Hvor går grensen på det seksuelle?

[Gjest Anonymous]

Hva har mennesker som velger å vente på sex før ekteskapet pga sin tro, "lov" til å gjøre i senga før ekteskapet ?

Hvor går grensen? Dette er vel individuelt, kommer vel an på egne synspunkter & tolkninger, men er det noen som vet hva som er vanligst?

En venn av meg vil vente, og jeg har hørt at noen mener man kan gjøre alt utenom å putte den inn... hmmmmmmm det er jo helt absurd!!!!

Og jeg lurer.. For mennesker med et kristent livssyn som vil vente med sex: Det står ikke i Bibelen "Du skal ikke ha sex før ekteskapet"... Men det står "Du skal ikke drive hor" og det står "Du skal ikke bryte ekteskapet". Dette er helt forskjellige ting!! Hor vil jeg definere som utroskap, ikke å ha sex med en du er glad i. Det er umenneskelig å nekte seg dette.

Synspunkter?

[Padmee]

Det står også at du skal ikke ha sex utenom ekteskapet, noe jeg tolker til at en ikke skal ha sex før en er gift og kun med den en er gift med. Selv ventet jeg ikke, men hvis jeg hadde gjort det hadde grensen gått med alt som hadde seksuelle undertoner. Med andre ord ikke røre kjønnsorgan og bryster. Gjerne kysse og holde rundt hverandre, men ikke noe mer.

Sånn definerer iallefall jeg det. Er ikke frelst, men tror at kristendommen er den rette religionen, hvis du skjønner hva jeg mener.

[labboline]

Tror nok det er forskjellig fra menneske til menneske hvor grensene går. Har et søskenbarn som møtte sin kjære på misjonshøgskole, og de ventet til de var forlovet og hadde flyttet sammen. Da var det greit..

Spurte henne om dette, og da var svaret at de skulle jo gifte seg. (Det er forøvrig slutt i dag, så hvordan hun tenker nå vet jeg ikke..)

Men det er vel ikke fullt så vanlig blant de kristne heller i dag å vente helt til de er gifte. Sex har blitt en så stor del av livet på alle områder. Det er ikke lenger tabubelagt og syndig, og det kan jo slå begge veier..

[Ann Forup]

nej ikke fatter jeg dem som vil vente, jeg ventede til den eneste ene troede jeg men efter 14 år da var det slut og må indrømme at jeg ville ha ønsket at jeg prøvede lidt rundt først før man tager sine valg

min mening er at hvis man skal vente så sover man i senge og ikke andet

[Gjest gjest1]

Det som egentlig skremmer meg litt med det at de skal vente til de er gift, er at de ofte ender opp med å gifte seg forferdelig fort. ALtfor tidlig.

Og i tillegg så har de jo da den regelen om at man skal være sammen til døden skiller ad.... litt av en klemme det der.

Først gifter man seg på noe som er en ren forelskelse. En gjennomsnittlig forelskelse varer i ett år. Når man er forelsket så tror man ærlig og oppriktig at man elsker dette mennesket og at det vil man gjøre resten av livet. Så gifter man seg på dette grunnlaget, forelskelsen (som ofte ikke handler om annet enn kjemi) varer en kortere eller lengre periode, før den er over. Har man da ikke de samme verdiene osv og forelskelsen ikke går over i kjærlighet, så sliter man.....

[Gjest Zalomine]

Som noen jeg kjenner som giftet seg 22 år gamle fordi de skulle på utveksling, sammen. Og da måtte de være gift, så de kunne bo sammen. De hadde jo forøvrig kjent hverandre i 3 år da, hvor lenge de hadde vært sammen er jeg ikke helt sikker på. Et drøyt år når de ble forlova trur jeg.

Jaja, sikkert greit for dem.

Jeg for min del er glad at jeg ikke har sånne "begrensninger".

Men, hvor går grensa.. Ja, jeg sier meg enig i at kyss og klem er greit, ikke noe mer. Dersom man altså skal holde seg unna til man er gift, så skal man holde seg unna. Hender på utsiden av klær! Ikke noe "tukling" nei.

[waco]

Er ikke frelst, men tror at kristendommen er den rette religionen, hvis du skjønner hva jeg mener.

Nei, jeg skjønner ikke helt hva du mener?

[smil]

Jeg skjønner heller ikke hva du mener, Padmee. Hvis du tror kristendommen er den rette troen, hva er det som holder deg igjen fra å bli frelst da? Å være frelst, er å tro at Jesus døde og stod opp igjen, og bekjenne han som Herre. Gjør du det, så er du frelst...

[Padmee]

For å være frelst mår du ha tatt imot Jesus som din Herre og Frelser, og det har jeg ikke gjort. Jeg tror at han er Guds sønn og at det bare finnes en Gud, men jeg har ikke anerkjent Jesus som min Frelser, at han døde på korset for mine synder. Derfor kaller jeg meg ikke kristen selv om jeg tror på det som står i Bibelen og tror at den er Guds Ord til menneskene.

Fredagsbarn: Er det noe galt i det å gifte seg når en er 22 år? Jeg giftet meg da jeg var 22, hadde vært sammen med min mann i 3 år, men kjent han i 6 år.

[Gjest Zalomine]

Nei, ikke noe galt i å gifte seg når man er 22, jeg tenke mer på at de "måtte gifte seg for de skulle på utveksling, og da skulle de bo sammen". At de hadde kjent hverandre i tre år, og vært kjærester i... ikke helt sikker, mellom 1 og 2, er en annen sak.

Mer det faktum at de MÅTTE gifte seg, jeg reagerer på.

Men dem om det. Jeg bor sammen med min kjæreste. Det har jeg gjort siden vi ble sammen omtrent. For meg er det helt greit å være samboer, uten noen ring. Det kommer senere.

[Gjest Zalomine]

Forøvrig skjønner jeg godt det med å mene at "kristendommen er rett religion, uten å være frelst". For slik føler jeg det selv. Jeg kaller meg kristen, fordi jeg tror på Gud, men ikke Personlig kristen, fordi jeg ikke er frelst.

[VesleBråka]

For katolske jenter gjelder det at "jomfruhinnen" skal være inntakt på bryllupsdagen, dvs. vagina skal spares men alle andre kroppsåpninger er det fri ferdsel i. Oral og anal er greit og utøves flittig. For norske kristne har jeg inntrykk av at de tolker det strengere, ingen genital kontakt før bryllupsdagen. De tafser nok litt på pupper og sånn de også.

Gjelder ikke alle katolikker, men det er min forståelse av amerikanske katolikk-jenter og deres paraply-religion. (så lenge de kan gjemme seg under en paraply "vagina er ubrukt" så er alt helt topp i forhold til religionen. Katolsk kristendom er da ikke et personlig individuelt forhold til de høyere makter.. Jeg er ikke så begeistret for katolisismen ).

[waco]

Padmee, du er enig med deg selv om at det finnes bare en Gud....

Første bud lyder, du skal ikke ha andre guder enn meg...

Padmee, kan ikke du være så grei å forklare meg hva gud mener... for er det sånn at det er forbudt å ha andre guder fordi han er den eneste??? Jammen, hvis det var sant at han var den eneste, da hadde det heller ikke vært forbudt å ha andre guder???

Waco

[waco]

Det er noe feil med kg idag....

[smil]

Jeg tror at det finnes bare en gud. Budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg, sier ikke at det finnes andre virkelige guder. Men mennesker lager seg guder selv. Du har kanskje hørt om dansen rundt gullkalven.

[smil]

Padmee og Fredagsbarn: Jeg skjønner ikke helt hva dere mener. Dere tror at kristendommen er den rette tro, og tror at Jesus er Guds sønn. Jeg tror ikke det er noe forskjell mellom det folk kaller kristne og personlig kristne. Det går ikke an å være "litt kristen" hvis dere skjønner. Det er enten eller. Padmee: Du vet jo hva som skal til for å være frelst. Hva er det som mangler for at du kan bli det da? Du tror at Jesus døde for menneskenes synder. Da døde han vel også for dine?

[Gjest Zalomine]

Å være frelst/p4rsonlig kristen betyr for meg at man ser på Jesus som sin frelser, ber til ham/Gud, ja rett og slett ser på seg selv om frelst.

Jeg ser ikke på meg selv som frelst. Jeg har ikke et personlig forhold til Gud eller Jesus. Jeg fornekter ikke kristendommen, og har min barnetro i behold, så jeg kaller meg kristen. Jeg er konfirmert, og det gjorde jeg ikke bare fordi alle andre gjorde det, men det føltes rett for meg. Jeg vil gifte meg i kirka, og døpe mine fremtidige barn der, men nei, jeg er ikke personlig kristen.

Sang kveldsbønn som barn, og kommer til å gjøre det med egne barn (sambo synger den samme med sine søstre (de er vesentlig yngre enn ham, og den yngste setter pris på at han gjør det når han er hjemme på besøk) som jeg er vant med fra min barndom, så den kommer vi til å ta med til neste generasjon.

Jeg er vant til at pappa leser juleevsangeliet høyt på julaften. Jeg går bare i kirka til dåp, konf, bryllup etc, ber aldri (vel, et par ganger har ejg gjort det, men føler det er feil av meg da jeg bare gjør det når jeg VIRKELIG trenger støtte åp en måte, og ikke egentlig tror i det daglige)

Frelst eller personlig kristen, det er man etter min mening når troen er en del av hverdagen, at man rett og slett ER frelst. Det er ikke jeg. Ja, kristen, men ikke frelst.

[Usikker]

For katolske jenter gjelder det at "jomfruhinnen" skal være inntakt på bryllupsdagen' date=' dvs. vagina skal spares men alle andre kroppsåpninger er det fri ferdsel i. Oral og anal er greit og utøves flittig. ).[/quote']

OK at jomfruhinnen skal være inntakt hos jentene - men hva med gutta da? Er det OK at katolske gutter ikke er "jomfruer" når de gifter seg?

Forøvrig er jeg av den mening at det som er/føles rett for meg - det er det riktige. Kan jo være at man angrer etterpå på ting man har gjort - men da det skjedde så føltes det riktig. Det er så lite her i verden det finnes fasitsvar på - så jeg tror vi har hver vår fasit jeg.

Jeg "hater" at andre skal fortelle meg hva som er rett og galt. Helt OK å høre andres synspunkter og meninger - jeg mener vi har mye å lære hverandre. Men gjensidig respekt og forståelse er for meg veldig viktig.

Sikkert mye i Bibelen som er riktig - og mye som er galt. Det er galt etter dagens normer - men var helt riktig "i gamle dager". Ser ikke på Bibelen som noe oppskriftsbok på hvordan vi skal leve.

Forøvrig synes jeg kardemommeloven er like riktig som Bibelen:

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill - og forøvrig kan man gjøre som man vil."

Men - og det vil jeg si - jeg respektere de som tror på bibelens ord - og lever etter den. Det er bare det at den passer ikke for meg! 8)

[Gjest Zalomine]

Passer ikke for meg heller, jeg er samboer og ikke jomfru...

Men, for all del, de som vil må bare gjøre det. Men det virker litt snålt å "måtte gifte seg" fordi man skal på utveksling....

[smil]

Jeg er kristen, men ser ikke på bibelen som en oppskriftsbok jeg heller. Bibelen inneholder vitnesbyrd om hvordan Gud har talt til mennesker, og grepet inn i menneskers liv. Du kan si det sånn at Gud (indirekte) er forfatter av bibelen. En kan lære mye om Gud ved å lese i bibelen, men mye mer lærer man ved å ha et personlig forhold til forfatteren selv

Men nå har denne tråden blitt til noe helt annet enn det den startet som... Måtte bare svare

Fredagsbarn: Du tror på det som står i bibelen, men vil likevel ikke være "personlig kristen"? Tror det er mange som tenker sånn som du. Men det finnes ikke noe skille mellom det å være personlig kristen og kristen. Det finnes ikke noe som heter upersonlig kristen. Enten så er man kristen eller så er man det ikke. Man blir ikke mer kristen av å lese i bibelen og gå på møter eller i kirka. Det eneste som teller er om en har tatt i mot Jesus som frelser eller ikke.