Hun blir aldri klar for barn virker det som

[Gjest Gjest_Bette_*]

Hei.

For snart 6 år siden møtte jeg hun som i dag er samboeren min. Skjønte fort at hun ikke var så begeistret for barn, og sa tidelig fra at jeg vil ha barn og om hun ikke kan se for seg det så hadde vi ingen fremtid sammen. Hun tenkte litt på det og sa at hun kunne tenke seg barn sammen i fremtiden, iallefall om hun fikk hund...

Men det blir liksom aldri riktig tid for henne, hver gang jeg tar det opp så er det alltid bare noe hun skal først. Først burde vi ha ett annet sted å bo, så jeg kjøpte enebolig på landet til oss, så var det denne hunden og den er på plass. Så vil hun bare reise hit også dit. OGså burde vi pusse opp der først også ditt og så datt. Vi er begge over 30 og jeg synes tiden er rett. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre, i begynnelsen av forholdet lovet hun meg at hun ville ha barn en dag, og den dagen er nå. Vurderer å bare få barn på egenhånd, men det er er jo fryktelig dårlig gjort det også da.

Jeg elsker barn, passer nevøen min og barn til venner så ofte som mulig. Samboeren min synes det er hyggelig, men involverer seg ikke så mye i de...

Hva skal jeg gjøre`?

[Riskrem]

Huff Har du tatt en alvorsprat med henne? Hva sa hun da dere pratet om det?

[Gjest Gjest_Bette_*]

JA, har tatt det opp med jevne mellomrom... Og da er det alltid bare noe vi skal gjøre først... Passer bedre til våren, til høsten, til sommeren... osv

Og jeg har også sagt at det virker som om du egentlig ikke vil ha barn, og det er greit, men da må jeg vite det nå. OG da lover hun at hun vil vi skal ha barn... snart....

[NoAngel]

regner med at du og er kvinne, siden du kaller deg bette..

hvordan har dere tenkt til å få barn? er det du eller henne som skal gjøre dette?

[Gjest Gjest_Bette_*]

JA, vi er kvinner begge to.

Det er jeg som skal bære frem barnet.

Planen er å dra til Damnark og bruke en domor der, men vi har også vurdert å dra til USA

[Riskrem]

Det virker som om samboeren din er redd for commitment. Kanskje hun ikke tør ta steget? Kan dere adpotere i stedet da?

[Gjest Gjest_Bette_*]

Hva skal bli anderledes med adopsjon? Dessuten er det lettere for lesbiske å få barn med sæddonor en å få adoptert....

Sukk er bare så oppgitt. Jeg klarer meg som alenemor om jeg må, men føler meg litt lurt akkuart nå:-(

Snufs

[Gjest Lille Bie]

Litt OT: Dere vet det er lov med assistert befruktning for lesbiske i norge fom. 01.01.09? Man sparer en god del penger på å gjøre det her i landet istede for å dra utenlans.

Jeg og min kjære kommer til å få det gjort i Oslo.

[Ethereal]

Kanskje hun ikke vil ha barn men er livredd for å miste deg.

Det er bra at du skal bære fram barnet. Du er tydeligvis den som er mest keen på å få unger, og da syns jeg det er rett og rimelig at du skal bære det fram siden dere begge har mulighet til det.

Hvis du absolutt vil ha barn så har du muligheten til å gjøre det på egen hånd. Det er opp til deg hva som kommer først for deg: kjæresten eller barn.

Det kan jo også hende at hun bare er redd, men at ting forandrer seg når hun kommer i situasjonen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det blir. Mange mennesker som allerede er skeptiske til å få barn vil bare se de negative sidene.

Vet hun egentlig at du vurderer å gå fra henne pga dette? Jeg tenker litt i de baner av at her trengs det er lite spark i rumpa for at hun skal si endelig ja eller nei. Er jo ikke ålreit for deg å gå rundt og vente heller

[Gjest Gjest]

Hei.

For snart 6 år siden møtte jeg hun som i dag er samboeren min. Skjønte fort at hun ikke var så begeistret for barn, og sa tidelig fra at jeg vil ha barn og om hun ikke kan se for seg det så hadde vi ingen fremtid sammen. Hun tenkte litt på det og sa at hun kunne tenke seg barn sammen i fremtiden, iallefall om hun fikk hund...

Er du virkelig sikker på at du ønsker å dele resten av livet ditt med henne, da?

Det virker jo nesten som du må velge mellom henne eller et barn - det er ikke særlig sannsynlig at hun kommer til å klappe i hendene av fryd og hyle av glede hvis du kommer hjem og er gravid.

Nå har dere vært sammen i 6 år, og jeg forstår at det sikkert ikke er lett å bryte opp etter så lang tid, men... hvis du sa tydelig fra at dere ikke hadde noen framtid sammen hvis hun ikke ville ha barn, må du nesten vise at du faktisk mente det du sa.

[Kamikatze]

Jeg greier ikke helt å gripe tak i tidsaspektet her. Hvor lenge har dere vært sammen, for eksempel? Kan godt skjønne at non synes det er tidlig å tenke barn i et relativt nytt samboerskap. Og du bør ikke male fanden på veggen, før de første to-tre årene er vel passert. Ganske fornuftig å knipe litt igjen, for å se om forholdet varer og er liv laga, før nye mennesker som skal følges opp i tretti-førti år, settes til verden.

Grunnen til at jeg stusser litt på dette med tiden, er at du nevner huskjøp og oppussing. Men ofte skjer jo slike gjøremål ganske fortløpende. At folk flytter i hop, finner et egnet sted å bo, kjøper bikkje og pusser opp. Det kan like gjerne dreie seg om uker, som måneder, som år. Hvis du skjønner.

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i 6 år, og bodd sammen ordentlig kaskje 4,5 år.

Jeg mener absolutt ikke at man skal få barn med en gang, men det er mest de siste 2 årene jeg virkelig har følt meg klar.

Hun vet jeg er villig til å gå ifra henne for å få barn, men det er jo da hun lover at det veldig snart skal skje...

Ja, vet vi i teorien kan få assistanse i norge og, men pr. i dag er det svært få donorer som har takket ja til å hjelpe lesbiske par, de har bare sagt ja til hetrofile par. Dessuten regner jeg med at ved å bruke en utenlads donor er sjansen for å møte ett biologisk halvsøsken enda mindre

[Gjest strykebrett]

Uff, føler med deg. Syns ikke det er riktig av henne å bare utsette problemstillingen, det blir litt Albert Åberg faktor over det hele (skal bare skal bare..).

Har ikke noen god løsning til deg om du ikke kommer noen vei med å ta det opp. Kanskje du kan prøve å sette deg selv i hennes sko, se om du finner ut hva som egentlig er problemet? Tviler på at det er hund, reise, hus og de tingene der, det virker mest som om det bare er unnskyldninger til å utsette det.

Håper det ordner seg for deg og at du snart får barnet du ønsker deg!

[Gjest Lille Bie]

Vi har vært sammen i 6 år, og bodd sammen ordentlig kaskje 4,5 år.

Jeg mener absolutt ikke at man skal få barn med en gang, men det er mest de siste 2 årene jeg virkelig har følt meg klar.

Hun vet jeg er villig til å gå ifra henne for å få barn, men det er jo da hun lover at det veldig snart skal skje...

Ja, vet vi i teorien kan få assistanse i norge og, men pr. i dag er det svært få donorer som har takket ja til å hjelpe lesbiske par, de har bare sagt ja til hetrofile par. Dessuten regner jeg med at ved å bruke en utenlads donor er sjansen for å møte ett biologisk halvsøsken enda mindre

Hos Volvat klinikken i oslo brukes det donorer fra Dannmark for å befrukte lesbiske par. Så jeg tror ikke akkurat det er mangel på donorer, så med mindre du/dere ønsker norske donorer (noe det ikke virker som) så slipper dere som sagt alt styret med reise osv.

Jeg skal prøve å komme med en link til deg ang dette.

[Gjest Lille Bie]

Her står det værtfall noe:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=545754

og her:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2009/0...-far-assistert/

og her:

http://www.volvat.no/Volvat-star-klar/