kan. det virker som om du bærer mye sinne i deg, ut fra skrivemåten din.

men du bør absolutt ikke få barn når du har en slik voldelig atferd.. absolutt ikke sunt for barnet å oppleve. dessuten har dere et så ubalansert forhold, og da bør dere ihvertfall ikke få barn.

jobb heller med forholdet, FØR dere setter barn til verden!

Enig i denne jeg.

Ts, det virker som det er du som trenger hjelp her

[Gjest Gjest]

hvorfor er det slik at mange tror at bare man får barn så blir alt bra.

det forverrer alle problemer man hadde fra før av, og legg nå til ørten til.

ja, det er derfor mange nybakte foreldre går fra hverandre. fordi de trodde at løsningen var å få et barn.

MENS SANNHETEN ER AT DET FINNS MANGE PROBLEMER I FORHOLDET MAN BØR FÅ ORDNET OPP I FØRST!!! å feie det under teppet, er virkelig det dummeste!! man bør ha kommunikasjonen på plass, og være trygge og stabilt voksne med et stabilt forhold.

hvis ikke, så ender du bare opp som allenemor!

[Gjest sona]

ehh... ærlig talt så blir jeg faktisk skremt over din væremåte..

jeg mener at det er mer du som trenger hjelp enn han..

hvis hans problem er at han røyker (vanlig tobakk) og ser på porno så må du virkelig få opp øya jente!!!!

det der er ikke store problemer, men heller dårlige vaner eller behov som han har..

jeg syntes kanskje dere burde oppsøkt en familie psykolog. det er vel gratis, hvis dere går gjennom familie etaten (husker ikke akkuratt hvor nå, men det skal være et gratis tilbud)

han ser nok din destruktive holdning. og personlig så syntes jeg det er rart at DU har kasta han ut. og ikke vice versa... stakkars mann.. han prøver så gpdt han kan. det virker som om du bærer mye sinne i deg, ut fra skrivemåten din.

men du bør absolutt ikke få barn når du har en slik voldelig atferd.. absolutt ikke sunt for barnet å oppleve. dessuten har dere et så ubalansert forhold, og da bør dere ihvertfall ikke få barn.

jobb heller med forholdet, FØR dere setter barn til verden!

Takk for at du svarte men du vet ikke ALT.. skjønner du?? Det er ikke alt som jeg har nevt og som jeg opplever.. han har røyka hasj før og mye rart har han gjort.. etter så mange år sammen burde man vite om man vil ha barn med den person eller ikke.. Grunnen for min destruktive holdning er HAN og han er klar over det,,Han er ikke noen stakkars han har gjort det mot seg selv plus så gør han ikke alt han kan.. Det er det som er problem, Gjør man det så ser man forandring.

Det er nettopp det at det må gjøres noe med forholdet før vi skal ha barn. Det kreves to til å ha et forhold og her får vi ikke til fordi det er bare jeg som har jobbet så gdt jeg kunne... så du vet ikke alt..

[Gjest Illiya]

Takk for at du svarte men du vet ikke ALT.. skjønner du?? Det er ikke alt som jeg har nevt og som jeg opplever.. han har røyka hasj før og mye rart har han gjort.. etter så mange år sammen burde man vite om man vil ha barn med den person eller ikke.. Grunnen for min destruktive holdning er HAN og han er klar over det,,Han er ikke noen stakkars han har gjort det mot seg selv plus så gør han ikke alt han kan.. Det er det som er problem, Gjør man det så ser man forandring.

Det er nettopp det at det må gjøres noe med forholdet før vi skal ha barn. Det kreves to til å ha et forhold og her får vi ikke til fordi det er bare jeg som har jobbet så gdt jeg kunne... så du vet ikke alt..

Vel, dere er to om å gjøre forholdet og hverandre destruktive, det er nok ikke BARE han som sitter på skylden her.

Du høres nokså ustabil ut fordi:

-du blåser opp røyking og porno til å bli kjempeproblemer

-du mister kontrollen og ødelegger ting rundt deg/inventar.

Klart han er skeptisk til det å få barn når du oppfører deg sånn, i tillegg til at han kanskje også føler at han ikke får lov til å være seg selv sammen med deg. Han må være sånn som du bestemmer at han skal være. Han lurer nok også på om du vil oppføre deg sånn overfor barna dere evt får sammen.

Han vil nok egentlig bare få lov til å være seg selv, og det synes jeg ikke du skal nekte ham, eller prøve å forandre på. Røyking og porno er tross alt bagatellmessig i forhold til hva problemene kunne bestått av.

[Gjest Gjest]

Takk for at du svarte men du vet ikke ALT.. skjønner du?? Det er ikke alt som jeg har nevt og som jeg opplever.. han har røyka hasj før og mye rart har han gjort.. etter så mange år sammen burde man vite om man vil ha barn med den person eller ikke.. Grunnen for min destruktive holdning er HAN og han er klar over det,,Han er ikke noen stakkars han har gjort det mot seg selv plus så gør han ikke alt han kan.. Det er det som er problem, Gjør man det så ser man forandring.

Det er nettopp det at det må gjøres noe med forholdet før vi skal ha barn. Det kreves to til å ha et forhold og her får vi ikke til fordi det er bare jeg som har jobbet så gdt jeg kunne... så du vet ikke alt..

nei, jeg påstår virkelig ikke at jeg vet alt.. det er og forblir mellom dere to det.

men slik jeg ser det, så sliter dere begge med problemer.

greit hasj er noe helt annet enn tobakk. og der har jeg null toleranse! absolutt null! der er det VIRKELIG over og ut, hvis noen hadde gjort dette.

porno vil jeg ikke si noe på. så mye spiltta meninger.

du sa at du sa opp din faste jobb for å få ro og hvile til å bli gravid. den stussa jeg virkelig over. hvordan i all verden skal du kunne livnære dere da?????

en ting er å sykemelde seg.. men å si opp???

det høres helt høl i huet spør du meg.. det må da være for helt andre grunner, håper jeg.. at du misstrives og vil i noe annet??

så hvis dette er KUN for graviditetens skyld, så vil jeg virkelig si at du har en unormal besatthet av å få barn.

men med din fortid og oppvekst tilsier det jo at dette har satt dype spor.

derfor mener jeg også at du og hvis dere skal fortsette som par, at dere to oppsøker profesjonell hjelp.

men nå snakker jeg for meg selv, jeg hadde ikke sett noen fremtid med en mann som røyka hasj. da hadde jeg kasta han ut. dette er noe av det værste jeg vet om!!

klarer han ikke slutte, nei- da har et problem du ikke kan hanske.. jeg tror du har nok med deg selv.

[Gjest Gjest]

det er ikke BARE han som sitter på skylden her.

-du mister kontrollen og ødelegger ting rundt deg/inventar.

Klart han er skeptisk til det å få barn når du oppfører deg sånn.

helt klart. en som har en slik voldelig oppførsel, trenger hjelp. man kan virkelig ikke skylde på at det er mannen som gjør en slik.

det er ett min mening ansvars fraskrivelse over egen atferd. man er selv ansvarlig for sine egne handlinger.

[Megana]

Unnskyld men jeg synes du virker litt ustabil? Skrivemåten din skremmer meg litt, skal dere virkelig sette et barn til verden?

Tror dere bør få orden på forholdet først, du bør kanskje oppsøke psykolog i tillegg for å få hjelp til å takle fortiden din?

Edit: Leif

Endret 11. februar 2009 av Megana

[Gjest Gjest]

nei, jeg påstår virkelig ikke at jeg vet alt.. det er og forblir mellom dere to det.

men slik jeg ser det, så sliter dere begge med problemer.

greit hasj er noe helt annet enn tobakk. og der har jeg null toleranse! absolutt null! der er det VIRKELIG over og ut, hvis noen hadde gjort dette.

porno vil jeg ikke si noe på. så mye spiltta meninger.

du sa at du sa opp din faste jobb for å få ro og hvile til å bli gravid. den stussa jeg virkelig over. hvordan i all verden skal du kunne livnære dere da?????

en ting er å sykemelde seg.. men å si opp???

det høres helt høl i huet spør du meg.. det må da være for helt andre grunner, håper jeg.. at du misstrives og vil i noe annet??

så hvis dette er KUN for graviditetens skyld, så vil jeg virkelig si at du har en unormal besatthet av å få barn.

men med din fortid og oppvekst tilsier det jo at dette har satt dype spor.

derfor mener jeg også at du og hvis dere skal fortsette som par, at dere to oppsøker profesjonell hjelp.

men nå snakker jeg for meg selv, jeg hadde ikke sett noen fremtid med en mann som røyka hasj. da hadde jeg kasta han ut. dette er noe av det værste jeg vet om!!

klarer han ikke slutte, nei- da har et problem du ikke kan hanske.. jeg tror du har nok med deg selv.

Graviditet var en av grunen til å si opp jobb.. ordentlig grunnen var selve sjefen som var ikke god plus vi hadde mistet første babyen vår og prøvde å få barn så snart som mulig... det er nettopp det som er problem, jeg har til og med hatt henvisninger til profesjonell hjelp fra fast legen min men mannen min nekter å gjøre noe med det,, hav gjør man da???

[Jade]

Du må få hjelp før du skader deg selv eller andre. Ikke dra noe barn inn i dette før du har fått kontroll over sinnet ditt.

[Gjest Illiya]

Graviditet var en av grunen til å si opp jobb.. ordentlig grunnen var selve sjefen som var ikke god plus vi hadde mistet første babyen vår og prøvde å få barn så snart som mulig... det er nettopp det som er problem, jeg har til og med hatt henvisninger til profesjonell hjelp fra fast legen min men mannen min nekter å gjøre noe med det,, hav gjør man da???

Hva er det mannen din trenger profesjonell hjelp til?

[Gjest gosj]

Du er en kontrollfreak med dårlig impulskontroll! Og DET er en blanding jeg ikke har sett på lenge gitt! Du trenger hjelp og det er ren galskap å sette barn til verden i den situasjonen der.

[Gjest sona]

Takk at dere svarer..... Uti fra det jeg opplever har dere ikke peiling på hvordan det føles ut når EN bare sliter og EN har det alltid bra i et forhold...

Vi valgte å bli et par fordi vi begge elsker hverandre.

Dere vet ikke hva jeg snakker om eller ????

Noen av dere sier at han får ikke lov til å være seg selv og kanskje jeg vil kontrolere livet hans og vil han skal leve slik jeg vil... FEIL, HELT FEIL..

Han var helt motsatt når vi ble sammen, jeg har aldri hatt lyst eller vil forandre livet hans. Det er han selv som har gjort det, hva skal jeg gjøre da???

Alt jeg sier til han er at JEG VIL HA MIN GAMMLE KJÆRESTEN TILBAKE.... That's it.... så jeg tror ikke dere skjønner noe som helst her..

helt utrolig å få svar fra dere, så mye som mannen min kjenner meg å deler livet med meg sier aldri så mye rart om meg som dere som IKKE kjenner meg har gjort...

[Jade]

helt utrolig å få svar fra dere, så mye som mannen min kjenner meg å deler livet med meg sier aldri så mye rart om meg som dere som IKKE kjenner meg har gjort...

Det hadde ikke jeg heller gjort hvis jeg kunne risikere å få glass haglende etter meg...

---

Men du svarte ikke på hva kjæresten din trengte profesjonell hjelp til.

Endret 11. februar 2009 av Jade

[Gjest Gjest]

hvorfor er det slik at mange tror at bare man får barn så blir alt bra.

det forverrer alle problemer man hadde fra før av, og legg nå til ørten til.

ja, det er derfor mange nybakte foreldre går fra hverandre. fordi de trodde at løsningen var å få et barn.

MENS SANNHETEN ER AT DET FINNS MANGE PROBLEMER I FORHOLDET MAN BØR FÅ ORDNET OPP I FØRST!!! å feie det under teppet, er virkelig det dummeste!! man bør ha kommunikasjonen på plass, og være trygge og stabilt voksne med et stabilt forhold.

hvis ikke, så ender du bare opp som allenemor!

Ikke bare forverrer det alle problemene, men man drar et uskyldig barn inn i dem også.

Videre er det også veldig skadelig for barnet å bli født inn i en psykisk ustabil familie. De første leveårene er veldig viktge for barn har forskning vist, og psykisk sykdom hos foreldre i denne perioden er en stor risikofaktor for at barna selv får problemer, særlig relasjonelle problemer, senere i livet. Hjernen vår fortsetter å vokse etter førdselen, og vokser veldig mye i løpet av de første leveårene. Opplevelsene barna har i denne perioden er med på å forme hvordan hjernen utvikler seg, og store påkjenninger i familien er da ikke godt for barnet i det hele tatt.

Tanken her er JEG VIL ha barn, uten at man tenker på barnet opp i det hele. Vil barnet bli født inn i en ustabil familie, med foreldre som har et turbulendt forhold? Jeg hadde i all fall ikke valgt å bli født inn i en slik familie.

[Pjukset]

Unnskyld men jeg synes du virker litt ustabil? Skrivemåten min skremmer meg litt, skal dere virkelig sette et barn til verden?

Tror dere bør få orden på forholdet først, du bør kanskje oppsøke psykolog i tillegg for å få hjelp til å takle fortiden din?

Enig. Jeg syns det virker som det er TS som har problemer og ikke mannen. Nei vi vet vel ikke ALT slik du sier TS, vi vet kun det du forteller oss. Og det du forteller vitner om at det er du som sitter med problemene, du virker ustabil med et ukontrollbart temperament. Du vet at barn arver følelsene til moren sin allerede i livmoren? Få kontroll over deg selv, livet ditt og forholdet ditt før du i det hele tatt tenker på å å barn!

[Pjukset]

Takk at dere svarer..... Uti fra det jeg opplever har dere ikke peiling på hvordan det føles ut når EN bare sliter og EN har det alltid bra i et forhold...

Vi valgte å bli et par fordi vi begge elsker hverandre.

Dere vet ikke hva jeg snakker om eller ????

Noen av dere sier at han får ikke lov til å være seg selv og kanskje jeg vil kontrolere livet hans og vil han skal leve slik jeg vil... FEIL, HELT FEIL..

Han var helt motsatt når vi ble sammen, jeg har aldri hatt lyst eller vil forandre livet hans. Det er han selv som har gjort det, hva skal jeg gjøre da???

Alt jeg sier til han er at JEG VIL HA MIN GAMMLE KJÆRESTEN TILBAKE.... That's it.... så jeg tror ikke dere skjønner noe som helst her..

helt utrolig å få svar fra dere, så mye som mannen min kjenner meg å deler livet med meg sier aldri så mye rart om meg som dere som IKKE kjenner meg har gjort...

Vi tar kun utgangspunkt i det du skriver TS, og både innholdet i det du skriver og måten du ordlegger deg på er årsaken til alle sine reaksjoner her inne. Jo jeg vet veldig godt hva det betyr å elske noen, men det er ikke dermed sagt at man skal få unger av den grunn. Personlige utfordringer og utfordringer i forholdet er der selv om det er kjærlighet, enkelt og greit.

[Gjest Gjest]

Graviditet var en av grunen til å si opp jobb.. ordentlig grunnen var selve sjefen som var ikke god plus vi hadde mistet første babyen vår og prøvde å få barn så snart som mulig... det er nettopp det som er problem, jeg har til og med hatt henvisninger til profesjonell hjelp fra fast legen min men mannen min nekter å gjøre noe med det,, hav gjør man da???

Om han ikke vil gå så kan du gå alene! En familieterapaut kan faktisk gi deg ganske mange råd om hvordan dere kan jobbe med å forbedre ting uten at samboeren din trenger å være med.

Og for all del; ikke forsøk å få barn når dere her et voldelig forhold. Mor som knuser ting er veldig treumatiserende for et lite barn, roping og skriking, dytting og skubbing er enda verre. Du sier du ikke har kontroll ove sinnet ditt? Hva med når barnet har holdt deg våken hele natten, og mannen ikke gidder å hjelpe til et fnugg og drar på jobb. Da er du hjemme med et barn som skriker og søler og roter og ikke hører etter på hva du sier. Hva med temperamentet ditt da? Hvem vil det gå ut over da? Hvor mye kjeft vil dette barnet få for noe som egentlig da ikke er barnets skyld? Er du sikker på at du vil klare å la være å riste barnet da; la være å klapse tl barnet når det søler melk for tiende gang den dagen, ikke skrike til barnet når det nekter å legge seg eller gjøre som du sier?

Jeg tenker bare høyt nå, og stiller spørsmål som jeg vil at du skal tenke på. Tretthet og frustrasjon over en mann som røyker hasj og frustrasjon over et barn som ikke lyer kan fort gå ut over det uskyldige lille barnet.